Kommentar:

Oilers bygger hockey-kultur

Kampinfo

Laster...

Stjernen- Oilers 1-2. Ikke noe lag kan vise til samme hockey- kultur som Vålerenga, men Oilers er i ferd med å skape noe stort på egen hånd.

GRATULERER Stavanger Oilers, gratulerer eier Tore Christiansen, gratulerer trener Gunnar Johannson og gratulerer til alle spillerne. Det koster å nå en NM-finale i ishockey. Det har kostet blåmerker mot Sparta i kvartfinalen og blod mot Stjernen i semifinalen. Og det har kostet krefter å overbevise folk flest om eksistensen til Oilers, deriblant en sta skribent i Aftenbladet. Tro meg: Ingen gleder seg mer enn undertegnede over finaleplassen. Kritikken i Oilers' spede start var bygget mer på historie enn på et eventyr få trodde ville ende i årets finale.

KULTUREN som er i ferd med å sette seg, er gull verdt for framtiden. Ingen arrangerer ishockeykamper som Oilers. Ingen har et publikum som Oilers. Ingen har et trykk på hjemmebane som Oilers. Få spillere er mer seriøse enn Oilers' egne. Foreløpig lar rekrutteringen vente på seg. De lokale talentene har hittil reist fra byen i 16-årsalderen. Lillehammer, Asker, Fredrikstad eller svenske hockeygymnas har vært veien å gå for å nå toppen. Stavanger er i gang, men trenger resultater som dette for å trekke talentene til seg.

kultur TAr TID. Siddishallen sto ferdig i 1968. Treningshallen i 1976. Viking kjempet mot Siddis på 70-tallet og rykket opp med Terry Fyck og Ron Pulak på laget i 1977. Trener Bernie Lynch tok Viking til bronse mot Bjørn «Botta» Skaares Furuset i 1982 og sørget for at kampene om 3.plassen ble avskaffet en gang for alle. Richard David gjenskapte noe av den samme stemningen med bronse i 1993, før Viking Ishockeyklubb endte i teknisk konkurs og ble lagt ned i 1996. Hartti Kristola startet sitt Oilers. Trener Matti Riekkinen hentet inn finsk sisu og oppnådde bronse, men ble ofret da laget trengte defensiv trygghet. Sjakktrekket ved å ansette Gunnar Johannson som trener, la grunnlaget for finaleplassen i dag.

Oilers har frisket opp i hockey-Norge og gitt de siste tre års finalister, Storhamar og Vålerenga, noe å tenke på. Bare Trondheim har tidligere utfordret østlandsdominansen på isen. Stavangers finaleplass er musikk i ørene også i forbundets lokaler i Oslo. Norges Ishockeyforbund trenger spredning til de store byene for at interessen skal øke.

SØLVET er sikret. Gullet er innen rekkevidde. Hviletiden taler for Vålerenga. Skjønt hvile er et fremmedord i ishockey. Oilers har spilt kamper fire dager i uken stort sett siden sesongen startet i september. Spillerne tåler mer juling. I hvert fall i medgang. Og i sluttspillserier som dette er det nesten en fordel å være i gang hele tiden. Medgangen kan bære Oilers i ledelse 1-0 i kamper i morgen kveld.

VÅLERENGA har 23 kongepokaler i skapet. De fleste «bøttene» ble faktisk stjålet en gang i tiden. Det er symptomatisk for klubben. Vålerenga er klubben med mest historie, men også den som glemmer fortiden først og setter seg nye mål hele tiden. Fra min tid som spiller og tre NM-titler i perioden 1991-93, er inntrykkene utallige. Jeg husker fortsatt godt at Espen Shampo Knutsen åpnet bagen i august, seks måneder etter finaleseieren i mars, og fant gullmedaljen liggende blant susp og leggskinn. Eller at Marius Rath kastet sin medalje opp til Klanen like etter kampslutt. Året etter var de best - igjen. Ny medalje. Ny historie.

HISTORIEN hjelper ikke Vålerenga i morgen. Det står 0-0 i kamper, og Oilers har fordelen av hjemmebane først. Det er slett ikke utenkelig at Stavanger leder både 1-0 og 2-1 før nøkkelkampene - de to borte på Jordal Amfi mandag og onsdag i nest uke.

GLED DERE: NM-finalene blir klassikere.

carl.gunnar.gundersen@ aftenbladet.no

Siste sportsnyheter

se mer

Tabell

Laster...

Lag

Laster...

Siste resultater

Laster...

Kommende kamper

Laster...

Fotballstatistikk

Laster...

Plassering

Laster...