Det foregår over samme lest: lar det komme til uttrykk at de takstmenn som skriver rapport etter deres pipe, blir de som får tildelt oppdrag.

Videre er det betenkelig med den samrøren som det er mellom bransjeorganisasjoner (NITO/NTF), forsikringsselskap og meglere. Det er en del krav om medlemskap et sted for å få lov til å jobbe et annet sted (og nei, det har ingenting med kvalifikasjoner å gjøre).

Med samrøre kan jeg bruke Anticimex/Analysetakst, Dnb Nor og Notar som eksempel.

Det tragiske i dette er at alle disse problemstillingene kunne vært unngått med to følgende grep: En offentlig godkjenningsordning og en offentlig pool som en måtte henvende seg til for å få tak i en takstmann.

Etter ti år med forskjellige utvalg, flere ministrer og ca 500 sider med dokumenter ser det ut til at det muligens blir en form for offentlig godkjenning. Men å velge en takstmann vilkårlig, ser det ut til at det fremdeles vil være svært vanskelig.

For å få til denne vilkårligheten, må se nærmere på Nito Takst og NTF. Slik det nå er, så er mere det at takstmennene er til for organisasjonene enn at organisasjonene er til for takstmennene. Med 50-100 000 kr pr.år i avgifter for hver takstmann, sier det seg selv at det er god butikk.

Skal en få tilbake verdigheten og nøytraliteten i takstmannyrket, må en få bort alle disse organisasjonene som driver med samrøre på bekostning av kjøpere/selgere og takstmenn.

Det bør ikke være sånn at medlemskapet er viktigere enn kvalifikasjonene til takstmannen.