LUFTIG: Ingen Grand Prix-finale i Stavanger neste år. Og den gigantiske Expo-utstillingen blir også et altfor stort løft for regionen. Det behøver ikke være noe tap. Det er faktisk en del andre utfordringer regionen i disse tider burde bruke kreftene på.

Vi er vitne til at StatoilHydro, sakte, men likevel sikkert, bygger mer og mer opp omkring den delen av hovedkontoret som ligger i Oslo. Man kan undres over at en rødgrønn regjering, med Senterpartiet i ledelsen av olje- og energidepartementet, tillot at Statoil og Norsk Hydro i fusjonsforhandlingene fikk anledning til å utvanne og undergrave stortingsvedtaket fra 1972 som slo fast at statens oljeselskap skulle ha hovedkontor i Stavanger.

STATOILHYDRO - en av verdens største leverandører av råolje og gass - blir en mer og mer internasjonal aktør. Faren er stor for at Stavanger på kort tid mister sin status som en av verdens ledende oljebyer. I bransjen er Stavanger, Houston, Aberdeen og London viktige sentre for verdens olje- og gassvirksomhet. Tynnes miljøet i Stavanger ut, mister byen også denne posisjonen. Rett nok har en rekke nye selskaper kommet til vår region. Men finanskrise, kostnadsvekst og usikre finansieringsordninger for virksomheten, øker muligheten for fusjoner og oppkjøp i næringen. Færre selskaper blir resultatet, og med svekket StatoilHydro-miljø trekker disse selskapene lett andre steder.

OSLO ER IKKE selvskreven som vertsby. London kan like gjerne bli sete for selskapet, med den trekkraften det vil ha på de andre selskapene ut av Stavanger. Derfor er en styrking av Stavanger som energisenter, en nasjonal styrking.

Møysommelig har Stavanger kjempet seg fram til et universitet. Det skal være navet i hjulet som skal sikre fortsatt aktivitet i regionen, selv om vi har regjeringer som både flytter Forsvarets Fellesoperative Hovedkvarter ut, og som bidrar til å løse opp olje- og gassmiljøet i byen. Uroen ved UiS er ikke et godt tegn i så måte.

UTDANNING, kultur, mat, skipsfart, olje og gass og fornybar energi skal være kjernevirksomheten som skal sikre fortsatt vekst i regionen. Innenfor disse områdene er det nok å ta fatt på, både for politikere og næringslivsfolk.

Det er selvsagt riktig å tenke stort og visjonært. Og vi skal mer enn gjerne være med på nytten av å ønske seg både det ene og det andre av store arrangementer lagt hit. Trolig skal vi også forsøke neste gang en anledning byr seg. Men det er altså langt viktigere, mer nærliggende og håndfaste ting som truer regionens vekst og utvikling enn de luftige visjonene som glapp.