Speilet sprekker

Fremdeles er du en slags frihetskjempende postbud kalt Faith, som løper over skyskrapernes hustak med beskjeder i kamp mot den knugende overmakten, som selvsagt er den slemme Staten og dens lakeier. Antakelig måtte et slikt spill dukke opp i Bush' regjeringstid.

INTRIGER: Staten blir her en slags Imperiet fra Star Wars, men der selv rebellavskummet mistet sin uskyld da de drepte 1.179.293 mennesker under angrepet på den første Dødsstjernen, deriblant sikkert minst én person som var helt grei, er Faith og hennes venner rene som snøen før hunden og den overfylte fyllefanten har passert. Eller er det ikke sånn?

Hun befinner seg snart dypt inne i intrigene, sammen med søsteren, som er politikvinne, men ikke slem likevel.

STERILT: Dette har til tider sine actionhikstende øyeblikk, det er ikke dårlig, men til sist er det bare et plattformspill, lagt til en sjarmløs verden der grafikken er vakker, men steril, også for pc, og du kan si at dette er et interessant forsøk fra ellers dyktige Dices side på å lage noe helt annerledes enn Battlefield, men at det ender i snorkelyder, tross bedre kontroll enn i konsollversjonene.

For den tilsynelatende friheten du har til å bevege deg hvor du vil, er nettopp bare tilsynelatende. Her er du ofte bundet til én eneste løsning for å komme deg videre. Dette blir dermed nok et eksempel på at ikke alt som glimrer er glimrende. Det faller pladask til jorden som et skyskraperhopp som er akkurat litt for kort.

steinar.brandslet@aftenbladet.no
Bildetekst:
GLIMMER: Vakker, men sjarmløs. Vi har kjent sånne kvinner før. Utdrag:
Antakelig måtte et slikt spill dukke opp i Bush' regjeringstid.