Sist lørdag skrev jeg om Bilderberg-møtene, en årlig samling av rundt 120 av verdens mektigste politikere og næringslivsledere. Artikkelen utløste en middels livlig nettdebatt hvor noen fnøs av hele problemstillingen mens andre var enige i at pressen kanskje kunne flyttet noen av stormtroppene fra stabburet på Ås til Bilderbergernes avstengte hotell i Virginia.

En debattant var imidlertid ikke særlig imponert av forsøket på å tillegge de diskrete møtene mellom utenriksministre, partisjefer, nokiadirektører, googlesjefer og oljebaroner særlig betydning. Han mente at de redaksjonsmøtene jeg selv deltar i, er et langt viktigere maktforum for lokalmiljøet enn Bilderbergmøtene. På de daglige møtene mellom redaktører og journalister «avgjøres hvem blant samfunnslivets deltakere som skal velsignes, beskyttes eller settes i gapestokk, med store konsekvenser både for samfunn og enkeltmennesker», skrev han, før han karakteriserte redaksjonen som et surrogatpresteskap og spurte hvorfor offentligheten ikke har fullt innsyn her, siden vi er så opptatt av åpenhet alle andre steder.

Han har et poeng. Han har faktisk det.

ALLE DE TRE offisielle statsmaktene har regler om offentlighet. Publikum, også kjent som borgerne, har i det minste delvis innsyn i Stortingets forhandlinger, i forvaltningens utøvelse og i domstolenes virksomhet. Men den fjerde statsmakt har forhenget tett trukket for.

I dag vet vi nesten deprimerende mye om hva Åslaug Haga har gjort med sine brygger, stabbur og selvangivelser de siste 10 årene. Men vi vet ikke særlig mye om hvorfor hennes små og store synder ble kjent akkurat nå. Hvordan kunne det ha seg at VG fikk vite om den ulovlige bryggen, mens Dagbladet plutselig fant fram til hybelen på stabburet? Ble de begge, helt uavhengig av hverandre og som resultat av en kosmisk tilfeldighet, samtidig grepet av en trang til å lese gamle kommunale protokoller? Eller ble begge redaksjonene tipset av noen med en agenda?

EN LESER MENER å vite at tipsene kom fra sterke krefter som ville stoppe Haga etter at hun sa nei til oljeboring i nord. Det vet jeg ingenting om, og det får alle vi som ikke deltar på redaksjonsmøtene i Dagbladet og VG, sannsynligvis heller aldri vite.

Mulighetene for innsyn hadde vært langt større om vi hadde bodd i den - i amerikansk forstand - lille byen Spokane på grensen mellom Washington og Idaho. De to daglige redaksjonsmøtene i lokalavisen The Spokesman-Review videooverføres på nettet - i sann tid. Et webkamera inne i det aller helligste, redaksjonens vurderinger spredt til alle internettets utkanter, kan det bli større åpenhet?

ORDNINGEN KAN tyde på at The Spokesman-Review enten ikke har konkurranse eller ikke utøver en journalistikk som truer noen. Og uansett åpenhet så foregår nok også i den redaksjonen de mest interessante diskusjonene utenfor kameraenes og mikrofonenes rekkevidde. Men redaktør Steve Smith driver et omfattende eksperiment med det han kaller «Den transparente redaksjon». I tillegg til å webcaste redaksjonsmøtene publiserer avisen referat fra interne debatter og vurderinger (sist torsdag diskuterte redaktørene om et par som var arrestert for å ha slått sin treårige datter halvt i hjel fortjente førstesiden). Både sjefredaktøren og nyhetsredaktørene blogger jevnlig om avgjørelsene de tar, og svarer på spørsmål fra leserne i et rullerende nettmøte. «Nyheter er en samtale med leserne», hevder Steve Smith.

Ikke så i Norge. Her foretrekker vi monologen. Det store Vi taler, alle andre lytter. Det meste av det vi publiserer, diskuterer vi aldri med leserne. Skulle de trekke vårt skjønn i tvil, henviser vi ofte til at saken har vært underlagt en «journalistisk vurdering», en prosess som er ganske uangripelig i sin esoteriskhet. Som andre yppersteprester foretrekker vi å forrette på et språk som andre ikke helt forstår.

MEN SOM EN konsekvens av at pressefolk krever stadig større innsyn i politikere og aksjemegleres privatsfærer for å avsløre deres bindinger og blundere, øker kravet om å vise våre egne kort.

Etter Manuela Ramin Osmundsen, etter Gerd-Liv Valla og Åslaug Haga utfordrer jeg derfor min egen stand - og min egen rolle som redaktør: Hvordan kan vi øke innsynet i våre egne prosesser uten å svekke kildevernet og redusere medienes rolle som uavhengig kritiker (den egentlige Riksrevisjonen, som Kåre Willoch kaller pressen)? Her er tre konkrete forslag, som alle har råd til:
1. La oss uoppfordret begrunne våre kontroversielle avgjørelser. I en egen sak på papir eller nett kan vi forklare hvorfor vi identifiserte, brukte et privat bilde eller offentliggjorde intime opplysninger.

2. La oss etablere et kontinuerlig nettmøte hvor redaktøren svarer på spørsmål og innvendinger fra leserne - og gjerne blottlegger den tvil som måtte ha hersket i hans hode eller i redaksjonen.

3. I små samfunn som de norske byer og bygder, er vi alle tidvis inhabile. Men hvis vi som en regel offentliggjør våre bindinger, kan leserne selv vurdere hvor sterkt de svekker vår integritet.

Disse forslagene er ikke nok til at forhenget revner. Men en liten rift kan de kanskje skape?

Diskuter denne saken

3

innlegg

God idé eller bare et alibi, hi hi ..

Innsendt av Svein Skjei, 24.06.2008 21:34:03

Ikke dumme forslag dette, eller? For noen år siden hadde vi en sak langt mer alvorlig enn denne Haga-saken. Da foreslo redaktør Hetland å opprette et panel i redaksjonen med det han kalte «kalde hjerner». Husker du det Omdal? Det forslaget ble det heller ikke noe av. Pressen er jo ikke særlig flink til å se behovet for kritikk av seg selv. Men uansett om disse forslagene dine blir noe av eller ikke, så er det vel klart at du ikke ønsker å rette pekefingen din mot det som er det egentlige problemet i forhold til åpenhet i media. Nemlig det faktum at det politiske tyngdepunktet i norsk presse ligger laangt til venstre for snittet i befolkningen. Og at pressefolk faktisk erkjenner at deres politiske syn farger det de gjør. I Klassekampen er ikke det noe problem, der er jo leserne allerede frelst. I Aftenbladet er det et større problem. Her er det ikke sikkert at leserne er klar over hva det er de leser. De siste årene har det virket som flere av Aftenbladets journalister går nærmest på sjølstyr. Men kanskje det ikke er noe problem i det hele tatt. Det er jo dere pressefolk som vet hva som er sant. Jeg tror forresten du har skrevet om dette (altså venstrevridningen i media) flere ganger tidligere. Kanskje du kunne ta det opp igjen, men uten den ironien som gjør at vi ikke helt forstår hva det er du egentlig mener. Det kan jo av og til virke som om du skriver slikt mest for å ha alibi.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

Nei takk!

Innsendt av Odd Martin Lundbø, 21.06.2008 19:42:04

Ikke noe titt bak redaktørforhenget for meg!

Det ville bli som å få ta en titt inn på dametoalettet. Høres flott ut, men det er meget bedre å vente til man får se det ferdige produktet. Og så heller ha sin nyfikenhet i behold.

Imidlertid må jeg si meg mere interesserrt i hva som finner sted bak kulissene i debattredaksjonen. Taust som i graven og ikke det minste knyst om hva som ligger til grunn for deres uutgrunnelige smag og behag.

Vi håpefulle som tar invitasjonen alvorlig og trykker ut av oss et produkt, som selv om det kanskje ikke huskes om 100 år, dog er noe av det beste vi har prestert, siden vi skrev av Per Thomsens artikler i Stavanger Turistforenings årbøker, for å kunne oppfylle lektors så alt for stringente tidsfrister.

Så går man slik og småhåper på at, jo denne gangen må vel de strenge om ikke helt humørfylte sensorene i Aftenbladets redaksjon, la nåde gå for rett. "Om en liten stund", som de ynder å uttryke det. Albert Einstein skulle bare visst hva Aftenbladets redaksjon har gjort med begrepet "Tiden er relativ"!

Men nei, Ikke denne gangen heller, refusert igjen. Og det uten at man vet mer om grunnen til det, enn man vet om opprinelsen til universets mørke masse og ukjente, utvidende kraft!

Kunne en av mørkets fyrster i debattredaksjonen, ta oss vanlige dødelige med på en tur bak forhenget. Slik at vi kunne få vite å justere våre skriblerier til en mer tilpasset form og stil, slik bare Aftenbladet kan like det, før det er for sent og det hele ender i den skrekkeligste forferdelse!

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

Tommelen opp for kontinuerlig nettmøte

Innsendt av Josef Takvik, 21.06.2008 16:02:19

Dette høres ut som en god idè. Jeg personlig blir ofte grepet av krigstypene til media og leser artiklene slik journalisten ønsker det, før jeg må stille meg spørsmålene: Hva er motivet til avisen her nå? Er det den samme gamle "frykt selger aviser"? Mye kan sies om Haga, men hun felles av den selektive ærligheten som venstresiden i norsk politikk til stadighet benytter seg av. Acta-saken er enda mer spesiell. Avisene skremmer livskiten uten av alle over 47 år som har pengene sine investert gjennom ACTA mens det viser seg at de aller fleste produktene har slått både børsen og fondene de siste årene. I tillegg så har de utviklet seg normalt gjennom den turbulente tiden. Hva er motivet til avisen i den saken?

ACTA eier ingen av produktene og de ville vært uberørt av en evt konkurs i ACTA. Hvor blir denne infoen av?

Avisene vet jo også om at kundene til ACTA er blant de mest tilfredse blant alle bransjer i Norge? Jeg synes generelt det er en god idè med nettmøte, da er det ikke bare konkurrentenes PR-byrå som får utfolde seg når en person eller bedrift er i hardt vær.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *

Etternavn *

E-post *

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.

Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
1. Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.
2. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere meddebattanter.
3. Banning er ikke tillatt.
4. Hold deg unna rasisme og personangrep.
5. Aftenbladet.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
6. Innlegg må skrives på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
7. Skriv kort fordi korte innlegg blir mest lest.
8. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
9. Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten
10. Alle innlegg blir kontrollert før de publiseres på Aftenbladet.no.

Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.