Medieblikk:
En liten rift i forhenget
Sist lørdag skrev jeg om Bilderberg-møtene, en årlig samling av rundt 120 av
verdens mektigste politikere og næringslivsledere. Artikkelen utløste en
middels livlig nettdebatt hvor noen fnøs av hele problemstillingen mens
andre var enige i at pressen kanskje kunne flyttet noen av stormtroppene fra
stabburet på Ås til Bilderbergernes avstengte hotell i Virginia.
En debattant var imidlertid ikke særlig imponert av forsøket på å tillegge
de diskrete møtene mellom utenriksministre, partisjefer, nokiadirektører,
googlesjefer og oljebaroner særlig betydning. Han mente at de
redaksjonsmøtene jeg selv deltar i, er et langt viktigere maktforum for
lokalmiljøet enn Bilderbergmøtene. På de daglige møtene mellom redaktører og
journalister «avgjøres hvem blant samfunnslivets deltakere som skal
velsignes, beskyttes eller settes i gapestokk, med store konsekvenser både
for samfunn og enkeltmennesker», skrev han, før han karakteriserte
redaksjonen som et surrogatpresteskap og spurte hvorfor offentligheten ikke
har fullt innsyn her, siden vi er så opptatt av åpenhet alle andre steder.
Han har et poeng. Han har faktisk det.
ALLE DE TRE
offisielle statsmaktene har regler om offentlighet. Publikum, også kjent som
borgerne, har i det minste delvis innsyn i Stortingets forhandlinger, i
forvaltningens utøvelse og i domstolenes virksomhet. Men den fjerde
statsmakt har forhenget tett trukket for.
I dag vet vi nesten
deprimerende mye om hva Åslaug Haga har gjort med sine brygger, stabbur og
selvangivelser de siste 10 årene. Men vi vet ikke særlig mye om hvorfor
hennes små og store synder ble kjent akkurat nå. Hvordan kunne det ha seg at
VG fikk vite om den ulovlige bryggen, mens Dagbladet plutselig fant fram til
hybelen på stabburet? Ble de begge, helt uavhengig av hverandre og som
resultat av en kosmisk tilfeldighet, samtidig grepet av en trang til å lese
gamle kommunale protokoller? Eller ble begge redaksjonene tipset av noen med
en agenda?
EN LESER MENER å vite at tipsene kom fra sterke
krefter som ville stoppe Haga etter at hun sa nei til oljeboring i nord. Det
vet jeg ingenting om, og det får alle vi som ikke deltar på redaksjonsmøtene
i Dagbladet og VG, sannsynligvis heller aldri vite.
Mulighetene
for innsyn hadde vært langt større om vi hadde bodd i den - i amerikansk
forstand - lille byen Spokane på grensen mellom Washington og Idaho. De to
daglige redaksjonsmøtene i lokalavisen The Spokesman-Review videooverføres
på nettet - i sann tid. Et webkamera inne i det aller helligste,
redaksjonens vurderinger spredt til alle internettets utkanter, kan det bli
større åpenhet?
ORDNINGEN KAN tyde på at The
Spokesman-Review enten ikke har konkurranse eller ikke utøver en
journalistikk som truer noen. Og uansett åpenhet så foregår nok også i den
redaksjonen de mest interessante diskusjonene utenfor kameraenes og
mikrofonenes rekkevidde. Men redaktør Steve Smith driver et omfattende
eksperiment med det han kaller «Den transparente redaksjon». I tillegg til å
webcaste redaksjonsmøtene publiserer avisen referat fra interne debatter og
vurderinger (sist torsdag diskuterte redaktørene om et par som var arrestert
for å ha slått sin treårige datter halvt i hjel fortjente førstesiden). Både
sjefredaktøren og nyhetsredaktørene blogger jevnlig om avgjørelsene de tar,
og svarer på spørsmål fra leserne i et rullerende nettmøte. «Nyheter er en
samtale med leserne», hevder Steve Smith.
Ikke så i Norge.
Her foretrekker vi monologen. Det store Vi taler, alle andre lytter. Det
meste av det vi publiserer, diskuterer vi aldri med leserne. Skulle de
trekke vårt skjønn i tvil, henviser vi ofte til at saken har vært underlagt
en «journalistisk vurdering», en prosess som er ganske uangripelig i sin
esoteriskhet. Som andre yppersteprester foretrekker vi å forrette på et
språk som andre ikke helt forstår.
MEN SOM EN
konsekvens av at pressefolk krever stadig større innsyn i politikere og
aksjemegleres privatsfærer for å avsløre deres bindinger og blundere, øker
kravet om å vise våre egne kort.
Etter Manuela Ramin
Osmundsen, etter Gerd-Liv Valla og Åslaug Haga utfordrer jeg derfor min egen
stand - og min egen rolle som redaktør: Hvordan kan vi øke innsynet i våre
egne prosesser uten å svekke kildevernet og redusere medienes rolle som
uavhengig kritiker (den egentlige Riksrevisjonen, som Kåre Willoch kaller
pressen)? Her er tre konkrete forslag, som alle har råd til:
1. La
oss uoppfordret begrunne våre kontroversielle avgjørelser. I en egen sak på
papir eller nett kan vi forklare hvorfor vi identifiserte, brukte et privat
bilde eller offentliggjorde intime opplysninger.
2. La oss
etablere et kontinuerlig nettmøte hvor redaktøren svarer på spørsmål og
innvendinger fra leserne - og gjerne blottlegger den tvil som måtte ha
hersket i hans hode eller i redaksjonen.
3. I små samfunn som de
norske byer og bygder, er vi alle tidvis inhabile. Men hvis vi som en regel
offentliggjør våre bindinger, kan leserne selv vurdere hvor sterkt de
svekker vår integritet.
Disse forslagene er ikke nok til at
forhenget revner. Men en liten rift kan de kanskje skape?
Diskuter denne saken
God idé eller bare et alibi, hi hi ..
Ikke dumme forslag dette, eller? For noen år siden hadde vi en sak langt mer alvorlig enn denne Haga-saken. Da foreslo redaktør Hetland å opprette et panel i redaksjonen med det han kalte «kalde hjerner». Husker du det Omdal? Det forslaget ble det heller ikke noe av. Pressen er jo ikke særlig flink til å se behovet for kritikk av seg selv. Men uansett om disse forslagene dine blir noe av eller ikke, så er det vel klart at du ikke ønsker å rette pekefingen din mot det som er det egentlige problemet i forhold til åpenhet i media. Nemlig det faktum at det politiske tyngdepunktet i norsk presse ligger laangt til venstre for snittet i befolkningen. Og at pressefolk faktisk erkjenner at deres politiske syn farger det de gjør. I Klassekampen er ikke det noe problem, der er jo leserne allerede frelst. I Aftenbladet er det et større problem. Her er det ikke sikkert at leserne er klar over hva det er de leser. De siste årene har det virket som flere av Aftenbladets journalister går nærmest på sjølstyr. Men kanskje det ikke er noe problem i det hele tatt. Det er jo dere pressefolk som vet hva som er sant. Jeg tror forresten du har skrevet om dette (altså venstrevridningen i media) flere ganger tidligere. Kanskje du kunne ta det opp igjen, men uten den ironien som gjør at vi ikke helt forstår hva det er du egentlig mener. Det kan jo av og til virke som om du skriver slikt mest for å ha alibi.
Svar på innlegg · Nytt innleggNei takk!
Ikke noe titt bak redaktørforhenget for meg!
Det ville bli som å få ta en titt inn på dametoalettet. Høres flott ut, men det er meget bedre å vente til man får se det ferdige produktet. Og så heller ha sin nyfikenhet i behold.Imidlertid må jeg si meg mere interesserrt i hva som finner sted bak kulissene i debattredaksjonen. Taust som i graven og ikke det minste knyst om hva som ligger til grunn for deres uutgrunnelige smag og behag.Vi håpefulle som tar invitasjonen alvorlig og trykker ut av oss et produkt, som selv om det kanskje ikke huskes om 100 år, dog er noe av det beste vi har prestert, siden vi skrev av Per Thomsens artikler i Stavanger Turistforenings årbøker, for å kunne oppfylle lektors så alt for stringente tidsfrister.Så går man slik og småhåper på at, jo denne gangen må vel de strenge om ikke helt humørfylte sensorene i Aftenbladets redaksjon, la nåde gå for rett. "Om en liten stund", som de ynder å uttryke det. Albert Einstein skulle bare visst hva Aftenbladets redaksjon har gjort med begrepet "Tiden er relativ"!Men nei, Ikke denne gangen heller, refusert igjen. Og det uten at man vet mer om grunnen til det, enn man vet om opprinelsen til universets mørke masse og ukjente, utvidende kraft!Kunne en av mørkets fyrster i debattredaksjonen, ta oss vanlige dødelige med på en tur bak forhenget. Slik at vi kunne få vite å justere våre skriblerier til en mer tilpasset form og stil, slik bare Aftenbladet kan like det, før det er for sent og det hele ender i den skrekkeligste forferdelse! Svar på innlegg · Nytt innleggTommelen opp for kontinuerlig nettmøte
Dette høres ut som en god idè. Jeg personlig blir ofte grepet av krigstypene til media og leser artiklene slik journalisten ønsker det, før jeg må stille meg spørsmålene: Hva er motivet til avisen her nå? Er det den samme gamle "frykt selger aviser"? Mye kan sies om Haga, men hun felles av den selektive ærligheten som venstresiden i norsk politikk til stadighet benytter seg av. Acta-saken er enda mer spesiell. Avisene skremmer livskiten uten av alle over 47 år som har pengene sine investert gjennom ACTA mens det viser seg at de aller fleste produktene har slått både børsen og fondene de siste årene. I tillegg så har de utviklet seg normalt gjennom den turbulente tiden. Hva er motivet til avisen i den saken?
ACTA eier ingen av produktene og de ville vært uberørt av en evt konkurs i ACTA. Hvor blir denne infoen av?Avisene vet jo også om at kundene til ACTA er blant de mest tilfredse blant alle bransjer i Norge? Jeg synes generelt det er en god idè med nettmøte, da er det ikke bare konkurrentenes PR-byrå som får utfolde seg når en person eller bedrift er i hardt vær. Svar på innlegg · Nytt innleggSkriv din kommentar
Aftenbladet.no
Alle skolene i Stavanger må ta sin del av innsparingene på 5 millioner kroner.
Stavanger:
Les mer
Parksjef Torgeir Esig Sørensen i Stavanger synes det er trist, dumt og unødvendig at Eirill Bakketun klippet ned smokker fra smokketreet ved Mosvatnet. Men han vil ikke forfølge saken. Smokketreets venner har opprettet facebookgruppe.
Stavanger:
«Ikke lov å ta seg til rette,» sier parksjef. Men anmelder ikke saken
Programmet for årets Maijazz er klart. – Vi vil vise hvor sterk vokaltradisjon vi har her i Norden, sier festival Hasse Andersen.
Festival:
Les mer om programmet her!
I Sauda finn me fylkets einaste store skihoppbakke. Jostein Hylen Solberg (15) er ein av svært få i Rogaland som veit korleis ein ter seg i ein 65-meters bakke.
Ryfylke:
Les meir
1
Over 50 ansatte i Skagenfondene ligger med omgangssyke etter den årlige samlingen i helgen. Trolig har de smittet hverandre med noroviruset.
Stavanger:
Les mer
4
Siste Debatt
-
Huitfeldt bør ta tenkepause
Hvis Norge i det hele tatt har et nasjonalt leksikon i framtiden, kommer det til å stå under oppslagordet Huitfeldt, Anniken at hun var den første kulturminister som mente at kunnskap var noe markedet fikk levere, eller la være.
-
I hemmelighet
skal nettet strupes
Sjelden har hemmeligholdet fått seg en kraftigere smell enn da EU-parlamentet onsdag med 663 mot 13 stemmer vedtok å tvinge EU-kommisjonen ut i åpent lende.
-
Norge må satse på mer energi
Norge bør satse på økt energiproduksjon, selv om vi skulle klare å effektivisere energibruken og klare oss uten ny produksjon.
Siste saker fra Aftenbladet.no
- 00:36 Alle skolene i Stavanger må kutte
- 23:19 Ny sokneprest på Ålgård
- 23:10 Kvinnesang og amorøse trekkspilltoner på Maijazz
- 22:46 Full tillitskrise i Stavanger
- 21:19 «Trist, dumt og unødvendig»
- 20:34 50 ansatte har omgangssyke
- 20:20 Skadberg slutter i Sola
- 19:50 Clinton forsikrer Israel om støtte
- 19:49 En til sykehus etter kollisjon med vogntog
- 19:48 Posh på plass i Finland
- 19:34 Må betale 160 millioner til Norwegian
- 18:22 Universitetet viste seg fram
- 17:27 Her måker han til Helle
- 16:51 Lange svev i Sauda
- 16:19 Fylket vil se på narkotester i skolen
- 15:38 – Umulig å være forberedt
- 14:06 Vi følger Bryne - Moss
- 14:02 Verdens korteste er død
- 13:53 Matjord forsvinner
- 13:47 Gasslekkasje i Tromsø stoppet
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · Hå · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · Hå · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira


















