Martin Samuelsen:

Kontroll på flyplasser!!

Oltedal klager på kontrollen som blir urført når du skal ut og reise,men det han ikke forstår er at på grund av denne ubehagelige kontroll så er flyreiser blit kvitt den frykten som var en virkelighet for ikke så altfor lenge siden!!Det er vel for mye forlangt at en som er ansatt i denne avisen skal være i stand og se virkeligheten i varden!!

Tom Hetland svarer:

Gode Martin Samuelsen! Her har du og Sven Egil Omdal ulikt syn, og du er velkommen til å ta del i debatten om dette og andre spørsmål i spaltene våre!

Amalie:

..

Lurer på kven som har skrive debatten: "De hensynsløse i Sri Lanka" Tom Hetland? Har tenkt å bruke denne kjelda i ei politikk oppg. og då er det nødvendig å vite kven som går under "leder" :)

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Leiarartiklar står for sjefredaktøren si rekning, sjølv om det ikkje alltid er han som fører dei i pennen.

Martin Samuelsen:

Stavanger sin RØDE!

Her i Stavanger er vi velsingnet med to røde aviser,en som åpen erkjenner at de er røde og så denne da!! Dere sier selv at dere er politisk nøytrale, noe er ingen ting annet enn løgn!!Dere er for inføring av alt som har med bompenger og så kommer da den historien om at noen må betale!!!Hva med alle skatter som er pålagt bileierne?? er ikke det det som skulle betale for veiene??

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Dette er vel meir eit debattinnlegg enn eit spørsmål til redaktørane. Bompengar har det stort sett vore tverrpolitisk fleirtal for i denne regionen, med unntak av Frp.

Ths.P.Randulff:

Kulturredaktør

Ser at omorganiseringen har ført til at avisen ikke lenger skal ha kulturredaktør. Det er - kort og godt - utrolig!

Tom Hetland svarer:

Det blir færre redaktørar nå enn før på grunn av nedbemanninga, og det betyr også at det blir færre spesialredaktørar. Aftenbladet har for eksempel heller ikkje næringslivsredaktør for tida. Eg håpar og trur likevel at dette ikkje skal svekka kulturprofilen til avisa, verken på reportasje- eller kommentarplass. Du har sikkert også registrert at det er gitt meir plass til debatt- og kronikkstoff enn før.

Enok M. Enoksen:

Faste linker

Hvorfor skal det være så vanskelig å ha faste linker til f. eks. tegneserier. Av og til er den der langt nede på siden, andre ganger ikke, og så må runden gå via kultur tab'en. Hos kollega Bergens Tidende ligger alle linker i venstre marg, uansett hvilken artikkel du åpner. Da er det lettere å få den daglige dosen Pondus.

Tom Hetland svarer:

Dersom du trykker på "alt innhold" i menyen på sidene våre, så får du fram ei alfabetisk liste over alt du treng

Leif Søfting:

Nettannonser

Jeg ser fra reportasjer i avisen at annonsemarkedet er i fritt fall, så jeg skjønner dere må gjøre det som kan gjøres for å hanke annonsekroner. Men dagen nettutgave er et grelt eksempel på at man kan gå av seg skoene! Når jeg åpner browseren min er SA startside, og her får jeg altså Sørlandschips over hele skjermen! Ikke kan man klikke ned annonsen som man ofte kan på denslags, denbare sitter der uten noen mulighet for å bli kvitt den, og dekker de 3 øverste oppslagene! Konsekvensen? DN er nå startside og jeg kommer aldri til å kjøpe Sørlandschips! Det fins en grense for alt, hr redaktør!

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Dette skjønner jeg ikke. Det høres ut som en feil. Hvilken nettleser bruker du? Sørlandschips-annonsen skal være en ren bannerannonse på toppen av siden, og slik ser den også ut herfra.

Einar Salvesen:

Hvorfor skrive sjøl?

Hvorfor inviterer Aftenbladet leserne til å skrive selv, når ingenting av det en sender inn kan finnes og leses? Jeg har sendt inn flere artikler, men kun første gangen ble det lagt ut i avisen, på "lokalt"! Nei, Aftenblad, la leserne sine artikler og meninger komme bedre til sin rett, og mye lettere synlig i nettavisen! Legg ut en egen link under "lokalt", slik at folk finner frem og kan lese vanlige folks artikler! Da kan det bli kjekt å lese avisen på nett!

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Vi har slitt med teknologien på Skriv Selv, og arbeider nå med å få til et bedre system, hvor vi bruker noe av den funksjonaliteten som er utviklet for fotball. Jeg kan ikke si noe sikkert om når vi har dette oppe og går, men målet er å lage en tjeneste som gir rikelig rom til gode bidrag fra brukerne.

Geir Lode:

Minst nøytral

Hva er poenget med å ha "Norges minst nøytrale" kommentator på Viking-kampene som skal sendes på web-tv? Slik Viking spiller for tiden er det jo nettopp kritisk journalistisikk og gode spørsmål det bør dreie seg om. Hvorfor skal Aftenbladet utelukkende være i Vikings heiagjeng på TV? Tror dere virkelig folk vil ha dette?

Sven Egil Omdal svarer:

Kommentatorene er ikke reportere. Deres oppgave er å gjenskape stemningene under en kamp, så vil andre sørge for intervjuer og reportasje rundt kampene. Og siden jeg har levd mitt liv på Stavanger Stadion og på Viking Stadion, vet jeg jo også at ingen kan være mer kritiske enn oss som ikke er nøytrale. Jeg tror uansett ikke du skal være redd for at Aftenbladet vil holde tilbake de kritiske spørsmålene enten det går den ene eller andre veien med Viking. Vi tror folk vil å muligheten til å velge å oppleve f.eks. Viking - Brann enten formidlet gjennom en nøytral kommentator, en bergenser, eller av Geir Arne Selvær. Via Aftenbladet.no, kan du velge fritt mellom disse tre, og skifte underveis, for eksempel for å kjenne skadefryden når en bergenser skal referere en kamp hvor Viking leder 3-0 (måtte det skje!)

Odd Martin Lundbø:

Ikke tid.

I et tilsvar til en innsender (ikke undertegnede), ba redaktør Omdal å at vi sendte beskjed til ham, hvis man opplevde å få publiserte innlegg strøket. Han var til og med elskverdig nok til å vedlegge sin epost-adresse. Da jeg tok ham på ordet, fikk jeg et tvert svar tilbake om at dette var noe han ikke hadde tid til å ta seg av. Nå kan det jo tenkes at dette kun gjelder enkelte av oss lesere. Men allikevel.......Er denne spalten egentlig bare en avansert støvsuger for fjerning av kritikk?

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Du er en av de aller ivrigste debattantene våre, og engasjerer deg ofte i heftige meningsutvekslinger. Noen ganger opplever du at innlegg blir stanset, på samme måte som dine motdebattanter opplever det. Vi vil gjerne ha beskjed hvis det skjer åpenbare feil i redigeringen, men jeg uttrykte meg nok litt upresist i svaret du viser til. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å etterprøve hver gang en av dem som benytter seg flittigst av ytringsfriheten på aftenbladet.no, ikke får et innlegg publisert.

P. J . Solheim:

Kakuro og kryssord

Hvorfor i all verden har dere tatt ut Kakuro fra del 2? Det er sikkert mange med meg som setter pris på denne lille mentale utfordringen hver dag. Hvis det er for å få plass til kryssordløsningen, så er denne rimelig overflødig, så lettløst som den nye kryssordutgaven er blitt.

Tarald Aano svarer:

Her er nok mange av leserne uenige med deg, og vi har valgt å gjøre kryssordet større ettersom mange hadde vansker med å lese oppgaveordene, og i tillegg trykke fasiten. Derfor måtte kakuroen gå ut. Til gjengjeld kan jeg vise til at vi har mange oppgavesider i påskeavisene - aller mest i avisen onsdag før skjærtorsdag og i løssalgsavisen påskeaften.

Kirsten Skoglund:

Kakuro

Hvor er det blitt av kakuroen?

Tarald Aano svarer:

Den har vi dessverre måtte ta bort, fordi det daglige kryssordet ble altfor lite og fordi svært mange lesere etterlyste fasit på dette.

Bjørn Erik Paulsen:

Quiz

Håper dere ikke har tatt vekk dagens quiz for godt? Savner den!

Tarald Aano svarer:

Den skal tilbake så snart vi finner en praktisk løsning.

Svein Stokkeland:

Kan Aftenbladet bidra til mer fornuftige debatter?

Horfor er det 100 personer som har en mening om hva slags dialekt det skal annonseres på på Jærbanen, mens bare 2-3 personer har en mening om hvor Jærfolk bør bo i framtida, eller til hvordan vi skal sikre mat til framtidige generasjoner. ref. artikkelen: "Lovhjemlet vern av matjord på trappene". Kan Aftenbladet gjøre mer for å få folk engasjert i de viktige spørsmålene?

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Vi prøver. Vi har nylig utvidet debattredaksjonen fra én til tre medarbeidere. I tillegg har én av redaktørene (jeg) fått ansvar for å utvikle debatten videre, både på papir og nett. Vi har øket debattplassen i papir med over 30% og neste skritt er å se hva vi kan gjøre for å få en enda bedre debatt også på nett. Gode forslag kan sendes til solveig.sandelson@aftenbladet.no

:

Det Anngivelige drapet i Tananger

Hvorfor blir det ikke opplyst om de nye bevisene i saken, der en 37 ar gammel mann enda sitter fengslet. Eller har Stvg Aftenblad funnet ut at det ikke skal vaere 2 sider til saken.

Tarald Aano svarer:

Vi skal selvsagt dekke denne saken på ordinært og skikkelig vis, og takker for de tipsene du har sendt oss. Disse skal vi følge opp. (Jeg har for øvrig, som innsenderen kanskje legger merke til, forkortet dette innlegget slik at bare spørsmålene står igjen - innholdet i tipsene følger vi altså opp redaksjonelt.)

Alf K Kartevoll:

QUIZ

Hei, Vi savner fremdeles Quiz'en. Vennligst begrunn fjerningen!

Tarald Aano svarer:

Det var rent praktiske forhold som gjorde at vi valgte å flytte den daglige quizen, men vi ser helt klart at den nye løsningen ikke er god nok. Vi jobber med saken og skal få den på plass igjen så snart det bare lar seg gjøre.

P. J. Solheim:

Økonomi og tall

Dagens avis, del 2 side 23, bioolje for 8. mill årlig. Det var en utrolig grøde (2 millioner tonn pr mål). Men til gjengjeld er jo prisen p. tonn relativt rimelig...

Tarald Aano svarer:

Innsenderen har dessverre et altfor godt poeng: Aftenbladet forvekslet i torsdagens avis i en sak om Biofuel i Ghana metric med millioner. Det riktige skal være at 6500 mål jatropha kan gi en årlig biooljeproduksjon på 1300 tonn, mens 230.000 mål forventes å gi 34.600 tonn bioolje per år.

Svein Skjei:

Darwin

Jeg ser i Aftenbladet 17/3 at Stavangers museer kritiseres for ikke å markere Darwin-jubileene. Den 13/2 hadde sjefsredaktør Hetland en «Kommentar» hvor han valgte å fokusere på sosialdarwinismen og koplingen mellom Darwins lære og nazismen. Jeg skal ikke utdype det noe videre, men kun stille et enkelt spørsmål. Er det noen blandt Aftenbladets redaktører som tror/mener («er åpne for» som det visstnok heter nå) at Darwins lære om naturlig utvalg kan være feil?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg har ikkje diskutert det med alle redaktørane, men eg kan ikkje tenkja meg at nokon av dei vil avvisa grunnprinsippa i Darwins lære. Min kommentar gjorde heller ikkje det, men forsøkte å visa kor ille det kan gå når Darwins tankar blir overførte og misbrukte på andre samfunnsområde enn dei naturvitskaplege.

Kjell Otnes:

Hijab igjen og igjen

Hijab-debatten har forlengst nådd metnings- punktet. Hvorfor i all verden blåser SA denne saken opp igjen?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg går ut frå at du siktar til Midten-reportasjen om hijab-bruk til uniformar rundt om i verda. For dei mange som er engasjerte i spørsmålet vil eg tru at dette er nyttig bakgrunnskunnskap, og siste ord i denne debatten og liknande debattar er neppe sagt. Men det hadde sjølvsagt vore ein fordel om artikkelen hadde kome då striden var på det sterkaste.

Jan G. Egelandsdal:

Gangbruer Sola Airport

Skal gangbruene sløyfes for å spare penger på den nye utbyggingen på Gardemoen også?

Tom Hetland,sjefredaktør svarer:

Det er vel ikkje opp til redaktørane å svara på det spørsmålet, men eg sender det vidare til vår luftfartmedarbeidar.

Ole Olsen:

Lite å fylle forsidene med?

Jeg personlig er en fotballelsker, men jeg synes det er meningsløst å pepre forsiden dagen etter Viking har spilt kamper. Det vil si, om de vinner, tar de tre fjerdedeler av forsiden, mens om det blir tap, får det plass på spalten helt øverst. Særlig når de vinner, eller har spilt en god kamp reagerer jeg på avisens seriøsitet. Selv om jeg som nevnt elsker fotball, synes jeg det er idioti å fylle forsiden så mye med det. Forsiden skal hovedsaklig være forbehold de virkelige nyhetene. Får vi se en endring på det snart?

Tom Hetland,sjefredaktør svarer:

Terskelen skal vera høg for at fotball fyller førstesida. Det avgjerande denne gongen var at det var seriestart, at Viking overraska etter ei elendig oppkjøring før sesongen, og at publikum fekk ein ny yndling i Mame Niang. Dessutan var det ikkje ein dag med veldig sterke alternative toppsaker. Men det skal ikkje bli ein vane.

Svein E. Skjei:

Hijab saken

Hei Aftenbladet, Jeg er litt forvirret med hensyn til Aftenbladets dekning av Hijab-saken. I lys av det som VG skriver i dag, hvor Keltoum Missoums tidligere kolleger hevder at hun fremsto som «norsk», og i følge dem verken brukte hijab på jobb eller privat, og Keltoum Missoum bekrefter at hun jobbet i Securitas, men begyndte å gå med hijab for to og et halvt år siden, osv. Første (?) gang saken ble omtalt i Aftenbladet (25/9 2008 oppdatert 6/2 2009) skrev dere bl.a. at «.. men for ett år siden bestemte hun seg for at hodeplagget skulle forbli på. Da mistet hun jobben i vaktselskapet». I dagens VG står det ingen ting om denne oppsigelsen. Jeg vil tro at det vil være et brudd på norsk lov å sparke mennesker på et slikt grunnlag og tar for gitt at Aftenbladet fulgte opp dette mot vaktselskapet Securitas. Det jeg lurer på er derfor; hvorfor har dere ikke (så vidt jeg har registrert) omtalt denne (ulovlige) oppsigelsen?

Tom Hetland svarer:

Det stemmer at Keltoum Missoums ikke fikk fortsette i vaktselskapet dersom hun ville bruke hijab. Hun bestemte seg for å slutte, og ønsket ikke å ta saken videre. Det er også hovedårsaken til at vi ikke valgte å forfølge dette. Vi har konsentrert oss om Keltoums forespørsel om å få bruke hijab under politiutdannelsen og senere til politiuniformen. I en hver sak dukker det opp spor som kan forfølges. For oss som for andre redaksjoner blir det da snakk om å prioritere ut fra de ressursene vi har. I dette tilfellet brukte vi som nevnt kreftene på den nye situasjonen etter henvendelsen til Politidirektoratet.

Anker Hansen:

Bør det startes et eget diskusjonsforum utenom Aftenbladet

Det virker som om Stavanger Aftenblad er veldig selektive for hvilke saker de vil diskutere. Det er også en utstrakt bruk av sensur. Mye blir ikke tatt inn i det hele tatt

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Det finnes tusenvis av diskusjonsforum utenom Aftenbladet. Vi mener at styrken ved vår debatt er at den er knyttet til aktuelle saker i nyhetsbildet, og derfor blir svært dynamisk. Dessuten blir den redigert, slik at vi slipper rasisme, skjellsord, hatmail og andre lite ønskverdigerdige ytringer. Vi mener dette er et kvalitetsstempel ved debatten. De aller fleste innleggene blir publisert, bare et lite mindretall blir refusert.

Janne-T. Lauritzen:

Hvem eller hva åpner for debatt på Aftenbladets nettsider?

Har fulgt nettdebattene i Stavanger Aftenblad den siste tiden og registrert at det er mange meninger og stort engasjement i enkelte debatter. Hvem tar initiativet til disse debattene? Hvilke kriterier ligger til grunn for at Aftenbladet tilrettelegger og åpner for dem? Hvem avgjør hvilke saker som skal tilrettelegges for debatt

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Alle artikler på aftenbladet.no er åpne for debatt, med mindre redigerne fjerner denne muligheten. Det gjør vi på saker om ulykker eller andre artikler som vi mener ikke egner seg for debatt. Dette avgjøres av dem som redigerer tjenesten, normalt står det nederst på førstesiden på aftenbaldet.no hvem som er vaktsjef til enhver tid.

Steinar:

Egenannonser på tekstplass

På nettsidene var det i helgen en tekstlenke for å begynne å abonnere på web-tjenester for oss som gjerne følger med på Viking. Dette er en annonse for en vare fra Aftenbladets multimediaavdeling - er det god presseetikk å ha det på tekstplass, gjelder ikke plakaten om tekstreklame på nett? Det er utilbørlig blanding av redaksjonelt stoff og annonser som ikke skal blandes.

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

I følge Vær Varsomplakaten skal journalister ikke "reklamere for andres varer eller tjenester". Det foreligger ikke noe forbud mot å reklamere for egne varer eller tjenester. Fotballtjenesten er et betalt redaksjonelt produkt, som vi har full anledning til å reklamere for, også med en slik tekstlenke.

Jone Bjørheim:

Men hva med refuserte innlegg i nettdebatten?

Jeg benytter SA sin internettdebatt for å fremme mine meninger. Mine meninger er ofte både sterke og kontroversielle. Som oftens blir innleggene mine publiserte, men av og til kommer de av årsaker som jeg ikke forstår, ikke inn i debattene. Jeg skriver jo stort sett bra, så det er ikke alttid så lett å vite hva i innlegget som ikke aksepteres. Det kunne derfor være en fordel å få vite årsaken til at enkelte innlegg refuseres. SA kunne jo ha sendt en kort e-mail til den som har fått sitt innlegg refusert og forklart hva som er feil med det. Da har man i hvert fall en mulighet til å skrive om den teksten som vekker anstøt. Slik som det er nå, så svever man i det uvisse. Er det en teknisk feil som gjør at innlegget ikke kom med, er språket for krasst, eller driver SA ganske enkelt en sensur av visse meninger som ikke er i samsvar med SA sitt politiske grunnsyn? Jeg håper jo at bevisst sensur ikke utføres av enkelte meninger og konkrete fakta som ikke stemmer med SA sitt verdensbilde, men jeg har mine mistanker.

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Vi sensurerer ikke, vi redigerer - etter et sett regler som skal være kjent for alle som fungerer som moderatorer for debatten. Selvfølgelig er det et element av skjønn i alle slike vurderinger, og like selvfølgelig er noen av redigererne mer liberale enn andre. Men vi skal ikke drive systematisk skjevfordeling av religiøse eller politiske standpunkt. I en ideell verden skulle vi gjerne gitt tilbakemelding til de som blir refusert, men det er dessverre helt umulig i vår virkelighet. Vi får hundrevis av innlegg i løpet av et døgn, noen ganger over 1000. De som får et begrunnet avslag vil normalt ta til motmæle og forvente svar på dette. En slik service har vi ganske enkelt ikke kapasitet til å gi.

Jan Løndalen:

Kryssordet.

Er lørdagskryssordet blitt ofret pga. økonomikrisen i Aftenbladet?

Tarald Aano svarer:

Neida, det var borte lørdag 7. mars - og det skyldtes rett og slett en forglemmelse. Lørdag 14. mars var det tilbake igjen. Vi har tatt bort lørdagens tredje seksjon, God Helg, men en god del av stoffet har vi tatt med i de to daglige delene. Deriblant kryssordet. I tillegg vil vi om ikke lenge gjøre det daglige kryssordet noe større, ettersom det har vært i minste laget for en del av våre lesere.

Wenche Hagen:

Anonymisert

Ser at det er langt mellom liv og lære i Stavanger Aftenblad under bare spør. Stavanger Aftenblad henger ut enkeltpersoner lenge før det er tatt ut tiltale på dem. Dette rammer mange uskyldige, spesielt pårørende. I et tilfelle jeg kjenner til måtte vedkommende som ble hengt ut gå fra jobben sin. Så SA, skjerp dere. Mye skit i eget reir og. Regner jo ikke med at dette kommer på trykk men heldigvis har vi nå blogger.

Tarald Aano svarer:

Det er ikke helt lett å vite hva du sikter til i dette innlegget. Hvis du ønsker å presisere, kan du sende en mail til tarald.aano@aftenbladet.no

Stein Ivar Rødland:

Trangt Nåløye for Ryfast

Hvordan kan Sjefredaktør så lettvint konkludere med at Høgsfjord må utredes. Høgsfjord er jo kun noen få som kjemper for. Skulle Ryfast ryke så må et alternativ via Rennesøy utredes! I RYfylke er det ikke tvil om dette - men dette alternativet ties i hjel av Aftenbladet. Hvorfor er det slik? Er det slik at sjefredaktør faktisk er en ivrig Høgsfjordtilhenger? Og hvorfor ikke nevne alternativene via Rennesøy - som tross alt vil være en langt bedre løsning for de fleste i RYfylke?

Tom Hetland svarer:

Debattspaltene i Aftenbladet er opne for ulike synspunkt på Ryfast-alternativ. Elles trur eg ikkje eg skal gå inn i diskusjonen om kven som meiner kva i Ryfylke - det er mitt inntrykk at meiningane i høgste grad er delte.

Svein Skjei:

Hvor ble svaret av?

Hei Aftenbladet, Den 9/3 postet jeg et spørsmål som ennå ikke er besvart. Nå ser jeg at et spørsmål datert 12/9 er blitt besvart og frykter derfor at mitt ikke har kommet frem. Så for ordens skyld, her er spørsmålet en gang til: «Jeg er litt forvirret med hensyn til Aftenbladets dekning av Hijab-saken. I lys av det som VG skriver i dag, hvor Keltoum Missoums tidligere kolleger hevder at hun fremsto som «norsk», og i følge dem verken brukte hijab på jobb eller privat, og Keltoum Missoum bekrefter at hun jobbet i Securitas, men begyndte å gå med hijab for to og et halvt år siden, osv. Første (?) gang saken ble omtalt i Aftenbladet (25/9 2008 oppdatert 6/2 2009) skrev dere bl.a. at «.. men for ett år siden bestemte hun seg for at hodeplagget skulle forbli på. Da mistet hun jobben i vaktselskapet». I dagens VG står det ingen ting om denne oppsigelsen. Jeg vil tro at det vil være et brudd på norsk lov å sparke mennesker på et slikt grunnlag og tar for gitt at Aftenbladet fulgte opp dette mot vaktselskapet Securitas. Det jeg lurer på er derfor; hvorfor har dere ikke (så vidt jeg har registrert) omtalt denne (ulovlige) oppsigelsen?»

Tom Hetland svarer:

Eg beklagar at eg ikkje har fått sjekka spørsmåla den siste veka pga. reiser. Eg må undersøka litt om denne saka før eg svarer, men eg skal prøva å gi deg respons så fort eg kan.

Anker Hansen:

Det faller vel SA tung for brystet når Frp er i vinden

Ser jo klart at SA nå er blitt en mye mer radikal avis som henger ut enkeltpersoner som er så feil at det er en skam. Man driver jo med offentlig henrettelse i avisen. Dette skjer jo før noen dom er falt. Hvem har vel råd til å gå til rettsak mot avisen for å få mortifisert påstanden fra avisen. Jeg vil foreslå at dere avsetter til et fond som kan gi midler til personer som vil gå til sak mot avisen. Det kan oppnevnes et styre av representanter fra næringsliv og det offentlige som kan behandle søknaden. Hetsen mot Birkeland i avisen er jo helt ville. Ta skjenkedebatten, ta tomteprisene og nå forslaget til Birkedal om studielån gjennom bankene.

Tom Hetland svarer:

Det er litt uklart for meg kva du siktar til med hets-påstandane. Trond Birkedal veit sjølvsagt kva han gjer når han set fram kontroversielle forslag, og i eit demokratisk samfunn er det heilt naturleg at f.eks. eit forslag om nedlegging av Lånekassen skaper reaksjonar og debatt. Det er noko heilt anna enn hets. Elles står det alle fritt å klaga Aftenbladet inn for Pressens Faglige Utvalg. Det kostar ingen ting.

Tone i Egersund:

Forskjell på Kong Salomon og Jørgen Hattemaker

Hvorfor skriver dere ikke om hun stakkars enslige moren som blir dømt i Alta selv om hun selv ga beskjed om for mye utbetalt fra NAV og henleggelsen av pensjonssaken for Kjell Magne Bondevik og Gro Harlem Brundtland? Skal dere ikke være vaktbikkjer og sørge for at alle får den samme behandlingen. I hvert fall belyse urettferdighet. Dere er jo så gode til å henge ut enkeltpersoner helt ukritisk ellers. Gleder meg til å få forklaringen. Aftenposten og Dagbladet skriver om saken i dag men vår lokal storavis gjør det ikke.

Tom Hetland svarer:

Aftenbladet er ei regionavis for Sør-Rogaland, og det er ikkje naturleg for oss å gå inn i saker frå Finnmark. Når det gjeld likebehandling, har me blant anna på leiarplass skrive at det er viktig at systemet fungerer rettferdig, og at det er uakseptabelt at stortingsrepresentantar går fri for forhold som "vanlege" folk blir straffa for.

Kjell Otnes:

Nye debattsider i papiravisen

Flott med nye debattsider i papirutgaven. Spalten "Fra nettdebatten" er også fin, men utvelgelsen av nettinnlegg har en kraftig slagside i de to siste papirutgavene. Begge innlegg, som er skrevet av gjengangere i nettavisens debattforum, oser av forakt til Frp. Utvelgelsen av nettinnleggene må jo være foretatt av redaksjonen, og det sier jo litt om hvor SA befinner seg på den politiske arena. Det var jo drøssevis av andre innlegg i samme nettdebatt som hadde andre meninger, men hvorfor ble akkurat disse to mest ekstreme plukket ut? Hvor blir det av likevekten? Synes det er langt mellom hver gang noen med andre oppfatninger slipper til i papirutgaven.

Tom Hetland svarer:

Utvalet frå nettdebatten vil naturlegvis variera frå dag til dag, og generelt er det eit mål å visa breidde og unngå at gjengangarar stadig dukkar opp. I dagens avis er det i alle fall god variasjon på innlegga, såvidt eg kan vurdera.

Hans Christian Nylund:

klage

Hvor sender jeg en redaksjonell klage på artikkel side 5 i dagens avis? Jeg sender den til journalisten som har skrevet det, men vil også gjerne at noen som kan gå gjennom saken med vedkommende får klagen.

Tarald Aano svarer:

Redaktørenes mailadresser står øverst på side 2, ledersiden, i Aftenbladet.

Oddvar Egeland:

Lørdags abonnement

Hei. Jeg ønsker å kjøpe lørdags abonnement på aftenbladet hver lørdag. Det trenger ikke være billigere, kan godt være utsalgspris, men jeg ønsker å ha den på døren til frokosten lørdag. Når jeg er våken nok til å gå i butikken er halve kosen borte. Hvorfor tilbyr dere ikke dette?

Tarald Aano svarer:

Vi har så langt vært tilbakeholdne med å tilby abonnementer av denne typen, både fordi det er vanskelig å administrere og distribuere, og fordi vi er usikre på hvor stort behovet/ønsket er. Men vi har diskutert dette senest i vår, og skal vurdere om vi skal forsøke for eksempel helgeabonnement.

anfinne@online.no:

De små ting 2

Når dere kjøper den neste leveransen av Lunsjkryssordet, er det mulig at dere strekker dere til å kjøpe løsningene også? Dersom dere ikke har råd til å publisere løsningene i papirutgaven, så må det vel være mulig å legge de ut på nettet? Det samme gjelder forøvrig Sudoku-oppgavene. Jeg vet dere strevde med å koordinere den riktige løsningen til den påfølgende dagen, men det skal jeg tilgi dere hvis løsningene blir tilgjengelig igjen.

Tarald Aano svarer:

Vi har kontakt med leverandøren av disse oppgavene, og fra og med neste leveranse vil kryssordet være noe større, og løsninger skal være med. Det er ikke sikkert det blir plass til alle løsningene, men kryssordet skal i alle fall være på plass.

Kjell Otnes:

De små ting

Jeg vet ikke om mitt spørsmål er viktig nok for redaktør-trioen, men her er det: Mange lesere har etterlyst sjakkspalten sam det "gamle" daglige kryssord, uten at det har medført kommentarer fra SA. Det virker som SA har holdningen "take it or leave it" Dette er to små saker som betyr litt for leserne og SA bør lytte til hva leserne mener.

Tarald Aano svarer:

Vi har fått noen henvendelser både om sjakk, bridge og kryssord, og har også besvart dem - både i dette forum og i andre sammenhenger. Det skulle da også bare mangle, for vi vet at mange lesere setter stor pris på det du omtaler som de små ting; det er svært viktig for Aftenbladet å tilby leserne avkobling i tillegg til påkobling. Vi skal nemlig både gi nyheter, innsikt og nytte - og underholdning av ulik art. Her har både sjakk, bridge og kryssord vært viktig for oss. Dessverre har vi måttet kutte i kostnadene, noe som har gått ut over de ukentlige bridge- og sjakkspaltene. Det er imidlertid ikke sikkert at dette vedtaket gjelder til evig tid, men pr nå har vi ingen konkrete planer om å innføre spaltene igjen. Når det gjelder det daglige kryssordet, har vi i vinter erstattet Minikryss med Lunsjkryssord. Vi registrerer imidlertid at flere lesere mener det nye kryssordet har for liten skrift i oppgaveordene, noe vi har tatt opp med leverandøren som skal justere dette fra og med neste leveranse. Vi håper derfor at dette vil løse seg ganske snart.

Thevathasan Tharcious:

Om Stavanger Aftenbladet med på folkemord i Sri-Lanka?

Hvor mange vi tamilene må dø for å våkne deres samvittighet? Det dør mer enn 100 mennesker hver dag spesielt uskyldige barn , er det ikke nok. Hvorfor er det forskjell behandling i denne verden? Jeg har lest hvordan dere har skrevet om Gaza krigen (spesielt sterke bilder fra krigen). Dere publiserer bare ensidige nyheter fra regjeringen. Folk som flyttet til regjeringens kontrollerte område får trygghet? Det er satt opp flyktningleierne hvor ingen journalister og ingen andre får adgang. De er ikke noe flyktningleiere de er egenlig konsentrasjonsleiere som minne meg mot Jøder. Dere media har makt kan gjøre noe for å stoppe denne krigen. mvh Tharcious

Tarald Aano svarer:

Du har helt rett i at vi har hatt flere saker fra Gaza enn fra Sri Lanka den siste tiden, men det betyr ikke at vi har glemt konflikten du er mest opptatt av. De siste 30 dagene har vi hatt 34 artikler der Sri Lanka er nevnt (enkelte av dem handler riktignok ikke om konflikten), mot 80 der Gaza har vært nevnt. En av årsakene er at informasjonsmengden fra Gaza var enorm, til tross for forsøkene på å begrense reporternes muligheter til å jobbe fritt. Også i Sri Lanka-konflikten har vi sett at myndighetene har hindret reportere i å utøve sitt arbeid, noe som selvsagt ikke er akseptabelt. Når vi likevel har hatt flere titalls artikler, små og store, den siste tiden, har det vært nettopp for å gi våre lesere et innblikk i en brutal konflikt som tidvis har vært bortimot glemt av det internasjonale samfunn. Og jeg kan love at vi kommer tilbake til saken. Jeg sender også dine synspunkter til våre utenriksmedarbeidere sammen med mitt svar.

Ståle Madland Schjelderup:

Typisk Aftenbladet

Hei igen! Typisk Aftenbladet å ha spørreundersøkelser. Nå om typisk rogalending. Dere samler en del data som gir dere mye info om kundene (tidl: leserene) deres. Her er min spørreundersøkelse til dere: Hva kommer dere til å bruke denne infoen til? Bare til journalistisk virksomhet? Hva kommer dere ikke til å bruke den til? I kommersielt øyemed? Blir dataene slettet etterpå? Etterpå hva da? Når dere har spørreundersøkelser går det sjelden fram hvem som spør: Bare den redaksjonelle delen av Aftenbladet? Også den kommersielt fokuserte delen av bedriften? Mener dere kunen/leseren får tydelig nok beskjed om dette? Ta f.eks. leserpanelet deres, der dere spør etter respons på reklameprodukt og redaksjonelle produkter om hverandre. Hvis det er så viktig å skille redaksjonell og kommersiell virksomhet i spaltene, hvorfor ikke i henvendelser til oss lesere/ kunder? Jeg mener Aftenbladet i sin kommunikasjon til leserene både blander roller og viser for tydelig at det er våre forbruker-vaner og forbruker-meninger dere er ute etter, mer enn leser-meningene. Inntjeningshensynet er viktigere enn demokrati-hensynet. Pressens samfunnsrolle avtar, penga rår. Som dere vet, noe typer mennesker nekter å delta i spørreundersøkelse-tyranniet. Hvordan skal dere da finne den typiske rogalending?

Tarald Aano svarer:

"Typisk rogalending" er en redaksjonell undersøkelse, og hensikten er å lage relevant og engasjerende journalistikk basert på de opplysningene som kommer fram. Så langt har vi fått om lag 5000 svar, så materialet vil bli ganske så stort! Selvsagt har du rett i at enkelte nekter å telta i spørreundersøkelser, og det kan naturligvis ramme også denne undersøkelsen. Vi tror likevel vi kan få mye informasjon og journalistikk ut av den. Når det gjelder forholdet mellom redaksjon og marked, er det jo fortsatt slik at vi har klare skiller mellom avdelingene. Det betyr likevel ikke at ikke også markedsavdelingen kan ha nytte av vårt leserpanel, som du refererer til i spørsmålet ditt. Men som redaktør er det faktisk lesermeningene jeg først og fremst er ute etter, og setter derfor stor pris på alle leserne som svarer på undersøkelsene våre - og gjerne kommer med utfyllende kommentarer når de måtte ønske det.

torfinn sommerfeldt:

tom hetland

hvorfor er det slik av vi som abonerer på avisa ute på ræge/tjelta og avisbudet ikke gidder og levere den til oss, og vi ringer dere etter avisa får vi bare til svar at dere ikke kjører den ut så langt. er det da ikke forskjell på de som abonerer på avisen her og de i stavanger.de får den jo etter kjørt da.jeg fikk ikke avisa i forige uke onsdagen, da skulle jeg få den i posten , men enda er den ikke kommet i posten. så jeg ringte og sa opp avisa som jeg har hatt i mange år det er jo ikke slik det skal være da.eller? håper tom hetland kan svare da

Tarald Aano svarer:

Nei, det er absolutt ikke slik det skal være: Målet er alltid at våre abonnenter skal få avisen i rett tid, og vi er dessverre klar over at vi ikke alltid lykkes i så måte. Dessverre er det også slik at enkelte områder har vært rammet hardere enn andre - og det er forståelig at dette skaper stor frustrasjon blant både nye og trofaste lesere. Derfor har vi de siste årene brukt mye krefter og ressurser på å bedre distribusjonen, og har oppnådd en god del. Men vi er ennå ikke gode nok, og Aftenbladet Distribusjon er nå i gang med en omorganisering som har gitt svært gode resultater andre steder - med en klageandel på under en promille. Vi jobber altså hardt for å komme dit så snart som mulig, og håper inderlig at det vil føre til bedring også i ditt område, og vil selvsagt svært gjerne kunne ønske deg velkommen tilbake som abonnent.

Hans Kristiansen:

Aftenbladet og "profeten".

Hei. Jeg lurer på hvordan i all verden dere kan finne på å skrive Profeten med stor P? Er dette et ledd i deres underkastelse av islam eller hva er det som foregår? Har også sett at dere skrev: Muhammed (fvmh). Ikke engang muslimer forventer at ikke muslimer bruker (fvmh), så hvorfor i all verden gjør dere det? Hvordan kan dere skrive slik? Det blir bare latterlig når dere lyser fred over en som i dagens lys ville vært en massemorder og krigsforbryter av ypperste klasse med mer.

Tarald Aano svarer:

Dette har sjefredaktør Tom Hetland allerede svart på, men jeg kan gjenta hovedpunktene: Det er unødvendig å skrive (fvmh) etter navnet, og dette ble da også tatt bort i papirutgaven. Profeten med stor "p" handler selvsagt ikke om underkastelse for islam, men om språk. Skriver vi "profeten Muhammed" er det med liten "p", men skriver vi "Profeten" som egennavn, bruker vi stor.

Alf Kvaløy :

Oljefondet

Kan Dere vennligst ta opp størrelsen på oljefondet nå etter krisen? Hadde jo vært greit, og vinklet det i en retning hva vi hadde hatt igjen hvis mye mer av pengene ble innvestert i Norge slik som andre oljeproduserene land i verden har gjort. Med vennlig hilsen Alf Kvaløy

Tarald Aano svarer:

Takk for innspillet, som vi tar til vår økonomiredaksjon.

eini_13@hotmail.com:

Stavangnorsk

Korfor i allverden publisere dåkkår isje kommentarene mine når eg skrive på dialekt?

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Kan det være fordi du ikke undertegner med fullt navn?

Helge Ingebretsen:

Spørreundersøkelsen Typisk Rogalending

Jeg har tatt en titt på spørsmålene i spørreundersøkelsen Typisk Rogalending.En god del av spørsmålene er rette mot den del av befolkningen som er i lønnet arbeid. Hva med skoleungdom og pensjonister? Er ikke de også rogalendinger? På en av sidene stilles det spørsmål om hvilken radiokanal en lytter til og flere av NRK-kanalene er ført opp, men hvorfor ikke NRK Klassisk ? Det finnes da rogalendinger som lytter til klassisk musikk.

Tom Hetland svarer:

Av praktiske grunnar må talet på svaralternativ avgrensast ein del. Men alternativet "andre" står oppført i dei fleste tilfelle. Og eg synest det er urimeleg å venta at me skulle la vera å stilla spørsmål om arbeidslivsforhold fordi me då utelukkar pensjonistane.

Gro Vistnes:

Om overdreven respekt for islam

Jeg registrerer at i artikkelen "Moske i Stavanger tagget" 03 februar 2009, skrev Torgeir Vølstad, sitat: "Både inngangsdøren, veggen og flere vinduer var tirsdag formiddag besudlet med krenkende utsagn og karakteristikker av Allah og Profeten (fvmh)." Her reagerer jeg sterkt på (fvmh) og profeten med stor P. fvmh ( fred være med ham) er noe praktiserende muslimer føyer til, og anvendelsen av dette signaliserer at man har konvertert til islam. Det er en veldig vesentlig forskjell på å omtale islam på en nøytral respektfull måte og å gjøre avisen til et propagandaorgan for religionen islam. For det er nettopp slike signaler dere sender når journalister føyer til fvmh og skriver profeten med stor P. Man skriver da ikke Guds Sønn hver gang man nevner Jesus heller.

Tom Hetland svarer:

Eg kan vera samd i at det er unødvendig å ta med forkortinga i parentes, og den står då heller ikkje i versjonen i papiravisa (eg går ut frå at du siktar til nettet). Når det gjeld profeten med stor P er eg litt meir usikker. Hadde det stått "profeten Muhammed" ville eg absolutt skrive det med liten, men når "profeten" står aleine tener stor førebokstav til å markera at det handlar om Muhammed.

magnus e.:

Oljeboring i Lofoten og Vesterålen

Har Aftenbladet noen offisielle synspunkter på hvorvidt man bør eller ikke bør gå i gang med oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen i 2010? Bør oljenæringa få tilgang til de de mest sårbare og kystnære områdene i Norge?

Tom Hetland svarer:

Aftenbladet har på leiarplass vore kritisk til å opna for oljeboring utanfor Lofoten og Vesterålen, i det minste må ein venta med å gi positive signal om dette før forvaltingsplanen for området er lagt fram i 2010.

Jan Gjerde:

"Det hendte i Rogaland"

I kjølvannet av Max Manus-filmen og Gunnar Sønstebys besøk i Stavanger for litt siden, har vi fått en diskusjon om motstandshelter på ulike plan, i ulike geografier og med større eller mindre grad av medieeksponering. I 1995 ga Stavanger Aftenblad ut et opptrykk av avisens journalist, Bernhard Lund, sine artikler om motstandsbevegelsen i Rogaland, rikt illustrert med fotografier av blant andre avisens fotograf Harald Sem. Første utgave av boken kom i 1960. Boken er satt i det som var avisens typpgrafi på den tiden og bildene er gjengitt med grovt raster, slik man måtte før avisen gikk over til offset. Oppmerksomheten og interessen for krigshistorien er stor og må gjenfortelles til nye generasjoner. Kan det tenkes at Aftenbladet kan få publisert en tredje utgave av Lunds glimrende bok? Gjerne med moderne typografi og med bilder som oppfyller dagens krav til gjengivelse?

Tom Hetland svarer:

Eg takkar for innspelet. Interessa for lokalhistorie generelt og krigshistorie spesielt er utan tvil stor. Me har ganske mange ballar i lufta for tida, men eg skal ta forslaget vidare her på huset.

Egon Hulstad:

Bra inntatt posisjon

Ikke noe spørsmål denne gang, bare skryt: Kult at dere, v/ Høvding Hetland har tatt såpass bra initiativ i Stavanger vs Fremtiden debatten. At Stavanger kan bli en region for ny, grønn energi - og at en slik posisjon bør knyttes til et evt Expo-satsning. Bra jobba - akkurat et slikt bidrag Aftenbladet skal være :)! Altfor få, som altfor sjeldent tenker langsiktig høyt i byen. Savner dette fra politikerne; andre tanker Høvdingen kanskje kunne tatt opp: HVor skal UIS ligge i fremtiden (Send fx politikerne opp på barneavd, og spør om de kunne tenke seg å ha sine barn liggende der - makan til slitent sted UIS, slik det er i dag)? ROgaland Teater (fortjener ikke regionens beste underholdningsleverandør en ny arena? Der Barnearbediet kan utvikles videre)? Kanskje det tom er mulig å se på alt sammen, samtidig? Målet: Å gjøre Stavanger, ikke bare til verdens rikeste by, men til verdens grønneste, mest fremtidsrettede by... JEg mener; hvis vi ikke klarer å tenke og handle grønt og fremtidsrettet her (både individuelt og samf.messig), hvor pokker kan vi forvente at noen skal klare det?

Tom Hetland svarer:

Takk for skryt og gode tips!

Victor Fernandez:

Kritikk av religion

Hei, mulig dere allerede har skrevet noe om og kommentert regjeringens forslag om å stryke blasfemiparagrafen men istedenfor legge inn forbud mot en del religionskritikk i rasismeparagrafen? Er ikke det særedeles urovekkende i et demokratisk samfunn og knefall for autoritære krefter?

Tom Hetland svarer:

Ja, dette kommenterte me og tok avstand frå på leiarplass måndag 26. januar. Kulturredaktør Sven Egil Omdal tok det også opp i sitt medieblikk 31. januar, og eg har tidlegare kommentert kritisk spørsmålet om å forby religionskritikk i ein kommentar om FNs Durban II-møte i fjor. Eg er samd med deg i at ein er ute på ein farleg veg dersom autoritære religiøse leiarar med lova i hand skal kunna stansa det dei kallar "krenking av religionen". Erfaringa viser at terskelen for slik "krenking" hos enkelte er svært låg.

Tinnesand:

Spørsmål til kulturredaktøren

i dag kl 11:30 er det under "Kultur" og med henvisning fra forsiden på Aftenbladet.no, lagt ut en billedserie fra en undertøysprodusent, med overskriften "sjekk vårens undertøysmøte". Ut fra bildene er det klart at det er kvinneundertøy som regnes som kultur i Aftenbladet. Hvilken vurdering ligger bak å publisere dette oppslaget som "Kultur"? Vil det bli trykket i papirutgaven også, fordi dere synes det er en viktig kulturnyhet? Eller er Aftenbladet.no en av nettavisene som bruker en hver anledning til å trykke bilder av halvnakne damer som dere neppe ville publisert i papiravisen? Det er en utrolig lite festlig dobbeltmoral som kommer til syne her, synes jeg!

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kultur (og underholdnings)redaktør svarer:

Jeg antar at spørsmålet ikke egentlig dreier seg om hvorvidt moter hører hjemme under vignetten kultur, enten det nå dreier seg om yttertøy eller undertøy, men om vi i det hele tatt skal bringe bilder av lettkledte kvinner. I kveld, søndag 21. januar, har vi på den seksjonen som dekker kultur og underholding også en sak om Morissey, hvor bandmedlemmene er særdeles lettkledte, det er faktisk bare en god gammeldags singleplate som dekker dem. Spørsmålet må vel derfor utvides til om vi også bør bringe bilder av lettkledte menn. I løpet av et døgn publiserer Aftenbladet hundrevis av små og store artikler. Ingen av leserne er interessert i alle, men vi håper jo at alle er interessert i noe. Undertøysreportasjen fra visningen i Mumbay var åpenbart ikke et stykke vesentlig journalistikk, noe det forsåvidt heller ikke utga seg for å være. Selv synes jeg det mest problematiske ved bildeserien, er det faktum at det er én produsent som viser fram varene sine,og at det ikke finnes noen tekst som setter visningen inn i en sammenheng. Så lenge vi har motereportasjer må vi også kunne tåle å vise undertøy. Kravet må selvfølgelig være at vi viser begge kjønns moter også på denne fronten. Ville vi vist dette i papiravisen? Det ser jeg ikke bort fra. Ingen av bildene var slik at de ikke kunne vært trykket i en motereportasje i Pluss, for eksempel. Men da ville det vært i en mer gjennomtenkt journalistisk sammenheng. Det burde det vært i nettutgaven også.

Ståle Madland Schjelderup:

Papir eller digital fremtid?

Det er tydelig at vi er i en overgangstid. Spørsmålet er: Skal jeg satse på papirversjon eller digital løsning? Eller går det virkelig an å forholde seg til både papir og digital versjon over lengre tid? Kan disse fungere side om side? Papirversjonen virker mer seriøs. Mer skikkelig, liksom. Den digitale er, på den annen side, lettvindt for oss som ikke har levd en lang stund. Jeg tenker selvsagt på kryssordløsningen i Pluss. Nå kan vi sende løsningen digitalt. Fram til nå har innsendelse foregått kun på papir. Bestemor sendte den alltid i frankert konvolutt med landpostbudet, og vant mang ei bløtkake med aftenbladmann på. Men jeg er i tvil. Er den digitale løsningen like god som papirversjonen? Kan vi stole på den digitale, at den kommer fram, for eksempel? Hvordan trekker man en e-post opp av sekken? Men på lengre sikt: Har papirløsningen en framtid? Finnes det bare digital versjon om noen år? Hva med de unge kryssordløserne, de vil vel bare har digital løsning (og mp3-spiller framfor kaffenips i premie.) Hva tenker redacteurene om denne utviklingen? Jeg og mange med meg, spør på vegne av (enda) flere.

Tarald Aano svarer:

Hei Ståle! Du kan trygt sende kryssordløsningen elektronisk, det kan også din bestemor. De elektroniske løsningene blir printet ut og lagt i samme haug som papirløsningen før trekning. Om papir og nett: Disse spørsmålene er blant de viktigste vi og alle andre pressefolk baler med for tiden, og ingen har fasitløsninger. Men jeg personlig tror at papiret vil leve lenge, ikke minst fordi den redigerte avisen gir leseren en helhetlig oversikt på funksjonelt og praktisk vis.

Pierre Theriault:

RE : Klimaendringer

Tarald, takk for svaret. Ønsker å presisere at det er MANGE seriøse forskere, kanskje til og med flertallet, som mener etter å ha gått dataene i sømmene, at temperatursvigninger er etter all sannsynlighet IKKE menneskeskapte. Det finnes flere vitenskapelige grunner til dette. Debatten blir derimot frustrerende når IPCC, Al Gore, og andre faglige instanser i Norge og verden forøvrig, har en tydelig skylt agenda dersom de ikke er åpne rundt alternative klimascenarie, og dessuten får primo spalteplass. Akkurat dette er i ferd med å endre seg, det er 2 organisasjoner i Canada og 1 i USA som jeg vet om som holde på å samle seg for skape motvekt. Du kan lese noen kommentarer fra noen høy profilerte amerikanske forskere her (). Her har vi med dårlig folkeopplysning å gjøre, og SA kan gjøre et skikkelig "scoop" med å sette en av deres medarbeider på saken og begynne å skape nuanser i debatten (det er ikke en debatt en gang). Som sagt tidligere, vi må gjøre så mye mer for miljøet og ikke minst ta i bruk alternativ energi i Norge, men premissene må være de riktige. Og nå er det ikke slik.

Tarald Aano svarer:

Takk igjen - som sagt har vi notert innspillet og sendt det videre til våre klimamedarbeidere. Men kilden som du henviser til, er ikke lett å finne, kanskje skulle det vært en nettadresse inne i parantesen?

Oddvar Eriksen:

Quiz

Hva skjer med quizen? Noen ganger er den med, andre ganger ikke. Utrolig irriterende for oss som liker å teste kunnskapene sammen med frokosten. Hva med å heller kutte børstallene som ca 90% av leserne deres ikke bryr seg om uansett? Børstall sjekker man på nett - hvor de er oppdaterte til enhver tid.

Tarald Aano svarer:

Takk for klar melding: Vi registrerer at mange ønsker seg en fast quiz hver eneste dag, og det skal vi forsøke å få på plass. Når det gjelder børssiden, er den akkurat nå til vurdering. Den som følger med, ser om det blir endringer - og hvilke. Vi er også interessert i lesernes synspunkter på børsoversiktene.

Erik Eide:

"Kultur"

Jeg vet at nett er nett, men synes likevel at når hovedsaken under Kultur er at en eller annen amerikansk dame har sagt nei til Playboy så strekkes kulturbegrepet til et nivå som minner meg om det Dagbladet lå på for mange år siden. Det kan vel hevdes at det ikke "en eller annen" amerikansk dame uten at det forrykker poenget mitt. Likeledes synes jeg at dagens forside (på papir)er overdrevent tabloid, men det er vel en kjempet kamp å ønske seg en seriøs middagsavis?

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kultur (og underholdnings)redaktør svarer:

Vignetten "Kultur" er en forkortet form for en seksjon som egentlig heter "kultur og underholdning". Friends-stjernen Jennifer Aniston er ingen ubetydelighet innenfor underholdningsbransjen. I en avis som skal spenne alle aldersgrupper og alle sosiale lag, hender det nok ofte at noen hver finner ting som de ikke liker, eller som de helst ikke ville ha i avisen, enten den er på papir eller nett.

Pierre Theriault:

Klimaendringer

SA har en tydelig ensidig dekning av global oppvarming-debatten. Det hadde vært på sin plass å hatt mer nuansert informasjon og debatt rundt dette. Slik det fremstår i dag, i mange land, er at det er politisk ukorrekt å ha et standpunkt i retning av at temperatursvingninger er hovedsaklig IKKE menneskeskapt, men heller et resultat av solaktivitet, kosmisk radiasjon, og havstrømninger. Det finnes mye data, og mange seriøse forskere, som tilsier at slik er tilfelle. Dessverre er det standpunktet til IPCC og sine mange disipler som tar bortimot ALL oppmerksomhet. Har dere tenkt å være i front i endring av kurs for denne debatten, eller dilte etter fremover ? En slik ny tilnærming ville åpne opp for delvis ny tenkning ang. alternativ energi i Norge. Vi er for passive, selv om "alle" tror at mennesker bidrar til en irreversibel oppvarming... En ny debatt ville ført til positivitet rundt klimaendringer, som kan være vel så viktig og gitt ny kurs i tankegangen

Tarald Aano svarer:

Klimaet er en av de store utfordringene vi står overfor, det synes de fleste å være enige om. Flertallet av fagfolk synes også å mene at menneskelig aktivitet har betydning for klimaet, mye av debatten handler om graden av menneskelig påvirkning. Men Aftenbladet ser jo også at det er miljøer som har fundamentalt andre syn på dette, noe som også viser i våre spalter - i intervjuer og i innlegg. Jeg sender likevel synspunktet ditt til våre energi- og miljømedarbeidere.

Oddvar Leander Olsen:

Få tilbake bridge- og sjakkspaltene

Mange har tatt opp denne saken, men svarene fra redaktørene virker langt fra overbevisende. Honorarene til de som har skrevet disse spaltene, har så vidt jeg vet, vært ganske beskjedne, så det kan neppe være av økonomiske årsaker de er fjernet. Dessuten tror jeg nok det finnes mange kompetente entusiaster som sikkert ville skrevet disse spaltene gratis. Når det gjelder plasshensyn, burde det vel la seg gjøre å kutte 1 eller 2 % i den overdimensjonerte dekningen av alt som har med fotball å gjøre. Man får jo nesten inntrykk av at middelmådige lokale spillere knapt skal få en flis i fingeren før det skrives spalte opp og ned om hendelsen. Det er verdt å merke seg at ingen lokale spillere hevder seg i den absolutte nasjonale eliten engang. Innen bridge finnes det i alle fall én spiller innen Rogaland bridgekrets som er helt i verdenstoppen (beste enkeltspiller i siste VM, som Norge vant). Norge har lenge vært en av de fremste bridgenasjonene, og lokalt finnes det mange som hevder seg i toppen både nasjonalt og internasjonalt. Innen sjakk har vi jo Magnus Carlsen helt i verdenstoppen. I det såkalte intelligens-OL tok Norge flere medaljer innen bridge og sjakk enn selv Kina klarte. Sjakk og bridge representerer kultur på høyt plan, og det virker helt uforståelig at Aftenbladet fjerner nettopp disse spaltene. Det finnes mange tusen blant Aftenbladets lesere som hyppig spiller sjakk eller bridge uten å være aktive konkurransespillere. Flere andre aviser (bl.a. Aftenposten og Dagbladet) har forsøkt å fjerne eller redusere disse spaltene, men massive protester fra leserne har fått dem til å snu. Aftenbladet vil derfor komme i gått selskap hvis spaltene dukker opp igjen - og det bør de gjøre snarest!

Tarald Aano svarer:

Ja, vi har registrert mange ønsker om å få spaltene tilbake, og vi noterer oss dette. Vi kan ikke love noen snarlig endring, men vil heller ikke si aldri.

Livar Dubland:

Artikkel om forsikring av feriebolig i utlandet

Lørdagsavisen hadde en artikkel om forsikring av feriebolig i utlandet. Artikkelen så ut som et samarbeid mellom Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Det er sjelden jeg har lest en artikkel som er så mangelfull og fylt av skjult reklame. Det siteres fra bladet "Bolig i utlandet". Et magasin som er eid av "Se og Hør" Og det merkes på det som er skrevet. Her var det tabloidjournalistikk av første klasse. Dette var snikreklame for IF. Men IF vil ikke forsikre feriebolig i utlandet uten at man er totalkunde. Og prisen er høy, i alle fall sett i forhold til konkurrenter som opererer på det norske marked. Det skrives også om IF's enestående opplegg med lokale takstmenn etc. Andre selskaper erstatter det som er stjålet / ødelagt. Og stoler på kundene. IF sender takstmann. Jeg har førstehåndskjennskap til erstatning fra et forsikringsobjekt i Italia. Etter innsendt rapport fra skadelidte, gikk det 5 - fem - dager til penger ble mottatt. Slike ting har journalisten (eller var det en ferievikar under opplæring) helt sett bort fra. Han har tatt de opplysninger han har fått fra en operatør for god fisk og presentert de som fakta. Meget dårlig håndverk.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Det er korrekt at artikkelen er laga av Fædrelandsvennen, men det er sjølvsagt mitt ansvar at den står på trykk hos oss. Eg vil også meina at det er ein nyhet, og ikkje tekstreklame, at If er første norske forsikringsselskap som tilbyr forsikring av feriebustader i utlandet (EU). Eg noterer meg dine kritiske kommentarar til artikkelen, dei vil vera eit godt utgangspunkt for vidare oppfølging med samanlikning av pris, kvalitet, oppfølging m.v. av slike forsikringar. Vonleg vil også fleire norske og nordiske selkap melda seg på i denne konkurransen.

Odd Jan Lange:

Hvor sender jeg mine synspunkter?

Jeg strever med å finne et sted eller en knapp som leder meg til en åpning for å sende et synspunkt til Aftenbladet. Jeg har nettopp sett dagens politiske duskusjon i NRK1 og jeg må få lov i si pris for at vi har Jens og Kristin. De to terrierne Erna og Siv ble helt ynkelige i dette selskapet. Men altså: Finnes det et sted på aftenbladet.no der jeg kan slippe ut overtrykket?

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Vi har valgt å knytte debattene på aftenbladet.no til den enkelte artikkel, i stedet for å ha generelle diskusjonsforum hvor debattantene kan opprette sine egne tråder. Hvis du har lyst til å diskutere norsk politikk, burde det ikke være vanskelig å finne noen artikler hvor du kan starte. Bygget på erfaring, vil det heller ikke vare lenge før du får svar, hvis du kritiserer Siv Jensen.

Aasta Barkved Støylen:

SUS rammet av eldrebølgen

Hvorfor kan ikke en stor organiasjon som seniorsaken slippe til i debatten. Vi leser aviser og følger med på ing som angår mennesker over 50+. Vi var med i debatten da styre for SUS ville legge ned slagposten. Vi sendte brev til alle politikerne i Sandnes da det ikke fantes middler til opp rustning av Sandnes sykehus til et B sykehus. Mange av de ferdig behandlede er ikke friske nok til å dra rett hjem. Hvorfor ikke lytte til posietiv utspill. Seniorsaken har et medlemstall på 1360 i Rogaland . Vi synes i er viktige i samfunns debatten som rammer de syke og svake. At et menneske skal ligge bak et skjerm brett på gangen med dobbelsidig lungebetendelse er etter vårt syn helt uverdig. At oprasjoner blir utsatt på grunn av overbelastning ser vi på som meget alvorlig. Andre aviser har tatt oss på alvor og tatt inn våre synspunkt. Dette er ikke bare en Sandnes sak meningen er at B sykehuset skal brukes av omliggnende kommuner. Hadde vært fint med en tilbake melding om hvorfor denne saken ikke er viktig. Aasta Barkved Støylen leder av seniorsaken avd Rogaland

Tom Hetland svarer:

Me får dagleg innspel frå personar eller organisasjonar som vil koma til orde, enten i intervju eller på lesarbrevplass. Ikkje alltid kan me oppfylla ønsket, men eg noterer tipset om Sandnes sykehus.

Magne:

Sola-passasjerbroer

Hvorfor har Aftenbladet ikke vært mer pågående i forbindelse med utbygging av innenriksterminalen der passasjerbroer til flyene ble utelatt. Avinor begrunnet dette med at flyselskapene SAS og Norwgian krevde dette av økonomiske grunner(raskere inn/ut av flyene). Jeg savner en oppfølging av dette mot flyselskapene om de ikke har passasjerene sin komfort i tanken og da spesielt de bevegelshemmede. Med de værforhold vi har på Sola med regn og vind så er det et stort tilbakeskritt. Aftenbladet bør ikke bare la denne saken bli debattert av innlegg på nettet og i avisen, men også selv oppsøke flyselskapene, intervjue reisende, ordførere, reiseliv etc. Utvidelse av utenriksterminalen som også skal være uten passasjerbroer er enda ikke bygget så her er det tid for endring av byggeplanene. Det burde også undersøkes om utenriksterminalen kan bygges uten passasjerbroer uten å være i strid med Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), ref. paragraf 10 om krav om universell utforming av bygninger, anlegg og uteområder. Denne loven trådte i kraft i januar i 2009.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Takk for tipset, eg sender det vidare til rette vedkomande i redaksjonen.

Rune Høydalsvik:

Sjefsredaktør Tom Hetland..

Viser til Stavanger Aftenblad 21 Januar, "Midten" Flyktninger i tre generasjoner.Palestinerne forteller til Aftenbladet: En Mann kom til ordføreren og sa at Sionistene angrep kvinner og jenter,og at vi måtte flykte.Vi dro til en høyde i nærheten og derfra videre t il Qalqiliya. Dit kom den Irakiske hæren og vi flyktet videre til Nablus. SITAT SLUTT. Sjekker Aftenbladet slike på stander at Sionistene angrep kvinner og barn? I VG 29/9 2006 har relgions historiker Geir Levi Nilsen et innlegg som jeg vil sitere i fra. SITAT: Willoch sier også at Israel drev over 700000 arabere fra deres hjem og nektet dem å vende tilbake. Dette er feil. Da Israel ble angrepet av seks arabiske land 15 Mai 1948,oppfordret arabiske ledere arabere i Palestina regionen til å forlate området fordi staten Israel skulle utryddes.De arabiske lederne ville ikke at deres egne skulle gå med i dragsuget. Men mot alle odds vant Israel krigen som pågikk fra mai 1948 til januar 1949. Palestina Araberne var da mellom barken og veden,ute av Palestina og i limbus i de arabiske nabostatene. SITAT SLUTT. Man kan mene mye om det som nå skjer på Gaza. Men hvor mye tid bruker Aftenbladet på å sjekke historiske fakta? Dette er viktig både for de som sympatiserer med Palestinerne og Israelerne.Videre forteller Geir Levi Nilsen om at det var araberne som sto bak talløse massakre mot hjem flyttede jøder,spesielt i perioden 1929-48 i Palestina regionen.Han viser til Oxford historiker Martin Gilbert sin bok, The Arab-Israeli Confkict:Its History in Maps.Dette førte til at jødiske forbund som HAGANAH ble stiftet for å beskytte Jødene.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Det er ikkje enkelt å finna ein versjon av den langvarige konflikten mellom jødar og arabarar i Palestina som begge partar kan gå god for. Me prøver sjølvsagt å bruka truverdige kjelder, men erfaringa tilseier at det likevel blir usemje om fakta. Det me trygt kan slå fast, er at begge partar har stått bak terror og overgrep i denne lange striden, som begynte lenge før 2. verdskrig og etableringa av staten Israel.

Per Jarle Solheim:

Medieblikk lørdag - Nynorskhat

Omdal skriver at "nær 20% av folket" bruker nynorsk (formodentlig som skriftspråk). Kan dette være rikrig? For eksempel har knapt 14% nynorsk som opplæringsmål i grunnskolen, 11% av de vernepliktige oppgir nynorsk som hovedmå1, 11% av befolkningen ber om selvangivelsen på nynorsk, og rundt 10% av bokutgivelsene er på nynorsk (Kilde: Språkrådet). "Nær" er kanhende ikke helt dekkende.

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Språkstatistikk er ikke eksakt vitenskap. Det er riktig at ca. 14% har nynorsk som opplæringsmål i grunnskolen nå, men ettersom dette tallet har vært markant høyere tidligere, over 30 prosent på det høyeste, er det en større prosent av de voksne som har hatt nynorsk som opplæringsmål. Samme resonnement gjelder for spørsmålet ved sesjonen. Spørsmålet om målform for selvangivelsen angir de som har et så bevisst forhold til målform at de krever nynorsk. Ut fra erfaringen om at nynorskfolk er langt mer tolerante til bruk av bokmål enn motsatt, synes jeg det er rimelig å anta at langt flere enn de 11 prosentene er nynorskbrukere, i hvert fall delvis. Jeg kjenner selv en rekke mennesker som bruker nynorsk i privat korrespondanse, men bokmål i yrkessammenheng (inkludert de mange kollegene jeg kjenner i Oslo-pressen). Det er mulig at "nær 20" prosent er noe optimistisk på nynorskens vegne, men at det reelle tallet ligger høyere enn de offisielle statistikkene fra Språkrådet, føæler jeg meg trygg på.

Ingrid Lauvåsvåg:

Tarald: Ordførernes nyttårsmottakelser

Retter søkelyset mot årets første papirutgave. Randaberg, som er en av Stavangers nabokommuner, er avspist med en liten "topp-notis" ang uttdeling av kulturprisen for 2008 til Sven Viste. Forstå det , den som kan. Vi som var tilstede i Grødem kirke, reiste oss og ga den høyt verdsatte sangeren langvarig applaus! Ordfører Tone Tvedt Nybø holdt en svært god nyttårstale, frammøtet var stort med kaffe og drøs i forkant av arrangementet. Andre priser ble også delt ut. Randaberg mannskor sang. Grødem skolekorps spilte. En flott nyttårsopplevelse. Mitt spørsmål er da om Stavanger Aftenblad ikke hadde noen som kunne bringe foto(s) og tekstinnhold fra Randaberg i denne forbindelse? I en "bisetning" må jeg få tilføye at avisa fant plass til å nevne nyttårsraketter i Randaberg sentrum som ellers om årene. Forstå det, den som kan. Trenger avisa hjelp? Med ønsker om et nytt og bedre avisår!

Tarald Aano svarer:

Svaret kommer i seineste laget, men bedre sent enn aldri: Rakettskytingen på Randaberg er så pass omfattende og dramatisk at det må nevnes. Men vi burde definitivt hatt mer fra kulturprisutdelingen og nyttårsmarkeringen. Så jeg deler ønsket ditt om et nytt og bedre avisår.

Johannes Haug:

Kulturbyåret 2008 - minneboka.

Nå ventar eg på svar: Kvifor er ikkje kulturstigen på >Bru med i minneboka. Mange har også bruka han i jula!

Tarald Aano svarer:

Beklager at jeg svarer seint på dette, men kulturstien på Bru kunne gjerne vært med i minneboka vi la ved avisen lille julaften. Men det var helt umulig å få med alle arrangementene fra det mangfoldige kulturåret 2008 i dette bilaget, og derfor var det mange spennende prosjekter og aktiviteter som ikke kom med. Jeg håper du likevel har glede av bilaget, og at du har tatt vare på det!

Ola Hansen:

Tv-programmet

Hvorfor har dere kuttet tv-programmet for de utenlandske og betal tv-kanalene? Det er et stort savn!

Tarald Aano svarer:

Jeg svarte nettopp på en annen innsender som spurte om det samme, og hovedforklaringen er denne: Mange lesere føler at Aftenbladet er for stort, og det er faktisk veldig få lesere som bruker tv-oversikter for utenlandske kanaler. Dessuten ligger ukeoversikten for 43 kanaler i Pluss - og leserne kan finne tv-oversikt for mer enn 60 kanaler på aftenbladet.no. Men vi vurderer dette framover, og det kan bli aktuelt å justere tablåene - uten at noe er bestemt ennå.

Åshild Helgevold:

Utenlandske TVprogram

Jeg har observert at Stavanger Aftenblad har innskrenket sin TV-guide betraktelig i dagsavisen. Er det for at vi abbonenter skal bli flinkere til å ta vare på "Pluss "? For det er kun der vi finner disse sidene nå. Jeg er en "uhelbredelig" tennisfan. Sendinger med tennis finner jeg kun på "unorske" stasjoner.

Tarald Aano svarer:

Vi vet at mange leseren har ment at avisen har vært for stor, og vi vet samtidig av tv-oversiktene for utenlandske kanaler brukes av svært få. Derfor har vi tatt ut oversikten over en del satellitt- og kabel-kanaler fra den daglige avisen fra nyttår av. Men som du selv sier: De fleste finnes i ukeoversikten i Pluss, og vi vet at mange av våre lesere bruker den oversikten aktivt og derfor lar Pluss ligge hele uken gjennom. I tillegg har vi program for over 60 tv-kanaler på aftenbladet.no. Hva framtiden vil bringe, vet ingen. Men vi vurderer hele tiden andre og bedre løsninger også på dette området, det kan for eksempel bli aktuelt å justere dagens tv-oversikt slik at vi bruker noe mindre plass på de norske hovedkanalene (selv om de fortsatt vil dominere) for å få plass til noen flere kanaloversikter. Men dette er ikke bestemt ennå. Ellers: Lykke til med tennisen!

Ove Hundseid:

Hvorfor trykkes ikke leserinnlegg i Aftenbladet.no?

Jeg kan forstå at ikke alle leserinnlegg sendt til Stavanger Aftenblad ikke kan trykkes pga begrenset plass i en papiravis, men hvorfor trykker dere ikke alle mottatte leserinnlegg i Aftenbladet.no? Leserinnlegg er det som regel lagt mye mer arbeid i enn innlegg i debattene på nettet. I og med at en aldri vet om leserinnleggene en sender inn kommer på trykk er det alltid en avveining om en skal skrive eller ikke. Hvis en har liten tro på at innlegget kommer på trykk vil en velge å ikke skrive innlegg fordi en ikke ønsker å bruke tid og energi på noe om som det sannsynligvis ikke blir noe av. Hvis dere hadde hatt som politikk at alt ble lagt ut på aftenbladet.no ville dere nok derfor fått flere innlegg. Samtidig ville en fått en åpnere redaksjon slik dere ønsker; alle ville kunne se hva som kommer inn av innlegg og hvilke redaksjonen prioriterer i papirutgaven. Christian Paaske spurte for en tid tilbake om en ikke burde få en tilbakemelding på om leserinnlegg en sender inn trykkes. Svaret var at jo det bør en, men ingenting har skjedd. Vil det si, ja vi er enig med Paaske, men har ikke tenkt å gjøre noe med det? Det tar jo kun 5 sek å trykke "reply" og skrive "innlegget trykkes".

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Det er hyggelig å kunne svare at vi nå er i ferd med å rydde opp i begge de foholdene du tar opp. Denne uken har vi etablert vår nye, og kraftig opprustede debattredaksjon. Jeg skal ha et overordnet ansvar i redaktørkollegiet for debatten i alle kanaler, men i praksis blir det vår nyansatte debattansvarlige, Solveig Grødem Sandelsson som leder det daglige arbeidet. Vi har allerede bestemt at vi tar sikte på å publisere alle leserinnlegg som sendes til Aftenbladet også på nettet, såfremt de holder den standard som vi krever. Vi har også satt oss som mål å gi innsendere rask tilbakemelding. Vi begynner nok med de tyngste bidragene, kronikker og store innlegg, men målet er å gi alle en rask beskjed om vi kommer til å publisere innlegget. Litt mer enn fem sekunder tar det, ofte vil vi ha et innlegg til vurdering en stund for å være sikre på at vi har nok gode innlegg til den plass som er avsatt, men det bør ikke gå mange dager før et svar kommer.

Karle Stangeland:

Sjakkspalten i Stavanger Aftenblad?

Vi er mange som savner lørdagens sjakkspalte i Stavanger Aftenblad. Er sjakk en av de idrettene som dere har valgt å boikotte, eller hva er planene fremover? Vi håper at dere tar den raskt tilbake, gjerne med en "sjakknøtt" nederst!

Tom Hetland svarer:

Det er ikkje snakk om å boikotta sjakk som idrett, sjølv om den faste spalta er blant dei som er kutta ved årsskiftet.

Kristoffer Jaarvik:

Kor blir avisa av?

SA er kritisk til andre institusjonar som ikkje "leverer". Kva har de tenkt å gjera for at eg skal få avisa eg er "dum" nok til å betala "full pris" for? Med tida blir det meste ein vane. Også at Aftenbladet ikkje er der du ventar å finna henne om morgonen. I dag er "trøysta" at naboen min fekk avisa. Eit slags framskritt kanskje?

Tom Hetland svarer:

Distribusjonen er altfor dårleg i delar av distriktet vårt, og me jobbar hardt for å få opp leveringskvaliteten. Eg håpar at du snart vil merka klar forskjell. Informasjon om tiltak vil koma i avisa om kort tid.

Oddmund Sande:

Sjakkspalten

Hvor er fornuften i å ta bort sjakkspalten? Er det for å spare noen kroner? Uansett sjakkspalten må tilbake skal dere beholde meg som kunde!

Tom Hetland svarer:

Av plassmessige og økonomiske grunnar blir avisa nå stramma inn ein del, og det går dessverre ut over ein del faste spalter. Me skal prøva å dekka sjakk på nyhetsplass.

T.Rasmussen:

Aftenbladets jødehets

Aftenbladet fortsetter sin fiendlige reportasjer fra Israel,med Omdals arragjerte billed. Vent til disse folkene en dag møtter opp i redaksjonen og dikterer hva som skal stå i avisen.De er godt i gang,se på siste dagewrs demonstrasjoner som Aftenbladet og pressen har vÆrt med å skape.Hvor blir repotasjene fra Kongo av,der dør folk i tusenvis.

Tom Hetland svarer:

1. Me har ingen som helst grunn til å tru at bildet er arrangert. Det er ein realitet at fleire hundre barn er drepne i Gaza. 2. Aftenbladet har på leiarplass tatt sterk avstand frå vold og jødehets i demonstrasjonar. 3. Aftenbladet er blant dei avisene som har skrive mest om borgarkrigen i Kongo, og me hadde eit eige reportasjeteam i landet for eit år sidan.

Oddvar Leander Olsen:

Eivind Reitens etterlønnsavtale

I dagens underleder insinueres det at Reitens avgang ikke var frivillig. Dette begrunnes med at styret "i disse tider" var villig til å gi Reiten en gunstig etterlønnsavtale. Her er Aftenbladet fullstendig på jordet. Etterlønnsavtalen ble inngått allerede 17. juni 2004 og har senere stått omtalt i alle årsberetninger fra selskapet. De som nå kritiserer avtalen er derfor 4-5 år for sent ute. I 2004-beretningen står det bl.a.: "Hydros styre godkjente 17. juni 2004 en ny ansettelsesavtale for Eivind Reiten. ..... Pensjonen utgjør fortsatt om lag 65 prosent av pensjonsgivende lønnsgrunnlag. Selskapets ansettelseskontrakt med Reiten har bestemmelse om at han, i tilfelle ansettelsesforholdet bringes til opphør, har krav på tre års etterlønn inklusiv rett til pensjonsopptjening i tre-årsperioden. Hydro kan kreve avkortning i selskapets forpliktelser for inntekt og pensjonsrettigheter som opptjenes fra andre kilder." Man kan jo lure på om alle ledere i Aftenbladet er like dårlig fundert på faktiske forhold når man ikke en gang gidder eller makter å undersøke hva som er fakta i en så enkel sak som dette. Eller er det viktigere for Aftenbladet å delta i venstresidens hylekor enn å formidle fakta til sine lesere?

Tom Hetland svarer:

Eg noterer meg synspunktet ditt, men synest du går langt i å trekka konklusjonar. Det kan godt henda at me har mistolka dette, og det er ikkje tvil om at Reiten har hatt ein avtale i tråd med det som nå er blitt resultatet. På den andre sida kunne styret om det ville ha tatt initiativ til å reforhandla avtalen, ved å visa til signaleffekten i dei dårlege tidene.

Gro Vistnes:

Hamas

Jegsavner mer kritisk artikler til hva Hamas står for. Slik dere skriver, så skapes et inntrykk av at de sivile tapene på Gaza er Israels skyld. Hamas har selv ansvar, all den tid de verken bruker uniformer, gjemmer seg blant sivilie og bruker sivile som skjold. Jeg reagerer på at til og med arabiske aviser, som Al-Arabiya har mer kritiske artikler til Hamas enn dere. Jeg synes dere er ensidige i MØ konflikten, jeg ser at dere svarte en annen at dere ikke synes dere var det, men da undertreker dere bare at dere overhodet ikke er istand til å se den andre siden. Den finnes tydeligvis ikke for dere. I samme slengen savner jeg mer kritiske artikler om radikal islam, som Hamas faktisk er, og som er på frammarsj i Europa.

Tom Hetland svarer:

Diskusjonen om balanse i Midtausten-konflikten er vanskeleg, og me kan bruka mykje plass på det. Me inviterer forresten til debattmøte om temaet på Sølvberget 20. januar klokka 20, og du er velkommen der. Men bare for å visa at me ikkje er ukritiske til Hamas, her er sitat frå to av dei siste leiarartiklane: 5. januar: "Sjelden har uttrykket «å skyte spurv med kanoner» vært mer på sin plass: Israel går nå over alle grenser i sin krig for å knekke Hamas. Den palestinske islamist-organisasjonen må selv bære en del av ansvaret for de enorme lidelser sivilbefolkningen i området nå gjennomgår. Ved å fortsette den halsløse beskytningen av israelske mål med hjemmesnekrede raketter som ikke har noen som helst militær hensikt, men som gjør livet utrygt for den israelske sivilbefolkningen nær Gaza, har Hamas tatt sin egen sivilbefolkning som gisler i sin selvmorderiske krig mot Israel." 12. januar: "MEN VI ANER TEGN til at de antiisraelske protestene og holdningene hos noen utvides til å bli antijødiske. Det er grunn til å være betenkt over at Frimurerlosjen ble angrepet. Frimurerlosjen nevnes nemlig i charteret til Hamas - den militante islamistiske bevegelsen som Israel nå prøver å knuse i Gaza - som et av sionismens mange instrumenter for å skaffe seg kontroll over verden. Det er selvfølgelig vrøvl, som mye i bevegelsens ideologiske grunnlag. Hamas er også mye annet og en faktor man vanskelig kan komme utenom hvis en løsning på konflikten skal finnes. Men det er fryktelig trist om slikt farlig ideologisk vrakgods skal få innpass også hos ungdom i Norge."

Svein L. Eriksen:

Bridge.

Hvorfor er bridgespalten ofret i SA.

Tom Hetland svarer:

Fordi at me må stramma inn avisa ein del, både av plassmessige og økonomiske grunnar. Det går blant anna ut over ein del faste spalter.

Ola Larsen:

Altfor mye nynorsk i SA

Synes vår familie. Det er ikke naturlig i det hele tatt lenger og måtte lese nynorsk i aviser, bortsett fra SA og få andre. Ord som korkje, bustaaad, sjåast, kjensler etc etc er fullstendig unaturlig og både bruke og lese for storparten av abbonnentene deres. Eller er det viktigere og tekkes målagsleserne som er i klart mindretall og samtidig være misforstått kulturelle ??? Spar oss for mer nynorsk nå !

Tom Hetland svarer:

Rogaland er et språkdelt fylke, og Aftenbladet har i alle år forsøkt å avspeile denne språklige virkeligheten. For eksempel har 25-30 prosent av skoleelevene i vårt kjerneområde nynorsk som opplæringsmål. Jeg vil nok tro at nynorskprosenten i Aftenbladet er atskillig lavere enn det, så kan man diskutere hvem som har størst grunn til å klage.

Knut Vassbø:

Skråblikket

I Skråblikket lørdag 10. januar er det ei teikning frå nederlandske Trouw. Ein mann med finlandshette og grønt pannebånd skyter ein rakett, og skjuler seg bak sivile. Aftenbladet kommenterer teikninga med at det er ein israelsk rakett. Det er mykje meir naturleg å tolka teikninga som at det er ein palestisk rakett, sendt av Hamas. Kvifor har teikninga fått slik ein kommentartekst?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Av samanhengen er det tydeleg at det er ein Hamas-rakett, bildeteksten er altså feil. Det vil bli retta opp.

Steinar Severson:

Bildetekst i dagens God Helg

Hei! Vet ikke om du har gitt svar på dette tidligere i dag, men jeg ble særdeles overrasket over bildeteksten på side 3 i dagens God Helg. Bildet er en karikaturtegning fra Trouw i Amsterdam og Aftenbladets bildetekst lyder: " Trouw i Amsterdam kommenterer konflikten i Gaza på denne måten. Israelske rakeetter bruker sivile som gisler." Bildet viser da helt tydelig en Hamas-kriger som bruker en sivil som utskytingsrampe. Dette gir også mening, og forteller litt om hvorfor så mange sivile liv går tapt ved angrep av militære mål. Er dette en feil, eller en bevisst feil, eller en tolknings som bildet strengt tatt ikke viser?

Tom Hetland svarer:

Dette er sjølvsagt ein feil i bildeteksten, og den vil bli retta opp.

Per Jarle Solheim:

Skråblikk

Aftenbladets publisering av selvforklarende tegninger fra utenlandsk presse (Skråblikk i lørdagsavisen) er i utgangspunktet en god idé - selv om det er lett irriterende at man finner det nødvendig å forsyne dem med undertekster til hjelp for de uopplyste masser. Men dagens undertekst til tegningen fra Trouw i Amsterdam vedr. kamphandlingene i Gaza er mildt sagt underlig. Er det en trykkfeil at det står "Israelske raketter" når det så tydelig er en Hamas-kjemper, som fyrer av en rakett i Palestinafarger? Er det gjort med vilje? Eller har man ikke skjønt vitsen - man fatter rett og slett ikke at noen kan stille spørsmål ved Hamas' taktikk? Uansett er det uprofesjonelt - og uakseptabelt.

Tom Hetland svarer:

Dette er sjølvsagt feil, noko som vel går tydeleg fram av samanhengen. Me rettar det i rettespalta på side 3.

Eddie Øverland:

POLITIET OG TRYGGHET I STAVANGER BY?

Vi har i media sett en fremvekst av kritisk journalistikk de siste tyve årene, eksempelvis innenfor økonomisk kriminalitet i næringslivet og feilbehandlinger i helsevesen. Jeg savner en tilsvarende journalistikk overfor politiet og utfordrer Stavanger Aftenblad til å avdekke de reelle forholdene i Rogaland politidistrikt. Det norske publikum generelt har tillitt til at vårt politi er rettskaffent men jeg har ikke lenger tillitt til politiets evne til å vurdere og kommunisere den reelle situasjonen som politiet og dermed publikum står overfor i dag, ikke bare i Stavanger by men også hele det området som Rogaland Politikammer dekker. I dagens utgave av Stavanger Aftenblad fremkommer det tydelig at det mangler nok statistikk til å kunne forklare noen av de tendensene som fjorårets tallmateriale viser. Likevel konkluderer visepolitimester Arne Hammersmark bramfritt at ”… ikke minst er Stavanger en trygg by.” Virkeligheten er stikk motsatt og denne type propaganda er veldig skadelig. Den er skadelig fordi den svekker politiets troverdighet, fordi den forleder publikum til å opptre for naivt og fordi den bidrar til å kamuflere situasjonen overfor politikerne. Dermed får ikke politikerne god nok informasjon om den virkelige situasjonen og forstår ikke nødvendigheten av behovet økte ressurser i politiet. Og det er her jeg synes at media og Stavanger Aftenblad svikter ved ikke å drive undersøkende journalistikk – som kunne ha gitt viktige, positive endringer. Jeg vil forsøke å gi et lite bilde av hva jeg tror er verdt å undersøke nærmere for å avdekke den reelle situasjonen i politiet. Jeg har valgt noen få eksempler, listen kunne med fordel utvides vesentlig. Politiet produserer selv en lang rekke anmeldelser (spesielt innenfor slåssing/urinering på offentlig sted og narkotikabruk) hvert år. Jeg mener at visse typer forbrytelser i praksis er i ferd med å avkriminaliseres: butikktyverier, sykkeltyverier og mindre narkotikaforbrytelser (oppbevaring og egen bruk). Det er min påstand at antallet slike anmeldelser har gått kraftig ned de siste årene fordi politiet selv ikke har kapasitet til verken å utarbeide anmeldelsene eller etterforske og påtale dem. Da kan man forledes av statistikken til helt feil konklusjon. Jeg tror at det blir stadig mer utbredt at publikum slutter å anmelde saker fordi de på forhånd ”vet” at sakene ikke vil bli etterforsket og løst. Ingen vil statistikken kunne lede til å tro at det er mindre kriminell aktivitet. Sedelighetsforbrytelser har tilsynelatende gått opp med 15 % i 2008. Her må man vurdere hvilke type forbrytelser som har endret seg. Hvordan behandles og prioriteres de ulike typene volds- og sedlighetssakene i forhold til hverandre? Min påstand er at familievoldsaker nedprioriteres mens de voldsepisodene som skjer på byen prioriteres. Ved voldsepisoder på byen er saken over for den som ble forulempet (dvs trusselen har opphørt). I familievoldssaker er situasjon motsatt, de forulempede blir fortsatt gjenstand for psykiske trusler og vold av for eksempel familiefaren. Det har vært en signifikant oppgang i overfallsvoldtekter i distriktet det siste året. Trusselbildet for kvinner har endret dermed seg vesentlig. En økning i overfallsvoldtekter tyder på disse ikke er trygge i Stavanger på nattetid. Hvorfor kan da Hammersmark da hevde at Stavanger er en trygg by uten at journalisten ber om underlag for påstanden? Snakk med politifolk privat og spør dem hva de sier til sine døtre om å gå på byen i disse tider! Det holder ikke å snakke med politiledelsen eller politiets tillitsmenn alene. Stavanger Aftenblad kunne ringe til de store butikkjedene og spør hvordan de erfarer politiets innsats ved butikktyverier og underslag. Får de hjelp i slike saker eller har de resignert og heller kjøper disse tjenestene av private selskaper? Når noen i vårt politidistrikt opplever en utrygg eller potensielt farlig situasjon (innbrudd, tyveri, trusler, inntrengning, vold etc.) utenfor normal arbeidstid, er det i dag slik at man faktisk ikke kan forvente å få hjelp av politiet mens situasjonen pågår. Dette er jo en ny, men kjent situasjon som også er innrømmet av politiet. Dette skaper grobunn for at den enkelte selv må finne måter å beskytte seg på. Torpedovirksomhet og kjøp av beskyttelse fra både lovlige og kriminelle virksomheter er allerede utbredt i næringslivet fordi politiet ikke klarer å gi den beskyttelsen som trenges. Det er grunn til å frykte at vi vil se tilsvarende utvikling hos private personer og familier hvis dagens situasjon opprettholdes eller utvikles ytterligere i negativ retning. Det uheldige i denne utviklingen er at enkeltpersoner får en varig svekkelse av trygghet som vil skape angst i en eller annen grad. I tillegg kommer en svekket rettssikkerhet for de som utsettes for ”erstatningspolitiet.” Jeg tror at en viktig årsak til problemene er at politiets ledere skjermer sine overordnede for de reelle problemene. Dette strekker seg helt opp til politimestrene som også skjermer vår politiske ledelse som ledd i en misforstått lojalitet og i redsel for å ikke fremstå som dyktige. Jeg mener at det innenfor denne offentlige sektoren ikke finnes kultur for å bringe problemer oppover i systemet. Dermed sitter politimestrene og deres mellomledere selv med ansvaret for den voksende krisen. I øyeblikket sitter de der tilsynelatende med stoisk ro. På et tidspunkt er det grunn til å anta at problemene kommer enda tydeligere til overflaten. Da tror jeg politimestrene vil risikere å bli stilt til personlig ansvar for å ikke tatt ansvar for problemene og utvise den nødvendige faglige integriteten. Men hvem i den politiske ledelsen eller innefor justisvesenet skal kunne reise en slik tiltale? Derfor trenger vi en kritisk og undersøkende journalistikk som kan sette lys på de virkelige problemene innad i politiet og resursbehovet. Dette handler om noe langt mer enn en lønnskamp for politiet slik som media har yndet å fremstille høstens krise. Kritisk og undersøkende journalistikk kan hjelpe politiet og dermed alle lovlydige borgere til å få et politi som kan utvikles til å gi publikum den nødvendige beskyttelsen som politiet tidligere gav.

Tom Hetland svarer:

Takk skal du ha for eit grundig og godt innspel. Det er absolutt grunn til å gå nærmare inn i både denne og annan statistikk for å sjå om den gir eit sant bilde. Eg har ikkje noko kunnskap om det til å kommentera dei mange konkrete eksempla dine på ståande fot, men eg kan lova at me skal gå vidare med desse problemstillingane.

Espen Reiss Mathiesen:

Midtøsten og dagens s.3 fra Tom Hetland

Jeg har revet meg løs fra de uhyre viktige akademiske oppgavene mine og skrevet usannsynlig tankevekkende refleksjon. Hvor sender jeg den? Hvorfor har dere fjernet alt i retning "kontakt Aftenbladet" fra nettsiden? Når vi stiger ned fra fjellet - etter utallige oppfordringer fra Aftenbladet om å mene noe - så vet vi jo ikke hvor vi skal gjøre av det.

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Du har rett, det burde vært et felt med Kontakt Oss på forsiden. Det skal vi få ordnet.

Kjell Halvorsen:

Pluss 9. januar 2009

Var det Dere som sa: Følg med i Aftenbladet - Avtenbladet følger med. Etter å ha sett på TV/Radio sidene i Pluss lurer jeg på om det er slutt på dette. Dere har fremdeles med program fra TV-VEST, men har ikke denne kanalen skiftet navn??

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Oops, pinlig. Takk for at du sa fra, dette skal vi få fikset.

Sissil Bruun Sørensen:

Hvilke kriterier legges til grunn for sensur av debattinnlegg på nett?

AS bør legge ut en oversikt over hvilke saklige kriterier som legges til grunn for sensur av debattinnlegg på nett. Min oppfatning er at det foregår etter redaktørens eget forgodtbefinnende, og at det umulig kan ligge saklige begrunnelse bak. Det er umulig (og lite interessant) å føre en debatt når innlegg plutselig ikke kommer inn, og man heller ikke får beskjed om det. Jeg har skjønt at saklig kritiskk mot oppfatninger av tolkning av kristendommen tydeligvis ikke slipper gjennom, mens jeg opplever ikke at det samme gjelder for kritikk av religiøse som personer. Burde det ikke heller vært omvendt?

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Det finnes et sett regler som moderatorene skal følge. Det er umulig å lage disse så konkrete at vurderingen blir lik fra person til person som dekker denne oppgaven 19 timer i døgnet, sju dager i uken. Vi skal vurdere om vi skal publisere disse reglene. Uansett kan jeg kategorisk slå fast at vi ikke har noen regel eller praksis som tilsier at kritikk av ulike tolkninger av kristendommen skal stanses. Har du eksempler på slike innlegg som er blitt stanset, kan du gjerne sende dem til meg på sven.egil.omdal@aftenbladet.no

Tøsdal:

Nøytralitet?

Hvorfor i all videste verden har dere tilatt MIFF (med israel for fred) å annonsere på forsiden av aftenbladet.no? Hacket? Utrolig provoserende!

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Vi håndhever en liberal praksis både på redaksjonell plass og på annonseplass. Annonsen ble vurdert på forhånd og godkjent. Det er den også blitt i andre norske aviser, mens NRK avviste den.

Torger Åge Sinnes:

Sentralstyrt IKT-administrasjon

Kvifor er det slik at Sandnes kommune på død og liv skal drifte IKT sentralt? Rett før jul vart Office 2007 rulla ut...strategisk i ein hektisk juleavsluttningsperiode! http://www.utdanningsnytt.no/templates/udf20____18225.aspx http://web3.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/article170136.ece Dei to ovanståande artiklane står i sterk kontrast til Sandnes kommune sitt massive M$-kjør.

Tom Hetland svarer:

Dette er eit tips til Sandnes-redaksjonen og blir sendt vidare dit.

Arild Sigmundsen:

Hvorfor hater Aftenbladet USA og FRP.

I det siste års krigskonflikter-fra Kosovo-til Israel mot terrororganisasjonene Hamas og Hisbulla-har Aftenbladet ensidig støttet opp om muslimsk terror. USA og Israel har blitt svertet av Aftenbladet-ren SV propaganda fra Aftenbladet.Se Aftenbladets dekning av de muslimske banders opprør i OSLO igår torsdag,-hvor er de sterke fordømmelser av et slikt opprør???

Tom Hetland svarer:

Eg kjenner meg ikkje igjen i ei slik framstilling. Når har Aftenbladet støtta opp om terror? På kva måte hatar me USA og Frp? Du må vera meir konkret dersom det skal vera meining i å svara på eit slikt spørsmål.

Kåre Nilsen:

Hva med en tur langs strendene på Hundvåg?

Jeg oppforder SA's journalister og fotografer å ta en tur langs strendene på Hundvåg. Her ligger svært mye ulovlig søppel, spesielt ute på Kråkeneset. Nede i fjæra her er det helt forferdelig med oljesøl, gamle maskindeler, containere og mye annet. Kom og se for dere selv. Jeg synes det er for lite fokus i SA på lokale miljøsvin.

Tom Hetland svarer:

Eg noterer meg tipset og sender det over til rette vedkomande i redaksjonen.

Rune Lye:

Hvorfor?

Hvorfor kan ikke Egypt åpne grensen mot Gaza for å ta i mot sivile flykninger, eg er klar over at mange hamas aktivister vil benyte anledningen til å flykte,men det er av mindre betydning det viktisgaste er at sivile blir sparte og at Israel får av væpnet hamas, så altså hvorfor kan ikke Egypt åpne si grense mot Gaza? Mitt ønske er å se ditt svar i ein leder.

Tom Hetland svarer:

Me skal sjå på det. I skrivande stund driv egyptarane og forhandlar fram ei våpenkvile, og det kan jo vera at det ligg element i den som kan vera svar på spørsmålet ditt.

Espen Kverneland:

Hamas - Palestina - Israel

Hvorfor fokuseres det ensidig på støtte til palestinerne? Hvorfor ikke ta opp den kritiske måten Hamas jobber på. De etablerer seg i boligstrøk, barnehager, sykehus etc. Hvorfor ikke skrive litt om hva palestinerne må gjøre for å få Hamas ut av Gasa? Eller er dette ikke "pop" nok. Det er tydelig IN å være med i palestinabevegelsen for tida.... Jeg synes norsk media er for ensidig i sine artikler om midtøstenproblemet. Mvh, Espen Kverneland

Tom Hetland,sjefredaktør svarer:

Aftenbladet har i løpet av den siste veka blant anna trykt artiklar om den indre striden i Hamas og om det israelske synet på konflikten. Me har blant anna besøkt eit offer for ein Kassam-rakett. Men balanse er vanskeleg, og eg skal prøva å skriva litt om det i fredagskommentaren min 9. januar.

Jarle Ludvigsen:

Aftenbladets publisistiske tradisjon

Hei! Ønsker å gi tilbakemelding på bildet som ble trykket i Aftenbladet i dag den 7/1 -09. På side 12 viser dere et bilde av hodet/ ansiktet på en palestinsk jente som er drept under et israelsk luftangrep. Kroppen er begravet i ruinene av bygningen hun oppholdt seg i. Begrunnelsen for dette ?unntaket fra Aftenbladets publisistiske tradisjon? er hovedsakelig at fotografier og tv-bilder av døde palestinske barn vises på arabiske medier, og at vi skal ?forstå deres hat mot Israel og Vesten?. Jeg er usikker på hva dere vil at leserne skal forstå. Vil dere at leserne også skal begynne å hate Israel (og Vesten)? Dere lykkes med å vise krigens brutalitet og ?krigens sanne ansikt?, noe dere vel også ønsker. Å videreføre den arabiske verdens tradisjon med å vise makabre bilder av drepte barn for å belyse et sosialantropologisk fenomen (?for at vi bedre skal forstå hvordan de føler?) kan umulig være nødvendig i en lokalavis. Det skal ikke mye fantasi til for å ta avstand fra krig. Krigen i Gaza er det grufull, det kan man lett forstå uten at noen norske mediers publisistiske tradisjon brytes. Håper virkelig trykkingen av slike bilder i Aftenbladet også i fremtiden vil være et unntak fra regelen!

Tom Hetland svarer:

Det vil definitivt vera eit unntak frå regelen (som likevel ikkje er absolutt, for både Aftenbladet og andre media har trykt bilde av døde menneske, for eksempel frå andre verdskrigen). Men av og til er det rett også å visa krigen i all sin gru, og å dokumentera korleis bilde definerer denne krigen for millionar av menneske, både i den arabiske verda og andre stader. Det er ikkje noko mål for oss å få nokon til å hata nokon som helst, tvert om. Men å forstå korleis "dei andre" ser "oss" er nødvendig nettopp for å koma ut av den vonde sirkelen av hat i Midtausten-konflikten.

Jan Erik Norland:

Still de til veggs!

Jeg har irritert meg grønn over hvor lett rogalands stortingspolitikere slipper unna når de ikke liker sakene som blir tatt opp mot dem. Hvorfor i alle dager skal vi akseptere Tore Nordtuns usedvanlig svake Jåttå innsats som et eksempel. Min mening er at folkevalgte politikere fra Rogaland skal absolutt fokusere på rogaland, og må stilles beinhardt till veggs i saker der Rogaland har gått i disfavør. Disse politikerene ble valgt av oss og skal stå til annsvar for oss. Som Høyre tilhenger er jeg absolutt opptatt av å vite va mine folkevalgte fra høyre sinn innsats er. Savner virkelig "TV2" tendenser i Aftenbladets dekning av politikerene når våre folkevalgte blindt følger partipisken istedet for viktige lokal saker. Jeg vil ha svar, ikke unnfallenhet og bortforklaringer. Savner også litt mer dypgående gransking av boligsituasjonen på Nord-Jæren. Kommunene legger nesten ikke opp til kommunale tomter til selvbygging. Dette gjør at tomteprisene fyker i været og vi har boligpriser deretter. Det er faktisk mulig å eneboliger til dagens standard til ca 3 mill dersom tomtene ikke koster for mye. Jeg snakker ikke om luksusvillaer, men om vanlige hus som du kan bo i hvis du trenger litt plass. Vi trenger ikke bo på rett ved siden av breievannet bare vi slipper å pendle vigrestad - tananger. Takker for muligheten til å komme med innspill Mvh Jan Erik Norland

Tom Hetland svarer:

Takk for innspel! Det er absolutt Aftenbladets ambisjon å stilla våre lokale stortings- og regjeringspolitikarar til rekneskap for kva dei har utretta, spesielt sidan me nå går inn i ein stortingsvalkamp. Eg synest det er inspirerande at lesarane våre har store forventningar i så måte.

Kristoffer Jaarvik:

"Morgonavis?"

Viktig med kritisk søkjelys på "makta",men for mange av oss - noko som er like viktig... Når vil SA setja eit kritisk søkjelys på si manglande evne til å få avisa ut til abonentane sine til morgonavistid? Opplever at "morgonavisa" er ei "midt på dagen avis", at ho uteblir heilt somme dagar osv. Tenk om alle vareleverandørar hadde ei like lettvint haldning til det å få produktet sitt fram til kunden som SA. Har medynk med damene dykkar som dagleg må svara på sure spørsmål om "kor avisa blir av?". Dersom eg fornyer abonementet mitt som forfell ein av dei næraste dagane, betalar eg for eit produkt med vesentlege manglar.

Tom Hetland,sjefredaktør svarer:

Hei og godt nyttår! Til dette er det bare ein ting å seia: Distribusjonen vår er ennå ikkje god nok. Sjølv om det er gjort framsteg sidan i fjor, er det framleis altfor mange som ikkje får avisa til rett tid. Det har høgaste prioritet å få retta dette opp i 2009.

Nina Halvorsen:

7 milliarder forsvant fra Torgterassen!

Synes fortsatt SA journalistene er noget passive og tilbakeholdne og lite kreative i jakten på opplysende saker/vinklinger fra den lokale finansverdenen. For her er det så mye snob å forsyne seg av! Tallene er enorme, papirtapene det samme, og at dette er stoff som er relevant og interessant å lese om for svært mange kan det ikke være tvil om. Mange jobber i bransjen, og enda flere har sparepengene sine plassert i lokale fond. Et konkret innspill; Gikk nettopp gjennom tall som er tilgjengelige på skagenfondene.no, som viser papirtapene i fondene Skagen Vekst, Kon Tiki og GLobal de siste årene (forskjell mellom akjepostenes kjøpsverdi og markedsverdi). Disse viser at det samlede tapet (ok, så er det papirtap - men dette kan jo fort bli reelt...) for disse 3 gigantfondene er på ca 7,8 milliarder kroner. Smak på det. 7 800 000 000 kroner! Det er jo et vanvittig tall. Hvorfor ikke snakke med sparerne som har tapt, meglerne som neppe sover særlig godt om natten, eierne som fortsatt tjener graps med penger, de ansatte i skagen som sannsynligvis får bonus i hundremillioners klassen også i år, her bør det være mat for en lang og juicy serie om alle sidene ved fondsparing. som til syvende og sist, kan gi folk flest større kjennskap og kunnskap om hva fondsparing er for noe... Men hovedpoenget mitt her er altså; historiene, nyhetene, skjebnene - alle mulighetene til å drive knakende god journalistikk ligger og venter på dere. Hvorfor ikke gripe sjansen?

Tom Hetland,sjefredaktør svarer:

Hei og godt nyttår, Nina! Du har heilt rett i at det ligg mange saker og ventar på dette området. Sjølv om Aftenbladet har skrive ein god del om finanskrisa, er det ennå mykje ugjort. Eg spelar tipsa dine over til økonomiredaksjonen!

Harald Gjøvaag:

Kulturnyheter?

Her er "kulturnyhetene" på aftenbladet.no den 21.12: Winehouse ute fra sykehuset Er Michael Jackson dødssyk? Se og Hør legger ned Jetzet Gaup ga Spitznogle diamantring Er det dette du skal gå med i vinter? Skal spille fra soverommet til en fan Skandalekjendisene roet seg i 2008 Ung og lovende kurator ? Forstår godt at Kongen gråt Stjal diamanter fra Hiltons soverom Ordnet Broadway-feiring Billie Jean saksøker Michael Jackson Forsinket julegave fra U2 Nyhet: Rap i Grand Prix Nå synges tusen julevers - Jeg har hatt det tungt Årets filmtabber Hana synger i Grand Prix Jolie-Pitt-familien blir i Frankrike Scarlett Johansson selger snørr på nettet Maser om «Friends»-film Støtte til original Treholt-film Rock gir hjerneskade Tatt for Lindsay-tafsing Solgte ti mill på en uke Ville bli kjæreste med Ola Gjorde narr av seg selv Alle 21 MGP-bidragene klare 12.000 mennesker har gått kunststi på Bru Kjemper om de yngste seerne Hovesjef hjerteoperert Liten tro på «Max Manus» Kulturrådspenger til Gjertruds, Gjerstad og Kitchen Billettene revet bort Crowe som Clinton Slår «Max Manus» danskene? - Hun vil aldri mer få barn Årets kulturkommune kåra Madonna falt rett på stumpen Liv Ullmanns Ærespris til Anja Breien Peter «Columbo» Falk har Alzheimer Slik blir spillet The Stone Roses kan bli gjenforent Nå kan du kjøpe hit-skuret til Snoop Dogg Hetland med nye røverhistorier ? Barna kan leke norsk krigshistorie 2008 lever videre på Øyane i felles bok fra gamle og unge Julen skal være morsom Gode, gamle Carolas skinnende julebudskap ... jeg håper virkelig ikke kulturforståelsen i redaksjonen representerer den allmenne interessen ... Har aftenbladet.no noen gang vurdert om sladderet faktisk gir flere lesere enn artikler med innhold ... om saksing og referat er rimelig, er også innholdet billig ... Bedøm listen selv ...

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Jeg får gjenta svaret som jeg ga til Bjarte Bjørnsen: Kulturdekningen på nettet skal være bred, og favne også bildende kunst, teater, film, dans, litteratur og alle de andre kunstartene som Aftenbladets kulturavdelingen dekker. I tillegg bør vi stimulere til en livligere kulturdebatt. Fra 1.januar går jeg inn i en kombinert stilling som multimedie- og kulturredaktør. jeg får ta med meg ditt innspill som en utfordring i den nye jobben.

Bjarte Bjørnsen:

Nettsaker kultur

Hvorfor er det stort sett bare kjedissaker på nettsidene til Aftenbladet? I dag kunne vi lese om Gisele som sa ja på julaften,og om stjerneparet som viser fram babyen sin, helt gratis! Leste to veldig interessante saker i papirutgaven, men disse er utelatt på nettet. Trond Borgen oppsummerer Kulturhovedstadsåret og Arab raljerer med samme tema - hvorfor ikke spandere noen piksler på nettet på disse sakene? Tabloide kjendisnyheter er det nok av der de hører hjemme, i Dagbladet og Vg. Men kanskje har Aftenbladet som mål å bli tabloid i innhold, ikke bare i form, også?

Sven Egil Omdal, Multimedie- og kulturredaktør svarer:

Her kan jeg ikke svare annet enn at du har helt rett, kulturdekningen på nettet skal være bred, og favne også bildende kunst, teater, film, dans, litteratur og alle de andre kunstartene som Aftenbladets kulturavdelingen dekker. I tillegg bør vi stimulere til en livligere kulturdebatt. Fra 1.januar går jeg inn i en kombinert stilling som multimedie- og kulturredaktør. jeg får ta med meg ditt innspill som en utfordring i den nye jobben.

jørgen:

Reklame..

Hei. Hvorfor har dere sunket så lavt at dere bruker reklame på Aftenbladet.no som forfølger meg nedover siden? Synes dere burde holde dere for gode til å servere slik reklame til deres lesere.

svarer:

Aftenbladet.no er, i likhet med andre nettaviser, 100% finansiert av reklame. Du får en omfattende nettavis, laget av en stor stab helt gratis. Motytelsen er at du blir eksponert for reklame. Vi forsøker å finne et balansepunkt hvor reklamen er effektiv uten å irritere leserene, det er jo heller ikke annonsørene tjent med. Jeg ser ikke det store problemet med at annonsen følger med når du ruller nedover siden, så lenge den ikke griper forstyrrende inn i det redaksjonelle stoffet.

Magne Larsen:

Jærdrøset

Ka e det eg ser. E' Olaf Ausdal oppsagde? Har ikkje Aftenbladet lenger råd til skriveriene hans? Eller e det slik at dokker har fått klager på dialekten? Eg e øvegidde. Eg e ein innfydde stavanger lesar og kose meg glugg i hel med skriveriene hans. Någen ganger må eg kvessa hjernen, men det e ein sann fornøyelse når eg har komt meg i gjønå stykket. Det e jo så jordmært og herligt det heila. Så Egil Ø og Tom som han nevne speielt i det sista drøset i dag. Få an på plass igjen. Det kan vel ikje kosta så mye å beholla han?

Tom Hetland svarer:

Hei Magne! Fint at du likte 'an Olaf. Me vil stramma inn ein del på sidene neste år, og det går ud øve nogen faste spalter. Men kanskje kjeme der inn nogen nye som og e' lesverdige?

Harald Olsen:

Levering av avisen

Jeg har fått avisen på døren i 20år. Egen plast boks med SA logo på. Nå leveres avisen om natta, Den blir kastet ut av bilen. Resultatet er at avis blir slengt 1m rett ned på gata, oppi hekken, under trappa, oppi blomster potter der grener på planter knekkes. Jeg vil si opp abonnemanget da jeg ikke leser avisen så mye, men min kone leser den. Går det ikke an åfå levert avisen på en grei måte? kast den opp på trappa, men litt kontrolert. Avisen har vert søkkblaut også flere ganger.

Tom Hetland svarer:

Gode Harald Olsen! Avisa skal sjølvsagt ikkje leverast på denne måten. Eg sender spørsmålet ditt vidare til rette vedkomande i distribusjonen.

Jostein Krogedal:

Relegions frihet

dere har ungått en friske debatt om relegionsfriheten i Norge. Hva mener dere om at frivillige lag og organisasjoner blir fartatt å menen noe om teologi, etikk og frihet? Om en ser noe frem i denne utviklingen så straffer staten alle som ikke følger mainstream mening. Konsekvensene er jo faktisk at alle som ikke mener det som regjeringen mener blir stemplet som lovstridige.

Tom Hetland svarer:

Eg veit ikkje heilt kva du siktar til. Dersom du for eksempel tenkjer på at Frelsesarmeens Ungdom vart fråtatt statsstøtte på grunn av organisasjonens homofilisyn, så tok Aftenbladet avstand frå det på leiarplass for ikkje lenge sidan.

Einar Sanstøl:

Levering av avisen til abonnenter

Hei Nok litt på siden spørsmål;men når kan vi forvente at avisen blir levert relmessig og til rett tid hver dag? I dag - julaften- fikk vi avisen levert ca kl 0900, i en haug utenfor blokka, fordi det var vikar osom ikke hadde nølkkel. Det samme skjedde i går, bortsett fra at da fikk ikke jeg min avis i det hele tatt. Aftenbladets distribusjonstjeneste ( som er abonnentenes eneste direkte kontakt med dere fungerer ikke ennå, ihver fall ikke om et bud skulle være så uheldig å bli syk. Har det slått dere at dårlig distribusjon kan resultere i tapte abonnemter og dermed tapte inntekter?? Ha en fin jul!

Tom Hetland svarer:

Gode Einar Sanstøl! Aftenbladet har hatt store problem med distribusjonen dei siste par-tre åra. I 2008 er det blitt betre, men leveransane i ein del område er ennå langt frå tilfredsstillande. Det beklagar me på det sterkaste. Distribusjonen vil ha høgaste prioritet hos oss i 2009, og me håpar at du vil sjå positive resultat av det.

Harald Olsen:

Vintersport

Aftenbladet har en meget slett dekning av vintersport. Vår største kanon, Tor Arne Hetland, tilgodeses med millimeter spalteplass og som oftest utarbeidet av NTB. Hvorfor følger ikke Aftenbladet en så markant idrettsmann tettere? Heller ikke våre fremmadstormende skøyteløpere gis særlig oppmerksomhet. Hvorfor slike prioriteringer? Ser fra tidligere svar at dere rangerer mediedekning ut i fra publikumsinteresse. Stemmer det? Eller er det ut i fra medarbeidernes interesse. For de siste årene er det blitt en markant økning i antall saker om håndballspillere på relativt lavt nivå (1-2 div) og golf. Dere er gode på fotball, men jeg vil også vite mer om hva som rører seg i serierundene i annet ballspill. Her er dere altfor dårlige til å følge med regelmessig. Men hvis dere har en bestemt prioritering her, synes jeg dere bør opplyse om det? 1. Fotball 2. Ishockey 3. Håndball 4. ? 5. ? Jeg savner mer bredde og håper dere tar det seriøst opp, slik at ikke spaltene preges av journalistenes egne interesser og intervjuer med deres venner. Fint hvis dere også får på plass en skikkelig resultatservice etter helgens sportsbegivenheter. Hvordan skal vi kunne huske skøytetider i framtiden når avisen ikke har resultatservice?

Tom Hetland svarer:

Det er vanskeleg for meg å gå veldig detaljert inn i denne diskusjonen, men det er eit tema som sportsredaksjonen vår stadig har oppe. Det er ikkje til å koma frå at fotballen har størst publikumsappell og dermed blir den dominerande idretten i sesongen. Men spesielt dei siste månadene synest eg sporten har vore flinke til å setja søkelyset også på dei mange mindre idrettane. Her kan likevel dekninga ikkje bli så jamn og systematisk. Elles er det jo slik at når lokale lag og utøvarar gjer det godt, som for eksempel Oilers nå, vil det naturleg føra til større oppslag. Her stiller dei tradisjonelle vinteridrettane svakt i vårt distrikt, sjølv om Tor Arne Hetland, som du nemner, er eit lysande unntak. Aftenbladet har likevel ikkje ressursar til å følgja skilandslaget tett med eigne medarbeidarar. Skal me få ein fyldigare resultatservice, trur eg me i framtida i større grad må basera oss på nettet. Det er i alle fall ikkje rom for fleire resultatsider i papiravisa.

Celvin Ruisdael:

Redigeres Aftenbladets Midtøstendekning fra partiet Rødt ?

Maken til ensidighet. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så blir ikke terrorister "frigjøringshelter". Aftenbladet har et ansvar. Nyhetsdekningen, slik vi nå opplever den skaper israel-hat Jyllandsposten i Danmark har nettopp publisert denne lederartikkelen (skrevet av en av avisens redaktører) Når jeg leser den (se under) og sammenligner med det som Stavanger Aftenblad skriver er det som om jeg befinner meg på en annen planet Leder: Israels kamp Offentliggjort 29.12.08 kl. 03:00 kilde : http://jp.dk/meninger/leder/article1554314.ece Så forfærdende billederne fra Gaza i disse døgn forekommer, så nødvendigt er det konstant at holde sig konfliktens rødder for øje. Israel - omgivet af fjender, som vil fjerne den jødiske stat fra landkortet - befinder sig i en overlevelseskamp. Dét er udgangspunktet. Israel har derfor en soleklar ret til selvforsvar. Volden, terroren, krigen kommer fra Gaza og påtvinges Mellemøstens eneste demokrati, Israel, som så reagerer med et fuldt legitimt »Nok er nok«. Man kan diskutere proportionerne i det militære svar, om end det må anerkendes, at Israel synes at tage de hensyn til Gazas civilbefolkning, som selve krigens natur ellers vanskeliggør: Ifølge nyhedsbureauer er ca. 180 af de omkring 250 dræbte regulære Hamas-krigere. Men der er grund til hele tiden at minde om disse grundlæggende forhold i den endeløse krig mellem Israel og de terrororganisationer, som omgiver landet, fordi der i så ulykkelig en konflikt hurtigt opstår en falsk symmetri, udmøntet i formuleringen: »De er lige gode om det. Ingen har noget at lade den anden høre«. Dét er og bliver en manipulation; et moralsk og intellektuelt knæfald for volden og terroren. De to parter er netop ikke lige gode om det. Volden går én vej - og udløser så et svar. Israel har gennem årene givet sine fjender alle chancer. De er blevet afvist. Volden er tværtimod blevet optrappet: Efter massivt internationalt pres trak Israel sig ud af Sydlibanon. Har det ført til fred? Nej, raketterne regnede fortsat ned over Israel, så et militært svar på denne front blev uudgåeligt forrige sommer. Efter massivt internationalt pres trak Israel sig i 2005 ud af Gaza. Har det ført til fred? Nej, raketter og mortérgranater har lige siden regnet ned over Israel - ifølge israelske opgørelser 6.300 raketter og granater i dette tidsrum(!). Et militært svar er også her uundgåeligt. Gaza er én stor tragedie. De humanitære forhold er forfærdelige. Halvanden million mennesker er presset sammen på et areal som Langeland. Alle samfundsstrukturer er brudt sammen. Det eneste, der fungerer, er åbenbart det militære apparat og viljen til konstant at udfordre Israel. Er det Israels skyld? Hvornår stiller det internationale samfund de skiftende palæstinensiske regimer til ansvar? I årtier har Vesten pumpet et svimlende milliardbeløb i Gaza. Også Danmark har bidraget rundhåndet med midler, som var tiltænkt almindelige palæstinensere og et forsøg på at gøre regionen mere selvhjulpen. Hvad er der blevet af pengene? Ja, efterhånden har verdenssamfundet fundet ud af, hvad den bundkorrupte Yassir Arafat brugte milliarderne til. Han flottede sig med et to-cifret antal sikkerhedstjenester, foruden at hans privatkonti i udlandet blev holdt løbende forsynet. Hvad Hamas bruger kræfterne og donorpengene til står efterhånden også klart. Der er bygget op mod 700 tunneler under grænsen til Egypten, som bruges til at smugle våben ind i Gaza, og man har kastet sig ud i en sideløbende kamp på liv og død mod den konkurrerende Fatah-organisation. Israel kan ikke have noget ansvar for, at skiftende palæstinensiske ledelseskliker i den grad tager sin egen befolkning som gidsler i en formørket, fundamentalistisk kamp. Israel udgør reelt en vestlig forpost i denne kamp, hvilket understreges af, at på alle Israels fronter trækker Iran i trådene. Vi skal forstå Israels situation. Men venner skal naturligvis også kritiseres, når der er grund til det.

Tom Hetland svarer:

Gode Celvin! Midtausten-konflikten er komplisert og skaper sterke kjensler. Derfor opplever me kvar gong konflikten spissar seg til at engasjerte partar skuldar oss og andre media for å vera einsidige. Målet for vår dekning er å fortelja kva som skjer og gi hjelp til å forstå bakgrunnen. Dekninga kan ikkje vurderast ut frå ein enkelt dag, ein enkelt artikkel eller eit enkelt ord, men må sjåast over tid. Denne veka har me hatt to førstesider om konflikten, måndag handla det om ein palestinar som fryktar for slektningane sine i Gaza, i dag om ein israelar som fekk huset rasert av ein palestinsk rakett. Eg synest ikkje det er spesielt einsidig.

Michael Hald:

Lesertalls undersøkelse fra TNS Gallup

Hvis en tar utgangspunkt i faste abonnementer så sier undersøkelsen at avisene har flere lesere en det bor fast i snitt pr. husstand (2,5 stk.) og ikke nok med det, flere leser pr. avis enn det bor pr. husstand uansett alder. For å presisere: Stavanger Aftenblad har 2,7 leser pr. husstand pr. abonnement. Rogalands Avis har 4,5 leser pr. husstand pr. abonnement. Solabladet har 4,7 leser pr. husstand pr. abonnement. Dette henger jo ikke sammen på noen som helst måte.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

TNS Gallup må nesten forklara metoden. Men det er ikkje unaturleg at avisa kan ha fleire lesarar enn det er medlemmer i husstandane til abonnentane. Det skjer jo ei betydeleg avislesing for eksempel på jobben eller på kafear der avisene ligg framme.

Bjørn Tore Aspelund:

Fylkessamferdselssjef og habilitets problem vedr. E39

Etter mitt syn burde Eiterjords habilitetsproblemer være førstesideoppslag i Aftenbladet. Har ikke sett artikkelen i avisen hverken i dag eller i går - kun denne i nettutgaven. Merkelig. Hvorfor er ikke en så viktig sak i avisen kjære redaktør?

Tom Hetland svarer:

Først - beklagar seint svar, av ein eller annan grunn er dette spørsmålet blitt liggjande. Du må nok leva med at det er forskjell på nett og papir, og at nettet vil ha ein god del saker som ikkje får plass på papir. Desse vurderingane kan sjølvsagt alltid bli tema for diskusjon, faktisk skjer det ganske ofte internt i redaksjonen. I dette tilfellet kan eg vera samd i at saka også burde vore på papir, men om den hadde kvalifisert til førstesida, er eg nok meir i tvil om.

Inger Beate:

Ang epostadresser

Viser til spørsmål/svar av 12.12 d.å. Det kan hende at epostadressene til Aftenbladet ligger på nettsidene, men de er definitivt ikke "lett å finne". Jeg foreslår at du prøver selv. Tidligere lå epostadresser til journalister og ledelse lett finnbart på nettsidene deres. Nå finner man "sjefredaktør og administrerende direktør Sven Egil Omdal" nederst på siden (jada, det står Aftenblad Multimedia, men hvor mange vet hva det er??). Med tiden til hjelp og en god porsjon iver klarer vel de fleste å lete seg frem til disse epostene: Avisannonser, Nettannonser, Finn.no, TV-reklame, Kreative tjenester, Trykk - Innstikk, Tips til redaksjonen. Men det er alt! Aano, Hetland,journalister og administrasjon er faktisk ikke å finne. For normalt oppfinnsomme og utholdende lesere, iallfall.

Tarald Aano svarer:

Dette skal vi se på så snart det lar seg gjøre. I papiravisen ligger Tom Hetlands og min mailadresse øverst på side to, men vi bør selvsagt være like enkle å finne på nettet.

Georg Moen:

Karakterbok på de folkevalgte

Hvorfor deler dere ikke ut karakterbok på de folkevalgte? Valget til Stortinget er en parodi. Vi får ikke velge de som vi mener er de beste. Listene settes opp i partiene, uten mulighet for oss til å stryke. Kan vi få en karakterbok for året som har gått? Jåttåsaken og oppfordringen om å bryte valgløfter om rusjtidsavgiften, burde dra ned for en del representanter? Likevel står de på neste liste. Likevel driver dere med klappe på ryggen uansett artikler på de det gjelder.

Tarald Aano svarer:

Vi har flere ganger gitt karakterer til de folkevalgte, selv om vi ser at slike øvelser lett kan bli for overflatiske: Det er nemlig ikke like lett å se alt arbeidet som utføres i et politisk miljø - mye viktig foregår bak de utspillene som får mest oppmerksomhet, og mange arbeider hardt uten å nå fram til medieoppslag. Dette har vi forsøkt å ta hensyn til når vi gir karakterer, blant annet ved å finne relevante kriterier - og ved å klargjøre kriteriene både for politikerne, leserne og oss selv. Med andre ord: Vi har gitt karakterer før, og vi kommer ganske sikkert til å gjøre det igjen. Når det gjelder hvordan listene settes opp, har det jo vært en viss oppmerksomhet rundt dette, også i Aftenbladet. Dessuten: Vi skal gjøre vårt beste for at leserne får innsikt og informasjon foran neste års stortingsvalg.

Jan Gjerde:

Motstandsfolkene

Jeg følger med i debatten om en utvalgt gruppe motstandsfolk under krigen. Jeg har Aftenbladets bok " Det hendte i Rogaland" fra 1986. Jeg lurer på hvorfor ikke Aftenbladet har omtalt og anmeldt Vesla Vetlesens bok om Helge Hansens krig, som kom på Aschehaug i høst. (ISBN 978-82-03-29143-2)Den omhandler blant annet Aftenbladets tidligere fotograf harald Sem og stiller spørsmål ved hans troverdighet etter krigen.

Tarald Aano svarer:

Det er riktig at vi ikke har hatt kritikk av Vesla Vetlesens bok, men vi har omtalt den flere ganger. Blant annet i intervju med forfatteren 20. september, og i en større anlagt artikkel om krigslitteratur.

Victor Fernandez:

Kristne i midtøsten

http://www.kristeligt-dagblad.dk/artikel/307694:Udland--Libanons-kristne-frygter-Hizbollah-mest Linken er til en artikkel om kristne i Libanon. Som det er nevnt i svaret til et tidligere spørsmål kan dere bli flinkere til å skrive om forfølgelsen av religiøse minoriteter i den tredje verden. Det dreier seg da ofte om muslimsk forfølgelse av ikke-muslimer. Når skal Aftenbladet skrive noe mer prinsipielt om dette og se sammenhengene og ikke bare en sjelden gang rapportere enkelthendelser og late som om de er tilfeldige. I dagens utgave av avisen intervjues en palestinsk kristen dame. Hun avviser at det er organiserte forfølgelser. men dersom man leter litt videre framfor kun å lytte til et skremt offer vet man jo at det finnes en god del eksempler på forfølgelse, feks i gaza, men det nevnes knapt. Ellers takk for god omtale av menneskerettighetenes 60-årsdag. også her kan man imidlertid sette fokus på retten til å skifte religion osv selv i "moderate" land som malaysia og tyrkia

Tarald Aano svarer:

Dette innspillet noterer vi, og kommer helt sikkert tilbake til temaet.

Per Skjørestad:

Stor forbokstav

I samsvar med "TANUMS store rettskrivningsordbok" er det gitt regler for bruk av store og små forbokstaver ved stillingsbetegnelser og titler. Ordboken angir bruk av liten forbokstav på statsministeren, stortingspresidenten, høyesterettsjustitiarius, direktør Andersen, byråsjef Teigen. Jeg har merket meg at Stavanger Aftenblad og tekst-TV Rogaland bruker liten forbokstav når biskop, fylkesordfører, lensmann, ordfører mv. omtales. I dagens avis side 8, del 2, omtales fylkesmannen med stor forbokstav seks ganger. Hva er forklaringen til at dere nytter stor forbokstav når fylkesmannen omtales? Med vennlig hilsen Per Skjørestad Postboks 3212 4398 SANDNES

Tom Hetland svarer:

Regelen når det gjeld offentlege etatar er slik at personen blir skriven med liten førebokstav, mens institusjonen blir skriven med stor. Eks. fylkesmann Harald Thune, men Fylkesmannen i Rogaland, statsminister Jens Stoltenberg, men Statsministerens kontor.

Odd Martin Lundbø:

Ryfast og SA

Snart skal Stortinget ta stilling til Ryfast fremtid Rogaland fylkeskommune og Stavanger by, der SA som kjent er født og oppvokst, har vedtatt finansieringsplanen for Ryfast. Jeg savner en klar stillingstaken til Ryfast fra avisens side, Sjefredaktørens syn er avklart, han er i mot Ryfast, som han er i mot kommunesammenslåing det er nå så, men avisen kan i betraktning hvilken viktig sak dette er for Stavanger og fylket, ha et annet og mer Stavanger vennlig syn. Uansett ville det være viktig at avisen ga uttrykk for sitt syn i en avklarende lederartikkel, i stedet for som nå, å la seg representere av en masse leserinnlegg mot Ryfast, og med bruk av avgåtte lektorer og veisjefer som sannhetsvitner. Tom Hetlands uttalelser om den fæle behandlingen Forsand er blitt til del fra fylkets side, finner jeg en smule urimelig all den tid avisen 17.01 2007 kunne bekjentgjøre at «Forsand droppar Ryfast». Hvordan Forsand og Tom Hetland kunne forvente en særbehandling av kommunen etter dette, er mer enn mystisk. Da finansieringsutvalget i Stavanger sa ja til Ryfast ble saken behørig feiret i aftenbladet.no med et rungende fargebilde. I papirutgaven havnet saken på side et eller annet, og helt uten illustrasjon. Kan vi ta dette som et tegn på at papirutgaven i fremtiden skal ofre seg mer og mer for Forsand, Gjesdal, Sandnes og Bryne, mens internett utgaven skal få lov til å være litt mer Stavangervennlig? Er håpet om å flytte avisen til Sandnes ikke oppgitt? Om enn ikke rent fysisk - i første omgang!

Tom Hetland svarer:

Eg trur det er best om sjølve Ryfast-debatten blir ført i spaltene, men du stiller to spørsmål til slutt. Svaret på det første er nei. Det er heilt tilfeldig at vedtaket i Stavanger fekk ei anna dekning på nett enn på papir. Slikt skjer stadig vekk. Når det gjeld det andre spørsmålet: Aftenbladet har nettopp bygd nytt mediehus i Stavanger og har naturlegvis ingen planar om å flytta. Men det er også viktig for oss å vera sterkt til stades i Sandnes.

Ã?yvind Larsen:

TILLEGGSSPØRSMÅL

Du (SA) har notert innspillet om å intervjue Chester Danielsen om hvorfor han er så kritisk til Ryfast. Hvis dere ikke gjør alvor av dette, så forteller det ganske mye. Ellers: koordinator Henanger som forsvant så plutselig fra det som burde være en prestisjejobb med verdens lengste undersjøiske tunnel. Han burde også intervjues om Ryfast. Her har media (SA) en stor mulighet til å belyse bakgrunn med svært mye mer om distriktets største prosjekt. Ellers ligger det et "oppsummeringsinnspill" i debatt-innspillsbunken din som antyder samme sak.

Tom Hetland, Editor-in-Chief svarer:

Eg konstaterer at både tilhengarar og motstandarar av Ryfast har sterke oppfatningar om Aftenbladets dekning, og at me neppe kan gjera alle til lags. Uansett kan me ikkje intervjua alle som måtte ha synspunkt på saka.

birger@haraldseid.som:

Hvordan kan vi kommunisere med aftenbladet

hvor finnes det liste over redaksjonelle medarbeidere? Dere nærmer dere farlig bankene sitt nivå hvor man snakker med automater og sender e post inn i svarte hull.

Sven Egil Omdal svarer:

Grunnen til at ikke alle medarbeidernes e-post ligger ute som en liste, er problemene med å skjerme adressene mot søppelpost. Vi arbeider med en løsning som gjør det enkelt å komme i kontakt, spesielt med journalistene.

Jone Erland:

Trege debattsider!

Hei! Jeg er blant de mange her på aftenbladet.no som benytter meg en del av debattmulighetene dere har. Jeg synes det er bra at dere sender alle debattinnlegg gjennom en sensur før dere publiserer dem, det fører til en bedatt på et ekstremt mye mer saklig nivå enn for eksempel på Dagbladet og VGs nettaviser. Men, det jeg irriterer meg over er at det tar så enormt lang tid før meningene blir publisert. Så på lista over siste innlegg nå nettopp, og det er en og en halv time siden sist det kom et nytt innlegg. Går det virkelig så lang tid med på å lese gjennom og godkjenne innleggene for de som driver med det? For å få en aktiv og god debatt, er det også viktig at man ikke må vente timesvis for å se om det kanskje dukker opp noen innlegg på hva man selv har sagt, og jeg håper Aftenbladet kan få mer fortgang på sakene. (Ps: skjemaet for innsending til redaktørene her jeg skriver nå, ser helt utrolig merkelig ut i Opera. Kanskje dumt å ikke ha full støtte for en nettleser som appåtil er norsk?)

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

De interne reglene tilsier at redigererne skal innom debatten minst en gang hver halve time. På kveldstid er det ofte svært travelt og redigererne skal da prioritere nyhetsoppdateringene foran debatten. Det kan føre til at ventetiden noen ganger blir litt lang. Innspillet ditt om Opera sender jeg over til våre webutviklere.

Egil Meihack:

FA-Cup oppsettet er fra i fjor

http://fotball.aftenbladet.no/england/index.jsp?stats=true&type=fixturelist_bydate&seasonId=6370 på tide å få inn årets kamper og få frem noen lettere måte å kontakte aftenbledet pr mail

Tarald Aano svarer:

Lenken du sender med spørsmålet ditt, går til en liste over kampresultater, og det har nok interesse for fotballinteresserte. Et cup-oppsett er vanskeligere å presentere i forkant ettersom det jo er resultatene som avgjør hvem som spiller i neste runde, og trekning som avgjør hvilke lag som spiller mot hverandre. Og mail-adressene til Aftenbladet skal være lette å finne. De finnes både på nettsiden vår og i papiravisen. Et enkelt sted for tips er tips@aftenbladet.no

Kjell O. Foss:

Klimasaken

Hvorfor publiseres/diskuteres ikke alle tilgjengelige data som er aktuelle for klimadebatten? Som for eksempel hva pollenanalyse og analyse av iskjerner fra verdens store isbreer viser om fortidens klima?

Tarald Aano svarer:

Klimadebatten er både viktig og engasjerende, og forskningen er så omfattende at det nok aldri vil være mulig å gå inn i alle tilgjengelige data som er aktuelle. Men innspillet ditt er videreformidlet til journalistene som er mest oppdatert på klimaspørsmål.

Helen Egilsen:

Mer fokus på arbeidsmiljø

Håper Aftenbladet kan ha mer fokus på arbeidsmiljø. Og da mener jeg forebyggende helsearbeid - ikke rapportering fra ulykker og overtidskonflikter. Statistikken som viser at folk med lavere inntekt dør tidligere og er mer syk, burde være nok begrunnelse. Det er i arbeidet folk, og spesielt menn, blir eksponert for helseskadelige påvirkninger. Dette har tidligere Arbeidstilsynet brydd seg om, nå er de kraftig underbemannet og klarer såvidt å holde unna i forhold til utrykning ved ulykker og sosial dumping. Alt arbeid på dette området er overlatt til frivillighet - ikke misforstå - bedriftshelsetjenestene gjør en kjempejobb. Men arbeidet trenger sårt mer oppmerksomhet i media. Aviser kan dekke opp for den mangel på kunnskap som gjør at politikere kun tenker kurativ virksomhet når de foreslår løsninger på problemene i helse-Norge.

Tom Hetland svarer:

Takk for eit godt innspel. Eg er samd i at førebyggande helsearbeid er eit undervurdert område. Me har hatt ein del stoff om dette, blant anna i vår 3. del "Jobb og utdanning" på onsdagar, men det er heilt sikkert rom for meir stoff om dette området.

Hans Ole Skårland:

Kommunestruktur

For ei tid tilbake presenterte SA ei undersøkjing frå Danmark om kommune- og fylkessamanslåinga der. Inntrykket etter å ha lese saka var at kommunesamanslåinga hadde lite for seg. Aftenposten presenterte i føregåande veke ein artikkel med positivt føreteikn om kommunesamanslåinga på Lolland. Kan SA og samarbeidspartnaren Jyllandsposten gje oss eit nyansert bilete av resultata av kommunesamanslåinga i Danmark?

Tom Hetland svarer:

Eg merka meg også Aftenposten-artikkelen frå Lolland, som rett nok er vanskeleg å vurdera, i og med at det bare var ordføraren, rådmannen og leiaren i den lokale næringsforeninga som var intervjua. Det er absolutt ein tanke å sjå nærmare og breiare på erfaringane i Danmark.

Hanne Næss:

Vellykket kulturhovedstad?

I Aftenbladet kunne man etter avslutningen av kulturhovedstaden lese at året hadde vært vellykket og at avslutningen var "fantastisk". Jeg var selv på avslutningen, og syns egentlig ingenting om den. Jeg, og de som stod rundt meg, så ingenting. Lyden var ok, men når en ikke så opplegget, så ble det bare mye lyd. Av kommentarene på Aftenbladet.no var det tydelig at de fleste ikke syns det hadde vært bra, og INGEN av de jeg har pratet med syns det var mer enn "ok". Å spørre Mary Miller om året har vært vellykket, er like teit som å la eselet passe havresekken. Man vet hva resultatet blir, man vet hva man får. At Mary Miller skulle si noe annet enn det hun sa, var det ingen som trodde. Også skulle dere spørre Kongen om hva han syns. For Kongen er jo kjent for å si at han syns slike opplegg er kjedelige eller dårlig gjennomført når han blir intervjuet... eller... nei? På deres egen spørreundersøkelse om folk var fornøyde med kulturhovedstaden, sa et overveldende flertall "nei". Likevel framstilles det nesten bare positivt i Aftenbladets papirutgave dagen derpå. En annen ting er: så dere noen annen stor avis skrive et eneste ord om avslutningen på lørdag? Jeg letet på nett, og fant ingenting. Ingen brydde seg. Og dette skal være vellykket? Syns dere selv at dere har dekket dette ordentlig? For det minner mer om måten mediene i USA dekket invaderingen av Irak på - utelukkende positivt. Skal dere også komme krypende til korset om noen måneder?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Jeg håper du tar med deg hele vår dekning,på papir, nett og tv når du vurderer hvordan Aftenbladet har dekket 2008. Den viktigste kritikken mot arrangementet har kommet i Aftenbladet, avsløringen av problemene med Point of Peace var resultat av Aftenbladets journalistikk, men også alt det enestående dette året har gitt oss, er blitt dekket i Aftenbladet. Nå er vi i gang med en bred evaluering, hvor representanter for ulike samfunnssektorer og vanlige borgere får si sin mening. At oslo-avisene sliter med å oppdage kulturbegivenheter utenfor ringveien, er vel egentlig deres problem, og ikke et bevis på noe som helst hva Stavanger 2008 angår.

John Stoops:

Hvordan kontakter man...

Hvordan kontakter man Aftenbladet.no utenom kontakt-mailen for tips?

Sven Egil Omdal svarer:

Det kommer an på hvilket ærend du har. Generelle henvendelser kan rettes til meg på sven.egil.omdal@aftenbladet.no. Nettdesken er betjent mellom 06.00 og 01.00 på telefon 454 20 136. Det kommer også snart en egen "Kontakt oss"-funksjon.

Bror Sverre Fugelli:

pdf avisen

ref. tidligere innspill. nå er klokken 0945 den 5/12 og pdf utgaven er ennå ikke tilgjengelig! Er det ikke mulig at noen kan legge inn en melding på we-siden som forteller hvorfor pdf er forsinket og når vi kan vente å få den?????!!!!!

Tarald Aano svarer:

Vi har nå etablert rutiner der vi sender e-post til alle pdf-abonnentene hvis og når det oppstår tekniske problemer med pdf-avisen. Det er så pass få abonnenter det er snakk om, at det blir enklere å sende beskjed til dem enn å legge ut en melding på nettavisen vår. Vi har riktignok ikke mailadresse til alle, så dersom noen andre ønsker denne typen tilbakemelding må de kontakte abonnementsavdelingen.

Bror Sverre Fugelli:

pdf utgaven

Jeg mener det bør være like naturlig å meddele pdf lesere at det er forsinkelser og når pdf utgaven er ventet utlagt(senere en kl. 0900)

Tarald Aano svarer:

Vi har tatt kontakt med rette vedkommende, og jobber for å få til en enkel løsning der vi bruker aftenbladet.no til å informere våre pdf-abonnenter hvis det er tekniske problemer med pdf-utgaven.

Magne Storhaug:

Nynorsk

Hvorfor må der være så meget nynorsk i SA. Storparten av abonnentene bor i Stavanager som ikke har noe som helst forhold til nynorsk. Jeg er født og oppvokst Stavanger 58 år gammel og ikke hatt noe som helst forhold til språket i undervisningen på Kvalaberg Skole. Det er jo synd at man bare kan lese halvparten av stoffet i en ellers utmerket avis, for nynorsk leser jeg ikke,

Tom Hetland svarer:

Godfe Magne Storhaug! Det er nok langt mindre enn halvparten av stoffet i Aftenbladet som er på nynorsk, og også mindre enn andelen som har nynorsk som skolespråk i dekningsområdet vårt skulle tilsi. Men Aftenbladet redigeres på begge målformer, fordi vi kommer ut i en landsdel der nynorsk og bokmål lever side om side. Det har alltid vært avisens linje å avspeile denne språksituasjonen. I tillegg har vi også vært åpne for innslag på lokal dialekt.

Steinar Ommundsen:

Vedr. kommunesammenslåing

Debatten dreier seg for det meste om at Stavanger vil, men ingen andre vil! Jeg savner konkret informasjon om fordeler og ulemper ved sammenslåing, sett fra den enkelte kommunes ståsted. Det må da finnes reelle argumenter som hjelper menigmann til å mene noe, etter at alle politiske kjepphester er luket ut.

Tom Hetland svarer:

Det er vel ikkje så lett å skilja mellom "reelle argument" og "politiske kjepphestar", men eg kan lova at Aftenbladet vil følgja denne omfattande saka både på reportasje- og debattplass i tida framover, frå mange ulike synsvinklar. Følg med!

Grødem:

Sluttpakker?

Tar noen av dere tre sluttpakker, eller gjør andre i ledelsen det, bortsett fra Ellingsen på sporten?

Tarald Aano svarer:

Ingen av oss tre tar sluttpakke.

Stig Østbø:

Kommentar til svar på spørsmål om mobbing

Takk for svar på mitt spørsmål. Men synes dere har for enkel vinkling av saken. Hvilken dokumentasjon er bakgrunn for deres påstander. Det kan ikke være sånn at en enkel hendelse etter kl 24 en lørdagskveld, kan være grunnlag for å henge ut en hel yrkesgruppe. Noen eksempler: 1)Taxien kommer til en bestillt adresse, kundene forventer å være 5 stk i bilen, noe jeg som sjåfør ikke kan godta, og kundene blir rasendes, ifra sitt ståsted har de hatt en dårlig opplevelse med drosje. 2) Står midt i byen en lørdagsnatt og er på vei til holdeplass. En mann ca 55 år river opp døra og forventer å bli kjørt til sandnes. Kunden får beskjed om å gå ut og stille seg på holdeplassen da der er mye folk som venter der. Kunden føler seg dårlig behandlet og smeller igjen døra. Hva mener han om drosjene der og da? Mitt poeng er: Jeg er enig i at en skal sette fokus på innsatsen vi utfører i drosjeyrket, men en seriøs avis bør bygge påstandene på noe som kan dokumenteres, og jeg reagerer sterkt på at deres avis oppfordrer til å ta pirat-taxi, noe som er skatteundragelse, og undergraving av lovlig arbeid.

Tarald Aano svarer:

Jeg forstår godt at du som drosjesjåfør kan oppleve ubehageligheter i jobben, og at det derfor kan føles urettferdig når det dukker opp kritiske artikler om drosjenæringen i Aftenbladet eller andre aviser. Kundenes dårlige oppførsel, muligens rene trakassering, av ulike yrkesgrupper kan gjerne være et tema vi bør se nærmere på. Men det betyr ikke at vi skal unnlate å formidle kritikk når vi finner det riktig - knyttet opp mot enkelthendelser eller trender. Når det gjelder pirattaxi, er vi helt enig med deg.

Tore Bjørn Hatleskog:

Bare spørsmål, ingen svar?

Jeg hadde for noen dager siden et litt kritisk oppfølgingsspørmål til redaktørens noe lettvinte svar på en annen lesers spørsmål om den dårlige dekningen av Stavanger Oilers i SA. I min enfoldighet trodde jeg jeg at alle spørsmål kom "på trykk" og fikk svar. Men nei. I løpet av uka er det kun tre spørsmål som har fått svar (alle i dag). Likevel har jeg ikke sett noen til verken spørsmålet mitt eller redaktørens svar. Betyr dette at redaktøren anser "svaret som avgitt"? Eller ble han svar skyldig? Mitt poeng var uansett at SA sin dekning av Oilers er for dårlig, og den har blitt dårligere. Dette underbygget jeg ved å vise til antall treff på "Oilers" på SA sine nettsider i løpet av de 2-3 siste årene. Tallene viser en klart nedadgående tendens, fra ca 280 treff for et par år siden til 150 så langt i år. Til sammenligning ga et søk på "Stjernen" i Fredrikstad Blad over 500 treff (jada, det var noen artikler der som handlet om andre "stjerner" enn hockeylaget, men ikke mange). Poenget mitt var videre at med et såpass bra hockeylag i byen, og med en så ressurssterk avis som SA til å formidle "det glade budskap", så burde vi kunne forvente betydelig en betydelig bedre dekning.

Tarald Aano svarer:

Det hender noen ganger at dagene er så travle at vi ikke klarer å svare fortløpende. Det ber vi om forståelse for. Se for øvrig svar på andre Oilers-innlegg.

Tore Bj�rn Hatleskog:

Oilers igjen

Jeg ser at sp�rsm�let om Aftenbladets d�rlige dekning av Oilers nylig er stilt, noe som ikke er overraskende. Desto mer overraskende er redakt�rens selvmotsigende svar, som dels hevder at det ikke er grunn til � klage over dekningen og dels p�peker at avisen ikke kan ha utfyllende omtale f�r hver kamp. For � ta det siste f�rst: Hvorfor skulle man ikke kunne forvente omtale i forkant av hver kamp? Som et middelm�dig eliteserielag i fotball f�r Viking fyldig omtale nesten daglig, �ret rundt. Misforst� meg ikke; jeg synes fotball er kjempeg�y og g�r mer enn gjerne p� Vikingkamp. Men dekningen som fotballen har f�tt de siste par �rene er bl�st ut av alle proporsjoner. Sammenlignet med fotball blir ishockeyen avspist med smuler. Dette til tross for at hockey er den desidert st�rste publikumssporten b�de lokalt og nasjonalt, etter fotballen. Hadde hockeyen blitt ?hypet? like mye av mediene som fotballen ville nok dessuten forskjellen mellom disse to v�rt betydelig mindre. For tiden er Oilers det eneste laget utenfor �stlandsomr�det i eliteserien i ishockey. Og laget gj�r det jevnt over meget bra �r etter �r, med en 6. eller 7. plass som d�rligste resultat i grunnserien noensinne. Hockeyinteressen i distriktet er det heller ikke noe � si p�. P� kampene kommer det jevnt 1700-1800 tilskuere, til tross for Aftenbladets manglende dekning. Tilskuersnittet er ogs� blant de 2-3 h�yeste i landet. Likevel er det nesten aldri skikkelig hockeystoff � finne lenger, selv ikke midt i sesongen. Dette st�r i sterk kontrast til de f�rste par �rene etter opprykket, da avisen stadig brakte godt stoff og bidro til � utvikle hockeyinteressen lokalt. En liten indikasjon p� at dekningen har blitt d�rligere f�r man ved � gj�re et raskt s�k p� Aftenbladets nettsider, som viser ca 150 treff p� Oilers i 2008, med én m�ned igjen av �ret. Til sammenligning var Oilers nevnt ca 250 ganger i 2007, ca 280 ganger i 2006 og ca 240 ganger i 2005. Jeg vil tro omtalen var enda en god del bedre i de to forutg�ende �rene, like etter opprykket. En god start p� en forh�pentligvis bedre dekning i fremtiden ville v�re � innr�mme at dekningen faktisk har blitt d�rligere. Alternativt f�r man heller v�re �rlig � si at det brukes s� store ressurser p� fotballen at det blir lite igjen til ishockey.

Tarald Aano svarer:

Dekningen av Oilers vekker stort engasjement, og det er bra. Samtidig må vi nok bidra til å nyansere bildet litt - både fra leserhold og fra redaktørenes side. Selvsagt kan vi bli bedre også her, men det er faktisk ikke slik at vi nesten ikke skriver om Oilers. Et raskt arkivsøk viser at Oilers er omtalt 17 ganger så langt i desember (i dag er det 5. desember) - inkludert nyhetssaker, forhåndssaker, kampreportasjer, notiser, kampfakta og artikler der Oilers er nevnt selv om artikkelen egentlig handler om andre tema. Ser vi litt lenger tilbake, har vi skrevet om Oilers i 142 forskjellige saker siden 1. oktober. Dette er tall fra papiravisens arkiv. Men hovedutfordringen vår, som flere innsendere påpeker, er å vurdere dekningen totalt sett. Ikke nødvendigvis målt opp mot Viking, men i forhold til den interesse og betydning ishockey fortjener. Den vurderingen er ikke alltid lett, fordi vi hele tiden må prioritere både plass (i papiravisen) og ressurser - i sporten som ellers. Men som jeg har svart i andre hockey-innlegg: Vi noterer oss alle synspunktene, og tar en debatt internt i redaksjonen.

Hilde N. :

Svar ang Oilers

Det g�r vel an � f� noe inn p� nett ihvertfall? N�r Viking skal spille kamper er det alltid LITT om kampen i forkant, og da spes p� nett. Jeg er ikke noe spesielt imponert av hvordan jounalistene deres har vinklet Oilers i det siste, med unntak av kampen mot V�lerengen. S� jo, vi kan faktisk klage, med rett, over hvordan dere dekker Oilers kamper. Noen sier vi m� v�re glad uansett, det er tross alt bedre med en negativ sak fremfor ingen sak. All PR er bedre enn ingen PR osv. Det er mange som savner en omtale i forkant av kampen, f�r dere til dette, s� gleder dere mange fans. En utfyllende omtale trenger ikke � v�re lang om man kjenner sakene og publikum.

Tarald Aano svarer:

Vi registrerer at noen lesere mener vi ikke dekker Oilers god nok, og skal ta en runde på det. Men det blir litt feil å sammenlikne med Viking, slik noen av leserne gjør. Årsaken til det er at Viking og fotball har atskillig større interesse enn ishockey, selv om hockey er vår nest største idrett rent publikumsmessig. Men det at hockeyserien består av så mange kamper, kan også føre til at vi ikke kan skrive like mye før og etter hver eneste kamp. Men igjen: Dette vurderer vi hele tiden, og vi vurderer selvsagt også å bruke både papiravisen og nettet til dette stoffet.

Bror Sverre Fugelli:

Komunikasjon

I alle de �r jeg har v�rt bosatt i Portugal har jeg abonnert p� SA pdf utgave. Ved tilfeller av forsinkelser har jeg etterlyst melding p� web-siden som kan holde oss oppdatert. Flere ganfer har jeg f�tt positivt svar, MEN aldri har noe blitt gjennomf�rt!!! Meldinger om forsinkelser av papiravisen blir lagt ut p� web-siden selvom et flertall av leserene snnsynligvis ikke har datamaskin!!?? Hvor lenge skal jeg vente p� en tilfredstillende l�sning?

Tarald Aano svarer:

Dette bør være enkelt å gjennomføre - jeg skal sjekke med opplagsavdelingen umiddelbart, og komme tilbake me mer informasjon.

Østbø:

Mobing

Hei Ser at dere kjører reportasjer om mobbing, da spesiellt mobbing på arbeidsplassen. Ser ut for at dere støtter opp om null-tolleranse her. Min undring og mitt spørsmål blir da: hvordan kan dere så ensidig foreta ren "hets" og mobbing av en yrkesgruppe som taxi, samt buss-sjåfører??

Sven Egil Omdal svarer:

Jeg antar at du sikter til kommentarartikkelen om kundeservicen blant distriktets drosjesjåfører, og eventuelle andre artikler som kritiserer holdningen til taxi- og bussjåførene. Kampen mot mobbing er så viktig at vi ikke må gjøre den vanskeligere ved å utvide mobbebegrepet så mye at enhver offentlig kritikk av grupper eller enkeltpersoner blir umulig. Utøvere av serviceyrker må finne seg i at deres innsats blir vurdert, på samme måte som journalister og redaktører må akseptere at vår innsats blir kritisert.

Bror Sverre Fugelli:

Kommunikasjon og informasjon

Har sendt dere for noen dager siden: Hvorfor kan ikke web-operatørene fortelle at det blir forsinkelser på samme måte som dere forteller papirabonnenter når det er problemer som medfører sen levering! Jeg har ikke fått noe svar på hvorfor en melding på nettet ikke kan leveres. Det er like viktig for oss pdf lesere å bli fortalt!!!!

Sven Egil Omdal svarer:

Jeg er usikker på hva du mener. Er det forsinket utlegging av PDF-utgaven, eller sen utlegging av nyhetssaker på Aftenbladet.no du sikter til?

Hilde N. :

Oilers

Hvorfor er det slik at Aftenbladet skriver s� lite i forkant av en Oilers kamp? Er det ingen som gidder, ingen som kan gj�re litt research p� tidligere m�ter, antall seiere/tap dem i mellom osv? Hvis dere ikke har ressurser til det, s� stiller jeg mer enn gjerne opp. G�tt 3�rig Media,samt gode karakterer i norsk.

Tom Hetland svarer:

Det blir drive aktivt innanfor svært mange idrettar i regionen vår, og me må prøva å fordela spalteplassen slik at det blir litt til alle. Eg trur ikkje Oilers over tid kan klaga over dekninga vår, verken i for- eller etterkant. Men det er svært mange hockeykampar i løpet av ein sesong, og me kan ikkje ha utfyllande omtale med statistikk etc. før kvar kamp.

�yvind Larsen:

Ja - det er tydeligvis fleire som..........

har interessante ting � seia om Ryfast. Idag har Aftenbladet gjort det eg foreslo, intervjua forrige fylkesordf�rar som n� kan sei �pent at Ryfast er ei d�rleg l�ysing som skapar trafikk-kaos. MEN - Bergsaker er konsulent i samferdslesaker og han legger til at ein m� likevel halda fokus p� Ryfast som den d�rlige l�ysinga ho er. Men fyrst skal ein satsa p� og fullf�ra Rogfast. Bergsaker mimrar om H�gsfjordr�yret som han m�tte droppa i hestehandelen med Sevland for � kunne bli fylkesordf�rar. Vegsjef Chester Danielsen oppfordra i 2 stk. lesarinnlegg fr� 2004 i SA oss alle til � p�verka med lesarinnlegg at Ryfast blei droppa og at ei H�gsfjordl�ysing heller vart satsa p�. Kunne det ikkje vera ein god idé � intervjua Chester Danielsen og sj� om Kongens fortenestemedalje har f�tt Danielsen til ogs� � meina at Ryfast manglar framtidsperspektiv - men kanskje likevel b�r satsas p� siden han er vedteken?

Tom Hetland svarer:

Som sagt tidlegare, tipset er notert.

Jan Kaspersen:

Bompenger

Hvordan kan dere si at bompenger er noe vi m� akseptere? Dere er da for en usosial pengeinnkreving for � dekke inn utgifter som skal betales av staten. En person som tjener kr 250.000 i �ret og betaler kr 5000 i bompenger, bruker 1,7% av l�nnen, mens en som tjener kr 1.000.000 og betaler kr 5000 i bompenger betaler 0,5% av l�nnen. Er ikke dette en usosial profil?

Tom Hetland svarer:

Ideelt sett burde all vegutbygging betalast over skatten, men det er tydelegvis ikkje vilje til det, verken blant politikarar eller skattytarar. Då er bompengar (evt. lokal bensinavgift) nødvendig for å få realisert viktige lokale prosjekt. Det er meir usosialt enn skattefinansiering, men i alle fall er det brukaren som betaler. Og å setja seg i køen og venta på at Rogaland skal nå opp på dei statlege prioriteringslistene vil eg ikkje ta sjansen på. Me kan heller ikkje venta spesiell velvilje så lenge dei fleste andre storbyområde i landet har innført brukarbetalingsordningar.

Tor Arne Imsland:

J�rpeland Morgenblad?

Vyrde bladstyrarar, F�rst - takk for at dekningen av Ryfylke har blitt MYE bedre de senere �rene! Men hvorfor lar Omdal og Hetland Ryfast-saken fortsette i Aftenbladet slik den gj�r? Dersom det g�r 2 dager uten en negativ nyhet om Ryfast, eller uten at en eller annen "ekspert" mener at H�gsfjordferja bare M� g�, eller at kostnadene med Ryfast blir fantastisk mye h�yere, eller at det er teknisk umulig eller osv, antar jeg at det er et redakt�rvirus l�s i Aftenbladet. Dersom Aftenbladet har en annen agenda, vennligst klargj�r hva det er, ellers hadde det v�rt � �nske at Aftenbladet refererte saklig fra nyhetsarenaen istedet for � lage nyhene selv, basert p� enkelte journalisters personlige preferanser og noen f� ivrige debattanter med et saklighetsniv� omvendt proporsjonalt med deres iver etter � promotere en l�sning som er politisk d�d og begravet for 15 �r siden. Hvorfor bidrar Aftenbladet til dette?

Tom Hetland svarer:

Først, takk for ros for Ryfylke-dekninga! I Ryfast-saka er meiningane både delte og sterke, og det er vår oppgåve å gå kritisk inn også i Ryfast-prosjektet før dei endelege vedtak blir gjorde. Det er eit faktum at prosjektet har endra seg betydeleg i forhold til utgangspunktet for ni år sidan, ikkje minst på kostnadssida. Det er det viktig å få ein debatt om.

Tine G. Ytternes:

D�rlige tider

Hvordan i alle dager er det mulig for store bedrifter, i dette tilfellet Aftenbladet, � g� med mangfoldige millioner i overskudd det ene �ret, og s� plutselig; n�r dere kanskje g�r i null et �r m� dere kvitte dere med masse folk? Finnes det ikke oppsparte penger som gj�r at dere kan t�le et �r eller to hvor dere g�r i null - eller til og med bare tjener et par usle millioner? Hvordan er det mulig at dere satser friskt som bare det ene �ret, f�r s� � m�tte nedbemanne det neste �ret? G�r det ikke an � tenke mer langsiktig? Hilsen Tine

Tom Hetland svarer:

Det er eit spørsmål som i høgaste grad er på sin plass, og som både Aftenbladet og andre bør ta på alvor framover. For vår del er ein viktig del av forklaringa at me er svært sårbare for raske fall i annonseinntektene. Det gjeld særleg stilling ledig, der inntektene våre er meir enn tredobla på dei siste 3-4 åra (frå cirka 40 til cirka 140 millionar). Dermed blir det også stor fallhøgde når tidene blir litt dårlegare. Ideelt sett burde me hatt meir å gå på, men kostnadene våre har også auka kraftig dei siste åra, dels av grunnar utanfor vår kontroll (stigande pensjonskostnader, vanskar med å rekruttera avisbud), dels på grunn av satsingar som me har gått inn i med opne auge (nybygg, nettjournalistikk). Dei siste gjer at me nå står betre rusta for framtida, men det er like fullt nødvendig å innretta seg slik at me tener meir pengar enn me bruker. Me har diskutert om me skal innføra interne system for å setja av pengar i gode år til å møta dårlege, men så langt har me ikkje funne gode praktiske løysingar på dette problemet.

Fjelde:

SEO: For h�flige?

I forhold til dekningen av Knut Bjørnsens bortgang: Det synes å være et gjennomgående trekk i norsk presse at man velger å se bort fra eventuelle kontroversielle sider ved den personen man skriver om når man refererer et dødsfall. Jeg kjenner jo til at dette er et særtrekk i norsk nekrologi-tradisjon, men det overrasker meg noe at det også synes å være et mønster i den generelle pressedekningen. Når det gjelder Bjørnsen, tenker jeg på reaksjonene det vakte da han forlot NRK til fordel for kommersielle tv-kanaler og reklameoppdrag tidlig på 90-tallet. Det er mulig jeg husker feil, jeg var ung, men jeg mener å huske at dette skapte ganske store bølger i det offentlige rom og Bjørnsens navn, som tidligere mer eller mindre syntes å være synonymt med integritet og kvalitet, ble trukket ned i søla med kallenavn som Gryte-Knut og sikkert det som verre var på grunn av hans nye kommersielle eventyr. I ettertid synes jeg dette er et interessant øyeblikk i norsk mediehistorie fordi det tilsynelatende rokket ved den autoritetstroen som hadde kommet en del kjente NRK-fjes til gode fra fjernsynets barndom og fremover. Er det slik at en samlet norsk presse valgte å se bort fra denne kontroversen fordi a) den var for ubetydelig, b) Norge er et lite land og man ikke ønsker å støte de pårørende c) det er for tidlig eller d) fordi det ikke er i tråd med god presseskikk? Jeg ser fram til en strålende analyse av temaet i en framtidig utgave av "Medieblikk".

Sven Egil Omdal svarer:

Det er gode spørsmål du stiller, og du svarer jo langt på vei selv. Jeg deler dine synspunkt, og har flere ganger stusset over den forskjønnende norske nerkologistradisjonen, som ut fra velvilje og gode hensikter, faktisk reduserer den avdøde i vår hukommelse. De kontroversielle sidene av en offentlig person er ofte dem som gjør dem spennende og troverdige. Jeg har skrevet om dette i Medieblikk, sist da Kjell Kristian Rike døde, og også i en generell kommentar om norsk nekrologtradisjon sammenliknet med den langt frodigere britiske. Men jeg ser ikke bort fra at temaet kan dukke opp igjen.

Sørfonn:

Hallo Omdal, er Albania fremdeles et fyrtårn

Jeg har lagt merke til at Omdal harselerer med at spåkoner og fianånseksperter har vært omtrent like presise i å sp markedsøkonomiens undergang. En analyse av ekspertenes trang til å gå i takt og dermed bomme på de virkelig interessante begivenhetene er jo verdt en analyse, men det får vi ikke fra Omdal, snarere furting av verden ikke omfavner sosialismen. Hva skyldes egentlig dette ?

Sven Egil Omdal svarer:

Det ligger flere insinuasjoner i det du skriver, og alle er feilaktige. Jeg har aldri betraktet Albania som noe fyrtårn, og jeg har heller aldri gitt uttrykk for et ønske om verdensosialisme. Du står fritt til å kritisere, men det er en fordel om du holder deg til det jeg faktisk har skrevet.

Dagfinn Hauge:

Dust, idiot, evneveik og litt mer

Idiot, dust, lett rabiate ad/hd fan, knallen, evneveik osv. Forfattere: Abrahamsen, Lind� og en lesemester fra fylkeskommunen p� kronikkplass. Ny spr�kstandard dere er stolte av i Aftenbladet?

Tarald Aano svarer:

Språk er vanskelig, og Aftenbladet ønsker ikke bannskap og vulgære uttrykk på trykk. Men det er vanskelig å mene sterkt om enkeltord, som dem du henter fram, uten å se hvilken sammenheng de står i. Ord som "knallen" og "dust" kan fungere godt i enkelte sammenhenger mens de i andre blir helt feil.

�yvind Larsen:

SLAPP JOURNALISTIKK

Dere lar Ryfast f� dominere sterkt b�de ved � slippe til innspill og ved � la journalister f� vinkle vanviddsprosjketet fra mange vinkler. MEN - hvorfor pr�ver dere ikke � f� Chester Danielsen til � uttale seg etter sine 2 leserinnlegg som g�r sterkt imot n�v�rende vegvesen og politikerne i fylket?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Gode Øyvind Larsen! Ryfast er ei stor og omfattande sak, og det er mange som kan ha interessante ting å seia om prosjektet. Danielsen har, som du skriv, gjort sitt syn kjent tidlegare, men eg noterer innspelet.

Trond Hetland:

Bompengefinansiering

Bompengefinansiering er i f�lge leder i dag "kommet for � bli, noe vi bare visstnok ogs� m� ha insett for lenge siden" Hvordan i alle dager er det mulig � skrive slikt? I motsetning til narkotika som virkelig er kommet for � bli og som er vanskelig � bli helt kvitt m� jo bomringen v�re ganske enkel � fjerne.. eller? Fakta: -Kun 1/3 av inntektene det offentlige har fra bil og bilbruk (Utenom bomringenetilbake!) g�r tilbake der de skulle g�tt. -Bomringer av typen vi har rundt j�ren fungerer totalt urettferdig noe alle er inneforst�tt med. -Bomringer som nevnte er �nsket fjernet av 90% av befolkningen. Et annet faktum er at det ALDRI er investert s� lite p� veiene her siden bomringen kom. Det skal s�ledes om vi er et skikkelig demokrati v�re mulig � fjerne slike u�nskede bomringer uten at dette g�r ut over kvalitet eller videre utbygging. For faktumet er viktigst n�r det gjelder alle liv vi ikke har r�d til � �delegge i trafikken og det M� n� gis ansvar (ogs� med fengselstraffer) til de som ikke passer p� at veiene holder grei up-to-date "EU standard" Mye � gj�re har vi og det er n� godt bevist for alle at bomringer ikke er blitt l�sningen i det hele tatt!

Tom Hetland,sjefredaktør svarer:

Gode Trond Hetland! Eg veit ikkje om dette er staden til å gå inn på ein rein politisk debatt om bompengefinansiering. Aftenbladet meiner at bompengar er nødvendig dersom me skal kunna byggja alle dei vegane me vil ha. Alternativet er høgare skattar eller å skjera ned på andre viktige føremål i samfunnet. Bompengar er også vanleg i dei aller fleste europeiske land (til og med i USA og Kina). Ei anna sak er at ordninga på Nord-Jæren sikkert kan gjerast meir rettferdig.

John Colwell, Alexadria, Virginia:

Disappointed

Mr. Hetland, Like many of my countrymen here in the US, I was happy to see that this country continues to redefine itself with the historic election of President-Elect Obama. However, I was disappointed in the article you wrote claiming you are part of the first generation "that could not love America". Of course you are entitled to your opinion, but I do find it interesting that your view of America, like all of Europe's, is very short-sighted and self-assuring. Of course we have made made mistakes, you mentioned a few in your article, but we've done a lot of good for this world, something I think your country cannot claim. It's easy to be prosperous with no obligations outside your borders. Make no mistake, our country has its share of issues, but things are not all that bad, despite what you wish. Your comments about "killing our great men" and being a nation full of "fear, brutality, and extremism" are ridiculous. Why since September 11, 2001, do so many people, many of them Muslim, still seek to come to America? If we were so brutish, wouldn't they stay home? And please look at some of of your European laws, such as the ones that throw you in jail for disputing the Holocaust, and tell me who has more freedom of speech. Or the racism that haunts something as simple as a futbol match? You have real problems of your own. If anything good has come out of the last eight years in this country its that all Americans have realized America needs to come first. That's too bad for countries like yours, who are living well now, but won't have a friend like the US to lean on in the future. You can bet that generations of Americans will remember how Europe snubbed us when we needed them the most. Go ahead and love us now, we don't care. I know our days of thinking of Europe as friends are over. John Colwell Alexandria, VA

Tom Hetland, Editor-in-Chief svarer:

Dear Mr. Colwell! Thank you for your clear and worthy comments. But you might have missed some of my points. That's highly understandable, because much of my article leaned on the specific Norwegian experience with America. Norway has historically been one of the countries with the highest opinion of the US. That has to do with our common values, as stated in our constitutions, the Norwegian emigration to America (only superseded by the Irish, relative to population), our war and cold war alliance, and perhaps also in a common and very idealistic approach to politics, not to be found in the older great powers like Great Britain and France. Until the end of the sixties, this admiration was almost unanimous in Norwegian society. Then came the Vietnam war and the youth rebellion (mainly inspired from the US!), and those of us who grew up at that time, felt that we could no longer "love" America in the same way as our parents and grandparents - perhaps naively - had done. It was in a way the old story of the ideal that failed to live up to its promises. The author Jens Bjørneboe summed up this disappointment in the article "We who loved America". (And I think that it is not ridiculous to point out how deeply distressed a generation of young Norwegians like myself were by, for example, the murders of the Kennedys and Martin Luther King. I believe) that was also very much the case with Americans of my age, who were inspired by the Civil Rights movement and the new, exciting youth culture of the sixties.) Ours would be a troubled "love-hate" relation to America, reaching a low point during the Bush years. What I tried to convey in my commentary, was that America again - hopefully - has returned to the position in which people all over the world want to see it, namely as the beacon of freedom, justice and new and progressive thinking. It was really a homage to the America I love. I am only sorry that I was not able to express myself clearer. Yours sincerely,

Andersen:

Forf�lgelse av religi�se minoriteter

Hei, hvorfor dekker dere ikke forf�lgelsen av religi�se minoriteter i den tredje verden i st�rre grad. Feks er det de siste m�nedene blitt drept sannsynligvis over 50 kristen i Orissa i India og flere tusen er drevet p� flukt. Har sett lite deknining i Aftenbladet og norske medier bortsett fra mindre mer religi�st vinklede nettaviser. Ser imidlertid at dere i st�rre grad enn f�r dekker religionsforf�lgelse i Irak. Det er bra men dere kunne kanskje �kt fokuset p� religionsforf�lgelse som er s� tett knyttet opp til grunnleggende menneskerettigheter? Bra at Durbankonferansen blir omtalt av Hetland. Dere gj�r en del for � dekke krenkning av menneskerettighetene og fremme menneskerettighetene. Dere har mye bra prinsipielle kronikker ogs�. Snart h�per jeg � lese mer om OIC som ble omtalt av Sara Azmeh Rasmussen i Aftenposten nylig. Lykke til!

Tarald Aano svarer:

Forfølgelse av religiøse minoriteter er et stort problem, og jeg er ikke uenig med deg: Det får for liten oppmerksomhet i norske medier - med enkelte hederlige unntak. Aftenbladet har hatt flere oppslag om temaet, men vi kan helt sikkert gjøre mer selv om vi ikke skal bli avisen som gjør dette til sin kjernesak i utenriksdekningen.

Varpe:

Debatt - innlegg på nett - personvern

Jeg tror det vil gavne debatten om man kunne skrive sine debattinnlegg inn under et brukernavn, der Aftenbladet kun kjenner debatantens fulle navn. Dette tror jeg vil bidra til at flere vil ønske å skrive sine syn på de ulike temaer som kan debateres. Samme modell som Aftenposten (mener jeg det er) benytter. Feks. EU debatten som er rimelig følelsesladet vil kunne engasjere flere ved den type anonymisering (forutsatt at man respekterer Aftenbladets øvrige kriterier for innlegg). Kan dere vurdere å innføre pålogging der man kan skrive inn under brukernavn i stedet for fullt navn?

Sven Egil Omdal svarer:

Vi har valgt å kreve fullt navn av debattantene fordi vi ønsker at folk skal stå ved sine synspunkt. Fordi vi krever fullt navn og forhåndsredigerer alle innlegg, trenger vi ikke kreve registrering, slik Aftenposten gjør. Vi har vurdert deres system, og det kan være at vi velger dette på et senere tidspunkt, men i øyeblikket har vi ingen planer om å endre vårt nåværende system.

Lundbø:

Jeg er jo fullt inneforstått

med at redaktører er en opptatt rase. Og at de ikke finner alle innlegg her like interesante, får vi akseptere. Men i det minste en liten tilbakemelding om at man har mottatt innlegget, kunne kanskje være på sin plass? Jeg har sendt inn en klage på en del av praksisen i aftenbladet.nos debattspalte. Og sendt to stk e-post til sjefredaktør Omdal direkte, slik som han anbefalte, hvis man lurte på hvorfor innlegg ble slettet. Men taust er det og taust blir det visst. Vennlig hilsen Odd Martin Lundbø

Sven Egil Omdal svarer:

Det kommer hundrevis av innlegg til Aftenbladet.no hver dag. De redigeres etter skriftlige regler for hva som skal tillates og hva som skal slettes, men det vil alltid være et innslag av skjønn. Vi kan dessverre ikke tilby en slik spesialservice som du etterspør, og gå tilbake til et bestemt innlegg og finne ut hvorfor akkurat det innlegget ble slettet. Men du er jo blant dem som virkelig kommer til orde i debattspaltene våre.

Lauvstad:

Den nye Avis-hverdagen

Hei! Jeg leser litt forskjellige aviser på nettet, og erfarer at det med tiden har utviklet seg mot at aviser er ikke aviser lenger, men heller reklame-portaler. Hvor man da klipper og limer fra Reuters og NTB. Dette gir seg særlig preg hos Dagbladet og Verdens Gang, og ikke så mye hos Aftenbladet. Ser dere for dere å bli mer en lokal-avis med tiden, som kun dekker ting innenfor Rogaland og litt om Oslo?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Aftenbladet har i 100 år sett på seg selv som en lokalavis og storavis, som regionalt basert men med blikket også vendt utover. Hverdagen til folk i Rogaland blir ikke bare avgjort i Stavanger, Sandnes, på Bryne og Jørpeland, men også i Oslo, Bergen, Brussel, Washington og Beijing, noe den pågående økonomiske krisen er et overtydelig eksempel på. 70 prosent av stoffet som Aftenbladet publiserer er lokalt basert, mens resten er nasjonalt og internasjonalt. Det er en fordeling som vi vil forsøke å bevare.

anonym:

"takk for tipset"?

Hvor ofte betaler dere ut tipserdussør? blir dette offentliggjort noen steder på aftenbladet.no? Håper på svar!

Sven Egil Omdal svarer:

Tipshonorarene utbetales en gang i måneden. Da vurderes det også hvem som får månedens ekstrahonorar for beste tips, som er på 10.000 kroner. Tipsernes navn blir ikke offentliggjort.

Bodil Sævland:

Å finne sesifikke artikler på aftenbladet.no

I dagens avis (tirsdag 14. oktober) leser jeg en interesant artikkle som har overskrift: Lærer unge å prate om sex. Jeg har umiddelbart lyst å tipse min søster om denne artikkelen. I avslutningen av artikkelen står det at jeg kan høre klipp fra stykket og høre hva elevene synes......... Fint tenkte jeg, det er bare og logge seg på nett og finne artikkel slik at jeg kan sende link til min søster. Som tenkt så gjort. Etter pålogging starter jakten på artikkeln og det er ikke lett. Skummer gjennopm hva som ligger på den umiddelbare forsiden, ikke der. Neste innfall er under hvilken hovedkategori kan dette ligge?? Kultur? Forsøker men finner intet. Deretter tenker jeg at kategorien for "alt innhold" nok er riktig sted, nei ikke det heller. Da er det tiden for å prøve søk funksjonen. Uten og hente pair utgaven prøver jeg etter fri hukommelse : snakke om sex. Resultat ikke det jeg søkte etter. Før jeg henter Avisa tenker jeg det kan da ikke være så vannskelig. Prøver og huske hvor var det stykket ble spilt kansje det ligger under kategori "lokalt" der jeg velger meg stavanger uten og finne det jeg leter etter. Nå har jeg funnet papir utgaven men selv med riktig artikkel overskrift, får jeg ikke det resultatet jeg ønsker. Kan dere gi oss noen bedre lede tråder? n¨år det først står i papir utgaven at det også er informasjon og hente på nettet, kan linken ligge slik vi kan skrive den inn i nettleseren eller kan dere vurdere og kategorisere både, nettugave og avisa slik at all omtale har en "hoved kategori" lik i begge medier.

Sven Egil Omdal svarer:

Enok M. Enoksen:

Filmanmelder

Hva er hensikten med å ha en ordgyter som Arild A. som filmanmelder? At det til hans forsvar sies at han har sterke meninger er ikke noe argument. En filmanmelder skal da sannelig mene noe om filmene som anmeldes, men det skal da ikke være nødvendig å måtte kjøpe VG for å få vite hva filmen egentlig handler om!

Tarald Aano svarer:

Arild Abrahamsen er muligens Aftenbladets mest omdiskuterte journalist, i alle fall er han en profilert filmanmelder som virkelig vekker engasjement blant leserne. Du er derfor ikke alene om å si at du ikke begriper hva han skriver eller hva filmene handler om, men han har sannelig store grupper av iherdige tilhengere også! Det skyldes hans evne til å behandle og fornye språket samtidig som han har en enorm kunnskap om film - antakelig er han den kritikeren i Norge som har sett mest film og skrevet flest filmomtaler. Men vi har flere filmanmeldere enn Arild Abrahamsen, og om ikke lenge vil vi også ha en tjeneste på aftenbladet.no der vi gir oversikt over hva forskjellige kritikere i Norge har gitt til aktuelle kinofilmer.

Jan Vasshus:

5- sifret nummer

Hvorfor har dere gått over til 5-sifret nummer. Det koster for mye å ringe dette nummer. Kan dere ikke ha et vanlig 8-sifret nummer som vi vanligvis kan ringe gratis. Har påpekt dette mange ganger, men dere har ikke skrevet noe før i dag, da dere bruker 2 sider på problemer der dette også er tema

Tarald Aano svarer:

Det er mange år siden vi innførte et femsifret telefonnummer til Aftenbladet, og årsaken var at vi ønsket et nummer som var lett å huske for alle som har behov for å komme i kontakt med oss. Men dersom noen ønsker å ringe et åttesifret nummer (for eksempel fra utlandet), kan de ringe 924 97 746.

Hans Ole Skårland:

Finanskrise og boligskatt

Jeg synes Aftenbladet bør redegjøre for sammenhengen mellom to finanskriser og boligskatt som nylig ble omtalt på lederplass. Det er sikkert mange med meg som ikke skarpe nok til å skjønne dette resonnementet og sammenhengen.

Tom Hetland svarer:

Eg er litt usikker på kva for ein leiarartikkel du siktar til. Bustadskatten er kommentert i ein leiar den siste månaden, så vidt eg kan sjå, og er der ikkje sett spesielt i samanheng med finanskrisa. Men det er rett at Aftenbladet generelt har meint at det innanfor dagens skattenivå bør leggjast mindre skatt på arbeid og meir på kapital og eigedom. Eg trur for min del at låge renter, kombinert med gunstige skattevilkår, har vore med på å pressa eigedomsprisane i Norge opp på eit kunstig høgt nivå. Det blir framfor alt unge i etableringsfasen ramma av.

PS:

Huspriser

Omdal skrev for ett par uker en siden en artikkel om tabloid krisemaksimering av boligsalgsituasjonen i media, men på dagen førsteside kjøres det krisemaksimering for fulle mugger. Hvorfor ikke vinkle papirutgaven som nett-utgaven, med '40 på visning'? Tror Aftenbladet at det kun er negativ 'synsing' som egner seg i et tabloid format? Skuffet leser.

Tarald Aano svarer:

Jeg regner med at du tenker på forsiden som sa at husprisene kan falle 20 prosent. Det er ikke nødvendigvis en negativ sak, mange som vil inn på boligmarkedet for første gang, vil oppfatte dette som en mulighet. Likevel vil jeg gi deg rett i det som ligger under spørsmålet ditt: Norske redaksjoner har ofte for lett for å vinkle negativt, også når sakene faktisk har positive elementer i seg. Ofte er det også slik at sakene framstår helt annerledes hvis vi velger å se dem fra en annen side. Renteutviklingen og boligprisene er et godt eksempel - noen taper i slike situasjoner, men andre vinner. Og vi må få fram hele bildet. Derfor arbeider vi faktisk aktivt i Aftenbladets redaksjon for å få fram positive saker framover. Det tror vi både er riktig og viktig når høstmørke og finanskrisen farger dagene våre.

Ole Bastian Bore:

presentasjon

Kon an! Det må da finnes en finere, mer funksjonell måte å presentere denne nettdebatten på. føler som jeg er i polen anno 1984 her.

Tarald Aano svarer:

Vi har hatt noen tekniske vansker, men jobber med å gjøre den mer funksjonell. Hvis du forteller oss hva du konkret reagerer på, kan det kanskje hjelpe oss i arbeidet.

Børre Bang:

Reklame nei takk!

Mengden innstikk i avisen bare vokser og vokser. som mange andre skulle jeg helst vært foruten, det er liksom ikke derfor jeg abbonerer på avisen. vet at dere helt fint kunne lagd ett opplegg der budet selekterte avis etter abbonement, altså at vi som ikke ønsker reklame kunne gitt beskjed om dette, så fikk vi avis uten reklame inni. Foreslår derfor at dere starter en abb ordning der det åpnes opp for dette, så får det heller koste litt mer for oss. skjønner jo at dere trenger inntekter. skjønner også at dere er redde for å skyve annonsørene fra dere på denne måten. MEN: på et eller annet tidspunkt er dere jo uansett tvunget til å spørre dere selv hva som er HOVEDgrunn til at aftenbladet ble startet, og fortsatt lages - er det for å tjene penger, eller er det fordi dere er genuint opptatt av å bidra til at stavanger og vi som bor her får et bedre, mer meningsfullt liv? Slik det er nå er dere ikke langt unna å fremstå som fx TV2, der det redaksjonelle stoffet kun lages for å fylle plassen mellom de inntektsgivende annonsene. Ber også om at dere gjør grep ift del 3 på fredager og betalt annonsebilag fra eiendomsmegler 1 på lørdager. Det ene skal liksom være et redaksjonelt produkt, det andre reklame. I praksis fremstår de to avisene svært like, der SR-reklamen ofte holder bedre kvalitet (både ndg tekst og foto). skjønner at dette er vanskelig, men dere kan da umulig ha unngått å legge merke til dette...

Tarald Aano svarer:

Du har helt rett i at Aftenbladet (og andre abonnementsaviser) har mange innstikk. Du har også rett i at dette gir oss inntekter som er viktige for å sikre den journalistiske aktiviteten. Men det er dessverre ikke så lett som det kanskje høres ut å få til ordninger som sørger for at den ene abonnenten får avisen med reklamebilagene, mens naboen får avisen uten. Distributørene våre har et meget stort tidspress, og det vil være umulig å legge en slik oppgave på toppen av det viktigste: Å få ut avisen. Dessuten er det selvsagt en klar kobling mellom antall leverte aviser (med innstikk) og prisen vi får for reklamen. Det aller viktigste spørsmålet du stiller, er om Aftenbladets egentlige hensikt. Og da vil jeg gjerne sitere tidligere sjefredaktør Thor Bjarne Bore som ofte uttrykte det slik: Aftenbladet skal lage en så god avis at den tjener penger slik at vi kan lage en stadig bedre avis. Dette henger altså sammen, og inntektene fra innstikk er viktige for at vi skal kunne tilby leserne mangfold og forhåpentligvis både utfordringer, innsikt og nyheter i mange kanaler.

aud ellingsen:

SA's reaksjon på respons ift artikkel om Kritikk av Stavanger fisketorg

Jeg skrev igår tilbakemelding på Oppslaget dere hadde om fisketorget. Dette oppslaget opplever jeg som usaklig og dårlig journalistikk. Ved at de som jobber der og har et godt tilbud overhodet ikke er spurt. Bare fotografert og presentert under skikkelig negative overskrifter. Er denne formen for ubalansert journalistikk ønsket i SA? Ser forøvrig av nettet idag at mitt innlegg med kritikk av oppslaget hverken er presentert eller kommentert. Er det bevisst politikk at kritikk av avisens artikler ikke er ønsket? Gjentar forøvrig også idag mailen jeg sendte til kommunen dagen før det siste oppslaget deres: "Stavanger kommune, Ser av avisen at det ikke er gitt klare signaler til dem som driver virksomhet i fiskehallen i bunnen av Vågen. Pr idag vet de ikke sikkert hvordan det blir etter 2009. Her håper jeg virkelig at kommunen gir mulighet for videre drift og utvikling. Etter at Vassøy Krabbe har utvidet sitt tilbud er dette blitt starten på en ny profil. De har høy kvalitet på sine varer, fronter ny og gammel tradisjon knyttet til sjøen og er et bilde på Stavangers tidligere ankerfeste. Samtidig tenker de nytt og skaper en aktivitet i bunnen av vågen som retter seg mot folk i alle aldre. I tillegg er de utrolig dyktig og hyggelig med alle kunder uavhengig av hvilken del av verden de kommer fra. God reklame for Stavanger, hold på dem og gi dem nye muligheter!!!"Håper og regner med at SA vil følge kommunenes engasjement videre i denne saken. mvh Aud Ellingsen

Tarald Aano svarer:

Vi har hatt mange oppslag om Fisketorget de siste månedene, og flere ganger har de som driver virksomhet kommet til orde. Kanskje burde de også blitt spurt denne gangen, men det viktigste for oss er å bidra til både informasjon og debatt - enten det gjelder Fisketorget eller andre. Og her får vi håpe at utviklingen blir til den beste både for Fisketorget, kundene og byens sentrum. Til ditt andre spørsmål: Nei, det er ikke slik at vi har noen politikk på stanse kritikk av avisen, tvert imot! Men av og til er det praktiske forhold som gjør at innlegg blir liggende ubesvart en dag eller to, en sjelden gang også flere.

Espevoll:

Fullt navn og sånn

Dere har i alle år forlangt fullt navn når det gjelder nettdebatt (Alle innlegg må signeres med fullt navn og epostadresse.). Men dere tror vel ikke at folk heter 'Steinar Ditt etternavn', 'a greessiv' osv? Spørsmålet er hvofor dere later som dere har én etisk standard, mens den i praksis er helt annerledes.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Reglene er klare: Innsendere skal bruke fullt navn. Redigererne skal luke ut navn som åpenbart er pseudonymer, og det er nok her årvåkenheten innimellom glipper. Det er nettopp utarbeidet nye interne regler for redigering av nettdebatten, samt eksterne regler for de som ønsker å delta i debatten. I begge tilfeller blir kravet om fullt navn understreket. Vi tar ditt innspill som en oppfordring til å følge enda nøyere med.

ojo@jkn.no:

Praktbok

Oddbjørn Jonsbråten Eg ser med litt undring i avisa i dag at den nye bryneboka vert kalla praktbok (s. 11 Jæren) Kven har gitt boka denne heidersbetegnelsen? Eg kjenner faktisk ganske mange som ikkje oppfattar dette verket som noko praktbok, men ein høgst ordinær trykksak der motivet bak er å tjena pengar. Det er sjølvsagt ikkje ulovleg, men at dette er ei praktbok er å gå for langt. Bilete, tekst og layout er alt saman greit og ordinært nok. Ikkje meir.

Tom Hetland svarer:

Det kan sikkert vera delte meiningar om kor terskelen skal gå for at ei bok skal kunna kallast praktbok, men at denne boka er over gjennomsnittet når det gjeld trykk- og bildekvalitet er det vel knapt tvil om. Elles vil vel forlag og forfattarar tena pengar både på praktbøker og andre bøker?

Vasshus:

Dødsannonser / 5-sifret nummer.

Hvorfor kan vi ikke få dødsannonsene på nettutgaven, slik at det går an å følge med litt når en er hjemmenfra, uten å måtte laste ned PDF utgaven. Det er ikke lett å laste alt ned på mobilen. Gjentar nok en gang at dere burde ha et vanlig telefonnummer, og ikke bare 5-sifret, slik at det går an å ringe dere for en billig penge eller gratis. 5-sifret er altfor dyrt med mobil. Det samme gjelder også om en skal til sykehuset.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Vi er i gang med forberedelsene til å legge dødsannonsene ut på nettet. Vi ser også på mulighetene for å abonnere på familiemeldinger, inkludert dødsannonser, for bestemte geografiske områder, slik at både utflyttede rogalendinger og de som oppholder seg i lengre perioder utenlands, kan følge med på disse viktige hendelsene. Det er et omfattende prosjekt å få dette til på en skikkelig måte, men en gang på nyåret bør det være på plass.

K. Jacobsen:

Tidevannsbrønn

Kan dere skrive noe mere om tidevannsbrønnen på tusenårsstedet? Vi har forstått det slik at det er et større budskjett og mye tenkning bakom og avansert teknologi inni brønnen - men vi har litt problemer med å forstå konseptet.

Tom Hetland svarer:

Eg noterer tipset og sender det over til rette vedkommande i redaksjonen.

Espen Opsanger:

God journalistikk?

I dag mottok jeg en telefon fra journalist i SA, som jeg jeg aldri skulle tro at jeg noen gang ville motta! Journalisten spør meg om det trege eiendomsmarkedet og legger ord i munnen på meg om at det går tregt med minst et av våre utbyggingsprosjekt. Jeg kan ikke si meg enig i hans fremstillingsmåte, og motsier hans retoriske spørsmålsstilling med at vi faktisk har prosjekter som går godt og at vi har valgt å invistere i infrastruktur, veier, vann, kloakk etc. fremfor å stoppe opp. Dette gjør at vi kan selge nye boliger med byggetid langt under våre konkurrenter. Kort fortalt takler vi situasjonen med et tregere eiendomsmarked... På min anmodning om å få oversendt mine uttalelser på e-mail før eventuell bruk blir jeg møtt med at han nok neppe kom til å bruke noe av det jeg hadde sagt, men han ville kontakte meg pr. telefon om det ble aktuelt. Jeg er skråsikker på at denne journalisten hadde bestemt seg for hvilke vinkling han skulle ha på morgendagens artikkel og var definitivt ikke interessert i å nyansere denne vinklingen. Kan ikke si at jeg gleder meg over SA sitt stadige jag etter skandaleoppslagene og manglende interesse for å nyansere sitt syn. Mitt spørsmål er om SA ønsker å være bekjent av denne type journalistikk?

Tom Hetland svarer:

Det er vanskeleg å kommentera denne enkeltsaka, men generelt vil eg seia at ein journalist må passa seg for å bli fanga av ei vinkling som er tenkt ut på førehand. Dersom kartet og terrenget ikkje passar saman, er det som oftast kartet som er feil.

Arvid Bore:

Evaluering?

En dag i uka skal utenforstående få lov til å evaluere ukas Aftenbladet. En god ide. Men i det siste ser jeg at diverse ordførere bruker spalten til ren valgkamp for sitt partis veerdier og standpunkter. Er det ikke mulig å presisere intensjonen med denne evalueringen? AB

Tom Hetland svarer:

Me har forsøkt å setja saman eit breitt korps av skribentar, enkelte med politisk bakgrunn av forskjellig farge, mens andre for eksempel er fagpersonar innan media. Dei har i utgangspunktet ganske frie hender, og det er vel ikkje unaturleg at evalueringa til ein viss grad blir farga av personleg og ideologisk ståstad. Men intensjonen er heilt klart å evaluera Aftenbladet, ikkje å skriva allmenne politiske innlegg.

Margit Vea:

søk i skattekister

På så og si alle nettavisers hovedside oppfordres vi (spesielt i går) til å søke etter skatteopplysningene om naboer, kollegaer, venner og andre mennesker vi ønsker å bli bedre ?kjent? med. Stavanger Aftenblad har gjort forarbeidet for oss, - det er bare å taste inn personens fulle navn. Hvorfor legger avisene opp til en slik form for tidsfordriv? Avisene fronter dette på førstesidene som om dette er noe godt og nyttig for meg som leser. I følge NRK frarådes ulykkelige å lese skattelistene. Vi tror at de som kommer bedre ut enn oss selv, må være lykkeligere. Lykke måles i penger. Å bruke så mye spalteplass til denne nyheten, betyr vel at mange lar seg friste og bruker avisens søkesystem? I så fall genererer det trafikk, gir økte inntekter og avisenes aksjeeiere blir lykkelige. Jeg mener det er positivt med offentlig innsyn. Men de som trenger informasjonen om andres inntekter, finner frem til skattelistene uten avisenes hjelp. Vitner ikke dette om økende interesse for å krafse i folks privatliv? Er dette noe Aftenbladet er stolt av å fronte? Har vi virkelig mangel på folkeopplysende nyheter til å ha på beste spalteplass? Hvor er presseetikken, og hvorfor reagerer ikke pressekorpset? Takke meg til litt erotikk på forsidene i stedet. Det fenger, genererer trafikk og er sannsynlig mindre skadelig.

Tom Hetland svarer:

Dette er ein gammal debatt, og Aftenbladets syn er nå som før at open informasjon om inntekt, formue og skatt er viktig for å kunna føra ein fornuftig diskusjon om økonomisk politikk og fordelingspolitikk. Men Aftenbladet har i år redusert omfanget av listene i papiravisa, og me har i større grad konsentrert oss om å visa overordna endringar og samanhengar, for eksempel effekten av skatteendringa under Bondevik 2-regjeringa og forskjellar mellom bydelane i Stavanger og Sandnes.

Jørgen:

stille i vannglasset..

Hei.. Er det en grunn til at det skjer mindre på aftenbladet sine sider nå for tiden i forhold til hva det gjor for bare et halvt år siden? føler det skjer lite og kommer lite lokale nyheter. Jeg tipset aftenbladet om en aktuell sak som dere trykket i avisen,viste på tv-vest og som dere skrev om her på nettsidene (var tydelig vis en bra sak). Hvorfor fikk ikke jeg honorar som dere lover til tipsere?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg kan i alle fall forsikra deg om at redaksjonen har nok å henga fingrane i - men eg veit ikkje om nyhetsbildet for tida er akkurat i ditt interessefelt. Når det gjeld tipshonoraret, vil eg be deg ta kontakt med meg eller nyhetsredaktør Carl Gunnar Gundersen direkte, så skal me nok få ordna opp i det.

Kjos-Hanssen:

Hvorfor sender Aftenbladet SMS SPAM til abonnenter?

To ganger sist uke har aftenbladet sendt SMS spam til undertegnede om forestående en nettauksjon. Jeg har gitt tillatelse til at aftenbladet kan sende meg sms "ved f.eks. avisforsinkelser", men ikke SMS reklame. Hvorfor sender aftenbladet sms spam uten tillatelse fra abonnenter? Hva kan jeg gjøre for å unngå SMS reklame men samtidig få sms ved avisforsinkelser? Liker ikke at Aftenbladet utnytter SMS teknikken på denne måten..

Sven Egil Omdal svarer:

Du har tidligere gitt Aftenbladet tillatelse til å sende deg sms med nyheter fra mediehuset. Meldingen om Vinnerbudet er en slik nyhet. Vi kan dessverre ikke sende sms med melding om forsinkelser, da vi aldri sender ut sms før kl. 09.00, og da er det for sent å varsle forsinkelser. Vi har to9lket innlegget ditt som en melding om at du ikke ønsker den type sms vi sender ut, og har fjernet deg fra listen.

ojo@jkn.no:

Hvorfor slipper kretslederen unna?

Oddbjørn Jonsbråten, Bryne Hvorfor tar ikke Aftenbladet tak i skikretsleder Bodil Heskestad? Hun var en av tre kretsledere som støttet Tromsøs OL-søknad. Hvorfor ble hun ikke utspørt om argum netasjonen? Hennes personlige syn? Nå brugger det opp til kraftig strid om skipresident Sverre Seeberg sin posisjon. Han står uhyre svakt i flere kretser etter sitt soloutspill i OL-saken. Dette må Aftenbladet følge opp. Hva mener Heskestad? Hva sier hun til et eventuelt ekstra skiting? Og hva blir hennes råd til lagene her i kretsen? Her må ikke Aftenbladet sove i timen!

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Takk for innspel, Oddbjørn! Det blir ekspedert vidare til sporten.

Socraton:

RSS på filmblogg

Er det noe grunn til at det ikke er lagt inn egen rss på for eksempel filmbloggen? Teknisk vanskelig, eller har dere valgt å ikke ha det?

Sven Egil Omdal svarer:

Vi hadde RSS-feed på filmbloggen tidligere. Den forsvant under den tekniske omleggingen av hele Aftenbladet.no, men vi arbeider med å få den på plass igjen.

Socraton:

Nettmøtet

Sliter ganske mye med å lese nettmøtet. Er mange av spørsmålene som kunne vært interessante å lese, men scrollen hopper litt rundt som den vil, så det gjør det umulig (Ubuntu/8.04 Firefox/3.0.3). Hva med å få fullt vindu? Ser ikke hensikten med å ha det i en liten boks. Det er jo ikke noe annet på siden som er relevant. En annen idè ville også vært å hatt en kommentarform som denne, som ikke går på spørsmål, men som direkte tilbakemelding til dere (som dere ikke trenger svare på). Utrolig bra at dere har denne spalten forresten. Enda bedre om dere lager den i et leselig format. :)

Sven Egil Omdal svarer:

Vi har stabilisert scrollingen, slik at det skal gå greit å lese spørsmål og svar. Vi arbeider videre med å finne en bedre presentasjon av nettmøtet, nå når omfanget er blitt så stort.

JonasTau:

Etterlyser artikkel vedr. rimelig restaurant-mat

Kunne godt tenke meg en artikkel eller to angående relativt rimelig mat i Stavanger. Middag til 100/150 kr? Hvor går man da, og hva kan man forvente?

Tom Hetland, svarer:

Godt tips. Eg sender det vidare til rette vedkomande i redaksjonen.

Marie Hagen:

Krone/Euro

Hvorfor er det ingen som skriver om hvor meget kronen har tapt seg til euro og dollar???Kan dere gi meg svar på hvorfor kronen har tapt seg så meget?

Tom Hetland svarer:

Nei, det kan me ikkje gi svar på i denne spalta. Men eg sender spørsmålet vidare til vår økonomiredaksjon.

Sissil Bruun Sørensen:

TOM: Håndtering av leserinnlegg

Jeg har tidligere kommentert håndtering av leserinnlegg, og fikk et tilfredsstillende svar. Imidlertid ser det ikke ut til at det er samsvar mellom liv og lære. I mitt siste leserinnlegg ble samtlige spørsmålstegn erstattet med punktum. I motinnlegget ble ikke spørsmålene besvart - naturlig nok ettersom de ble påstander. Tvert i mot ble det tatt til inntekt for å støtte vedkommende FrP-representants synspunkter. Vedkommende påsto også at jeg var lokal AP-representant. Deretter ble debatten stoppet av redaktør. Jeg skrev mail til redaktøren fredag 03.10.08, og ba om at det i hvert fall måtte settes inn en notis/feilmelding om at jeg IKKE er AP-representant (jeg er ikke tilknyttet noe politisk parti). I dag, 06.10.08, har det fremdeles ikke stått noen slik notis. Jeg oppfatter denne håndteringen av leserinnlegg som forkastelig. Slik jeg oppfatter det har SA benyttet innleggene til å fremme spesifikke synspunkter. Om dette er redaktøren av leserinnleggenes synspunkter eller om det rett og slett skyldes slurv vil jeg ikke spekulere i, men min tillit til SA er vesentlig redusert etter dette og jeg vurderer nå å avbestille abonnementet. Mitt spørsmål er nå: Kommer SA til å trykke en notis som avkrefter den løgnen som er skrevet om meg?

Tom Hetland svarer:

Eg beklagar seint svar, men eg har vore bortreist. Eg ser at notisen du etterlyser stod på trykk 7. oktober.

Geir Grødem:

Lesotho

Jeg synes at Aftenbladet i altfor liten grad prioriterer den pågående konflikten i Lesotho. Det har skjedd store omveltninger der, og dette mener jeg dere bør orientere oss lesere om. Er dette et stoffområde som ikke blir prioritert? Dere er jo stadig vekk på Madagaskar - men der er det jo bare fred og fordragelighet.

Tarald Aano svarer:

Du har nok rett i at vi ikke dekker Lesotho tett, og kanskje burde vi hatt mer om sak om situasjonen i landet sør i Afrika. Det er nok heller ikke riktig at vi stadig vekk er på Madagaskar. Men utviklingen på Madagaskar er spennende, nettopp fordi det er mye "fred og fordragelighet" der - for å bruke dine ord. Vi anser det som viktig for oss å skrive om land i sør som har positiv utvikling, dessuten er det utstrakt kontakt mellom Madagaskar og Norge, særlig rogalandsregionen.

O.K Knutsen:

Gratulerer Aftenbladet

I dag var ikke førstesiden preget av at en innvandrer fra et av Transparancy internationals topp 20 liste som er misfornøyd med UDIs behandling, eller overlege xx på nevro-urologisk avdeling som klager på at sykehusdirektørens hensynsløse budsjettkutt går ut over 'de som har minst fra før'. Markerer dette et tidsskille for Aftenbladet der dere vil gi leserne nyheter eller er det tvertimot et svik mot svake grupper i samfunnet ?

Tarald Aano svarer:

Jeg tror kanskje spørsmålet ditt er retorisk, men kan kommentere slik: Finanskrisen er viktig, preger oss alle og har faktisk ført til mange relevante førstesideoppslag. Dagens førsteside er derfor ikke noe tidsskille for Aftenbladet, men en litt overraskende vinkling fra en alvorlig og uoversiktelig situasjon.

Dag Svihus:

JA NEI STEM

Hei dere tre! SA bruker store ressurser på å brette ut skattelistene. Journalistene kommer på jobb i otta for å gi bredest mulig dekning. Samtidig spør dere nettleserne om vi synes det er riktig at dere gjør det dere gjør. Er dette dobbeltmoral? Kunne dere i andre sammenhenger bruke store krefter på en sak, og samtidig spørre oss lesere om vi mener det er rett eller galt? JA NEI STEM

Tarald Aano svarer:

Det er slett ikke utenkelig at vi spør leserne om dekningen vår - det gjør vi faktisk i stadig større grad. Her er det spesielt interessant fordi debatten dukker opp hvert eneste år, og da er det ikke unaturlig å gi leserne en mulighet til å si sin kjappe mening. I tillegg er det rikelig anledning for å diskutere både skattelister og andre tema - både i brevspalter, på nettet og i spørsmål til redaktørene.

J.Eidnes:

Spørsmå

For tre uker siden sendte jeg et spøsmål angående en notid/melding om dødsfall, enten på en ukentlig eller daglig melding på nettposten. Til dags dato ikke noe svar. Har jeg ikke sendt min forespørsel til den riktige person , eller var min "anmodning" ikke viktig nok for de høye herrer???? er

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia. svarer:

Jeg kan ikke huske å ha sett denne henvendelsen, og jeg er ikke helt sikker på hva du spør om. Hvis du lurer på om dødsannonsene kommer på nett, er svaret ja. I løpet av noen måneder.

Harald Martin Gjøvaag:

Byutvikling

Den regionale utviklingen og byutvikling er et viktig samfunnstema. Vil Aftenbladet snart vie en side i avisen til dette, slik at den stykkevis- og delte utviklingen kan ses i bedre sammenheng med den regionale planleggingen? Etterlyser/ønsker gjerne også en egen fane om regional utvikling på aftenbladet.no ... ;)

Tarald Aano svarer:

Den regionale utviklingen er ekstremt viktig for alle som bor og arbeider her, og er derfor helt sentral også i Aftenbladets spalter. Du kan nok likevel ha rett i at deler av dekningen vår er noe fragmentert - men vi tror ikke det vil være riktig å samle alt region-stoffet på en fast, daglig side. Vi har imidlertid som overordnet mål å se stadig flere saker i sammenheng og over kommunegrensene, noe som bidrar til å skape helhet og sammenheng når vi lykkes.

Thomas:

Siste nytt formatet på web siden

Hei. Må si at jeg synes det nye designet på web siden deres er blitt meget god, men hvorfor endrer dere stadig plasseringen av "siste nytt"? Tidligere var denne alltid øverst i høyre hjørne, noe som gjorde at vi raskt kunne se om det var noe nytt som hadde skjedd. Men nå "danser" den opp og ned :-)

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Vi har fått mange innspill til den nye designen, mange mener som du at Siste Nytt bør ligge på fast plass. Vi drøfter dette i den evalueringen som nå pågår.

Kjetil Haugland:

Debatt

Hvorfor slippes det daglig gjennom debattinnlegg som ikke er undertegnet med fullt navn ? Det går klart frem at "Innlegg må undertegnes med fullt navn". Dette forstår jeg overhodet ikke siden alle innlegg likevel skal gjennomgås før publisering. Jeg vet at det er umulig å undersøke om navnene som oppgis er ekte, men når man benytter navn som åpenbart ingen heter, burde disse blitt slettet umiddelbart.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Regelen er som du skriver, at innlegg skal undertegnes med fullt navn. Redigererne skal i utgangspunktet stoppe innlegg med åpenbare pseudonymer eller som er anonyme. Jeg sender innlegget ditt til nettdesken som en påminnelse.

Børre Bang:

nett = nyheter

fortsatt er det vel slik at de fleste av oss bruker nettet, og nettaviser til å følge med på SISTE nytt, og lar papiraviser + tv gjøre jobben for å få dypere innsikt? Aftenbladet.no virker tidvis lite oppdatert, noe som kan få snåle følger. I dag har det for eksempel ligge en hovedsak på forsiden, om økonomi, der heading sier noe om at det er optimisme på Oslo Børs. Denne "nyheten" er fra igår, og gjenspeiler ikke dagens sits, hvor markedet og børsen virker mer deprimert og pessimistisk enn ever. Denne typen fadeser kan lett unngås ved at dere har en person som overvåker nyhetsjungelenen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Her er vi ikke uenige på noe punkt. Foreløpig klarer vi ikke å ha bemanning på plass mer enn 19 av døgnets timer, med beredskap for de siste fem hvis det skjer noe stort. At gamle saker blir liggende et stykke nede på førstesiden kan selvfølgelig hende, men med våker redigering skal ikke slikt skje.

Ragnar Sollid Næss:

SVEN EGIL: Omlegging av nettavisen.

Hvorfor har Aftenbladet.no, gjort det umulig for oss lesere å komme gjennom til dere via nettet, (Tips) dersom vi har noe å meddele dere, om hendelser etter omleggingen, har tipset redagsjonen om dette men fortsatt umulig å benytte denne tjenesten.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Takk for at du gjør oss oppmerksomme på dette. Vi skal få fikset det så raskt som mulig

Kjell-Gunnar:

SVEN EGIL: Kryssord

ide: lag stort og mellomstort kryssord - som kan løysast via nettet.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Takk for ideen. Jeg sender den videre til vår utviklingsavdeling. Si fra hvis du vet om noe godt eksempel på slikt nett-kryssord.

Ove Hundseid:

SVEN EGIL: Krigen mot terror

Hei Fint at dere har en samleside med linker til artikler om Krigen mot terror, men hvorfor er linken til denne samlesiden fjernet fra forsiden? Burde den ikke i det minste stå en link til samlesiden (www.aftenbladet.no/krigenmotterror) på "alt innhold" siden? Hvis ikke er det vel få som finner den.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

I forbindelse med omleggingen av Aftenbladet.no, tok vi bort noen av de gamle knappene på forsiden, deriblant Krigenmotterror. Når nytt materiale blir lagt ut på denne seksjonen, vil den bli vist som en av de utskiftbare rammene til høyre på siden. Vi skal sørge for at seksjonen også kommerpå plass under Alt Innhold.

Ola Olsen:

Forus

Hvorfor refererer dere aldri fra lunsjtravet når det er på Forus ? Er det for mye forlangt at dere dekker det på lik linje med tirsdagsstevnet, eller har journalisten lunsj selv og gidder ikke ?

Tarald Aano svarer:

Vi må selvsagt vurdere ulike arrangementer og oppgaver opp mot hverandre, og har valgt å prioritere tirsdagsstevnet fordi det holder høyere nivå og har større interesse enn lunsjtravet. Dette har vi ingen planer om å endre, men vi trykker resultatene.

ojo@jkn.no:

Svak musikkdekning

Oddbjørn Jonsbråten Stavanger har besøk av en internasjonal musikkapasitet: Frans Bruggen. Hans djerve ide med å presentere alle de ni Beethoven-symfoniene i løpet av to uker, sammen med Stavanger symfoniorkester, vil vekke positiv oppsikt langt ut over landets grenser. I går sto de tre første symfoniene på programmet. Trolig har aldri Eroica blitt spilt på en slik praktfull måte. Dirigenten kunne knapt gå, men Beethoven kunne han formidle både til musikerne og derfra videre til oss som var i salen. I en tid med mye sjau og ulåt som kalles musikk, var det herlig å oppleve de drøye to timene sammen med Bruggen og Stavanger symfoniorkester. Men hvor har Aftenbladet vært i det siste? Etter min mening burde avisen ha besøkt et par prøver i forkant for å se på hvordan dirigent og orkester arbeidet. Snakket med kapasiteten på dirigentpulten og fått hans syn på Beethovens storhet. Greit nok at avisen har skrevet spalte opp og spalte ned om sau, men jeg vil tro at det som i disse dager skjer midt i byen har en større internasjonal interesse. Bruggen sin Beethoven-tolkning er intet mindre enn en begivenhet som vil vekke oppsikt langt ut over landets grenser.

Tarald Aano svarer:

Av og til gjør vi ikke en god nok jobb, og det kan være mange årsaker til det. Antakelig er det helt riktig at vi burde brukt mer plass og ressurser på denne store sastsingen - og vi skal forsøke å komme sterkere tilbake.

Fridtjof Idsøe:

Hvor ofte?

Hvor ofte oppdateres denne spalten ?

Tarald Aano svarer:

Vi har ikke noen klare regler for det, men er innom så ofte vi har anledning. I perioder med ekstremt mye arbeid, kan det gå noe tid. Andre ganger er vi innom flere ganger til dagen. Enkelte spørsmål blir også liggende noen dager fordi vi må sjekke litt før vi kan svare. Det kan for eksempel gjelde spørsmål om konkrete arrangement vi ikke har dekket, og der vi må høre med vaktsjefen hvorfor prioriteringen ble som den ble.

Per Dahl:

Når Aftenbaldet IKKE får det med seg

Hva skjedde som gjorde at Aftenbladet ikke dekket siste ukes Symfonikonsert (25.9). På programmet sto urfremføring av et bestillingsverk og en nyskrevet tropmpetkonsert til verdens fremste trompeter. I tillegg var det første gang orkesteret ble ledet av dirigenten André de Ridder (et funn!) Om nå de to faste anmelderne var fohindret burde SA ha hentet inn anmelder fra Oslo (f.eks Ståle Wikshåland) eller fra noen av SAs samarbeidsaviser.

Tarald Aano svarer:

Her burde vi vaert, men aktiviteten - ogsaa paa hoeyt nivaa - er saa stor at vi ikke rekker over alt. Hver dag velger vi bort, og noen valg er vanskeligere (og daarligere) enn andre.

Geir Lode:

Ulla til Kari Traa

Jeg vil ta avstand fra både tittel og bilde til Kari Traa-saken deres. Det står at Kari Traa får ulla klippet. Er ikke dette uanstendig av Aftenbladet? Jeg synes det. Kan virke som om dere gjør alt for å få mange treff på siden. Tar dere selvkritikk?

Sven Egil Omdal svarer:

Det var sikkert ulike reaksjoner på denne tittelen. Selv synes jeg den var en spøk som vi må kunne akseptere. Litt på kanten, men akkurat på rette siden.

Nina Østebø:

AquaVision

Har ikkje lest eit kvekk om AquaVision 2008, havbrukets "G8 møtet" og ei av Noregs viktigaste næringar. Kven har sove i timen??

Tarald Aano svarer:

Det kan se ut som om vi har sovet, men arrangementet ble vurdert. Naturlig nok har svaert mange av vaare naeringslivsmedareidere brukt mye tid paa finanskrisen i det siste, men det er likevel uheldig at vi ikke har dekket inn dette som er saa sentralt i en stor og viktig naering.

Måsvær:

Aftenbladet og serviven

Spørsmål til Atenbladet og Aano: Takk for "godagmanns økseskaft" svar.ang servicen og budene 9/9,svaret var som nevnt ovenfor,godagmann- økskskaft,men det er vel ikke annet og vente. Jeg spurte IKKE om å låse seg inn dørene i vårt borretslag,men å levere på dørmattene i ALLE etg. Her betaler vi alså kr. 536.- pr. kavral,da forventer vi og servive. NÅR skal Aftenbldet lære seg kundeservive?? SVAR PÅ SPØRSMÅLET DA VEL. Vi vuderer å si opp aftenbladet,hele borretslaget.

Tarald Aano svarer:

Hei igjen! Jeg sjekket forrige spørsmål med vår budavdeling, og fikk altså opplyst at vi leverer på dørene i borettslag der budene får nøkler til hoveddøren - inkludert Bjaalandsgaten. Hvis dette ikke stemmer, vil jeg be deg ta direkte kontakt med meg slik at jeg kan formidle direkte kontakt mellom deg (og de andre i borettslaget) og budavdelingen vår. Håper vi finner en god løsning for alle parter! Min e-mail er tarald.aano@aftenbladet.no

Lise Johansen:

Hva skjer

Kan dere ikke ha en søke-funksjon i "Hva skjer"? Slik at en kan søke innenfor/etter forskjellige typer arrangement. !Ros: Gratulerer med nytt, fint design Ris: Noen av nett-journalistene kunne trengt et kurs i rettskrivning :-)

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Vi får på plass en helt ny, og kraftig utvidet Hva skjer-tjeneste i løpet av noen måneder. Der skal det være mulig å foreta slike søk. Takk for rosen, og risen tar vi til oss. God journalistikk er å skrive fort og riktig, enhver idiot kan skrive fort og galt.

Jørgen Jensen:

Om skjevfordling

Med gjevne mellomrom skriver Aftenbladet om hvordan Rogaland nedprioriteres og ikke får så mye penger som feks Østlandet og spesielt Oslo. Måten man angriper dette på blir, slik jeg ser det, helt feil. Man spør feks aldri om HVORFOR Rogaland får mindre penger enn andre landsdeler. Aldri har jeg sett en betraktning om at Rogaland faktisk er Norges rikeste fylke hvr det meste (materiellt sett) går veldig bra. Rogaland har oljeindustrien, de beste jordbruksområdene og forholdsvis få sosiale problemer. Det er kanskje ingen grunn til å sette fylket på topp når seddelbunken skal fordeles? Dersom man tror at en sosialdemokratisk regjering skal gi mest til de som har mest, tror jeg man må tenke om igjen.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Det er legitimt å stilla krav om rettferdig fordeling på vegner av fylket vårt, og fleire av krava meiner eg er godt grunngitt. Men eg har også skrive kommentarar der eg åtvarar rogalendingane mot å framstå som sytete. Det blir neppe forstått i andre landsdelar når ein - som du påpeikar - ser kor bra det går her i fylket.

Jørgen Jensen:

Manglende forståelse for politisk økonomi

I går hadde Aftenbladet et intervju med Jens Stoltenberg hvor han forteller hvordan han vil møte en eventuell økonomisk krise i Norge, nemig med fiskalpolitikk. Det er velkjent at dette er en av pilarene i sosialdemokratisk politikk. I dag skriver Tom Hetland på lederplass at det ikke holder med "generelle formuleringer" og at det trengs "konkrete tiltak". Vel, det å føre en offensiv fiskalpolitikk for motvirke en depresjon er konkret. Det er dessuten effektivt, og selv om de mest konjukturutsatte bransjene, som feks byggebransjen, selvsagt vil merke det som skjer nå uansett, så vil utsagnet om at "det blir ingen krise i Norge" kunne forsvares. Krisetiltak er egnet for kriser, som forebyggende tiltak, har de kun en negativt forsterkende virkning, i det de skaper uro og påvirker etterspørselen negativt.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg er ikkje usamd i dette synspunktet, men det skal jo bli interessant å sjå korleis regjeringa vil gripa krisa an i statsbudsjettet som kjem i neste veke.

benjamin:

ramadan

kunne ikke dere gratulere med en så viktig dag som er mubarek ramadan eller id,det er med enn en mlrd.muslimer i verden som feier denne dagen,men dere skrevet ikke en eneste ord om dette.skam!!

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Aftenbladet skreiv ein leiarartikkel ved inngangen til ramadan, på linje med det me gjer ved kristne høgtider. I tillegg har me hatt fyldig dekning omkring ramadanfestivalen i Stavanger.

Birger:

Holder på å lese

"Spør redaktørene", men når et nytt innleg kommer "raser" kursoren ned til siste innlegg. Skjønner at det er problemer med nye programløsninger, men test de ut før de taes i bruk.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Problemet skyldes at innleggene for tiden kommer i omvendt rekkefølge, slik at de nyeste legger seg nederst. Vi arbeider med å fikse problemet.

Johannes Eidnes:

Dødsannonser

Jeg leser Aftenbladet hver dag på nettet.Jeg har nå bodd i Kanada siden 1971 og jeg liker å holde kontakt med "gamlelandet".En av de tingene jeg savner er å følge med i lokale nyheter.Jeg er spesielt interessert i å se hvem av tidligere venner og bekjente som er avgått ved døden.Hvorfor bringer ikke Aftenbladet dødsannonser?Det behøver ikke være en daglig melding, men f.eks en gang per uke.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Det står på arbeidsplanen. Går alt bra, regner vi med å ha dødsannonsene på nett i løpet av noen måneder. Følg med på Aftenbladet.no

knut halvorsen:

Hockey og fotball på radio?

hvorfor har dere sluttet med radiodekkningen av fotball og ishockey på radio?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Ganske enklet fordi kostnadene var for høye i forhold til hvor mange lyttere sendingene hadde. Aftenbladet sa fra seg sin konsesjon for FM-nettet, fordi vi hadde for dårlige sendetider og visste at Medietilsynet ikke ville gi oss skikkelige betingelser for å skape levende lokalradio (se bare hva som skjedde i Trondheim). Vi vurderer å sende Oilerskampene på nettradio hvis de gjør det bra i sluttspillet- Hva Viking angår, blir det helt andre boller til våren. Da vil du kunne se alle kampene på nett-tv (eller eventuelt bare høre lyden). Du vil også kunne følge kampene på tekst live, med innlagte videoinnslag fra scoringer, kort og andre dramatiske hendelser. Vi kommer til å få den desidert beste dekningen av Viking og av de lokale 1. divsjonslagene i noe medium. Det er bare å starte nedtellingen.

Socraton:

Ny nettside

http://www.aftenbladet.no/lokalt/sandnes/842278/Et_doegn_paa_sykkelsetet.html Jeg har her klikket på en nyhet, og det er derfor klart at jeg vil lese nyheten. Se på linken og se hvor lite av siden dere faktisk bruker til å vise meg innhold jeg vil se. Èn liten overskrift og et kvart bilde. I tillegg til et tonn reklamer og menyer. Jess, akkurat det jeg ville ha. Det er jo selvsagt forskjell på hva slags skjermer man har, men jeg har en vanlig acer laptop, og er ganske a4 av de som leser avisen vil jeg gjette. Ikke miniskjerm, og ikke diger. Det virker også at dere tar mer mot VG/Dagbladet i form av å ha enorme bilder og diger font på overskriftene. Vil jeg se bilder og overskrifter så hadde jeg lest Rogalands Avis. Jeg vil lese nyheter, derfor leser jeg Stavanger Aftenblad. Dere må gjerne ha bilder også, men gi oss muligheten til å klikke om vi vil ha dem i megastørrelse. Gallerier for eksempel. Google er en grei inspirasjonskilde - de blir markedsleder gang på gang for hvert produkt de gir ut, av den enkle grunn at det er simplistisk. Dropp digre menyer, logoer, reklame og fjas - og gi oss det vi vil ha. Jeg kan betale 100kr måneden om jeg fikk aftenbladet online uten reklame, og med mer brukervennlig design. Jeg håper dere i fremtiden vil gi meg noe å lese, fremfor bilder, menyer, reklamer og overskrifter. Passet vel dårlig som redaktørspørsmål, men like greit å ta det her som å sende det i mail. Takker for grei avis likevel, lest blir den jo =).

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Du skriver jo selv at du kommer med et innspill, mer enn et spørsmål. Og vi setter pris på innspillet. Etter at vi la om hele Aftenbladet.no i forrige uke, har vi fått hundrevis av tilbakemeldinger fra leserne. Alle konkrete forslag til forbedringer blir samlet og systematisert, og lagt til grunn for den evalueringen og videreutviklingen vi skal drive med. Vi skal selvfølgelig fortsatt gi deg mye å lese på Aftenbladet.no. Mer og mer, faktisk. Men vi vet også en god del om hvordan designet av sidene påvirker lesingen, og trekker leserne innover i tjenesten. Det nye designet bygger på lang erfaring, på de målingene vi hele tiden gjør, og på slike reaksjoner som du her kommer med.

Ingebjørg:

En meget tvilsom overskrift...

Etter nettmøtet til Kokkelandslagets Rogalands-deltakere er en hovedoverskrift på aftenbladet.no "hvor er de beste spisestedene i Stavanger". Og man får et "kvalifisert" svar fra kokkene. To kommentarer til dette: - De unnlater å nevne f.eks Setra og Jans mat- og vinhus, som begge er i øverste divisjon. - Den første restauranten de nevner, er Tango. En av de tre er kokk på Tango. Jeg synes ikke dette er verd en overskrift som gir inntrykk av at leserne får "svaret" på hvor de beste spisestedene er.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Et nettmøte er jo ikke noe mer enn det utgir seg for å være: Et møte med en enkelt person, eller, som i dette tilfellet, en liten gruppe. De svarer ut fra sine egne premisser, og svarene er subjektive. Nettet er en flott arena for debatt, og det er lett å ta til motmæle, slik du gjør i dette tilfellet.

Rune Lye:

Islam og homofili

Eg er ein sterk motstander av både homofili libralistiske lover og islam tilpasing i Norge, har også tidligere advart kraftigt mot begge deler, til liten eller ingen nytte. Nå kan man jo sei at eg har tapt her, men det er faktisk ikke det det dreier seg om, men om Norge skal ha ei framtid som nasjon, disse ulovane og ein grusom ideologi som islam faktisk er komer til å splitte opp det norske folk å lage anerkistiske tilstander. Til Aftenbladets jurnalister og redaktører, eg tviler ikke på at tanken er god, men nå må dokke pitlamen stikke fingen i jorda å verta realistiske, det multikulturela samfunet som dokke drømer om, komer til å bli eit multikulturelt helvete. Kan eg få lov å nevne tidliger Jugoslavia som eit eks.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg står fjernt frå ditt verdsbilde. Islam er ingen "grusom ideologi", men ein av dei store verdsreligionane, med 1,3 milliardar truande. At det finst ekstreme islamistar som er villige til å utføra terror og andre grufulle handlingar i religionens namn, er ei anna sak, men dei representerer eit svært lite mindretal blant muslimane. Det fleirkulturelle samfunnet er ein realitet, og me må prøva å finna måtar å leva fredeleg saman på på tvers av religionar og kulturar, i staden for å mala fiendebilde av kvarandre. I Jugoslavia levde ortodokse serbarar, katolske kroatar og muslimske bosniarar lenge fredeleg side om side, det var då uansvarlege politikarar nørte opp under gamle motsetningar og fordommar at tragedien begynte.

Esben Andersen:

Gårsdagens leder ???

Etter at aftenbladethar intervjuet Hagen,som er forbilledlig åpen om FRPs muligheter som mindretallsregjering,gir lederen Hagen det glatte lag. Hva er forskjellen på det Hagen skisserer av muligheter og f.eks Willochregjeringens praksis på 80-tallet ? Forøvrig kunne jo Hagen vært mer lur og mindre åpen om muligehtsområdet,men er det redelig ? Er det rett og slett pressens ryggmargsrefleks som slår inn når det gjelder FRP ?Ingen i pressen har jo flagget FRP-sympatier. At det betyr at bransjen er fullt av feiginger er jo en annen sak .

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Det er ganske enkelt slik at Aftenbladet ikkje er tilhengar av ein slik strategi, uansett parti. Ei regjering kan ikkje bare driva demonstrasjonspolitikk, den må gjera seriøse forsøk på å få fleirtal for sine forslag i Stortinget. Willoch-regjeringa på 80-talet klarte å få gjennomført svært mange av sine forslag med støtte frå andre parti (og tidsånda).

Ragnhild Njå:

Moderne kvinneliv og kvinnesyn frå steinalderen

Aftenbladet har på side 3 i lengre tid hatt innlegg av Skartveit og Hjorteland. Begge desse kvinnene mottek så vidt eg kan forstå honorar eller lønn frå Aftenbladet. Er det slik å forstå at Aftenbladet dermed stiller seg bak sysnpunkta som desse to framfører? Som yrkesaktiv kvinne i offentlig sektor med full jobb sidan eg var ferdig utdanna, stiller eg store spørsmål ved at det er desse to kvinnene Aftenbladet har valgt som fanebærarar. Er det slik at Aftenbladet vil tilbake til tida då mor stod ved kjøkkenbenken og far stod for inntekta?

Tom Hetland svarer:

Synspunkta til Tone Skartveit (ekstern kommentator) og Heidi Hjorteland (journalist i avisa) står for deira rekning. Aftenbladet ønskjer å la eit breitt spekter av synspunkt koma fram på kommentarplass. Avisa sine oppfatningar kjem fram på leiarplass. På det siste spørsmålet er svaret nei.

Gro Vistnes:

Durban 2

Jeg savner omtale av det som skjer i FNs menneskerettighetsråd for tiden, og alt oppstyret rundt Durban2 konferansen som planlegges. Det er ganske revolusjonerende det som skjer, at OIC i realiteten er i ferd med å radere grunnen under menneskerettighetene, og at de bruker FNs menneskerettighetsråd til dette. Det omtales mye i danske media og ellers ute i Europa, men ikke her. Dere er ikke alene i Norge om å ikke skrive så mye om dette, men hvorfor ikke egentlig? Dette er faktisk så viktig den videre utviklingen framover av hele vår sivilisasjon. Mye av det vi tar som en selvfølge, som er basert på Menneskerettighetene, står faktisk på spill.

Tom Hetland svarer:

Eg takkar for innspelet, og vil be våre utanriksfolk sjå nærmare på denne saka.

Hans-Olav Sædberg:

Militære kunnskaper

For snart 2 år siden kunne vi lese i Aftenbladet at trafikken på Ålgård ble omdirrigert p.g.a. at det lå at det lå en håndgranat i rundkjøringen. Det er ennå ikke klart om den er udetonert. En detonert håndgranat er ingen håndgranat lenger, og kunne således ikke ligge i rundkjøringen. Så var det mannen som fikk en udetonert granat i låret. Selvfølgelig, ellers hadde det ikke vårt noen granat. Så var det om håndgranaten som nylig ble funnet på en byggeplass på Forus. Sikringssplinten manglet, og man antok at at den var fra krigen. Da det ikke var krigshandlinger på Forus med håndgranater, er det sannsynjig at det var en øvelsesgranat. Leiren på Forus ble brukt av repetisjonsstyrker så sent som i 1967. Tyskerne hadde ikke eggegranater, men skaftegranater hvor det var en sikringssnor inne i skaftet, altså ingen sikringsring.

Tom Hetland svarer:

Takk for innspel. Det er sikkert mykje som manglar på at dei militære kunnskapane våre er gode nok, og derfor er det nyttig med hjelp frå interesserte lesarar. Personleg har eg bakgrunn både som historikar og befal i militæret, men at tyskarane ikkje hadde eggegranatar, var ny kunnskap for meg og.

Torbjørn Kjølevik:

Logikken i hvem som forblir anonyme og hvem dere viser bilde av

Omdal har selv tidligere påpekt det paradoksale i at et kretsmesterskap i bordetennis er nok til at du er i kategorien idrettskjendis og dermed ikke lenger har krav på normalt rettsvern. Myggen og Kristian Sørli er ferske bevis på det, men listen er lang Nå har ikke jeg behov for å se bilde av Fru Biskop, men hvorfor ikke bilde av henne? når dere klister opp bilder av Fred Ingebrigtsen? Mangelen på konsekvens må da være pinlig for dere - eller hva ?

Tom Hetland svarer:

Identifisering med namn og bilde er eit vanskeleg spørsmål. I dette tilfellet spelar det blant anna inn at biskop Ernst Baasland sjølv har fronta denne saka på vegner av ekteparet, og at fru Bodhild Baasland er sjukmeldt. Fred Ingebrigtsen var i utgangspunktet ein meir profilert person som Acta-gründer og støttespelar for Randaberg IL. Dessutan er innside-saka i seg sjølv alvorlegare enn Baasland-saka. Men eg har tidlegare tatt sjølvkritikk på at bildebruken av Ingebrigtsen var i overkant, spesielt på førstesida.

Steffen:

Aftenbladet i ny drakt!

Det er vel og bra at dere har fikset på "aftenbladet.no", men det ble veldig rotete, spesielt med de artiklene/sakene som står på høyre siden, de er ganske plagsomme, og det blir for trangt. Dere skulle enten funnet et nytt system på dem, eller bare flyttet dem lengre mot høyre, slik at det blir mer "luft" mellom. Kunne dere gjort noe med det tror du?

Sven Egil Omdal svarer:

Vi har fått flere hundre tilbakemeldinger etter at vi lanserte den nye designen. Alle blir samlet og tatt med i evalueringen. Målet er selvsagt å ha en mest mulig tiltalende og funksjonell design.

Andersen:

Sør-Amerika

Stoda i Sør-Amerika va tema på fredag eller lørdag, men 3 land mangla (Surinam, Guyana, og Fransk Guyana). Er disse så små at det ikkje er så hytt, eller?

Tarald Aano svarer:

Sør-Amerika-gjennomgangen var noe av det mest interessante i avisen før helgen, men du har definitivt et poeng. Når vi først nevnte de andre statene, burde vi tatt med noen linjer om de tre lilleputtene også.

Otnes:

Etterlyser litt balanse i SA

Kristin Halvorsen (KH) har nå i SA-nettavisen fortalt at alt hadde gått "ad undas" og det som verre er dersom landet hadde vært FRP-styrt. SA har som vanlig gitt god spalteplass til alt som kommer fra den kanten. Innlegget har som ventet ført til mange kommentarer fra leserene, men er "de som har noe med dette" i SA, tøffe nok til å publisere noen av leserenes motargumentene til KHs utrolige påstander?

Tom Hetland svarer:

Lesarane sine motargument er jo publiserte i og med at dei ligg ute på nettet i tilknyting til denne saka. Elles er det sjølvsagt Aftenbladets intensjon å la alle parti koma til orde i den løpande politiske debatten, men det vil variera frå dag til dag og veke til veke kven som viser sterkast igjen. Ein variant er også å setja synspunkta til forskjellige parti opp mot kvarandre, det vil me gjera ofte i tida fram mot stortingsvalet.

Helberg:

sjangermix

Er det deilig å kunne bruke redaksjonell spalteplass til litt egenreklame? Helt uten blygsel? Jeg tenker på den solide omtalen dere hadde her forleden om et nytt TV-program på TV-Vest (TV-Aftenbladet).

Sven Egil Omdal svarer:

Som du sikkert har lagt merke til, brukes Monitor-sidene stort sett til forhåndsomtale av program på andre kanaler, TV2, NRK, TV3 og TV Norge. Det er definitivt ikke TV Vest som dominerer her. Når regionens egen tv-kanal lanserer en stor ny serie, som Sidesprang, ville vi gitt den omtale uansett hvem som eier TV Vest. Vi har derfor ingen problemer med omtalen. I følge pressens egne etiske regler er det heller ingenting i veien for å reklamere for egne varer og tjenester. Det er ikke i strid med god presseskikk når Aftenposten skriver om sine egne publikasjoner, som Innsikt og A-magasinet, når NRK reklamerer for Yr.no eller Barnetimeboka, eller når Aftenbladet forteller leserne hva de kan få se på TV Vest, som forøvrig snart bytter navn til TV Aftenbladet, for ytterligere å understreke at dette er Aftenbladets tv-kanal.

Nyborg:

Baasland-saken.

Hva har det seg at SA legger ut de fleste sakene om Baasland på sine økonomisider, der det ikke er mulig å skrive kommentarer? Kan det ha noe å gjøre med avisens redsel for å såre noen med sannheten i "bibelbeltet"? Jeg vet jo at de svartsynte står sterkt i avisens distrikt, men å gå til dette skrittet for å hindre en fri meningsutveksling synes jeg er for grovt av en avis som kaller seg fri. Men det er vel kanskje for å unngå kritikk for at innlegg blir sensurert, slik mine er blitt flere ganger.

Sven Egil Omdal svarer:

Aftenbladet.no er med i økonomisamarbeidet NA24, sammen med de andre regionavisene og Nettavisen. Det gir oss tilgang til langt mer økonomijournalistikk enn vi kan klare alene. Det medfører at også våre egne saker blir publisert på aftenbladet.no, men innenfor NA24s tekniske plattform. Der er det foreløpig ikke mulig på diskutere rett på enkeltsaker, men dette er planlagt i neste oppgradering av tjenesten. Fraværet av debattmuligheter på en god del av sakene har altså ikke med noen som helst frykt for kritikk.

von Krogh:

Offentlig evaluering

Hej! Mycket intressant att ni har offentlig kritik av utomstående en gång i veckan i tidningen. Gratulerar till detta initiativ! Hur länge har ni haft detta? Men hur hittar jag de gjorda evalueringarna på nätet? Jag har använt olika sökord men fått noll resultat. Det vore väldigt spännande att läsa de som publicerats hittills. Med vänliga hälsningar Torbjörn von Krogh fam.vonkrogh@swipnet.se

Tarald Aano svarer:

Takk for at setter pris på dette tiltaket, vi håper også at det kan bidra til en åpen, saklig og utfordrende debatt om Aftenbladets journalistikk og rolle i regionen. Foreløpig er ikke nett-artiklene samlet, men her er info om de to som er publisert hittil: Helge Ole Bergesens evaluering ligger på http://www.aftenbladet.no/lokalt/article693890.ece Anne Kalvigs finner du på http://www.aftenbladet.no/debatt/kommentar/article697496.ece

Kalvik:

Distriktets største underholdningsbedrift

Først av alt; kjempefint tiltak dette, godt å se at dere prioriterer selvransakelse i en tid der det ellers sikkert kunne vært fristende å hvile på laurbærbladene. Men, hvorfor ikke la de ulike redaktørene, sport, nyhets tom enkeltjournailster svare på saker som angår dem. Jeg fx sku ønske sportsredaktøren ville svart på dette: Viking er distriktets ubestridte underholdningsbedrift, hvorfor "tillater" Aftenbladet Østenstad, Røsler og Forgaard å være så gjennomført sure og tverre. Tenk på dette; når så du sist en av disse smile, eller uttale seg positivt om en av spillerne. Greit nok at trioen er seriøse, og dedikerte, men hvor er humøret, entusiasmen? Ingen av dem virker som de liker jobben/livet de har valgt... Og hvordan kan man da forvente at de skal få troppen til å levere. For uansett om Viking har en dårlig sesong, må kan kunne forvente at klubben tar sitt ansvar som en underholdningsbedrift på alvor. Jeg snakker ikke om le seg gjennom dagene, bare at de utviser idet minste et gram glede og ydmykhet over jobben de skal gjøre for alle oss andre. Kan det være så vanskelig da? Og burde ikke Aftenbladet etterlyse denne dimensjonen hos klubben og medarbeiderene der?

Tarald Aano svarer:

Det kan godt tenkes at andre redaktører vil bidra til dette nettmøtet etterhvert, men foreløpig er det vi tre som svarer. Det betyr ikke at vi ikke involverer andre på huset - selv har jeg sjekket både med andre i redaksjonen og i andre avdelinger for å kunne svare presist nok på tema der jeg ikke kjenner alle detaljene. (Derfor kommer også noen svar et par dager forsinket...) Når det gjelder Vikings sjefer og manglende smil, har faktisk vår sportsleder Øyvind Ellingsen skrevet kommentar der han nettopp etterlyser humør og oppbakking av spillere fra sidelinjen - nettopp fordi han har registrert noe av det du peker på. Og du skal ikke utelukke at vi kommer tilbake til temaet.

Sørensen:

Sensur av leserinnlegg

Jeg fikk et leserinnlegg på trykk i SA 17.09.08. Mitt opprinnelige leserinnlegg var fyllt av spørsmålstegn, men disse var erstattet av punktum i det trykte innlegg. At SA forbeholder seg retten til å forkorte innlegg og korrigere språket dersom det er skrivefeil, er forståelig. Men forskjellen på en spørresetning og en påstand (som setningen ofte blir med punktum bak) er vesentlig. En endring av en slik karakter er meningssensur, og da har det faktisk ingen hensikt for oss lesere å skrive innlegg.

Tom Hetland svarer:

Eg har ikkje hatt høve til å sjekka originalen, men generelt kan eg seia at redigering og forkorting av innlegg - som ofte er nødvendig - sjølvsagt ikkje skal forandra på meiningsinnhaldet.

Hegreberg:

Jan "maratonmannen" Zahl

Siden Zahl-duden kom til Aftenbladverden har han bidratt sterkt til å løfte avisen over det gjennomsnittlige. Men den siste uken har mannen fanden meg brutt alle grenser for hva som kan forventes av en lokaljournalist: Han har rapportert iherdig fra planeten Kapittel, kommet overlevende ut av et intervju med Aftenblad-hatar Arild Rein, skapt debatt om festivalen etterpå (ok, kanskje tidvis noe søkt...), skrevet årets kronikk (om teori vs praksis, eller den djupe samtalen vs det djupe bakstikket) og - ikke minst - gitt byens kjipeste restaurant et navn. En ting er at det kunne vært fint å høre oppskriften på hvordan han klarer å rekke over alt... Men mest interessant her er det hvordan én mann alene greier å oppnå mer enn avisen forøvrig ofte makter; å skrive leseren - og dermed også byen - sintere, klokere og bedre. Derfor: håper dere vet å sette pris på Zahl-duden og hans magiske penn. Vi har ikke så mange av dem å ta av her i byen.

Tom Hetland svarer:

Eg sluttar meg til rosen av maratonmannen, og me skal gjera vårt beste for å ta vare på han.

Roald:

Terningkast

Hvorfor bruker dere terningkast når dere anmelder pop- og rockekonserter, men ikke klassiske konserter? Dere gir også terning på revy, men ikke oppsetninger på Rogaland Teater? Dette undrer meg. Er dere redde for å bli tatt useriøst i penere kretser - eller mener dere at terningkast egentlig er noe dritt? Og: Hvorfor i alle verden har dere en egen medarbeider - Elisabeth Bie - som sitter og anmelder de smaleste av de smale på TV-kanaler folk nesten ikke ser på?

Sven Egil Omdal svarer:

Her trykker du på et ganske ømt punkt. I mange år har vi internt i kulturredaksjonen, og i redaksjonen forøvrig, stilt nøyaktig de samme spørsmålene om terningkastene. Vi bruker, som du ganske riktig har observert, terning på den såkalte populærkulturen, men ikke på litteratur, klassisk musikk, bildende kunst, dans og teater. Vi er ikke alene om dette i norsk presse, selv i Dagbladet skal du lete lenge etter terningen på bokanmeldelser og anmeldelser av klassisk musikk. På noen områder blir dette systemet inkonsekvent og helt sikkert vanskelig å forstå.En revy i Stavangeren får terningkast, mens en tilsvarende oppsetning på Rogaland Teater ikke ville fått det. Denne inkonsekvensen er også et utslag av at vi ikke er enige innad i pressen - og i Aftenbladet - om terningsystemet, som Arne Skouen i sin tid fikk innført i VG. Vi får ta ditt spørsmål som en inspirasjon til en ny debatt innad, og se om vi kommer fram til et system som er forståelig også for leserne. Elisabeth Bie har ansvar for å følge fjernsynsområdet, og som gode journalister flest, har hun en bred tilnærming til det området hun dekker. Hun ser de programmene som trekker mange seere, men hun ser også smalere program. På den måten kan hun bedre rettlede leserne. Jeg ser ingen problem med det.

Vold:

Bryne FK

Hvorfor gjør aftenbladet det de kan for å skrive dritt om Bryne? Hva med å behandle de likt som viking? Dere ligner mer å mer på RA, som er en "viking avis". Spillerne frydet seg over seieren mot Hødd på mange måter. - Ikke kommer tv-vest og ikke kommer aftenbladet på mandag, sa flere - vi vant jo... Har du ett bra svar på dette? eller blir det slik tull som at folk vil ha det negative servert på ett fat?

Sven Egil Omdal svarer:

I motgang er det lett å oppfatte både pressen og andre som negative. Det er jo heller ikke tvil om at de kritiske spørsmålene og de skarpe kommentarene tiltar etterhvert som tapsrekken blir lenger og lenger. Men det er nok en følelse som Vikingledelsen har hatt like sterkt som Bryneledelsen i år. Sesongen har vært en fiasko for begge de to største lagene i distriktet. Aftenbladet har en positiv kritisk holdning til både Viking og Bryne. Vi gleder oss med lagene og tilhengerne når det lykkes, men vår oppgave er også å se etter årsakene til at det eventuelt ikke går godt. Som du sikkert har merket, har både de røde og de blå sine markante tilhengere i redaksjonen, helt opp i toppen. Du husker kanskje den berømte cupfinalen mellom lagene, hvor vi virkelig anstrengte oss for å vise at begge lagene er viktige for oss. Det er derfor ikke noe grunnlag for din påstand om at vi gjør det vi kan for å skrive dritt om Bryne.

Bø:

Rettferdig bomring?

Førs en honnør til Aftenbladet, tross uenig i noen fokuseringer, er dette noe av det beste media vi har i Norge! Det ser ut for at media (les lederartikler) og politikere er helt på tvers av grasrotens meninger om vi skal ha bomring eller ikke. For media (les lederartikler) og politikere er valget ganske enkelt 2 ting -bomring eller bomring. Denne form for bomringdebatt vi har sett, vil gi fortsatt glanstid for FrP, som er de eneste som er klokkeklar her. Argumentet for at vi ikke kan ha bompengeinnkreving innefor en kommune, for at man må gjennom en "bom" for å komme til kommunehuset er utdatert. Det som man fra Sola og Randaberg besøkte på komunehuset var ligningskontoret og folkeregisteret - og kor ligger det nå? Lagårdsveien! Nei skal man ha bomring, kan det settes opp 1000 bommer for meg (og gjerne på de plassene det opphoper seg mest kø i rushtiden), men det bør være enkelt å programere inn at en blir kun belastet for 1 !!passering i døgnet! mye mer rettferdig enn nå. Kan det være en vinkling en kan spør de som skal konkludere her?

Sven Egil Omdal svarer:

Takk for innspillet. Jeg oppfatter at du ikke spør oss direkte om noe, men vil at vi skal fortsette å dekke diskusjonen om hvordan bomringsystemet kan organiseres på best mulig måte. Det er et råd vi gjerne følger.

Johanssen:

Trenger vi et mediaombud?

Nei, nå som Aftenbladet og andre gir oss muligheten til å få stille kritiske spørsmål om virksomheten deres, så er det helt unødvendig med et statlig organ som overvåker mediene. Så lenge vi får svar på hvorfor Madlamark skolekorps fikk mer oppmerksomhet enn Tssta i den og den sammenhengen så vitner jo dette om en nesten selvutslettende ærlighete og vilje til selvkritikk. La mediene få styre dette selv, de vet jo hva de holder på med.

Tarald Aano svarer:

Her aner jeg en viss syrlighet fra innsenderen, og den kan være vel begrunnet. Noen av spørsmålene vi får handler om svært nære tema - Aftenbladets dekning av ulike idrettsgrener, kulturarrangementer og liknende. Men andre er mer prinsipielle, som hvorvidt vi trenger et medieombud i Norge. Derfor vil jeg svare på to plan: Aftenbladets nettmøte "Spør redaktørene" er på ingen måte noe forsøk på å redusere behovet for, eller debatten om, et medieombud. Den diskusjonen må pågå helt uavhengig av vårt lille vindu inn i redaksjonen. Dessuten er Pressens faglige utvalg et organ som er i full funksjon, og klager på presseetiske forhold kan tas om med PFU - infomasjon finnes nederst på side 3 i avisen hver eneste dag.

Meland:

Baaslandsaken

Jeg har fulgt medias dekning av saken både hos dere og i andre aviser. Denne har jeg oppfattet som balansert selv om jeg nok synes kjøret mot biskopen har vært vel intenst. Har dere seriøst vurdert mulige menneskelige konsekvenser av ett slikt massivt pressekjør ? Men det som slår meg mest: Hvorfor måtte dere publisere hans forslag til forhandling med kreditorene ? Hvordan får dere tak i slike dokument ? Dette var vel i høyeste grad en privatsak mellom ham, kreditorene og deres advokater ? Og om dere har fått tilgang til dem på legat vis, var dette noe å sette på trykk ? Det var jo et forhandlingsutspill og må vel i høyeste grad være en helt privat sak mellom de impliserte ? Hvordan har dere vurdert dette før detkom på trykk ?

Tom Hetland svarer:

Til det første: Det er sjølvsagt slik at ein må vurdera menneskelege konsekvensar av at ein person kjem så sterkt i det offentlege søkelyset. Eit element i denne vurderinga vil vera om personen har ei stilling som gjer at han må forventa å bli ofte og sterkt eksponert - både på godt og vondt. Til det andre: Eg kan sjølvsagt ikkje opplysa om korleis dokumentet har kome Aftenbladet i hende. Men me vurderte det til å vera interessant, fordi det bidrog til å kasta lys over Baaslands totale garantiansvar og hans vilje og evne til å ordna opp. Eg kan ikkje sjå at dette er ei reint privat sak, i og med at Baaslands forhold til kreditorane står heilt sentralt i vurderinga av hans tillit og omdømme.

Rettedal:

SONGS ACROSS WALLS OF SEPARATION

Stusser på dekningen av denne store foprestillingen fredag 12. september i Vågen i Stavanger. Her deltok nærmere 500 barn og unge fordelt på barnekor, ungdomskor og ungdomsorkester. De har arbeidet med denne fotrestilingen det siste året - hadde en kjempeopplevelse for livet! Syns SA's vinkling av prosjektet har vært veldig lunken, for å si det forsiktig. Syns de unge hadde fortjent en omtale som ikke var skrevet før selve forestillingen med bilde tatt før forestillingen kom i gang (for å vise at det ikke var 10.000?). Kristiske spørsmål om hele prosjektet skal SA ta seg av, ja - men hva med perspektivene?

Tarald Aano svarer:

Hei! Du spør blant annet om hvorfor vi bruker tekst og bilde fra "før forestillingen kom i gang". Dette er selvsagt ikke riktig: Knut S. Vindfallet sine bilder ble tatt under forestillingen, noe som etter mitt skjønn går tydelig fram av avisen lørdag 13. september. Også tekstene ble levert av medarbeidere som var til stede - også dette mener jeg går klart fram av oppslaget i lørdagsavisen og på nettet. Det andre spørsmålet ditt forstår jeg bedre, for ofte er vi ikke flinke nok til å se bredden som må til for å skape forestillinger av denne typen, og mange av barna som deltok hadde kanskje forventinger om å komme i avisen - og hadde kanskje også fortjent det. Jeg håper likevel de hadde "en kjempeopplevelse for livet", som du skriver.

Andersen:

Hva sier justisministeren?

Noen som har tenkt å spørre justisministeren om hva han synes om det som skjer i politiet for tiden?? Er han bare opptatt av ekteskapsloven?? Jeg hadde innbrudd i går, politiet har ennå ikke vært her....Noen må spørre andre enn lokale politikere, det kunne vært en god ide for en journalist???

Tarald Aano svarer:

Dette spørsmålet er bra timet, for vi har i morgen en større artikkel der Storberget er intervjuet. Den handler imidlertid om juryordningen, men vi kommer ganske snart tilbake med spørsmål om det du etterlyser også.

Sivertsen:

Aftenbladets uavhengighet ?

Først av alt synes jeg det er meget bra at den redaksjonelle ledelse setter av en måned for å svare leserne. Så til saken : Aftenbladet sponser Kulturåret. Hvordan kan man stole på Aftenbladets uavhengighet i dekningen av denne begivenheten ? Spørsmålet er nærliggende for oss som med gru husker Aftenbladets panegyriske dekning av hhv. Statoil og SR-bank da Vareberg og Svein Kverneland (SR-topp) satt i avisens styre.

Tarald Aano svarer:

Det første først: Takk for ros, og vi skal nok holde på mer enn en måned! Dernest: Denne debatten har vi deltatt i mange ganger, og det er alltid bra at vi blir utfordret fordi det øker vår bevissthet rundt problemstillingen samtidig som det gir oss mulighet til å forklare vår holdning. Vi har den samme praksis i all vår sponsorvirksomhet, enten det er snakk om Viking, Stavanger2008 eller andre formål innen kultur og idrett: Dette er rene markedstiltak, og påvirker ikke vår redaksjonelle dekning. Det er ikke slik at vi skriver mer eller mindre om tiltak vi sponser, heller ikke at vi legger oss på en mer positiv (eller kritisk) linje. Det skjer stadig at vi støtter tiltak vi ikke dekker overhodet, og det skjer også at vi i redaksjonen ikke en gang er klar over at Aftenbladet er sponsor når vi vurderer om vi skal sende journalister eller ikke. Sponsoratene styres av markedsavdelingen - ikke av redaksjonen. Enda viktigere enn våre interne regler er selvsagt lesernes og aktørenes oppfatning av vår redaksjonelle dekning - og her må vi la dere gjøre opp deres selvstendige mening. Men jeg håper det viser av vi opptrer uavhengig; vi holder med Viking, men kritiserer ledelse/trener/spillere når vi mener det er nødvendig. På samme måte roser eller riser vi kulturarrangementer vi mener fortjener det - enten det nå er i 2008-regi eller ikke. Til slutt et viktig spørsmål tilbake: På mange vis ville det vært enklere (og billigere) for Aftenbladet å ikke sponse noe som helst, å stille seg helt på sidenlinjen for å være sikker på å ikke være aktør i noen sammenheng - men ville vi da oppfylt samfunnsansvaret vårt?

Auestad:

Morgenavis????

Morgenavis trodde jeg.. Det er for dårlig - levert ved 1200 lørdag i Sokndal Trodde det var en innkjøringsperiode for så komme på banen men det skjedde aldri Ikke bra nok...

Tarald Aano svarer:

Vi klarer ikke å levere morgenavis til hele fylket i dag, og det handler om trykketider og hvor lang tid det faktisk tar å frakte avisen fra trykkeriet på Forus til den enkelte abonnent ulike steder i regionen. Vi ønsker selvsagt å levere avisen som morgenavis til alle, men nå er det altså ikke mulig. Når det gjelder lørdager skal vi stort sett klare å få ut avisen noe tidligere enn hverdagene til alle våre abonnenter. Grunnen til at avisene i ditt område (og flere områder sørover) ikke er ferdig utlevert før nærmere kl 12:00 på lørdager, er at vi ikke klarer å få avisene til distributørene før ca kl 06:00. Videre er det store områder det skal leveres aviser til, og da tar det dessverre tid å få alt levert.

Førde:

Gapestokkens tid er slett ikke forbi!

Jeg er ikke abonnent, men har fra sist torsdag byttet avis med en nabo. Jeg blir sjokkert over dekningen av Baaslandsaken. Er det nødvendig å ha store bilder av biskopen på forsiden og tre, fire sider inne i avisen?Dette synes jeg går langt utover informasjonsplikten. Jeg opplever at dere på utilbørlig måte presser en mann som har det tøfft nok fra før! Hva er hensikten? Jeg reagerer også veldig sterkt på at lederen tydelig gir til kjenne hvilken konklusjon biskopen skal komme til mht sin stilling. det bør dere holde dere langt unna. La han få ta den avgjørelsen selv! Jeg er sannelig ikke fristet til å bli abonnent og håper at de som alt er det, vil gi klar beskjed om at slik ønsker vi ikke at aftenbladet skal være. Hva skal vi da med taboloidavisene?

Tom Hetland svarer:

Eg har alt kommentert Baasland-saka i eit anna svar. Biskopen er ein av dei mest sentrale autoritetane i Rogaland, og det er naturleg at ei sak som dette vekker oppsikt, og at den frå tid til anna hamnar på førstesida med bilde. Det er likevel vårt mål å gi ei nøktern og balansert dekning over tid.

Paaske:

Leserinnlegg

Vyrde bladstyrarere Leserbrevspaltene i Aftenbladet er blant avisenes mest spennende sider etter min mening. Som en av de mange ivrige bidragsyterne gjennom årene har jeg oppdaget at ikke alt jeg skriver kommer på trykk, og jo mer mine synspunkter fjerner seg fra den generelle virkelighetsoppfatningen, jo flere innlegg ser ut til å havne i papirkurven, deres. I andre aviser, Dagbladet for eksempel blir seriøse innlegg besvart etter redaksjonell vurdering om de blir antatt eller ei. Det skjer svært sjeldent i Aftenbladet? Er det fordi man skal kjøpe avisen hver dag for å sjekke om innlegget er kommet inn, er det for å holde skribentene i spenning, eller er det fordi man rett og slett ikke gidder? Dere liker jo ikke at man sender et innlegg til andre aviser, og derfor kan denne tausheten virke inkonsekvent fordi det vanskeliggjør denne muligheten, fordi et tema kan ha gått ut på dato, når det omsider går opp for en at innlegget kom hvis ikke inn likevel, og på tide å prøve en annen avis. Og så en ting til, hvorfor opphørte den gode ordningen med å betale for leserinnlegg etter størrelse. Det skjedde tilbake i 1985. Så gikk dere over til flaxlodd i en periode. Så månedens gullpenn for beste innlegg, i en svært kort periode, men ikke kortere enn at jeg klarte å skaffe meg en slik penn. Og nå, mens Aftenbladet går så det suser, betales det ingenting til oss hobby journalister. Hva skyldes denne utviklingen? Med ærbødig hilsen

Tom Hetland svarer:

Normalt skal innsendarar få tilbakemelding om at innlegget er mottatt, helst også om det blir trykt eller ikkje. Men ventetid må ein uansett rekna med, spesielt i tider med stor pågang. Ordninga med å honorera lesarinnlegg vart avslutta lenge før mi redaktørtid, og eg kjenner ikkje til at andre aviser har noko tilsvarande lenger. Å gi ein gullpenn høyrest sympatisk ut, men det kan kanskje oppfattast som om Aftenbladet gir eit godkjenningsstempel på innhaldet, og det ville eg nok vore forsiktig med.

Johanssen:

Aftenbladet's dekning av Irak-invasjonen

I opptakten til USA's invasjon av Irak ble jeg sjokkert over Aftenbladets servile holdning. Pressemeldinger fra amerikanerene ble slått opp i Aftenbladet som sannheter - hvem kan vel glemme de berømte underjordiske våpenlagrene til Saddam HUssein. Gang på gang kunne vi lese på forsiden i Aftenbladet om Saddam's atomvåpen, som den ene dagen ble fraktet rundt i mobile våpenlagre og den neste var lagret i Syria. Bladde man opp på siden hvor artikkelen sto så oppdaget man at saken ikke hadde noen opphavsmann - vanligvis står jo f.eks. Reuters oppført hvis artikkelen er innkjøpt. Disse sakene derimot, ble presentert som om de hadde skrevet seg selv. Jeg har tatt vare på disse avisene så kan godt dokumentere hva jeg sier her i tilfelle dere har glemt det. Det jeg lurer på nå er hvordan skal vi kunne være sikre på At Aftenbladet gjør en edruelig jobb i andre saker hvis dere er så lite kildekritiske i en sak som hadde så mange utropstegn ved seg fra starten av.

Tom Hetland svarer:

Det er tydelegvis svært delte meiningar om dette spørsmålet, andre gonger får me kritikk for at me var for kritiske til USA. Aftenbladet var mot Irak-krigen på leiarplass. På nyhets- og kommentarplass kom det fram ei stor breidde av oppfatningar, naturlegvis også USAs grunngiving for krigen, slik den blant anna vart framført av utanriksminister Colin Powell i FN. Det skulle bare mangla. Men det betyr ikkje at Aftenbladet går god for alle påstandar og meiningar som vart framførte under Irak-krisa. Elles er det vanlegvis NTB som er kjelde for utanriksmeldingar, av og til også Jyllands-Posten.

Nødland:

Baasland-saka Aftenbladets eigenrefleksjon

Eg må¨seie det fyller meg med undring å lese side 2 og 3 i gårsdagens aftenblad. På side 3 finn eg ein reflektert kommentar om tyskerjentene der det heiter. "Ville me mediafolk ha oppført oss annleis i en situasjon i dag? Det er freistande å svare ja, men eg er langt frå sikker. For i det fredelege Norge i 2008 er me ofte ikkje så romslege som me burde vera med menneske som trør feil. Og me har kanskje lettare enn før for å jaga i flokk, på parti med det me trur er den massive offentlege meining". På side 2 finn vi så ein kjapp og lite grundig argumentasjon for at biskop Båsland bør gå av. Sere de redaktørar det paradoksale? Å komme i media slik Båsland nå gjer vil same om han seier ein ting eller lar vere å seie, skape haugevis av kritikk slik som alle media her fører. Er ein person ærleg og seier det meste slik han erfarer det, får han kritikk for det. Lar han vere å seie ting, får han kritikk for det og. Eg saknar ein langt djupare sjølvrefleksjon hos Aftenbladet om medias eiga rolle, og mediaofferets manglande sjanse til å komme ut av det på rimeleg vis. Til sist om begrepet tillitt versus mistillitt som media er lynraske å ta fram. her har faktisk Aftenbladet mulighet til å gå inn i eit tema som stort sett blir behandla veldig unyansert. Kva med f.eks. Aftenbladets meir tablodide ansikt det siste året. For meg har det gitt mindre tillitt til avisa enn det eg hadde? Kva med tillitt til ein biskop eller prest. Dette er og eit telogisk spørsmål. Kyrkja , den protestantiske som den katolske, er arvtakar etter apostelen Peters kyrkje. Hans historie kjenner me. Er det perfekte menneske me treng som leiararar? Her er masse stoff og ta av. Det ville ha vore fantastistk om Aftenbladet i staden for å legge seg på tabloidvarianten av tillitsproblematikken hadde lagt seg på den saklege, grundige og reflekterte framstilllinga, og ikkje som nå var lynkjapp med å trekke ein klar konklusjon (dom!?).

Tom Hetland svarer:

Ja, eg ser paradokset. Baasland-saka kallar på tvisynet. Det er ikkje ei enkel sak å handtera. Samtidig som Baasland skal få sjansen til å koma fram med sin versjon, og til å koma ut av saka på rimeleg vis, for å sitera deg, er det også viktig å hugsa på at denne saka handlar om fleire tredjepartar som har vist Baasland tillit, og som nå risikerer tap. Eg meiner leiarartikkelen var relativt reflektert, innanfor dei rammer som plassen gir. Eg er ingen tilhengjar av å krevja folks avgang ved første og beste høve. Likevel må ein leiar som dette også ta utgangspunkt i situasjonen som han faktisk er, i eit samfunn som set høge krav til sine leiarar og tillitsvalde. Då syntest me det var vanskeleg å forsvara ein annan konklusjon enn den me trekte.

Årstad:

Hetland har ødelagt avisen

Mitt innlegg den 17. desember 2007 med kritikk av Aftenbladets økende bruk av nynorsk, engasjerte tydeligvis mange folk. Jeg fikk mange motinnlegg og ett støtteinnlegg og forundres derfor over at jeg ikke fikk spalteplass til mitt motsvar. Mitt hovedankepunkt er at avisen fremstår som en språkmessig lapskaus i sin iver etter å tilfredsstille det lille mindretallet av nynorskbrukere som abonnerer på avisen. De to desidert største avisene i Norge er Aftenposten og VG med et opplag på hhv 249.000 og 316.000. Aftenbladet har tilsvarende et opplag på 67.000. Verken Aftenposten eller VG har sitt journalistiske eller redaksjonelle stoff på nynorsk selv om de tallmessig sannsynligvis har langt flere nynorskbrukere blant sine lesere enn det Aftenbladet har. Da bestemmelsen om å flytte hjem til Stavanger ble formidlet til venner og kolleger, kom det nokså samstemt: Vil du virkelig flytte tilbake til Sør-Vestlandet med alt det drittværet og hvor nynorsk fremdeles blomstrer. Påstanden om drittvær lar seg vanskelig motbevise, og fordommen om at nynorsk blomstret, var i alle fall riktig når det gjaldt Aftenbladet. Den negative holdningen til nynorsk ble uttrykt av personer som besitter den kompetansen som Stavanger med omegn skriker etter, nemlig sivilingeniører. Den linjen som redaktør Tom Hetland har slått inn på, er derfor ikke noe godt sjakktrekk i kampanjen for å tiltrekke regionen kompetanse. Rogaland sliter med å få sin rettmessige plass i det rikspolitiske mediebildet og økt bruk av nynorsk vil få oss til å fremstå som en kuriositet. Til slutt vil jeg nevne at kun 18,5% av Rogalands selvangivelser leveres på nynorsk. For Stavanger Aftenblad sitt kjerneområde er antall nynorskbrukere 6 prosent, noe som selvsagt burde tilsi at avisen i sin helhet ble utgitt på bokmål, akkurat som storebrødrene VG og Aftenposten.

Tom Hetland svarer:

Som eg tidlegare har skrive - Aftenbladets linje under alle sjefredaktørar har vore å reflektera den språklege todelinga i Rogaland. Det er ikkje noko eg har innført. Teorien om årsaka til ingeniørmangelen i regionen trur eg at eg skal la vera å kommentera.

Rosså:

FOLKEAVSTEMMING I sTRAND

Aftenbladets notis om folkeavrøystinga i Strand er journalistisk heilt korrekt. Ei seriøs avis skal ikkje nøra opp under ei sak som for mange år sidan er vedtatt av politiske At avisa ikkje ofrar så mykje spalteplass ppå ein ikkje-demokratisk aksjon, viser at avisa er blitt meir seriøs på sam måten som Strand kommunestyre som stemde ned forslaget. Så til spørmålet. Kvifor fyrte SA i mange år opp under nord-sørstriden i Strand på eit tidspunkt då strandbuane for lengst var ferdig med saka.Kanskje på tide med ein beklagelse frå SA

Tom Hetland svarer:

Eg stiller meg litt uforståande til spørsmålet. Eg kjenner meg ikkje igjen i at me har nørt opp under nokon nord-sør-strid i Strand, i alle fall ikkje meir enn det har vore grunnlag for i kommunen. Når vart i så fall strandbuane "ferdige med saka"? Slike spørsmål er vel helst avhengige av auga som ser.

Lindland:

Fra bar

Etter Morten Harket-konserten ble det arrangert fest på Hall Toll, hvor et ukjent antall VIP-gjester hadde fri drikke. Regningen tok en ukjent sponsor, skriver Aftenbladet. Det er mulig jeg er en enkel sjel, men hva er problemet med dette? Spanderer ikke Aftenbladet drikke på sine ansatte på julebord, blåturer osv?

Tarald Aano svarer:

Det har vært en stor debatt rundt dette arrangementet i forkant, blant annet fordi Vågen ble gjerdet inne og publikum måtte betale billetter - noe som ikke har skjedd tidligere. Dette kan man forstå eller mislike, men den situasjonen førte nok til ekstra oppmerksomhet rundt pengebruken i forbindelse med arrangementet.

Aakre:

Skjer det noe i helgene der sør?

Det er ikke bare politiet som har dårlig dekning av Dalane i helgene. Tarald Aano lovte på et møte i ryfylke festivalforum at SA skulle bli bedre når det gjaldt kulturell dekning utenom kontortid - spesielt arrangementer i helgene sør for Bryne. Når vil denne økte beredskapen tre i kraft?

Tarald Aano svarer:

Jeg har nok ikke lovet at vi skulle gjøre det, men at vi vil forsøke å få det til. Vi har ikke klart å dekke alt, men en god del arrangementer utenfor det mest sentrale byområdet på Nord-Jæren har vi dekket. Hvis du har konkrete arrangement vi burde vært på, ville det vært enklere å svare mer presist.

Anfinnsen:

terningkast i anmeldelser

Jeg registerer med jevne mellomrom et snodig fenomen når jeg leser anmeldelser av nye utgivelser. I teksten kan anmelderen rose artisten opp i skyene med et arsenal av superlativer, og så viser terningen fem!! Tilsvarende kan en anmelder gi totalslakt i teksten, og samtidig gi terningkast tre. Jeg forstår at sekseren ikke må brukes i tide og utide, men jeg forventer en aldri så liten forklaring på i teksten når en ellers strålende fornøyd anmelder sparer på den siste terningprikken...

Tarald Aano svarer:

Du svarer nesten på spørsmåle selv når du sier at "sekseren ikke må brukes i tide og utide". Det er nettopp dette det handler om, og generelt tror jeg vi har en tendens til å trille for snille terninger.

Sa:

The Savage Rose i konserthuset

I sommer skrev dere ikke om utekonserten med Bjørn Eidsvåg og Lisa Nilsson på Tungenes fyr. Og nå....ikke et eneste ord om The Savage Rose som hadde en fantastisk konsert i Stvgr.konserthus på lørdag.Er det bare 'eg er her' og 'her er du' som er så interessant for tiden...og kulturåret? Vet det ble skrevet noen ord om dem noen dager i forkant, men jeg savnet virkelig en omtale etter konserten. De er et stort band med dyktig vokalist og musikere. Hvordan 'siler' dere ut de som skal få spalteplass og de som ikke skal?

Tarald Aano svarer:

At vi ikke dekket Eidsvåg og Nilsson på Tungenes fyr i sommer, var definitivt en tabbe - der skulle vi vært. Vi burde nok også vært i Konserthuset for å se og høre Savage Rose, men av og til klarer vi ikke å få med oss alt. Noen ganger har vi rett og slett ikke nok medarbeidere på vakt til å dekke inn alt, og må velge. Denne helgen skulle vi gjerne hatt med oss både Savage Rose, orgelfestivalen og mer til bare innen kulturen - men nådde ikke alt. Til det konkrete spørsmålet om hvordan vi velger ut arrangementer og temaer vi dekker: Vi må vurdere den plassen vi har til rådighet hver enkelt dag, og hvor mange som er på jobb på det aktuelle tidspunkt - utfra dette må vi satse på det vi mener har størst interesse blant leserne eller det vi mener er mest interessant av andre grunner. Det kan være kunstnerisk interessant selv om det ikke samler tusenvis av tilskuere, eller det kan være aktuelt av andre årsaker - som grafitti-debatten i forbindelse med Nuart-festivalen nylig.

Gimre:

Bandy

Lagene Broen fra Snarøen og lag Skogvold fra Hamar er klare for eliteserien i curling etter at kvalifiseringen nå er unnagjort. Det ble kjempet om to eliteserieplasser i kvalifiseringen på Bygdøy. Ved siden av de to lagene som rykket opp, deltok også lag Rølvåg fra Bygdøy og lag Moe fra Halden. Hamar-laget til Skogvold vant en overlegen seier over laget til Rølvåg på bane A og sikret seg eliteserieplassen. På den andre banen var det mye jevnere, men lag Broen sikret seieren og opprykket i den tiende og siste omgangen. Kan ikke se at dere har skrevet om dette. Kommer dere til å ta bandysporten mer på alvor heretter?

Tarald Aano svarer:

Bandy er neppe den idretten som står øverst på våre prioriteringslister, blant annet fordi ingen av lagene du nevner har noen lokal tilknytning. Aktiviteten i vår region er så enorm at vi har mange idretter vi bør følge før vi begynner å skrive om bandy.

Hagen:

BARNEHUSET

Jeg hadde et innlegg i dag(kommentar) ang. Barnehuset i Bergen.Hvorfor ble det ikke tatt inn?

Tarald Aano svarer:

Her er jeg usikker på hva du faktisk viser til: Har du sendt oss et innlegg, eller er du intervjuet om saken? Ta gjerne kontakt på emailen min direkte: tarald.aano@aftenbladet.no

Løhre:

Evaluering

God morgen! Ser at Rogalands Avis har begynt å legge ut den interne evalueringen av dagens organ på nett. Det synes jeg er en god ting - og lurer på om dere har planer om å gjøre det samme. Har registrert at dere har eksterne allvitere som gjør dette, men det blir ikke det samme. Håper for øvrig at det ikke bare blir "makteliten" som skal evaluere avisen for dere. Vil så absolutt si at Helge Ole Bergesen og Anne Kalvig tilhører denne kategori.

Tarald Aano svarer:

Det første først: Vi har diskutert om det er riktig å legge ut interne evalueringer på nett, men er kommet til at vi foreløpig ikke vil gjøre det. Men dette kan komme til å bli endret, hvis vi finner gode løsninger. Når det gjelder de eksterne stemmene som vurderer oss ukentlig (tirsdager i kulturdelen), kan jeg forsikre deg om at vi har svært ulike kvinner og menn på listen.

Breivik:

Dverg???

Artikkel: Unikt møte: Dverg møtte kjempedame Ny rekordbok · Underholdning Ei feil nemning på eit handikap. Har ikke Aftenbladet fått med seg at "kortvokst" er rett ord!

Tarald Aano svarer:

Denne registrerer vi, og tar med oss.

Aspelund:

Enkel journalistikk

Er det blitt for dyrt å ansette journalister til å drive skikkelig ?research? før de skriver om en sak? For meg virker det som trenden for tiden er å drive med billig journalstikk alla Se og Hør. Det er enkelt å skrive om bilulykker, branner, sport etc. som Dere får servert på et fat fra andre info-kanaler. Hva med å finne ut noe selv? Jeg har registret at SA er veldig Høyre vennlig og svært lite kritisk til hva Ordføreren og kompani driver med. Hvor er journalisten som er kritisk og graver litt i de avgjørelse som blir tatt av "makteleiten" i byen? Er SA redde for miste bevilgning dersom de finner noe negativt om de folkevalgte? Dere kneblet bla. utspillet til Solland i Næringsliv foreningen hvor han var kritisk til alle vervene som Ordføreren i Stavanger besitter. Jeg er også kritisk til at SA ikke bryr seg mer om å sette seg inn i saker. Alle vet at Ryfast hindrer en skikkelig løsning av E39 på Tasta. (Statens Vegvesen følger ikke de retningslinjer og føringer som gjelder for E39) Dette er fordi E39 skal finansiere deler av Ryfast prosjektet og derfor ikke må være til hinder for framdriften. Hvorfor er prestisjen så stor i Ryfast prosjektet? Sitter Ordføreren og andre sentrale politikere og byråkrater med eierinteresser i form av tomter, aksjer etc. som de forventer store økonomiske gevinster av dersom Ryfast blir realisert? Hva om SA virkelig setter seg inn i disse 2 prosjektene? Jeg er sikker på at de kan finne masse ?humbug? og helt ærlig så synes jeg at det er slike ting som dette en stor og seriøs avis burde bruke tiden sin på og ikke artikler som at tante xxx sin katt har satt seg fast i et tre...

Tarald Aano svarer:

Spørsmål som inneholder analyser, er ofte utfordrende - så takk for et langt og godt spørsmål. Jeg registrerer at du opplever oss som en svært Høyre-vennlig avis, men ser også at mange andre som har stilt oss spørsmål oppfatter Aftenbladet som en sterk forsvarer av den rød-grønne regjeringen. Det viser kanskje at vi er omtrent der vi skal være - uavhengig og balansert. Når det gjelder spørsmålet om Sevlands posisjon, kan det vel ikke være riktig å si at Aftenbladet "kneblet" Jostein Soland - det var nettopp Aftenbladet som tok saken og fulgte den opp i flere større oppslag. Om Ryfast: De politiske diskusjonene omkring dette prosjektet, og de konsekvensene det får for andre tilknyttede prosjekter, står høyt på våre prioriteringslister. Om vi gjør en god nok jobb, kan selvsagt diskuteres - men jeg lover at vi skal jobbe videre med Ryfast-saken fra mange ulike vinkler. Ellers tror jeg aldri vi har skrevet om tantes katt som fast i et tre, men det vet du nok...

Steen , 4370 Egersund:

Samfunnskritiske ytringer

Jeg har alltid vært engasjert og interessert i samfunnsutviklingen og hvordan politikerne forholder seg til å styre landet. Hva de sier, i forhold til hva de gjør. Når konkrete hendelser har engasjert meg sterkt, har jeg sendt leserbrev bl. a, til Stavanger Aftenblad. Det har da vært tilfredsstillende at de noen ganger kom på trykk. De siste to år har jeg sendt inn leserinnlegg som ikke har blitt tatt inn. Disse har handlet om urettferdigheter fra styresmaktetene rettet mot pensjonister. Er pensjonister ikke interessante som lesere? Eller som budragsytere. Er det viktig for Aftenbladet å kneble kristiske røster fra denne gruppen. Skal det ikke være lov å si fra om overtramp og maktarroganse? Vennlig hilsen

Tarald Aano svarer:

Vi har stor pågang av leserbrev, og får dessverre ikke trykket alle innleggene. Derfor må noen av dem returneres, men det skyldes i alle fall ikke en redaksjonell linje som sier at vi ikke skal være opptatt av pensjonistenes kår. Tvert imot er dette et svært viktig tema, blant annet fordi pensjonistgruppen vokser. Derfor: Jo, det er selvsagt lov å si fra, og vi har ingen ønsker om å kneble kritiske røster.

Andersen:

Hvordan er det 3 duster som dere som er redaktører

Hvorfor får vi stakkars avislesere redaktører som er kloninger av hverandre i sine mildt sosialistiske grunnsyn. Klarer dere ikke finne noen som ser på verden slik vi andre gjør ?

Tarald Aano svarer:

Dette er ikke akkurat det høfligste eller mest velformulerte spørsmål, og vanligvis vil vi nok ikke besvare spørsmål som omtaler andre som "duster" og liknende. Men vi før gjøre et unntak ettersom "Spør redaktørene"-nettmøtet er så pass ferskt: Kloninger av hverandre er vi definitivt ikke, og ofte har vi skarpe diskusjoner oss imellom. Denne uken var faktisk de ulike holdningene blant Aftenbladets redaktører et av temaene på et internasjonalt seminar for journalister. Når det gjelder dekningen av 11. september-katastrofen i USA, er nemlig forskjellene store: Tom Hetland har vært svært restriktiv i forhold til hva som skal trykkes i papiravisen (der han er sjefredaktør) mens nett-sjefen Sven Egil Omdal har sluppet til mange flere artikler som drøfter og spekulerer i hva som egentlig skjedde da World Trade Center raste sammen for sju år siden.

Knutsson:

Nesegrus Islam propaganda

Mennesker med Islam som religion og samfunnsideologi er nå delaktig i så all terror og kriger i verden. Aftenbladet ser ut til konsekvent se vekk fra disse realiteter og bruker alle sine journalistiske evner og propaganderende makt til å forgylle denne utrolig utolerante og hatske religion .Hvis også har en samfunnsideologi som ikke kan kalles annet en både fasistisk,(Kalifatet) og rasistisk (Vanntro). Spørsmålet er hva er SA,s mål. Eller er dere betalt av Muslimske oljepenger. Eller har frykten for represalier lammet avisens journalister og ledelses kritiske journalistiske evner.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Noe av det farligste vi kan gjøre er å forenkle voldelige konflikter og late som om de har én enkel årsak. Tendensen til å gi islam skylden for det meste av verdens terror og krigshandlinger er i slekt med liknende syndebukktradisjoner opp gjennom historien, og er like enøyd og feilaktig nå. Det utøves mange grusomheter i islams navn, men vi som tilhører kristenheten burde være spesielt oppmerksomme på hvor lett religion kan misbrukes. Aftenbladets oppgave er ikke å forenkle de historiske, politiske, sosiale og økonomiske strukturer som leder fram til dagens ulykkelige konfrontasjon mellom deler av den muslimske verden og deler av den kristne. Vår journalistikk skal både gi rom for kritikk, til dels skarp kritikk, mot overgrep og misbruk i Allahs navn - og respekt og forståelse for de mennesker som henter trøst, inspirasjon og styrke til gode handlinger i Koranen. På samme måte skal den gi innsikt i de politiske handlinger, også fra våre egne myndigheter og allierte, som påvirker konfliktnivået. Vårt mål, på papir såvel som på nett, er å gi våre lesere et best mulig grunnlag for å danne seg egne oppfatninger. Derfor ser vi ikke konsekvent bort fra realitetene, slik du påstår, men forsøker å gi et bredest mulig bilde av disse realitetene.

Sivertsen:

Navngivning ?

I det siste har vi hatt en serie alvorlige voldsovergrep mot innvandrere.Ingen av siktede,mistenkte navngis.Heller ikke drapsmannen på Heimdal er identifisert. For oss lesere virker det som om redaksjonen er av den oppfatning at økonomisk kriminalitet er å betrakte som langt mer alvorlig enn vold og drap ,ja langt mer alvoorlig enn rasistisk motiveret drap !! Hv slags tenkning er det som ligger til grunn for denne praksis ? Penger kan man alltids få tilbake,men sorgenvil alltid være der og mennesket er tapt for alltid.

Sven Egil Omdal svarer:

Det er ett av presseetikkens vanskeligste felt du tar opp her. I norsk pressepraksis er det slik at voldsmenn faktisk har sterkere beskyttelse mot identifikasjon enn hvitsnippsforbrytere. En del av forklaringen er at de som anklages for økonomisk kriminalitet ofte er offentlige personer eller personer i en så framskutt posisjon at det av den grunn er vanskelig å anonymisere dem. Denne forklaringen holder bare et stykke på vei, ettersom den ikke forklarer hvorfor voldsmenn normalt heller ikke blir navngitt når det foreligger rettskraftig dom. Ved siste revisjon av Vær Varsom-plakaten ble det paradokset du påpeker, vurdert. Resultatet var en ny formulering i plakaten som tydeligere overlater til den enkelte redaktør ansvaret med å avgjøre hvor man skal identifisere. Aftenbladets holdning er at vi skal være restriktive med identifikasjon, men også i vårt hus pågår det en løpende debatt om vi trår rett i disse spørsmålene.

Olsen:

Ryfast

Hvorfor er dere så utrolig lite nøytrale i Ryfastsaken ? SA gidder ikke engang vurdere det faktum at det kun trenges en liten bro fra Lauvik til Oanes så er det landfast. I tillegg, med tiden, bro over Gandsfjorden, så er det i orden det meste. Jeg ser med STOR gru på og måtte kjøre 14 km undersjøisk, med de farer det kan medføre. Et lite skjelv kan være nok til lekkasje og katastrofale følger for de stakkarne som da eventuelt er nede i klaustrofobien....ser dere ikke dette poenget i det hele tatt ? I tillegg all trafikken inn mot et allerede overfylt Stavanger sentrum....det går mot tomme lommebøker, mavesår, kaos og skulking av arbeid er jeg redd !

Tarald Aano svarer:

Ryfast er en virkelig gjenganger både i dette nettmøtet i Aftenbladets spalter. Både på nyhetsplass og i debatt er Ryfast svært tydelig til stede - og vi har da vitterlig dekket også andre alternativer enn undersjøiske Ryfast. De som har kjempet for forbindelsen Lauvik - Oanes har også kommet til orde, selv om din foretrukne krysning ikke har fått mest oppmerksomhet. Men denne debatten pågår for fullt, og vil garantert prege avisene våre i lang tid framover, og det skal være mulig å fremme ulike syn underveis.

Lende:

Årets helg for aktive hundeeiere

Årets største begivenhet innen hundeverden i Rogaland ble avviklet lør- og søndag (13-14/9) på Ore Idrettsanlegg. I tillegg en del mindre konkurranser i anledning dette arrangement avholdt i distriktet. Nærmere 2000 hunder var påmeldt disse to dagene på Orre, som igjen tilsier nærmere 6000 mennesker var tilstede! Men....- som tidligere år, ikke et ord i fylkets største avis!!!

Tarald Aano svarer:

Dette er en gjenganger, dessverre. Ikke nødvendigvis akkurat dette arrangementet, men større møter, konkurranser og liknende som ikke får plass i Aftenbladet - fiskefestivaler, matfestivaler, hundetreff osv. Det viser hvor enorm aktiviteten er i vår region, noe som er en styrke både for Aftenbladet og befolkningen. Når det gjelder prioriteringene akkurat denne helgen, kjenner jeg ikke til detaljene. Jeg vet heller ikke om dere tipset oss i forkant, men antar at det ble gjort siden du etterlyser oss i dag. Uansett må dere ta kontakt med oss i god tid før neste års arrangement. Det er også et generelt råd til alle som står bak større og mindre arrangement: Ta kontakt med oss god tid i forkant slik at vi kan vurdere det enkelte tiltak - og planlegge for det vi velger å dekke. Dere kan også sende inn leserbilder og noen linjer fra slike arrangement, kanskje vil noe av det komme på aftenbladet.no og i papiravisen.

Furre:

Fiskefestival

Kunne vært greit å fått vite hvorfor dere ikke kunne referere resultatene fra årets Sjernarøy Fiskefestival.Når det gjelder antall deltagere(178) så er vi Norges største.Var i kontakt med Tarald Aano

Tarald Aano svarer:

Det svaret er enkelt å gi, for faksen du sendte oss innehold dessverre ingen lister - vi fikk bare førstesiden, uten navn og kontaktpunkter. Dessverre - ellers ville vi publisert vinnerne.

Lohne:

Gladkristen

Er det et krav for å få jobb i SA at man er såkalt gladkristen, og helst så lite tabloid som mulig?

Tarald Aano svarer:

På ingen måte, Aftenbladets redaksjon er satt sammen av mennesker med svært ulike ståsted i de fleste sammenhenger, og jeg har gjennomført mange intervjuer med søkere og har selvsagt aldri spurt om religiøs eller politisk overbevisning. For øvrig synes flere lesere som har sendt inn spørsmål til oss at vi har en tendens til å være for tabloide. Dette er ikke en utvikling vi ønsker, fordi vi først og fremst vil at Aftenbladets journalistikk skal oppfattes som troverdig og saklig.

Thunem:

Hårsåre

Vil dere betrakte dere selv som hårsåre ovenfor kritikk.

Tarald Aano svarer:

Jeg tror journalister og pressefolk bør bli flinkere til å motta kritikk. Det gjelder helt sikkert også Aftenbladets redaktører og journalister. Det betyr likevel ikke at jeg mener all kritikk er rettmessig, men vi - som ofte vurderer andres innsats (for eksempel på fotballbanen eller i kulturlivet, politikken og næringslivet) må tåle at andre vurderer oss og sier hva de mener om vår yrkesutøvelse.

Lapin:

Traurige leserinnlegg

Aftenbladets redaktør for leserinnlegg har lagt seg på en meget traurig og kjedelig linje. Her råder sakligheten og sakligheten enda en gang. Det hadde vært hyggelig med litt humor og ironi i all fall en gang i blant? Eller har en viss egersunder monopol på alle vittigheter i Aftenbladet?

Tarald Aano svarer:

Neida, egersunderen (jeg antar du tenker på Arnt Olav Klippenberg?) har ikke enerett på humor i Aftenbladets spalter. Og hvis du mener det er for lite humor og ironi i leserbrevene, henger det antakelig sammen med det som faktisk blir sendt inn til debattredaksjonen.

Kildal:

Kulturavis i kulturhovedstaden

Hjelpe og trøste: Omtale av Vær-Siris prestasjoner på dansegolvet i et tv-program fredagskvelden på førstesiden av lørdagens nettutgave, men intet om Norgespremieren på den lenge og mye omtalte operaen om Lars Hertervig i Sandnes Kulturhus samme kveld. Offfffffff ! Kulturhovedstad?

Tarald Aano svarer:

Nettet er et medium som lever, og sakene flytter seg kontinuerlig. Ingen i Aftenbladet mener Siri Kalviks dansetrinn er det viktigste i verden, men det er heller ikke forbudt å tilby ren og ukomplisert underholdningsstoff. Dette er likevel ikke bærebjelken i Aftenbladet, verken på papir eller på nett. Og for ordens skyld: Arnfinn Bø-Ryggs anmeldelse av operaen "Melancholia" er på vei. t den ikke var på trykk i lørdagsavisen, skyldes praktiske forhold som deadline. Kanskje jeg også skal minne om at Aftenbladet var på plass i Paris da operaen hadde verdenspremiere i sommer, så det er vel ikke riktig å gi inntrykk av at vi har oversett denne satsingen.

s.:

Point of peace

Hvordan forklarer dere at rundt halvparten av nyhetssidene (4(!) sider) og to kultursider i lørdagsavisen omhandlet Point of peace? En slik prioritering gir oss som ikke interesserer oss for denne b-pregede konferansen, svært lite annet å velge i. Og en slik konferanse hadde ikke blitt avsett med en notis engang, hadde det ikke vært for at den ble avholdt i Stavanger.

Tarald Aano svarer:

Det har vært en del diskusjon om Point of Peace-arrangementet i forkant, også om antall nobelprisvinnere som ville delta på møtene. Det er likevel drøyt å omtale den som b-preget, og det er heller ikke riktig å si at den ikke ville blitt avsett med en notis engang dersom den var arrangert andre steder enn i Stavanger. Aftenbladet har fulgt 2008-arrangementer tett i år, og det er helt naturlig at vi også har brukt ressurser på PoP som utfordrer noen av de mest sentrale problemstillinger vi står overfor: Miljø og fred. Ellers føler jeg nok at du teller litt ubalansert; vi snakker snarere om fire halvsider enn fire sider. Og kulturoppslaget omhandler et større arrangement i Vågen som det var knyttet stor spenning til, både på grunn av diskusjonen om å stenge Vågen, og forestillingens tematikk. En liten ting til: Selv om vi paginerer noen av sidene våre med "Nyheter", betyr ikke det at det bare er disse sidene som inneholder nyhetsstoff. Vi oppfatter selvsagt både politikk, økonomi, sport, kultur og ikke minst lokalsidene våre som flater for nyheter.

Vik:

Pensjonist

Det første dere spør om her er tittel... Hvorfor er det så viktig? Er det for å plassere innsendrne på en eller annen måte? Min tittel betyr vel da ingen ting, så det jeg mener kommer vel langt ut i leksa!!

Sven Egil Omdal svarer:

Jeg er litt usikker på om du spøker, eller om det bare dreier seg om en misforståelse. Men tittelen vi spør etter, er altså ikke din tittel, men hvilken tittel/overskrift du vil ha på innlegget eller spørsmålet ditt. Uansett har vi den største aktelse for pensjonistene.

Evensen:

Sarah Palin

Hvorfor introduserte dere den republikanske visepresidentkandidaten til leserne som "44 år gammel fembarnsmor fra Alaska". Det var iallfall det som slo mot meg da jeg åpnet avisen. Hun er vitterlig guvernør i USAs arealmessig største stat og staten med de største naturressursene. Var det for å bidra til et negativt inntrykk av damen? Eller kanskje det var fordi hun er dame? En annen tidligere visepresidentkandidat-kandidat, Bobby Jindal, blir alltid omtalt som "Louisiana-guvernør". Dere ville vel selv reagert dersom andre medier hadde introdusert ordfører Sevland som "5x-årig boligeier fra Buøy utenfor Stavanger"? Artig å få høre hvordan dere tenker.

Tarald Aano svarer:

Ja, vi har nok ikke omtalt Leif Johan Sevland som "boligeier fra Buøy", og årsaken er nok at det ikke er særlig oppsiktsvekkende at Stavangers ordfører bor i eget hus innenfor kommunens grenser. Når det gjelder Sarah Palin, har hun helt åpenbart mange andre egenskaper og særtrekk enn at hun er fembarnsmor og 44 år gammel - noe som er kommet fram i flere reportasjer, og vil bli vektlagt fram mot valget. Men da hun ble utnevnt, var det nokså overraskende at McCain valgte nettopp henne: Etter alt opptyret og alle spekulasjonene om hvorvidt Obama ville velge Hillary Clinton som visepresidentkandidat eller ikke, var det et politisk poeng av McCain valgte en kvinne som sin kandidat til denne posten. Nettopp det at hun er fembarnsmor vekker stor oppmerksomhet - en overskrift som "Alaska-guvernør blir visepresidentkandidat" ville neppe vekket særlig stor oppmerksomhet. På den annen side har du et veldig godt poeng: Det er viktig at mediene, Aftenbladet inkludert, ikke stanser sin dekning i klisjeene, og at vi gir leserne større og større innsikt i hva Palin står for - og hva de andre sentrale politikerne i presidentvalgkampen faktisk mener og gjør.

Sørensen:

Hva forventer jeg av Stavanger Aftenblad.

Vi er mitt i en stor debatt om bompengeringen. Det har vært endel innlegg og nå sist referat fra kommunemøter. Jeg forventer i en så stor og viktig sak for Nord-Jæren, at avisen hadde referert regnskapstall for bomringen, spesielt om driftakostnaden, inntektene og prioriteringen av prosjektene. Jeg er redd for nå det gjennomføres ca 90 prosjekter er muligheter for å bruke penger på uvesentlige prosjekter. Dette kan videre overføres til kommunenes budsjetter. Hva er de viktige og mest brennbare saker for økonomien i kommunene. Jeg må si samtidig at jeg er forundret over all ioppfølging om biskop Baasland pengeproblemer, det er nær mobbing av denne person. Saken er lite viktig for de fleste lesere - saken er gjentatt og gjentatt også i lokalradioen.

Tarald Aano svarer:

Hvis vi ser litt lenger tilbake enn fjorten dager, har vi hatt atskillig flere oppslag om transportproblemene i vår region enn om biskop Baasland. Og jeg kan love at vi også i tiden som kommer vil ha mer trykk på samferdsel enn på biskopens økonomi. Når det gjelder de konkrete opplysningene du spør etter, skal jeg ta dem videre til medarbeiderne som jobber mest med dette temaet.

Kvilhaug.:

SA til Tv studioene og regjering !!!

Ja jeg må nok atter kaste en liten ball til dere, først vil jeg takke for det rederlige svaret, men send hele avisen pr E post til slutt så kommer den til de og de blir oppmerksome på Rogaland at vi eksisterer, mmed en gan den er ferdig la papir utgaven som vi kan abonere på gå som E post til samtlige tv stasjoner som sender frokost tv og til samtlige stortings repsentanter epost adressene står på stortinget.no Dere er kun noen tastetrykk fra! Det kommer altid en løsning Lykke til Red. i SA Ha en god helg.....

Tarald Aano svarer:

Hei igjen! Vi kan selvsagt sende pdf-avisen til politikerne, men erfaringen tilsier at de i sin travle hverdag lettere tyr til fysiske papiraviser og rene nettnyheter. TV-stasjonene vil også ha aviser de kan vise fram på fjernsyn, men vi deler fortsatt målet om å få flere Aftenbladet-saker som er viktige for regionen vår fram til både nasjonale medier og beslutningstakere.

Knutsen:

Hvorfor plager dere livet av Biskop Baasland

Jeg vil bare si at det irriterer meg kraftig at dere skviser denne saken ut i avisene for det den er verdt, hva er vitsen, er det allmenn interesse? pisspreik. Dette er plaging av en familie som er havnet i en tragisk situasjon, dere er som gribber som kaster dere over offeret og seigpiner det, og det liker jeg dårlig. Kutt ut idiotiet. Jeg sier opp aftenbladet, møkkaavis.

Sven Egil Omdal svarer:

Reaksjonene på dekningen av Baasland-saken viser at den utløser et sterkt engasjement - begge veier. Noen er skuffet eller sinte, mens andre takker og roser balansen. Det er fryktelig vanskelig å dekke en slik sak uten at noen føler ubehag. Det er heller ikke ønskelig. Noen ganger er vi nødt til å skape ubehag for å kunne oppfylle informasjonsplikten. Jeg er slett ikke enig med deg i at Baasland-saken ikke har offentlig interesse. En rekke personer og familier har fått sin økonomi ødelagt eller kraftig forverret fordi de har hatt tillit til biskopen og hans kone, mennesker det normalt skulle være helt trygt å stole på. At kirkens fremste representant i Rogaland blir slått personlig konkurs, og at det reises krav fra viktige instanser om at han går av, er ingen privatsak. Vi vurderer vår dekning hver dag og lytter til innspill som ditt, men kanskje enda mer til dem som ikke henfaller til skjelsord.

Larsen:

SER UT TIL Å VÆRE BEVISST at...........

en del av de aller siste Ryfast-hendingene ikke skal få full fokus, særlig ved å ikke vise trykte nyheter på nettsida. Dette har skjedd flere ganger i det siste. I dag er en smal artikkel om den stoppede folkeavstemningen i Strand tatt med i den trykte avisa, men helt utelatt på nettsida der vi kan debattere. Hvorfor? At en kommune nekter folkeavstemning om en så vesentlig og viktig sak når kravene om folkeavstemning er tilfredstillt med over 1000 underskrifter, er svært spesielt, så spesielt at media burde fokusere på saken i stedet for å legge lokk på. Dermed "halter" i høy grad SA's nye "åpne linje" med det samme.

Sven Egil Omdal svarer:

Det er ikke slik at alt stoffet i papirutgaven legges ut på nett. Det er heller ikke slik at vi bevisst holder noen saker borte fra nettet av politiske eller andre grunner. Jeg sender innspillet ditt til nyhetsledelsen og kontoret vårt i Strand, slik at de er oppmerksomme på dine synspunkt

Torkildsen:

Avslørende overskrifter

Asgeir Lodes overskrift avslører direkte hans manglende kunskaper om det artikkelen handler om, nemlig mennesker som kan bli rammet av orkanen Ike. Har ikke redaktøerer eller seniorjournalister noen tanker på å hjelpe sine kollegaer fra å dumme seg ut? Eller er det slik at hele redaksjonen tror at det kun er StatoilHydro som har ansatte i Houston. Så vidt jeg kjenner til har de ikke engang den største gruppen ansatt hos seg. Spørsmålene omfatter langt flere overskrifter enn dagens, og har derfor en større betydning enn bare å ta noen i en glipp.

Sven Egil Omdal svarer:

Verken Asgeri Lode eller vi andre i redaksjonen tror at det bare er StatoilHydro som har folk i Houston. Vi kunne helt sikkert gått bredere ut også i første omgang. Men nå har jeg snakket med nettdesken og bedt dem være spesielt oppmerksomme på at det også er nordmenn fra mange andre selskap i Houston-området, i tilfelle Ike skulle skape skikkelig trøbbel i helgen.

Tåke:

Politikrise i Stavanger/Sandnes

Hvorfor skriver dere ikke mer om krisen som er i Politiet for tiden. Hva mener politimesteren? Hva mener Stoltenberg?? På politihuset er det krig..

Tom Hetland svarer:

Aftenbladet har hatt mange oppslag om mangelen på politifolk, som eg reknar med er det du siktar til. Dette er også eit eksempel på ei sak som rullar og går, og eg reknar med at det blir eit stort tema igjen når regjeringa legg fram statsbudsjettet først i oktober. Me følgjer med, men kan ikkje skriva om det kvar dag.

Omdal:

Aftenbladet med knefall for planleggere, politikere og næringsliv

Ryfast opptek veldig mange i Rogaland. I den seinare tid er det kome fram mange opplysningar som slår beina under dette samferdsle prosjektet med omsyn til miljø og kapasitet. Jo meir ein sett seg inn i saka dess fleire sjølvmotseiande element finn ein. Kva med den store veksten i innbyggjarar - det må jo vere ei sak som verkar inn på samferdsle (se på Rennesøy). Kva med utsleppa her i regionen, som er så store frå privatbilar i dag? Kva med risiko i dei undersjøiske tunnelane? Kva med Lien sitt geniale forslag? Er han bannlyst fordi «han roter det til»?. Stavanger Aftenblad sine journalistar stiller ikkje dei kritiske spørsmåla dei skulle i denne saka. Det er kanskje ikkje viktigare lokala saker enn dette i 2008 ? Ryfast vil prege oss i generasjonar!

Tom Hetland svarer:

Ja, Ryfast er eit uhyre viktig samferdselsprosjekt, og du har heilt rett i at det ennå er spørsmål som treng betre og grundigare svar. Aftenbladet har skrive mykje om forskjellige sider ved prosjektet, og meir vil koma etter kvart. Eg minner også om at lesarbrevspaltene er ein viktig del av avisa, og det er knapt noko emne som har fått større plass her enn Ryfast dei siste åra.

Magnussen:

Lakse fiske i Rogaland.

Hver gang Stavanger Aftenblad skriver om lakse fiske i Rogaland.Får jeg inntrykk av at artikkelen er et bestillings verk fra kortselgere/nærings drivende innen fiske turismen. Dette gjelder også den siste artikkelen om laksefiske i Figgjoelva. I snart 2 mnd har figgjoelva,fra Grudavatnet til Sele, vært en katastrofe bestående av ei grønn suppe av alger. I denne perioden har det nesten ikke vært mulig å fiske,på denne strekningen.Rett og slett forde hele redskapen fylles opp med Grønnske/alger. I store deler av denne perioden,har det gått mye fisk i elva. Det er mange fiskere som sitter igjen med inntrykk av at Stavanger Aftenbladets fiskeartikler, blir skrevet for å støtte opp om sviktende kortsalg. Dermed er Stavager Aftenblad direkte med på å lokke fiskere til å kjøpe kort,til et fiske som er tilnærmet umulig å utføre. Alge problemet ble bare nevnt,som i en bisetning i artikkelen. Nærmest for ikke å skremme bort kort kjøperene. En seriøs avis,ville tatt opp denne uvanlige oppblomstringen av alger som en stor sak. Det er nemlig ingen som kan huske lignende forhold i elva fra tidligere år.

Tom Hetland svarer:

Eg noterer meg tipset om algeproblemet. Eg kan forsikra om at me ikkje skriv om laksefiske av omsyn til dei som skal selja kort, men fiske er godt stoff for mange, og me prøver så godt me kan å få med oss korleis sesongen har vore i dei ulike elvane kvart år.

Hansen:

hvorfor

er ikke stavanger aftenblad mer kritisk i sin jouralistikk vedrørende den sammenvevingen man ser av poltikk og næringsvirksomhet i stavanger? etter min mening er det en fare for demokratiet at opposisjonen er så usynlig i stavanger bystyre. ser ikke avisen dette problemet?

Tom Hetland svarer:

Aftenbladet har nyleg kjørt ein heil artikkelserie om nettverks- og "enighetskulturen" i Stavanger, der me nettopp reiser dei problemstillingane du nemner. Andre stikkord kan vera Forus Næringspark og Jostein Solands kritikk av ordførar Sevland, som fekk store oppslag tidlegare i år. Dette er nok spørsmål me vil koma tilbake til framover også.

frafjord:

Spørsmålene som aldri blir stilt

Hvorfor skrives det ikke mer om "krisen" som har vært er og som vil fortsette hvis ikke noe blir gjort i helsevesenet . Hvor er den undersøkende journalistikken. Eks. SUS legger arbeidet dødt på Lærings og mestringssenteret. et senter som gir hjelp støtte undervisning til funksjonshemmede og personer med kroniske sykdommer kronisk . dette er en av sykehusets 4 oppgaver , men ingen ting blir skrevet om . Familisprosjektet bli mest sansynlig lagt ned til neste år. et meget godt tilbud til foreldre med fuksjonshemmede barn, Gå helsevesenet etter i sømmene , dere vil bli overrasket .

Tarald Aano svarer:

Helsevesenet er svært viktig både for befolkningen og for Aftenbladet, men det er dessverre helt umulig å dekke alt som skjer også innen denne sektoren. Det du peker på, virker imidlertid interessant - og vi tar spørsmålet som et tips, med takk.

Kvilhaug:

Gratis StavangerAftenblad til alle regjerings og stortings reps.

Jeg undres hvor mange andre aviser som Aftenposten, Vg og andre østlands avise blir delt ut på Stortinget og sendt til NRK Tv 2 for altid i frokost tv blir det bare henvist til Østlands aviser en til to ganger i året ser en at aftenbaldet blir kontaktet av forkost tv på de enkelte tvkanaler, La disse Østlands patriotene få Aftenbladet servert på et fat som andre østlands aviser. Eventulet SA hvor mange aviser leveres på Stortinget eller i Regjerings kvartalet, har redaksjonen i SA noe tall der å vise til. Kan dette være en årsak til at vi ikke blir sett eller hørt at de ikke får våre aviser servert, må våres aviser fra vår region bli mere agresive til å dele dem ut på slike plasser gratis eller har de abonoment på et hvis anntall aviser i dag og eventuelt hvor mange, kan afrtenbladet gjøre noe med dette. Dette for å bli vist igjen hva som skjer i vår region og for avisens eget og regionens vel og ve så kan vi kansje bli bedre sett i fremtidens debatter og bevilgninger mm.

Tarald Aano svarer:

Dette er jeg helt enig i, men dessverre er det ikke så enkelt som vi skulle ønske. Vi klarer rett og slett ikke å frakte Aftenbladet til Oslo tidsnok. Trykketiden gjør at vi ikke når siste fly, og hvis vi sender avisen med første fly neste morgen kommer den for sent fram til tv-studioenes morgensendinger. Men vi leter fortløpende etter muligheter, og sender avisen av gårde så snart det blir mulig!

.:

Jobbsøknad

Hei. Hvordan går jeg frem hvis jeg ønsker å søke jobb hos dere?

Tarald Aano svarer:

Aftenbladet lyser ut stillinger på vanlig måte, og det gjelder å følge med i stillingsannonsene i avisen og på nett. Har du spesielle kvalifikasjoner, kan du jo også ta direkte kontakt - selv om vi ikke har ledige stillinger akkurat nå.

Erfjord:

NorDan

Hvorfor skriver ikke Aftenbladet om dør- og vindusprodusenten NorDan på Moi som må si opp flere titall ansatte? Står i lokalavisen i dag, men ser at dette ikke er nevnt i SA. Er dette enda et eksempel på den neglisjeringen dere driver med når det gjelder distriktene?

Tarald Aano svarer:

NorDan er et firma vi har skrevet mye om, og dette tar vi som et innspill.

Måsvær:

Aftenbladet sercive

Når tid skal aftenbld lære budene on service, vi som bor i blokkene i Bjaalandsgaten fikk avisen på matten i alle etasjene. Det var den gang det,når vi hadde flinke avisbud om ettermiddaggen, og skole ungdommen gikk med avisene. Lær dere dette viktige kundeordet SERVIVE dere i Aftenblad.

Tarald Aano svarer:

Hei, og beklager at dette svaret har tatt noe tid - jeg har måttet hente noen opplysninger fra vår distribusjon: Vi har dørlevering i alle blokker hvor vi får nøkkel av styret\beboerne. Vi har nøkler og leverer avisen på dør i Bjaalandsgaten. Dersom det faste budet melder seg syk og vikarbudet ikke får nøkkel tidsnok, har vi dessverre ikke anledning til å levere på døren fordi vi ikke kommer oss inn i blokken. Siden avisen blir levert midt på natten kan vi heller ikke ringe på å spørre om å få komme inn. Når det gjelder dørleveranse til abonnenter som ikke bor i blokk, gjør vi kun dette ved spesielle behov.

totland:

Innebandy

Hei Hvorfor skriver dere så lite/ingenting om innebandy i sporten? det er en voksende idrett her i distriktet og det skjer en god del rundt disse lagene. Det er trist for undommene som deltar at det aldri er noen omtale i avisen

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Mange synes vi skriver for lite om akkurat deres interesse, eller det området de bor i. Det må vi forholde oss til, og forsøker derfor å dekke det mest sentrale - det som kan ha interesse også utenfor den innerste kjerne. Når det gjelder sport, dekker vi alle lokale elitelag, også innen innebandy. Vi dekker alle hjemmekamper med egen frilanser. Vi dekker det også nyhetsmessig: Nyheten om at Kverneland hadde økonomiske problemer var hos oss, likeså sammenslåingen av Sola og Kverneland. Når det gjelder aldersbestemte lag, er vi ikke like gode som på fotball. Men det er også et spørsmål om plass og prioritering. Men på nettet pågår det er arbeid for å satse mer på breddeidrett - se et annet svar fra redaktørene.

Stoltenberg:

Å være eller ikke være, på ballen

Hvis Stavanger er et fotballag, så skal Aftenbladet - i en perfekt verden - være kapteinen, ildsjelen som leder an, trekker med seg oss andre, skryter av oss når vi er flinke og motiverer oss til forbedring når vi feiler. Dere skal alltid, alltid være på ballen, SE sakene der de er. Være på de ansvarlige. Ikke slippe taket før saken er over, og Stavanger er blitt et bedre sted. Ok, så til ballen, eller poenget om du vil. I disse dager skjer det ting i byen som får frem mitt poeng, at dere ikke er på ballen, (som ligger og venter på straffemerket): Stavanger Kommune har brukt år med tid, energi og millioner av kroner på å lande kulturhovedstadsåret 2008, bra. Året er tuftet på slagordet Open port, bra det og. I løpet av året skjer det hundre, kanskje tusenvis og store og små kulturevents i hele fylket som alle har det til felles at de skal ta utgangspunkt i nettopp Open Port, bra igjen! I praksis har dette resultert i at vi siddiser har blitt teppebombet med innslag som omhandler murer, skiller, forskjeller mellom folk over hele verden. Så kommer et av årets største begivenheter; point of peace, som har fått en stor andel av 2008 midlene. Men i tillegg til det får de lov til å sette opp høye gjerder (en mur) som skiller deler av sentrum av, slik at de skal få kunne ta betaling for konserten. Samtidig uttaler de at de ikke bryr seg om publikum kommer eller ei. Hvor er journalisten deres da? En ting er at hele POP fremstår halløye drevet, men at får lov til bedrive en murbyggingspraksis vi andre bruker resten av året på å bekjempe, uten at noen opåpeker the obvious... Kan ikke dere bare ta en telefon til Mary da? Spørre folk på gata, få frem at ingen ønsker gjerdet, kanskje hinte til POP folka at folk kanskje vil gidde å komme på konsert om det er gratis, og slipper å føle seg utestengt av egen by.

Sven Egil Omdal svarer:

Innledningen din om Aftenbladets rolle har vi ingen problem med å slutte oss til. Og det ville vært ille hvis noe så uvanlig som en stenging av Torget i Stavanger ikke var blitt behørig dekket av Aftenbladet. Den journalistikken du etterlyste, gjennomførte vi mens det ennå var mulig å påvirke beslutningen. Vi publiserte også, i papir og på nett, kommentarer med skarpe protester mot stengningen, for eksempel denne kommentaren til Sveinung Bendiksen: http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article606987.ece Jeg er enig med deg i at kombinasjonen Open Port og Stengt Torg ikke lyder særlig bra.

Goa:

Bare menn

Jeg ser det er avbildet tre menn på "spør redaktørene". Har dere ingen kvinnelige redaktører som kan svare for seg?

Sven Egil Omdal svarer:

Vi har redaktører av begge kjønn, heldigvis. De kvinnelige redaktørene sitter ofte tettere på redigeringen av både nett og avis enn de to sjefredaktørene og avisr/kulturredaktøren gjør i det daglige. Men hensikten med dette nettmøtet er at leserne skal få anledning til å komme i direkte dialog med oss som er de øverste ansvarlige for det som publiseres i alle Aftenbladets kanaler. For tiden er vi bare menn i disse posisjonene, dessverre.

Eide:

eget inlegg i avisen

hei har skrevet eget inlegg i avisen,i fåregår om kvelden,men ser at det ikke har blitt godkjent enda!!!!,tar det så lang tid å få godkjent noe en vil ha med i avisen?inlegget mit handler om bybanen.kan dere endeligt godkjenne å få det medi avisen?ville vært fint om det ble med i helgen. overskrifr bybanen.E-posten min er andygutt@hotmail.com

Sven Egil Omdal svarer:

Det går ikke ttydelig fram av innlegget ditt om du sikter til papiravisen eller nettavisen. På nettet går det vanligvis ikke lenge fra et innlegg er lagt inn til det blir publisert. I papir kan det dessverre gå mange dager, ettersom pågangen der er mye større enn plassen tillater. Hvis det er et nettinnlegg som ikke er publisert, og det ikke inneholdt noe som bryter med våre regler, kan det ha skjedd en teknisk feil. I så fall ber jeg deg legge inn innlegget en gang til.

Kvilhaug:

Lesserbrev og debatt brev.

Jeg må bare sende dere et lite spørsmål til som ville vært meget nevenyttig for alle lesere av SA. Alle debatt og leserbrev som kommer til redaksjonen elektonisk, er det ikke mulig at de fikk en egen side nettside i SA som alle innsendte brev ble lagt ut på etter at de fikk gå gjennom deres sensur men at sensuren ble litt lettere enn den som er for å bli trykket i papirutgaven av SA. På denne måten ville leserne lettere få tilgang til deres lesere`s meninger utad i verdagens store spørsmål om å løse alle verdens problemer som det kalles blandt folk. Dette burde vært en side/nettportal som kansje har temasider Ole, politikk, samfunnsploblemer, helse, infrastuktur, og selvfølgerlig en om alt mulig, den siden om det frie ord. Men alle brev må jo gå gjennom deres redaksjon slik at ikke alt som virkelig er såkalt dritt blir lagt ut på nettet, det må være skalig og at den enkelte innskriver blir holdt ansvarlig for sitt innhold og sine ord. Og til slutt vil jeg spørre om det finnes en elektoninsk måte å informere den som er så heldig å få sitt brev/innlegg i papirutgaven får en tilbakemelding hvilken dato vekommenes innelgg kommer på trykk i SA ? Dette er sikkert mange som ønsker en slik intternett komunikasjon og publikasjon når de sender brev til dere for alle vil nok og ønsker sine ord på trykk men da hadde nok avisen blit tykk med side opp og ned med debattinnlegg. Redaksjonen i debatt må jo gå gjennom alt som kommer inn så er det jo bare for redaktøren å lagre brevet rett på nettet i den siden det tilhører og at et brev blir stående max en uke til to uker på nettsiden og da blir det automatisk slettet av dattasystemet. Og det samme her også på denne siden, at svaret blir også sent til den enkelte om dere vil svare på det den enkelte har sendt inn. Med Hilsen Bjørn Halvor Kvilhaug tel: 90 11 70 58.

Sven Egil Omdal svarer:

Takk for gode og konstruktive forslag. Vi er midt oppe i et arbeid med å videreutvikle nettdebatten vår, og dine innspill vil bli vurdert i denne sammenhengen. Du påpeker et litt gammeldags og kunstig skille mellom de to måtene å kommunisere via Aftenbladet. Selvfølgelig bør det være en åpning for at også de brevene som det ikke blir plass til i avisen, kan publiseres på nettet, hvis de ellers fyller kravene til debattinnlegg. Jeg tar med meg ideene dine videre.

Nilsen:

Mer kjendis-fjas?

Jeg husker godt en kommentar som Sven Egil Omdal skrev for noen år siden, før han ble sjefredaktør i nett/TV-avdelingen i Aftenbladet. Da ble det langet ut mot tabloidene og regionavisenes dårlige uteriksdekning og økende fokus på kjendisstoff. På hvilken måte føler Omdal at han som sjefredaktør har motvirket denne trenden? Jeg syns det er svært trist å se hvordan idiotiske kjendissaker om "Skal vi danse"-kjendiser og andre uvesentligheter fyller opp aftenbladet.no. Kan dere ikke holde opp, please?

Sven Egil Omdal svarer:

Etter opprettelsen av Aftenbladet Multimedia er antallet journalister som arbeider mot nettet, direkte eller indirekte, blitt kraftig øket. Dette har styrket dekningen vår på en rekke områder. Vi har anledning til å gå dypere ned i vanskelige saker, dekke store saker bredere, oog vi har også anledning til å utvide Aftenbladets profil noe. Jeg mener det samme om behovet for en bedre utenriksdekning i norsk presse, og vi arbeider for å styrke denne viktige delen av journalistikken også på nettet, blant annet har vi skrevet mye om den såkalte krigen mot terror som ikke har stått på trykk i papiravisen. Innenfor det du kaller kjendisjournalistikken, eller populærkulturen, har vi sagt at vi skal løsne på snippen, men ikke på gylfen. Det er helt legitimt å skrive om populærkultur, og det er fullt mulig å gjøre dette uten å utfordre de etiske grensene.

Larsen:

FORSLAG

Et betydelig antall "fotografer" sirkulerer i distriktet og kan bidra med like gode eller bedre bilder for avisa. Det kan være mobiltlf. med fotomulighet og det kan være topp utstyr hos andre. Sjøl hadde jeg som reisende salgsingeniør på 70-tallet alltid min Nikon liggende klar i baksetet og bidro med bilder regelmessig ettersom jeg i tillegg hadde kontor i Aftenbladets hus 6. etg. Dette kan også utnyttes MYE bedre idag. Man kan til og med sende OMGÅENDE både bilde og tekst via sin mobiltelefon. Nå har utviklingen dessverre til en viss grad gått motsatt vei når det gjelder både bildets og tekstens nyhetsinteresse. På 70-tallet hendte det at jeg leverte inn "brennbart" bilde- og tekststoff til desken så seint som kl. 11.30 og det kom likevel på trykk i dagens Aftenblad. Nå får vi dessverre til en viss grad en "morgenavis" som kommer for seint og som vi må lese seinere på dagen og som da er "gammelt nytt". Det er ellers min ubeskjedne påstand at avisas egne fotografer presterer mye dårlige bilder og alle vet at "bildet forteller mer enn 1000 ord".

Sven Egil Omdal svarer:

Vi er selvfølgelig klar over at antallet kameraer av alle typer er stort ute hos leserne, fra de mest avanserte digitale speilreflekskameraene til mobiltelefonenes innebygde kameraer. Vi vil svært gjerne ha gode bilder og videoer, helst fra nyhetshendelser, men også bilder som ellers kan være interessante for et stort publikum. Som jeg skriver i svaret til et annet spørsmål fra deg, kommer vi til å lansere en ny versjon av \aftenbladet.no i nær framtid, og vil etter det være bedre rustet til å håndtere både stillbilder og videoer fra våre mange lesere.

Larsen:

FORSLAG 2

Dere ber i grunnen om spørsmål. Det blir da å formulere seg slik: Hvorfor har dere ikke prøvd å utnytte (i tillegg til det jeg foreslo i FORSLAG 1), å gi en mulighet til å vedlegge bilder til nettdebatter og "si din mening"-opplegget. Det krever vel noe mer data-kapasitet, men ville kunne ha gjort nettsida og/eller den trykte avisa mye mer interessant. Noen av oss har mulighet til å bidra med kvalitetsbilder av MYE interessant, ikke bare av typen som passer i "fotogalleriet".

Sven Egil Omdal svarer:

Vi står like foran en relansering av aftenbladet.no, basert på en helt ny teknisk plattform. Vi tar med oss ditt forslag som et innspill til hvordan vi kan forbedre tjenesten.

Liebich:

Regionens forkjemper

Stavanger Aftenblad som den største lokalavisa har en oppgave i å ivareta interessene til regionen i et nasjonalt perspektiv. Aftenbladet har vært dyktige i å påvise den skeivfordelingen som har funnet sted i en årrekke, en skeivfordeling der nasjonale fellesverdier favoriserer Osloregionen med Rogaland som taperen framfor noen, sett i forhold til folketallet og den nasjonale verdiskapningen. Skeivfordelingen omfatter helse, samferdsel, utdanning og forsvar. Dessverre legger Oslo-eliten og rikspolitikerne ikke særlig merke til Aftenbladet. Det hadde styrket avisas rolle som samfunnsaktør hvis avisa kunne følge opp de misforholdene som er påvist og pekt på prosesser som kan endre skeivfordelingen. Dessuten er det viktig å holde saken varm. Adresser budskapet til personer som representerer regionen i Stortinget, regjeringen og i statsapparatet og la dem ikke få fred. Utfordr også lokalpolitikerne. Men framfor alt går det an å utfordre rikspolitikerne og embetsverket i Oslo direkte gjennom kritisk journalistikk. Stavanger Aftenblad har vel høyere ambisjoner enn å være et stort bygdeblad for Stavanger og omegn?

Tarald Aano svarer:

Ja, Aftenbladet har helt klart mye større ambisjoner enn å være et stort bygdeblad for Stavanger og omegn. Det synes jeg faktisk ditt innlegg illustrerer svært godt - du skriver at "Aftenbladet har vært dyktige i å påvise den skjeivfordeling som har funnet sted i en årrekke..." Dette skal vi fortsette med, og ikke senke trykket!

Ims:

Fotojournalistikk i Aftenbladet ?

Synes personlig det er mye hummer og kanari når det gjelder bilder og bildebruk i Aftenbladet. Hvor er den gode gamle fotojournalistikken blitt av ? Ser dere prøver i Pluss, men synes ikke dere får det helt til. Jeg tror dere hadde tjent på å satse mer på de gode bildene, slik f.eks. Bergens Tidende gjør.

Tarald Aano svarer:

Bildejournalistikken i Bergens Tidende er et forbilde for mange i norsk presse, og du har nok helt rett i at vi har et stykke å gå. Vi har ambisjoner på området og jobber bevisst for å løfte bildejournalistikken, og håper det vil gi resultater. Ellers har du også rett i at Pluss er et magasin der vi har store fotomuligheter, selv om jeg registrerer at du ikke føler vi lykkes helt der heller.

Kontrari:

Provinsen

Aftenbladet er vel omtrent som andre regionaviser. Mye stoff om byen der den kommer ut, og mindre og mindre jo nærmere Åna-Sira en kommer. Nå er det nok slik da at det skjer ikke mye i Åna-Sira f.eks. Men i en by som Egersund med sine snart 7.000 innbyggere, og et omland, også kaldt Dalane, er det betydelig aktivitet. Og det som skjer i provinsen, for å bruke avisens egen betegnelse, det klarer ikke Aftenbladet idet hele tatt å gi noe bilde av. Er det noen aktuell politikk i avishuset i storbyen å styrke lokalstoffet? Kan ikke tenke meg at en eneste person abonnerer på SA p.g.a. lokalstoffet. Skulle ønske det var slik at jeg hver dag gledet meg til avisen, og gledet meg mest til nytt fra Dalane.

Tarald Aano svarer:

Aftenbladets lokale og regionale forankring er helt avgjørende for oss, og våre målinger viser at lokalstoffet blir satt stor pris på av leserne. Samtidig er det riktig at mange lesere ønsker mer fra nettopp sitt område. Det er en utfordring for Aftenbladet, for vi kan ikke være superlokale i alle kommuner og bydeler - da vil store deler av avisen føles fjern for stadig flere lesere. Derfor mener vi det er riktig å gå inn i de viktigste lokale sakene samtidig som vi forsøker å gjøre temaene relevante for så mange lesere som mulig - f.eks. ved å regionalisere, se over kommunegrensene. Et helt ferskt eksempel fra mandagsavisen er oversikten over kirkenes behov for oppussing - men det samme kan gjelde alle lokale/regionale emner. Når det gjelder det superlokale, er vi i ferd med å bygge opp et tilbud på nettet og har stor tro på at finmaskede lokale formidlingen kan fungere meget godt der.

Tau:

Lokale syklister

Sykkel har etterhvert blitt en relativt populær sport i Norge og vestlandet har oppfostret og utviklet usedvanlig mange begavede syklister. Hadde satt pris på om dere hadde gitt de den publisiteten de fortjener. Dette gjelder både mountainbike-syklister som Lene Byberg m.fl, landeveissyklister som brødrene Hegreberg m.fl samt bmx-syklistene. Vil dere bedre dere på dette området?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Lene Byberg har fått en del oppmerksomhet den siste tiden - 59 saker så langt i år, store og små. Særlig under OL skrev vi ganske mye om henne. Brødrene Hegreberg har vi vært innom 36 ganger i år, så helt borte fra spaltene er verken disse tre utøverne eller sykkelsporten. Likevel er det ingen grunn til å skjule at fotball er den store idretten, også i våre spalter. Men vi ønsker å følge både bredde og elite i andre viktige idretter også.

Wathne:

Papirutgaven på nett?

Hei, er det mulig å få papirutgaven av Stvgr. aftenblad på nett?Jeg er handikappet så jeg kan ikke bla i avisen, men har hjelpemidler som gjør at jeg kan bruke dataen. Hva koster evt. et slik abonement?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Du er hjertelig velkommen til å tegne abonnement på vår pdf-versjon, som jo er en nettkopi av den avisen vi vanligvis leverer i postkassene. Prisen er den samme som for vanlig abonnement, altså 2032 kroner for et helt år og 1064 for et halvår. Akkurat nå har vi kampanjetilbud: 532 kroner for perioden fram til 24. desember. Du kan bestille på våre kundesentre, på nettsiden eller ved å sende mail til abonnement@aftenbladet.no

jeruhum:

Will you please stop writing about baaslands.

Pls use common sense when writing about people and thier lives.the bishop's name have been rottened to the extent you can, whereas he doesnt have anything to do. how will his family members show thier face and go out in public ?? why are you bent on ruining the peace of the family ??no one has complained against them, then why does u r paper screww thier happiness?!! A billion thanks for your using u r brains here after before wrting sensitive things.thanks.

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hi! You write that "no one has complained against them", and that's not fully true, of course. This unhappy story started with a public complaint through the legal system - a step taken by one of those who have granted loans to the Baasland-couple. During the coverage, the story seems to be more and more focused on their son's activities - and involves quite a few people who seem to have lost large sums of money. The situation is tragic for all parties, and we try to balance our stories. Since it is still unknown to what extent the bishop knew about the total debt og his wife when he guaranteed for a large loan himself, and to what extent people have lent money believing that the bishop was informed, it is to early to state that this case does not belong in the public domain.

Stensland:

Hvor er Jæren

Hvor er vi når vi befinner oss på Jæren. Etter min barnelærdom betyr navnet Jæren kanten eller randen mot havet. Med andre ord en flatlandsslette som går mellom Varden som er søndre del av flatlandssletten (Campingplassen er kallt Ogna Camping noe som etter min mening er feil da Ogna ligger i Dalane)og Randaberg. Derfor burde alle som bor mellom disse to ytterpunktene inkl. Stavanger og Sandnesfolk Være stolt av tilhørigheten. Etter min definisjon er vi alle som bor i dette området Jærbuer. Hr. Redaktør tar jeg feil ?

Tarald Aano svarer:

Dette kan fort bli en langvarig diskusjon, for det finnes antakelig mange ulike definisjoner av Jæren. Geografisk sett er det vanlig å definere Jæren slik du gjør - jfr Caplex.no som blant annet skriver følgende: "Jæren, ca. 65 km langt kystlandskap i SV-Norge, S for Boknafjorden og NV for Dalane i Rogaland. (...) Består av kommunene Randaberg, Stavanger, Sola og Sandnes (Nord-J.), Klepp og Time (midtpartiet) og Hå (Sør-J.); Høg-J. omfatter dessuten deler av Bjerkreim og Gjesdal kommuner." Offentlige organer som Jæren Friluftsråd består også av disse kommunene, bortsett fra Bjerkreim. I dagligtale brukes nok likevel Jæren i hovedsak om de tre kommunene Klepp, Time og Hå, og dermed er også jærbuer betegnelsen på innbyggerne i disse kommunene. Aftenbladet har også valgt å vignettere stoffet fra disse tre kommunene under Jæren i vår lokal-seksjon.

Svensen:

Markedsdagen på Rennesøy

Dere skriver om drikkevann,ulykker,bilbeltebruk og slikt her på rennesøy, men dere skriver ikke noe om Rennesøydagen i det hele tatt. Hvorfor er ikke det en artikkel i rubrikken Kultur?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Jeg har sjekket arkivet vårt, og det kan se ut som om Markedsdagen på Rennesøy ikke har fått mye (hvis noe) dekning. Samtidig er det nok ikke helt riktig at vi bare skriver negativt om Rennesøy - i følge min arkivsjekk har vi omtalt kommunen 374 ganger så langt i år, i små og store saker, mange av dem definitivt positive. Den siste omhandlet høstens kulturdugnad i Ryfylke, som Rennesøy er en del av. Når det gjelder Markedsdagen på Rennesøy, må vi vurdere den opp mot andre aktiviteter og hendelser i samme periode. Så vidt jeg vet er dagen lagt til mai måned, og vi vil sette pris på informasjon om neste års program så tidlig som mulig, slik at vi kan gjøre en skikkelig vurdering av programmet.

sommerfeldt:

AVISBUD Ræge

jeg abonerer på aftenbladet,men når ikke budet gidder og levere den til meg og jeg ringer aftenbladet ,så sier de at de ikke kan kjøre den ut til meg da. er ikke alle abonenter like viktige da og har ikke alle rett på den samme service da. det hjelper jo ikke å få avisa i posten nesten en uke etter på da. jeg har mange ganger holdt på og si opp abonemanget pga sånt da

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Desverre har vi ikke mulighet for å ha ekstrasjåfører i alle områder, og Ræge er et av områdene vi ikke har ekstrasjåfører i. Men målet er selvsagt at du, og alle, skal få avisen levert til rett tid hver eneste dag. Vi jobber hardt med å sikre en god distribusjon etter problemene vi har hatt de siste årene. Resultatene så langt for året viser at vi blir stadig bedre, men vi har fremdeles en vei å gå. Derfor er vi avhengige, og ikke minst takknemlige, for tilbakemeldinger fra våre abonnenter slik at vi får ryddet opp i de problemene som skulle oppstå fortest mulig. Når avisen uteblir hos deg har vi følgende alternativer: - Vi godskriver ditt abonnement tilsvarende løssalgpris slik at du har mulighet for å få kjøpt avisen - Vi ettersender avisen med morgendagens avis - Du får en endagskode til vår PDF-avis slik at du kan lese papirutgaven på nett den dagen (www.aftenbladet.no/pdf).

stensland:

Det er lett å skjære breie reimer av annen manns hud.

Vi husker alle dette ordtaket fra skolen når begrepet grådighet skulle beskrives. Det undrer meg hvorfor SA som beskriver seg som avisen for hele folket ikke angriper hardere alle de eksemplene vi har sett i det siste.Jeg tenker nå på sløsingen av forsvarsmillioner og sykehusmilioner osv. Det ser også ut til at kjeften til Helgesen er stoppet. Er det styret i SA som styrer redaktøren (vi vet jo hvor disse er plassert politisk) eller er det motet som har sviktet?Hvorfor bruker en hva jeg vil kalle en storavis ikke storslegga når det virkelig gjelder.En konkurrent til SA har gjort dette før, noe som viste redaktørens mot og makt.

Sven Egil Omdal svarer:

Jeg er ikke sikker på om jeg helt får med meg hva du sikter til her. Hvis du tenker på nedleggelsen av Madlaleiren og Jåttå, er det ingen som har dekket dette bredere enn Aftenbladet. Vi har også utfordret både lokale og sentrale politikere til å tone flagg i saken, og vi har selv gitt uttrykk for hva vi mener på lederplass. Nei, det er ikke styret i Aftenbladet som påvirker avisens holdninger i denne eller noen andre saker. Det er mange som forsøker å påvirke oss til å mene det ene eller det andre, men ingen er forsiktigere med å utøve et slikt press, enn styret. Slik skal det også være.

Pérez:

Hvorfor er Aftenbladet så dårlig på utenriks nyheter?

Hvorfor bare elendighet fra andre land og ikke de gode ting som skjer i utlandet? Hvorfor handler meste parten av utenriks nyheter om muslimske land/kultur og USA? Det er minst 150 andre land å skrive om!!

Sven Egil Omdal svarer:

Du har rett, og dette synspunktet drøfter vi jevnlig internt i redaksjonen. Vi har som mål å presentere et verdensbilde som ikke bare er preget av krig og negative hendelser, fordi et slikt verdensbilde faktisk er falskt. Vi har også intensjoner om å dekke andre fenomen og områder enn USA og den islamske verden. Vi har egen korrespondent i Brussel og vi sender jevnlig reportere til Afrika, Asia og Latin-Amerika. Men vi kan selvfølgelig bli enda bedre på dette området. I dag dro flere av våre journalister til den største internasjonale konferansen for undersøkende journalistikk som er blitt arrangert noen gang, og vi har hatt egne medarbeidere med på planleggingen. Denne konferansen vil blant annet diskutere behovet for en bredere, mer kritisk og mer undersøkende utenriksjournalistikk.

Sørensen:

Ris og ros

Først vil jeg takke for at konflikten rundt Georgia har blitt presentert på en mer saklig og allsidig måte enn den "offisielle" versjonen som oppsto et par dager etter hendelsen, og som utvilsomt var et ledd i valgkampen i USA. Riktignok kommer dette i form av kommentarer fra enkeltpersoner, men det er selvsagt bedre enn ingen ting. Personlig savner jeg ofte forskjellige (saklige) synspunkter i politiske saker - både innenriks og utenriks. Den gangen avisene var politisk orientert, fikk man tilgang til forskjellige synspunkter gjennom å lese flere aviser. I dag er teksten tilnærmet identisk i de forskjellige avisene, og jeg savner en grundig gjennomgang av bakgrunnen for stoffet. Det er kanskje mer tidkrevende å rote fram og vurdere politisk historie enn å innhente bakgrunnsinformasjon i en sak som Baasland-saken, men noen av oss setter faktisk større pris på det første. Selv om den kommersielle situasjonen tvinger Aftenbladet (og andre aviser) til å jobbe mer etter prinsippet om at "Den som taler slett for de vise treffer ofte de store masser", bør det vel være mulig å presentere litt mer bakgrunnstoff om politiske hendelser enn det som blir gjort i dag?

Sven Egil Omdal svarer:

Vi tar innlegget ditt som en spore til å gjøre mer av det du etterlyser. Vi er fullt klar over at mange har behov for å få satt de løpende nyhetene i en sammenheng. Selv om nettet kan gi mye informasjon, er papiravisen spesielt egnet til bakgrunnsartikler, kommentarer og analyser. Derfor er situasjonen kanskje den motsatte av det du hevder, nemlig at papiravisenes kommersielle framtid vil avhenge av i hvilken utstrekning de klarer å gi sine lesere noe som de ikke får like lett - og troverdig - gjennom andre medier. I hvert fall er det Aftenbladets ambisjon å gi bedre bakgrunn for politiske hendelser. Det står også i våre interne redaksjonsprogram at vi skal bli flinkere til å utfordre tanken - spesielt vanetanken. Og takk for rosen av vår Georgia-dekning. I tillegg til dramaet på bakken, har denne krigen i stor utstrekning blitt en kamp om mediebildet, hvor begge parter forsøker å manipulere mediene så godt de kan.

Hansen:

hvorfor

blir innlegg som er kritisk til familien baasland og deres rolle i denne saken ofte sensurert på nettsidene til aftenbladet? hvorfor unlater aftenbladet å være kritisk i sin journalistik av familien baasland?

Sven Egil Omdal svarer:

Jeg tror ikke du har rett i påstanden din. De aller fleste innleggene blir publisert, og de som blir stoppet går nok begge veier. Vi redigerer debattsidene på Aftenbladet.no etter de lover og regler som gjelder i Aftenbladet og i norsk presse. Så lenge innleggene holder seg innenfor disse grensene, blir de publisert. Men vi stopper personangrep og sjikane, og i saker hvor vi vet at det ofte kommer mye av slikt, åpner vi ikke for debatt i det hele tatt.

Fjell:

Musikk

Hvorfor skriver dere ikke mer om lokalmusikken?

Sven Egil Omdal svarer:

Her har du noe godt i vente: I løpet av kort tid lanserer aftenbladet.no en stor nyhet nettopp på den lokale musikkens område. Vi har også rekruttert nye journalister med svært gode kunnskaper om det lokale musikklivet til å videreutvikle oss på dette området. Følg med!

Kvilhaug:

Bli klokere tja.....

Hei red, mange leserbrev har jeg skrvet til dere oppgjennom tidene og mange artikler fra og om meg har dere skrevet og takker for det. Men jeg synes SA går for mye i fotsporene til Sevland og Co og lite i andres meninger spesielt Ryfast saken, og snart Rogfast. la oss bli klokkere med riktig info ang det som blir holdt utenfor saksgangen så som at Høgsfjord røret forsatt ligger i samferdsels planen for kryssing av høgsfjorden er det å bli klokere av? detter er fakta hva om Høybro hadde ligget i planen i forhold til Ryfast tunnelen??? da hadde vi blit klokkere!

Sven Egil Omdal svarer:

Takk for innspillene. Vi prøver nok å gå også andre steder enn i fotsporene til Sevland & Co, og vi vil gjerne ha både innspill og korrektiv som hjelper oss å se de viktige samferdselsspørsmålene fra alle sider. Vi vet at samferdelsspørsmål generelt, og Ryfast-saken spesielt, engasjerer mange. Nettopp derfor forsøker vi å være så brede som mulig i vår journalistikk på dette området

Ree:

på/i Sandnes

Då eg i si tid jobba i NRK, vart eg oppringd av ei sandnesdame som ba meg få folk i redaksjonen til å slutta med å seia "i Sandnes". Det heiter "på Sandnes", hevda ho. Sjølv er eg fødd og oppvaksen like utanfor Sandnes og høyrde aldri folk sa anna enn "på Sandnes". Det gjorde nok folk i tida før Sandnes vart ein stor by. I dag er det kanskje rett å seia "i Sandnes", men slike ting er ikkje lett!

Sven Egil Omdal svarer:

Vi siddiser som har store deler av slekta fra Sandnes vet at det er et ganske nytt fenomen å si i Sandnes. Men her støter flere språkregler mot hverandre, og da vinner nok den som gir mest status. Tidligere het det at byer ved kysten hadde preposisjonen i, mens byer i innlandet hadde preposisjonen på - uansett størrelse (i Risør, på Hamar, i Florø, på Lillestrøm), men også her svekkes regelen. I dag ville nok Prøysen fått beskjed om at det han far har vært i Hamar med slakt.

Hegland:

Nord for Boknafjorden?

I følge reklamekampanjen deres som har stått rundt om i byen, nevner dere Rogaland som deres område. Betyr det at dere ønsker å utvide dekningsfeltet deres nord mot Haugalandet og Karmøy?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Rogaland er vårt hjemmefylke, men Haugalandet og Karmøy er ikke definert som kjerneområde for Stavanger Aftenblad.

Nilsen:

Virkeligheten

Hei! Tøft av dere å stille opp på nettmøte. Jeg har inntrykk av at media bevisst/ubevisst skaper ett feil bilde av verden. Jeg synes dette er litt skummelt fordi det er mange som ukritisk leser aviser og danner sitt verdensbilde av det som står der. To eksempler: Mens det stadig behandles flere og flere pasienter ved norske sykehus og de gjøres stadig mindre og mindre feil. Så får vi ikke høre om dette. Vi får bare høre om de få gangene noen på ett sykehus gjør en feil. Jeg mener at det er viktig å fokusere på feilbehandling men en bør kunne sette ting i perspektiv slik at en sier at hvor mange slike feilbehandlinger som skjer iforhold til behandla pasienter. Det andre eksemplet mitt er ifra barnevernet. Jeg leste om en undersøkelse der det ble spurt om hvor fornøyd familier som hadde med barnevernet å gjøre var med barnevernet. Det store flertallet var veldig fornøyd. Men hver gang en leser om en barneverns sak så er det noen som ufrivillig har blitt fratatt ett barn. Igjen veldig bra at en belyser slike saker men en kunne kanskje skrevet litt generelt om barnevernet og hva de gjør at de fleste er fornøyd. Ett annet problem med slike saker er at barnevernet har taushetsplikt og ikke kan uttale seg. Det finnes god og dårlig journalister. Hadde det vært mulig med en link på hver artikkel der en kunne finne alle andre artikler journalisten hadde laget. Da ville det blitt lettere å vurdere troverdigheten/kvalitet til artikkelen sett i lys av hvor gode/dårlige artikler journalisten har laget før. Etter å ha lest en avis sitter jeg ofte igjen med inntrykket av at det viktigste er å få folk til å kjøpe avisen. Artiklene er unødvendig fyllplass for å skape blikkfang for reklamen. Hva synes dere om den påstanden?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Takk for at du setter pris på nettmøtet med redaktørene - takk også for et velreflektert innlegg og spørsmål. Du peker absolutt på en slagside ved deler av journalistikken: Hvis vi blir så opptatt av det ekstraordinære og sensasjonelle at vi forleder leserne til å tro at dette er en normaltilstand, gjør vi oss selv og samfunnet vi skal tjene en skikkelig bjørnetjeneste. Eksemplene dine, barnevernet og helsevesenet, er gode og relevante. Et ensidig kjør på problemer og feilvurderinger kan føre til at deler av befolkningen frykter helsevesenet, eller tror at barnevernet bevisst og systematisk bedriver overtramp. Derfor er det viktig for oss å gi sannferdige bilder av virkeligheten - gjennom reportasjer, nyhetssaker og debatt. Men det kan ikke hindre oss i å gå inn i samme tema når det er kritikkverdige forhold som belyses. Påstanden om at artiklene er fyllplass for reklamen, er utfordrende - men vi er selvsagt ikke enig. Tvert imot ser vi på annonser som inntektskilden som gjør journalistikken mulig.

Nilsen:

Feil navn

I dagens avis sto det "Christin Grindeheim" i børsen fra landskampen. Spilleren det er snakk om heter jo Christian Grindheim. Hvordan er det mulig? Er det ingen som leser over før avisen går i trykken?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Jo, vi har en desk som skal fange opp dumme feil av denne typen, i tillegg har vi et godt retteprogram som også tar en del. Her må det har gått for fort i svingene, dessverre.

Andersen:

Landstreff for strikkere i Tananger

Jeg lurer på hvorfor dette ikke ble dekket ? Vi var lovet det ,for meg virker det at når det er Tananger,så betyr det ingenting.Vi var 70 damer fra hele landet.det er ikke første gang dette skjer.

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Jeg kjenner dessverre ikke til alle detaljene i denne saken, men helt generelt kan jeg si at det (heldigvis!) er så stor og variert aktivitet i vår region at det er umulig å dekke alt som skjer. Derfor blir noen skuffet, og andre fornøyd. Hvis dere fikk inntrykk av at vi skulle komme, og vi likevel ikke kom, forstår jeg skuffelsen.

Eie:

Avisen på nett

Burde ikke et abonnement på nett være billigere enn å få levert papirutgaven i postkassen? Dere blir jo spart for både papirutgifter og distribusjonskostnader. Dessuten blir sikkert renovasjonsvesenet gladere jo mindre papiravfall de må håndtere.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Papiravisen koster like mye i abonnement, enten du bor i Suldal, hvor det er dyrt å distribuere den, eller i Stavanger sentrum, hvor det er billigere. Innenfor Aftenbladets kjerneområde skal et abonnement koste like mye. Trykk og distribusjon er selvfølgelig billigere for PDF-utgaven, men de grunnleggende kostnadene til redaksjon og sideproduksjon er like store. PDF-salget er ikke så stort at dette gir noe selvstendig bidrag til driften Momsreglene er dessuten slik at mens papiravisen er fritatt for moms, er PDF-avisen momsbelagt. Ikke akkurat en fremtidsrettet skattepolitikk, men slik er det. Likevel har vi valgt å holde samme pris for papirutgaven som for PDF-utgaven.

Lundbø:

Men hva med

Innlegg-pulling, nettredaksjonens kjæreste sport?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Vi forhåndsredigerer alle innlegg. Det forhindrer ikke at vi noen ganger også etterredigerer, i den betydning at vi tar ut innlegg som vi mener ikke burde vært publisert.

Sanchez:

traktorpulling

Hvorfor snakker dere ikke om traktorpulling som ble arrangert i Bryne denne helgen.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Men det gjør vi da. Vi har bred dekning både på nettet, publisert i løpet av helgen, og i dagens avis på side 36, og i kveld kommer det reportasje på TV Vest.

JANSEN:

KOMMUNALT SELVSTYRE

De siste årene synes jeg at både Stortinget og Regjeringen i større grad fatter beslutninger som angår kommunale oppgaver. Dette fratar lokalt valgte politikere muligheten til å foreta lokale prioriteringer. F.eks. er drift av barnehager og grunnskoler oppgaver som er tillagt kommunale myndigheter. Derfor må sentrale myndigheter ikke detaljbestemme hvordan midlene skal disponeres. I denne sammeheng er jeg overrrasket over Aftenbladets likegyldighet angående sentralstyring av lokalsamfunnet. Hvis vi ønsker et levende lokaldemokrati, hvor de lokale politikere selv kan foreta prioriteringer, må det settes fokus de negative konsekvensene ved sentral detaljsstyring av kommuene. I tillegg savner jeg mer informasjon om våre lokalpolitikere. Da tenker jeg på alle de som gjør en fantastisk jobb, men som sjelden omtales i media.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg er litt overraska over at du har den oppfatninga, for eg meiner Aftenbladet på leiarplass har vore ganske klare på at kommune- og fylkespolitikarar bør ha meir makt, og at den sentrale detaljstyringa bør reduserast. Faktisk trur eg ikkje det er mange region- og riksaviser som har hevda det synet så konsekvent. Aftenbladet var blant anna nokså aleine om å gå mot at sjukehusa skulle overførast til staten.

Hagen:

BAASLAND (igjen)

Det som forundrer meg, er artikkelen idag om vennene!!!!! Dette må være en miss av dere?AT det går an.Hva i allverden har det med saken å gjøre, hva og hvem som er vennene? Dette er riv ruskende galt.... Spiller det noen rolle hva slags jobb mor har? Ser ut for at fasaden er viktigst!!!

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Det er ikkje uvesentleg kva jobb fru Baasland har - ein person med ei høg stilling i eit departement vil normalt framstå meir truverdig og tillitvekkande når ho bed om eit lån. Elles må det vera legitimt at venner står fram offentleg og gir støtte til personar som er under sterkt press. Det er også med på å gi eit balansert totalbilde av saka.

Sæstad:

Morgenavis?

Vil bare få oppklart dette.Er SA en morgenavis? Nå bor jeg "langt" nede i Egersund,klokken er blitt 14.00,men enda har ikke avisen kommet. Er det virkelig sånn at vi som bor i sør-rogaland ikke er så viktige for dere?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Me klarer ikkje å levera avisa før 06.30 til alle delar av fylket i dag. Det er sjølvsagt ønskeleg å få avisa fram tidleg overalt, og me jobbar med saka, men eg lovar ikkje at me får det til alle stader.

evager:

Oppdrett

Hvorfor blir aldri sakene om miljøforurensingen til oppdrettsnæringen fulgt opp? Det spretter opp nye oppdretts anlegg i hele Ryfylke, spesielt i Finnøy kommune, som er miljøbomber av en annen verden!folk som bor og lever her ute,ikke minst yrkesfiskere har jo hylt høyt om dette i mange år nå. men dette virker som ett tema media er redde for å rote for mye i?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Aftenbladet har fleire gonger tatt opp denne problematikken, så det er ikkje noko me er redde for å rota i. Men her som elles er det naturlegvis ulike meiningar om kor alvorleg problemet er, og begge sider må koma fram.

Storhaug:

Nynorsk

Hvorfor må SA ha så stor nynorskandel når folk i Stavanger ikke snakker nynorsk? Majoriteten av abonnentene er fra bokmålsdistrikt. Dette er egentlig egotripp fra redaktøren.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Aftenbladet er ei regionavis i ein språkdelt region, der for eksempel om lag 25 prosent av skuleelevane har nynorsk som opplæringsmål. Under alle redaktørar, uansett kva språk dei personleg har brukt, har det vore Aftenbladets linje å reflektera og respektera denne språklege todelinga. I tillegg har me gitt stort rom for stavanger- og rogalandsdialekt, eg nemner profilerte skribentar som Ajax og Per Inge Torkelsen. Me ser på språkleg variasjon som ein rikdom, og ikkje eit problem.

Brekkhus:

Konkurranse

Som den store og ledende avisen Stavanger Aftenblad er, synes jeg at behandlingen av Rogalands Avis under gladmatfestivalen ikke var deres avis verdig. Jeg ønsker ingen bortforklaring på det som skjedde. Jeg holder begge avisene, leser begge to og mener at det bør og SKAL være plass til dere i begge i Stavanger. Dersom dere bruker den store (penge)makten dere rår over i dag for å skvise ut deres "konkiurrent", vil dere selv tape på dette, moralsk. Vil dere egentlig være den eneste avisen i Stavanger? Til slutt: Jeg leser fremdeles Stavanger Aftenblad, men dere fikk en ripe i lakken. Lykke til videre og gratulerer med nytt avishus!

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg veit ikkje kva du meiner med å "skvisa ut". Rogalands Avis stod naturlegvis fritt til å dekka festivalen redaksjonelt. Det som det vart reagert på, var at RA delte ut aviser framfor Aftenbladets stand, og framstod med Gladmat-logo i eigenannonser utan å vera sponsor. Det ville vore utenkeleg for Aftenbladet å gjera noko liknande under arrangement som RA sponsar. Elles er det mitt oppriktige ønske at RA overlever. Aftenbladet har godt av både denne og andre konkurrentar i regionen, og eg vil gjera mitt beste for at denne konkurransen skal skje på så ærleg og redeleg vis som råd.

Engebretsen:

kretsleir for 1500 2-8 aug 2008

KFUK-KFUM speiderne i rogaland arrangerte 2-8 aug kretsleir på Fitjar. 1500 speidere deltok. Anser Aftenbladet at dette arrangementet var uvedkommende for avisens lesere? I så fall hvor mange må samles og hvor stor "leirby" med lege, brannvern, prest, vann og renovasjon, ukes program aktiviteter og konkurranser, mat orgnisering, egen hjemmeside med forløpende informasjon og bilder. .... for at det er interessant for avisens lesere.

Tom Hetland, svarer:

Det skjer ei rekke større arrangement i sommarferien, og Aftenbladet har verken plass eller mannskap til å dekka alle. I dette tilfellet var også arrangementet utanfor kjerneområdet vårt, sjølv om det var Rogalands-speidarar som stod bak. Over tid prøver me å gi dekning av aktivitetane til ulike lag og organisasjonar, men me kjem ikkje unna at me av og til må gjera prioriteringar som nokon blir skuffa over.

Watne:

Kultur

Hvilken prioritet har egentlig kultur i SA. Det virker som det er viktigere å følge Viking eller å anmelde konserter, utstillinger, bøker o.l. Noen mener nok at fotball er kultur, men hvordan kan dere forklare at 3 personer ble sendt til Brasil da Viking spilte treningskamper. Er dere virkelig så populistiske at dere ofrer kulturen for Viking? Regner med at dere aldri vil innrømme det, men det er et virkelig tankekors at SA ikke har noe særlig kultursatsning for oss som er opptatt av det. Er Viking det viktigste som skjer i vårt distrikt?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Kulturdekningen har høy prioritet i Aftenbladet, noe både omfanget av dekningen og størrelsen på staben i kulturavdelingen viser. Også når Stavanger ikke europeisk kulturhovedstad betrakter vi kulturfeltet som svært viktig. Men feltet er stort, og det er krevende å dekke hele spekteret fra populærkultur til klassisk innenfor alle kunstarter. Det vil derfor ikke være vanskelig å finne områder hvor vi kunne gjort mer. Men den samme kritikken får vi fra de sportsinteresserte; hvorfor er vi ikke bedre på flere idrettsgrener, hvorfor er vi ikke til stede på flere arrangementer. Begge gruppene har rett, i den forstand at vi alltid kan forbedre oss. Men det er ikke riktig at sporten har prioritet framfor kultur. De to redaksjonene er omtrent like store, og ser vi produksjonen mot de ulike kanalene under ett, er det heller ikke så stor forkjell i volumet. På Aftenbladet.no ser vi også at antall lesere på seksjonen for kultur og underholdning er omtrent like stor som antall lesere på fotballseksjonen. Vi sendte tre medarbeidere til Brasil fordi de skulle levere til papiravisen, aftenbladet.no og TV Vest. Det ville blitt for mye for et mindre team.

Larsen:

Sandnes

Det kan virke som SA har noe imot Sandnes. Mye negativ vinkling angående Sandnes og egentlig ikke mye positivt som blir trukket frem. Det heter dessuten i Sandnes og IKKE på Sandnes som enkelte journalister skriver. Slutt å rakk ned på lillebror. Stavanger og Sandnes er helt avhengige av hverandre!

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Heia Sandnes! Først av alt: Ja, det heter i Sandnes - ikke på. Dette terper vi stadig i interne evalueringer, og jeg tror vi har atskillig færre "på Sandnes" enn for noen år siden. Ellers er jeg ikke helt sikker på om du har rett i at vi rakker ned på Sandnes, men i enkelte sammenhenger har vi ikke vært flinke nok til å dekke Sandnes godt nok. Ofte er byen kommet i skyggen av Stavanger, men dette jobber vi helt bevisst med i redaksjonen. To tiltak er viktige i så måte, tiltak vi håper vil prege avisen i det daglige: Vi arbeider for å få fram flere og flere regionale saker, artikler som ikke stanser ved kommunegrensene. Skjenkesaken i fredagsavisen er et godt eksempel: I stedet for å se på hvordan nye skjenkeregler har fungert bare i den enkelte kommune, valgte vi å koble medarbeidere for å se på situasjonen i både Stavanger, Sandnes og på Jæren. Dette gjør regionen viktigere, og viser sammenheng. Dessuten, og det er antakelig enda viktigere i forhold til det du er opptatt av: I sommer og høst styrker vi Sandnes-kontoret vårt betraktelig ved å flytte flere medarbeidere dit. Kontoret har fortsatt ansvar for Sandes og Gjesdal, men også for områder som strekker seg forbi kommuneinndelingen: Deler av økonomi- og næringslivsmiljøet sitter i Sandnes fordi vi ser at en stor del av den kommende veksten vil skje sør for Stavangers grenser, og ansvaret for deler av skole- og utdanningsstoffet er lagt til Sandnes-kontoret.

Lue:

Hvorfor begynner dere å ligne mer og mer på VG?

Som trofast Aftenbladet-leser i mange år nå, så har jeg jo sett at dere har kastet dere på "tabloid-motorveien" dere også, med tiden. Synes dette er riktig ille og synd. Dere er faktisk anerkjent som en lokalavis med stor respekt for seg selv og sine lesere, men innholdet begynner å bli mer løst og spekulativt. Kan ikke dere bare gå som et godt eksempel og heller beholde den respekten dere allerede har, istedenfor å selge sjelen slik VG (og dessverre også Dagbladet til en viss grad) gjør?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei! Ordet tabloid sender tankene i to ulike retninger, alt etter hvem vi spør. Noen oppfatter "tabloid" som en journalistisk sjanger der hovedvekten legges på store titler gjerne av sensasjonell karakter, store bilder og en stor grad av journalistisk vinkling og forenkling - også av kompliserte saker. Andre insisterer på at "tabloid" først og fremst er et format, altså størrelsen på avisen. Da Aftenbladet la om til tabloid for to år siden, understreket vi at avisen ikke skulle endre redaksjonell profil mot det tabloide, men formatet skulle bli nytt. Vi har altså ikke hatt, og har ikke, noe ønske om likne VG, Dagbladet eller andre aviser som dyrker den tabloide sjanger. Imidlertid ønsket vi å ta med oss noen av kvalitetene fra de beste tabloidavisene, som deres evne til å engasjere, til å skape innganger som gjør leserne interessert, og til å velge. Men det grunnleggende har vært at Aftenbladet skal være en kvalitetsbevisst og seriøs avis som leserne virkelig kan stole på. Dette er målsetninger vi jobber med kontinuerlig. Men vi må selvsagt innrømme at også vi gjør feil, og tar gale vurderinger fra tid til annen. For eksempel har vi tatt selvkritikk på et av førstesideoppslagene i Acta-saken tidligere i sommer, fordi virkemidlene ble for tabloide - for personfokuserte i stedet for saksorienterte. Derfor takker jeg for innspillet ditt, fordi det går inn i den fortløpende diskusjonen om vår profil - og jeg tror og håper at vi i det lange løp vil forsterke vår posisjon som en anerkjekt avis med stor respekt for seg selv og sine lesere, for å bruke din gode formulering.

Moen:

Bompenger

Bompenger forarger og engasjerer. Aftenbladet ville ikke skrive om bilavgiftene i 2001. Jeg måtte selv ringe Statistisk Sentralbyraå og få tall på bilavgiftene på Nordjæren. Det var da ca 2000 millioner kroner pr år. Det er vel ikke utenkelig at de ligger over 2500 millioner pr år nå. Vi får 160 millioner tilbake til veibygging (ref SA). Resten må vi skaffe selv. Bomringen er urettferdig. Forslaget til økning er en skandale og politisk falitt. Tall fra NRK kan ikke stemme. Kan dere sette noen til å regne ut hvor mye penger det ville komme inn hvis vi la på bensin og diesel 1 krone literen? Kan dere finne ut hvor mye penger vi får inn hvis alle skattebetalere må betale 100 kroner måneden? Urettferdigheten i bomringen engasjerer utroligt. Folk er forbanna. Turistene blir hånet. Vær så snill og sett en journalist på disse talløvelsene. Kontrollregn alt.

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Bompengene engasjerer sterkt, det er noe vi er veldig klar over. De regnestykkene du viser til, er absolutt interessante - og vi hadde for ikke lenge siden en stor kommentar der redaktør Egil Ø. Nærland drøftet noen av de problemstillingene du tar opp, og helt konkret foreslo å innføre drivstoffavgift i stedet for bompenger. Disse spørsmålene har vi skrevet mye om, og kommer helt sikkert tilbake til dem. Hvis du har gått glipp av kommentaren, finner du den på aftenbladet.no - http://www.aftenbladet.no/debatt/kommentar/article687642.ece

Romsøe:

PDF avisen

Når du har lastet ned pdfavisen får du alle sidene i miniatyr, er det mulig å få de litt større slik at en kan ha en viss formening om hva de omhandler slik at en kan hoppe over de som en ikke "trenger" å lese.

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei! Dette er et teknisk problem, og våre eksperter forteller at begrensningen ligger i Adobe Reader (www.adobe.com/reader/), men vi tar tipset med oss videre. Vi jobber stadig med å forbedre tjenestene våre, og alle tilbakemeldinger og forslag tas imot med takk!

Nerbø NBBO, Norsk Bistand for barnevernsofre:

Da MÅ jeg komme med et tillegg.

Alle vet at slike saker er sensitive, men det fritar ikke en avis å komme med de fakta som man blir fremlagt av BEVISER som viser barnevernets overgrep der dette er et faktum.At barnevernet har taushetsplikt er en ting for seg, men det er verre at bak denne så skjuler barnevernet en god del LØGN og det er derfor de ikke tør å uttale seg generellt engang når slike spørsmål kommer for dagen.Dette er beklagelig,mest for enheten selv som derved setter seg selv i et tvilsomt lys og utøver lysskye virksomheter,la dette være helt klargjort!

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Vi lar dette stå som en meningsytring, som ikke krever ytterligere kommentarer fra vår side i tillegg til svaret på forrige innlegg.

Pedersen:

Runde dager og dødsannonser.

Hvorfor står det ikke om personer som fyller runde tall eller dødsannoner på Aftenbladet .no eller andre lokale aviser. Er det regler mot disse ting ?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Nei, det er ingen regler som hindrer oss i å ha slike spalter også på nettet. Tvert i mot arbeider vi med et oppelgg for å gjøre gratulanter og dødsannonser tilgjengelig på Aftenbladet.no. Følg med!

Nerbø:

Norge og norsk Barnevern

Man ser at det fra tid til annen at enkelte barnevernsofre (foreldre og barn) ønsker at norske aviser skal ta inn ens sakl som nyhetsstoff.mange av disse som ønsker dette gjør det fordi man ser at her har en offentlig tjeneste gjort eller gjør grove overgrep mot vedkommende.Dem som ønsker at en slik sak skal komme i media gjør ikke dette bare for medias skyld men for at man muligens skal få frem SITT SYN på de overgrepene som nettop barnevernet i Norge står for. det man ser når slike oppslag får dagens lys , det er at barnevernet ofte tyr til formynderi overfor norsk presse, og det er for meg ubegripelig at dem skal ha denne enorme makten. det her likevell versert noen slike saker i media, og da tror jeg det henger sammen med at man har fått tildelt en journalist som har satt foten ned nettop fordi man da får tilgang til opplysninger ang.sak som er horribel og ønsker at dette skal få komme folket tilgode.Dem som har studert norsk barnevern over lang til , ja noen i årsvis, så vet man hva denne sektoren i norsk forvaltning gjør fra tid til annen. Når man vil hive seg på en debatt om tingenes tilstand i enkelte aviser så opplever man at det kan sitte redaktører å dra i trådene på en slik måte at noen føler at man er blitt sensurert selv om avisens ansatte kaller dette for redigering.Hva er da forskjellen på redigering og sensur i denne sammenhengen?At man kan redigere er en ting for seg, men når man "redigerer" så kommer ikke innlegget frem slik det var ment og da stiller innlegget seg i et helt annet lys enn detv som man hadde forventet at det skulle bli....ergo man føler at en er blitt sensurert... Dette ser man oftest når man(noen) har noe kritikkverdig å komme med når det særlig gjelder norsk barneverntjeneste av en eller annen grunn.det mistenkes derved ogsåfra min side at her må barnevernet selv kansje ha en finger med i opplegget og ikke tåler den kritikk som ønskes fremsatt mot dem.man VET fra før at kritikk mot dennes ikke er TOLERANT!

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Her må vi bare vise til svarene på tidligere innlegg. Redaktørens rolle i vårt samfunn er å være ordstyreren, den som under ansvar for det som blir publsiert, avgjør hva som skal med og hva som må strykes. Alle som deltar i debatter i mediene må være forberedt på å bli redigert. Barnevernet er en viktig institusjon som er avhengig av samfunnets tillit. Men barnevernet disponerer også over maktmidler som gjør det nødvendig å følge virksomheten kritisk. I norsk presse har dette gått i perioder. Noen år var det svært vanlig at foreldre som var fratatt omsorgen for sine barn fikk stå fram i mediene og prosedere sin sak, mens barnevernet følte seg bundet av taushetsplikten og følte at de derfor ikke kunne ta til motmæle. I andre perioder har journalistene nølt med å ggå inn i barnevernssaker fordi de er så kompliserte, og fordi så mye av informasjonen i en slik sak ikke kan bringes fram i offentligheten uten å skade barnet. Etter Vær Varsom-plakaten plikter journalisten å foreta en selvstendig vurdering av hva som er til barnets beste. Derimot kan jeg forsikre om at barnevernet som institusjon ikke har noen formell eller uformell innvirkning på beslutningene om hvordan vi dekker slike saker.

Sollid Næss:

Kristne Verdier?

I oftedals ånd? Har nå lagdt merke te at Aftenbladet har rydda plass, og leid ud te Vinmonopolet, så avstanden te aholdsbevegelsen e jo økt betrakteligt siden Oftedal grunnla S.A. At aviså fremstår som sosialistisk for någen ,har vel sammenheng med at mange ser på Jesus, som verdens fysste sosialist. E det sånn at Stavanger Aftenblad, e på søk itte nytt ståsted i en knallhard medieverden?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Det er nok ikke Aftenbladet som har leid ut til Vinmonopolet, men et sameie hvor Aftenbladet er én av flere parter. Når det er sagt, er det kanskje på tide å avlive den seiglivete myten om Lars Oftedals sterke alkoholmotstand. Lars Oftedal var i mange år leder for måteholdsbevegelsen i Stavanger, som sterkt bekjempet Asbjørn Klosters totalavholdsbevegelse. Det finnes beretninger om at Oftedal i muntre lag ikke var den som spyttet i glasset. Når han så sluttet seg til den raskt voksende avholdsbevegelsen, var det nok også av rent taktiske årsaker, her var det mange stemmer å hente for de saker Oftedal brant for. I Aftenbladets første år var det også svært vanlig med øl- og vinannonser i avisen, til og med øverst på første side. Senere, under Oftedals sønn og sønnesønn ble avisens avholdspolitiske linje skjerpet. Men som den observante leser vil ha fått med seg, har vi løsnet på disse reglene noe, og bringer blant annet en utmerket vinspalte på aftenbladet.no hver lørdag.

Raska:

Se & Hør-dommen

En ting er at Aftenbladet har satt i gang en serie som skal lufte ut konsensussamfunnet Stavanger og dets innavla hang til anti-kritisk harmoni. Denne satsingen på diskusjon og refleksjon rundt det offentlige rommet i regionen, er et naturlig produkt av teknologiutviklingen og effekten av Internett på mediesamfunnet - altså en pur nødvendighet for et oppegående medieorgan i den digitale tidsalder. Men det er også en direkte oppfølging av perifere kulturaktører og deres vesle fekteøvelser med Kulturhovedstaden, for ikke å glemme totalvirkningen og den personforstyrra forvrengningen av Jostein Solands utspill om maktpolitikere i for mange bedriftsstyrer, med ordføreren som ett eksempel på én politiker med mange tunge kaniner gjemt i en flosshatt han kanskje ikke en gang visste at han hadde. Aftenbladets nyetablerte vilje til interaktivitet og dialog om egne verdier og kritiske ambisjoner skinner like sterkt gjennom denne nye nettspalten ?Spør redaktørene?, hvor alle og enhver kan spørre den øverste mediemakta i regionen, bildepersonifisert til Tom Hetland, Sven Egil Omdal og Tarald Aano, om hva du vil. That is cool. Viser stor arbeidsmoral og vilje til Open Port. Nettspalten lanseres samtidig med at Se & Hør vant saken mot Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther, noe som avstedkom følgende uttalelse fra Dagblad-redaktør Anne Aasheim: ?Dette er en viktig prinsipiell seier for norsk presse fordi den er tydelig i definisjonen av det offentlige rom. Vi har en lang tradisjon i Norge for frihet i det offentlige rom, og jeg er glad for at Høyesterett nå har sagt noe om dette.? Mitt første spørsmål går derfor til alle tre redaktørene i Aftenbladet: Støtter dere dommen? Og støtter dere kollega Anne Aasheims prinsippielle lesning av dommen? Til slutt: Støtter dommen og den samla positive mediereaksjonen fra norsk presse Dag Solstads forståelse av den norske medieoffentligheten og en fundamentalistisk form for ytringsfrihetsbegrep?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Det blir som å hoppe etter Jiri Raska dette, men: Ja, jeg ville stemt med Høyesteretts flertall - noe jeg også diskuterer i morgendagens Medieblikk. Ikke uten motforestillinger og tvil, men jeg deler flertallets syn på dette bryllupets offentlige karakter: På en holme, med et mannskor, med fritt utsyn. Jeg tilhører ikke Se og Hørs tilhengerskare, og det er synd at det er dette bladet og dets journalistikk som blir brukt til å trekke opp grenser for norsk offentlighet. Men akkurat i denne saken mener jeg de hadde sitt på det tørre. Derimot er jeg ikke enig med Anne Aasheim i at dommen er tydelig. Når fire av ni fagdommere som har behandlet saken, kommer til motsatt konklusjon, og det i dommen blir understreket at det er det spesielle ved bryllupet som gjør at flertallet lander som de gjør, er jeg redd den ikke vil få stor prinsippiell betydning.

Håvik:

Ove Hundseid og 11. september

Er ikke det på tide at noen som er talerør for den offisielle versjonen rundt 11. september får spalteplass? Eller hva med et intervju eller debatt med Ove Hundseid hvor hans argumenter blir møtt med motargumenter? Etter å ha vært grundig gjennom aftenbladets dekning av 11. september ser jeg en tydelig skjevfordeling og lurer på om hele aftenbladets redaksjon har latt seg lure av konspirasjonsteoretikerene..

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Dette har vi diskutert før på mail, og du er blitt gjort oppmerksom på at vi har intervjuet også folk som forsvarer den offisielle versjonen av hendelsene 11. september. Også i fortsettelsen vil vi tilstrebe en åpenhet for ulike syn. Ser du på Aftenbladets dekning av 11. september helt tilbake til 2001 vil du se at den offisielle versjonen har dominert dekningen. Når vi det siste året har gitt plass til noen av dem som ikke aksepterer denne versjonen, er det ikke nødvendig å tilstrebe en balanse på kort sikt. Det viktigste er at også opposisjonelle syn får komme til orde, så lenge de er rimelige og begrunnet.

Bjørnestad:

Hvorfor?

støtter Aftenbladet så sterkt Norges pusekattinnsats i Afghanistan og lar alt den virkelige NATOinnsatsen bli utført av USA, Canada og Nederland? Som gammel Spitfireflyger skjems jeg!

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Ordet "pusekattinnsats" er ditt, eg trur ikkje dei norske soldatane som er der vil skriva under på det. Eg meiner også at Norge har representert ei klokare linje i Afghanistan enn mange av våre Nato-allierte, med vår insistering på større balanse mellom sivil og militær innsats. Det er ikkje sikkert at meir bombing er nøkkelen til å vinna oppslutning blant afghanarane, for å seia det slik.

Høie:

Nord-Jæren pakken

Ønsker ikke å videreføre debatten "bompenger eller ikke bompenger", men etter siste tids hendelser er det flere forhold vedrørende Nord-Jæren pakken som som bør settes i et kritisk søkelys På nettsidene til Rogaland Fylkeskommune kan man finne en artikkel med overskriften "Bompengene har gitt mange prosjekter på Nord-Jæren" Denne er datert april 2007 og er signert Eiterjord. Her kan man lese at pakken har en total ramme på 4,5 mrd og at en tredel av dette skal finansieres med bompenger. Inntektene fra bomringen var i 2005, ca 205 millioner iflg tall fra Bro og tunnelselskapet AS. Økende trafikkmengde gir økte inntekter, så det vil på ingen måte være et problem å innhente de nødvendige 1,5 mrd i bompenger i løpet av 10 års perioden 2001 - 2011. Et drøyt år etter at Eiterjord presenterte tallet 1,5 mrd som summen som var forutsatt insamlet fra bompengene, så må man altså mer enn doble satsene for å komme i mål. Ettersom de eneste virkelig store prosjektene i Nord-Jæren pakken er 100% bompengefinansiert, så kan det neppe skyldes på uteblivelse av statlige overføringer. Man kan umulig ha gjort regning med at prosjekter i størrelsesorden "plante en rhododendron i en rundkjøring på Tasta" skal ligge inne i midler fra nasjonal transportplan. Det er nevnt at kostnadene stiger i høykonjukturtider, men Eiterjord var åpenbart komfortabel med situasjonen i april 2007, og så store endringer har det neppe vært siden da.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Alt dette er vesentlege innspel som me vil ta med i diskusjonen om den vidare dekninga av Nord-Jæren-pakken.

Høydalsvik:

Er Aftenbladet en Sosialistisk avis?

Det spør Sigmund Skoge om 3/9. Det lurer jeg også på! Det er ikke så mange år siden det på lederplass i SA ble oppfordret til å stemme SV foran et valg, pga partiets miljø profil.Hvorfor kan ikke lederne underskrives med navn?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg må gjenta det eg tidlegare har sagt: Aftenbladet var Venstre-avis fram til tidleg på 1970-talet, men har sidan vore partipolitisk uavhengig. Det er ikkje det same som politisk nøytral, me tar stilling til politiske saker på leiarplass kvar dag. Påstanden om at me har oppfordra veljarane til å stemma SV kjenner eg ikkje igjen, men me kan nok ha gitt SV ros for miljøpolitikken, og det er noko anna.

McCracken:

Politisk ståsted?

Prøver igjen siden dere valgte å ikke svare på mitt tidligere spørsmål angående politisk ståsted - og evt regjeringsskifte. Gjengitt fra politisk nøytrale aftenbladet, Sitat 1. Regjeringen har fordel av initiativretten ved neste valg, det gjelder å nytte den. sitat slutt. sitat 2. Vi er dypt uenige i Frps tilnærming både til miljø og energi, sitat slutt. legger her til for egen regning at dette nok også i høyeste grad gjelder asylpolitiken. Kan dette tolkes anerledes enn at Aftenbladet har en spesiell holdning til Frp og deres velgere? På forhånd takk

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Det er heilt korrekt at Aftenbladet på leiarplass har eit syn som står svært langt frå Frp i miljø-, energi- og asylpolitikken. Det er ikkje det same som at Aftenbladet har "en spesiell holdning til Frp og deres velgere". Det betyr ganske enkelt at me har eit anna syn, og at me på desse saksfelta er meir samde med dei andre partia enn med Frp. Eg har heller aldri hevda at Aftenbladet er politisk nøytralt, me tar politiske standpunkt på leiarplass kvar dag, men at me er partipolitisk uavhengige. I det ligg det også at me sjølvsagt føler oss fri til å gi regjeringa råd om kva som må gjerast for å koma på offensiven politisk, jf. sitat 1. I det ligg det ikkje at Aftenbladet meiner at dagens regjering vil vera å føretrekkja framfor alle andre konstellasjonar, det vil me vurdera å gi til kjenne eit synspunkt på når valet nærmar seg.

Aunan, styremedlem i Human Rights Alert - Norway:

Aftenbladet og barn

1. Har Aftenbladet ingen omsorg for barn? 2. Norsk barnevern ble brutalt avslørt av Befringutvalget frem til 1980. Hvor kritisk er Aftenbladet til dagens barnevern? 3. Hvorfor avviser dere de aller fleste som har opplevd skremmende forhold i barnevernet? 4. Tør dere ikke å avsløre de skremmende forhold i dagens barnevern?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Takk for spørsmål, og du får svar punkt for punkt: 1: Det er litt vanskelig å se hvorfor du spør om akkurat dette på denne måten, og derfor er det vanskelig å svare helt presist. Derfor må svaret være at jo, vi har omsorg for barn - som for andre grupper i samfunnet. Og det er viktig å understreke at barn har et ekstra vern i Vær Varsom-plakaten, nettopp for å sikre at omtalen av og framstillingen av enkeltbarn ikke skal ramme dem. 2: Aftenbladet har ingen vedtatt holdning til Barnevernet - og vi har heller ingen vedtatt holdning til andre offentlige etater eller private organisasjoner. Vi forsøker derimot å dekke alle, også barnevernet, med reflektert journalistikk både i nyhetsoppslag og temasaker. 3: Det er nok riktig at mange som kommer med tips om egne opplevelser i møte med barnevernet, ikke får historiene sine på trykk. Det skyldes i hovedsak at mange av disse sakene er svært vanskelige å presentere på en riktig og balansert måte - blant annet fordi de involverte barna har krav på særlig vern i forhold til Vær Varsom-plakaten, men også fordi taushetsplikten ofte fører til at vi bare får en kilde. Og enkilde-journalistikk er vi svært forsiktige med. 4: Hvis og når vi får indikasjoner på at barnevernet gjør feil, vil vi se på sakene. Enkeltfeil kan være relevant å skrive om, systemfeil vil være enda viktigere.

Nilsen:

Hva med å se skolene innenfra?

Skoleverket, lærere, læreplaner og elever har vært debattert enormt de siste årene. Det er ikke måte på negativ fokus på hvor elendig norsk skole er. Kunne det ikke være en ide for SA å ta en ny vinkling og vise grundigere og over tid i en serie reportasjer fra forskjellige skoler hva som virkelig foregår innenfor skoleveggene? I dag driver elever med mange spennende prosjekter, både innen skolens egne vegger og utendørs og i mange forskjellige fag. Er det ikke mulig å sette fokus snart på noe POSITIVT som faktisk foregår daglig i skolen? Veldig mange leserinnlegg avspeiler total mangel på innsikt fra voksnes side. De tror skolen ennå er slik de selv opplevde den. Jeg har som lærer i videregående, sett to store reformer (1994 og 2006) som har snudd opp ned på svært mye i undervisningen og måtene det undervises på. Jeg er sikker på at å lese om virksomheten innen skolene i dag vil være interessant lesning for mange av deres lesere, spesielt de mange med barn og ungdom i skolen.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Takk for flott tips og gode innspill. Du har selvfølgelig rett i at det skjer enormt mye positivt i norsk skole. Vi som har barn i skolealder ser dette daglig, men det kan godt være at vi ikke er flinke nok til å løfte denne delen av skolen fram i offentligheten. Vi tar det med oss i planleggingen av vår journalistikk på dette området.

Tømmernes:

StatoilHydro ASA

Stavanger Aftenblad skriver en del om StatoilHydro, men svært ofte har artiklene som kommer på trykk en negativ vinkling i omtalen av selskapet. Er denne negative holdningen til StatoilHydro som flere av Aftenbladetrs journalister gir uttrykk for en bevisst redaksjonell linje fra Aftenbladet?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Aftenbladet utformer ikke redaksjonelle linjer som skal påvirke reportasjevirksomheten. Aftenbladets holdninger kommer til uttrykk på lederplass, mens kommentatorenes personlige holdninger skal uttrykkes i signerte og merkete kommentarartikler. At det også kommer kritikk av StatoilHydro i Aftenbladets spalter, er ganske naturlig. Det ville vært oppsiktsvekkende hvis Norges største selskap ikke var utsatt for kritikk fra mange hold. Men, som vårt arkiv vil kunne dokumentere, det overveldende flertall av artikler om Statoil opp gjennom årene har handlet om selskapets positive bidrag til det norske samfunn generelt, og Rogaland spesielt.

Djmel:

Ytringsfrihet

Viser til Aftenbladets svar til innlegget fra Jan Hundseid, 02.09.2008.hvor dere sier: " Aftenbladet sensurerer ikke, vi redigerer. Sensur er en virksomhet som drives av myndighetsorganer, og har både gode og dårlige sider. Det samme har den redigering som mediene utøver. " Må kanskje minne om : Jfr. grunnlovens § 100, § 110c og EMK artikkel 10, FNs barnekonvensjon artikkel 17 og pressens 'vær-varsom-plakat' etiske normer for presse (trykt presse, radio, tv og NETTPUBLIKASJONER) Spesiellt fremheves punkt 1.1, 1.2, 1.3, 1.4, 1.5 som omfatter pressens samfunnsrolle. Dere har et klart ansvar å ivareta ytringsfriheten!

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Du finner ingen i Aftenbladet som er uenige i at vi skal ivareta ytringsfriheten. Men som alle andre friheter, må denne utøves under ansvar. Redaktørens ansvar er nedfelt både i Straffeloven og i kjennelser fra Høysterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen. I tillegg har redaktøren en suveren rett til å redigere sin publikasjone, og til å velge hva som skal publiseres. I et samfunn med en fri og uavhengig presse vil utelatelse av visse meninger i ett medium kunne balanseres ved at de slipper til i andre.

larsen:

Politisk ståsted.

Hvor mange jornalister i SA ligger politisk til venstre for AP ?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Vi spør ikke våre medarbeidere om deres politiske ståsted, verken ved ansettelse eller senere.

Larsen:

Alt handler jo om profilering

Hei. SA ble vel tuftet på en slags 'politisk uavhengighet' med forankring i en delvis kristen og konsertvativ profil i sin tid. At man med tiden og teknologiens hjelp har blitt mere lik 'alle andre' er vel nesten uunngåelig. Foruten en logo som virker glad og noe 'blå' ut, så kan man ikke akkurat si at dere kjører noen spesiell 'blå profil'. Kanskje heller vice versa på de lokale sakene hvor dere fokuserer mye og ofte på 'de svakes kamp' mot 'systemet' (altså en typisk sosialistisk 'profil'), og kaster dere 'hemningsløst inn i 'jubelkoret' omkring manglende gang- og sykkelstier, jernbanens fortreffeligheter (ja alt blir jo bare så mye bedre med dobbeltsporet ikke sant....), og den evindelige bussdebatten og noen usle kroners effekt på passasjertall.... Jeg synes dere har de siste 5-10 årene klart fått en 'RA' dreining og vinkling på stoffet dere trykker, og greit nok, jeg kjøper ikke avisen deres uansett. Informasjonen fra nettavisen deres (og summen av alle andres) er jo mer enn nok til å holde seg oppdatert og få vinklet en/flere saker fra forskjellige ståsteder. Så, fordi om dere sier igjen og igjen at dere er en borgerlig avis, så betyr ikke det at dere er det. Get my drift ? PS. Som med VG vil også dere merke at oppvoksende slekter ikke gidder kjøpe aviser lengre. Og det vil gjøre SA dessto mer 'anonym' i sin profilering og merkevarebygging inn i fremtiden. Borgerlig, sosialistisk eller ei. Og, når jeg kjøper aviser i utlandet får jeg ikke med en 'halv kilo' reklameinnstikk på kjøpet....Forstår dere lever av reklamen (også), men det får være måte på. Hev heller prisen på papirutgaven deres til 30-40 NOk pr dag. De ihuga 'die hard' leserne deres som absolutt 'må ha papir' kjøper den nok uansett...

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Til å være en som ikke leser Aftenbladet synes jeg du hadde ganske bastante meninger om avisen. Og det skulle vært interessant å høre de borgerlige partienes reaksjon på din påstand om at det er spesielt sosialistisk å skrive om de svakes kamp mot systemet. Det er faktisk en av de første påleggene i pressens Vær Varsom-plakat nettopp å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndigheter og andre.

T.J.:

Kommentar-felt

Anser SA det som ansvarlig når de - på lik linje med samtlige nettaviser - oppmuntrer lesere til å forevigjøre sine egne personlige meninger i kommentar-felt, diskusjonsforum, og lignende feedback-systemer på norske nettaviser? Jeg er ingen standhaftig forkjemper av Jante-loven, men jeg er redd for at nettaviser har snudd loven på hodet, og gått til den andre ekstreme siden: Alles mening teller; og teller såpass mye at det skal få spalteplass. Ved flere anledninger er Aftenbladet.nos forside preget av lokkende ord "'Kriminelle innvandrere bør kastes ut av landet' sier en av våre lesere. Hva synes du? Legg igjen din mening i kommentar-feltet." Slike typisk provoserende og oppflammende meninger lokker mange intet-anende lesere til å ta til motmæle. Jeg skal ikke dømme denne utviklingen innen nettaviser fullstendig, men jeg forholder meg skeptisk til et medium som så lett blander de faglærtes artikler med lesernes private (og ofte håpløst lite gjennomtenkte) meninger og skriverier. Man kan skjule seg bak flere edle idealer om at man gjennom disse kommentar-feltene oppmuntrer til kommunikasjon, at flere meninger bidrar til en større sannhet, at man får høre samfunnsgrupper som vanligvis ikke får gjort sin mening kjent, osv, men er det nå ikke slik at grunnen til at oss dødelige blir gitt carte blanche på alskens internet-avisers fora og kommentar-felt - og at vi faktisk blir oppmuntret på hovedsiden og *i* (!) artikler til å legge igjen en mening i kommentarfeltet - er for å trekke lesere (les: Internet-trafikk) for igjen å øke reklamesalg?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Jeg leser ditt innlegg dithen at du først og fremst misliker at debatten er koplet til den enkelte artikkel, i stedet for å bli samlet i spesielle diskusjonsfora som man må oppsøke spesielt. Vi har valgt den første formen, og diskuterer jevnlig om den er den beste. Som du kanskje har lagt merke til, fjerner vi debattfeltet fra artikler hvor debatt kan være støtende (som etter ulykker). Mange av debattene våre utartert il en slags privat mannjevning (for det er svært få kvinner som deltar i de mest opphissede debattene) mellom en liten gruppe innsendere. Disse mister fort interesse for de mange andre leserne av Aftenbladet.no, og det var kanskje bedre at de gjennomførte sine nesten daglige oppgjør i egne chatterom. Men på den annen side kommer det mange nyttige korrektiver til vår egen journalistikk i debattene, og på en rekke områder er det gode meningsbrytninger som absolutt har sin berettigelse. Nettdebattene er et ungt fenomen, det eneste vi er sikre på, er at de kommer til å forandre seg i årene som kommer. Forhåpentlig til det bedre.

Rydningen:

Useriøse innlegg i nettdebatter

Ved enkelte artikler i nettutgåva kan det vere intressante å gå inn å lese meiningsutvekslingar. Kvifor tillet de useriøse personer å slenge om seg av hånlege utsagn? Gagner dette samfunnet og avisa sin seriøsitet? For dei fleste lesarane er det lite intressant å hive seg ut i ein diskusjon når ein må hamle opp med; feks. som i dag -"parkeringsvakter er ikkje menneskjer"-. Ein strengare sensur frå Aftenbladet ville skape seriøse debatter?! Lykke til.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Det er et stort spørsmål du tar opp. Og et viktig. Nettdebattene kan bli en viktig demokratisk arena. Men de kan også bli forum for smålig krangel, rasisme og utskjelling. Forskjellen ligger i måten debattene blir redigert på. Aftenbladet har valgt å forhåndsredigere alle innlegg, som en av de få, større nettaviser i landet. Det medfører at det kan ta litt tid før innleggene kommer på. Til gjengjeld er de lest av en journalist som har et sett av redigeringsregler å forholde seg til. Det forekommer selvfølgelig glipp, men vi forsøker å blokkere personlige ufine angrep, og innlegg som bryter mot norsk lov og Aftenbladets etiske regler. På den annen side tillater vi en mer pågående og umiddelbar debattform enn i papir, nettopp fordi nettet gir mulighet for raske tilsvar og en mer personlig tone. Vi tar ditt innspill med oss i den videre diskusjonen om hvor vi skal legge listen.

Torkildsen:

Ja, den er sosialistisk.

Hvorfor forguder Dere Obama i alt dere skriver om han, og legger kun negativ vinkling når McCain skal beskrives. Husk på at både demokratene og repulikanerne i USA, er i forhold til Norske partier svært blå og borgerlige begge to.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Begeistringen for Obama i store deler av amerikansk presse og i minst like store deler av internasjonal presse, fra Afrika og Latin-Amerika til Europa skyldes nok ikke så mye de reelle politiske forskjellene mellom ham og McCain eller mellom demokratene og republikanerne. Disse forskjellene er, som du hevder, ganske små. Men det er ikke tvil om at Obama har skapt en begeistring og håp om endring etter åtte år med Bush-styret, som preger kommentarer, lederartikler og sikkert også vinklingen på mange reportasjer, også i Aftenbladet. At vi forguder ham, er nok likevel å ta litt sterkt i. Og at det skulle være spesielt sosialistisk å være fascinert av Obama er vanskelig å forstå. Så mange sosialister er det vel ikke i USA?

Øiestad:

Navnevalg

Når bruker man navnet Aftenbladet, og når benytter man fullt ut Stavanger Aftenblad? Er det helt fritt?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Som du sikkert har lagt merke til, bruker vi nesten uten unntak Aftenbladet i spaltene. Vi skriver: "sier den og den til Aftenbladet". Slik har det vært gjennom generasjoner. Her er det ikke fritt. Det er denne formen som skal brukes når vi refererer til oss selv i spaltene. Hvis du ser på den gamle, flotte neonreklamen som henger i Skjæringen i Hillevåg eller på det høye skiltet ned langs fasaden på det gamle bygget vårt i Verksgata i Stavanger, ser du at vi begge steder har brukt Aftenbladet. Men på toppen av gamlehuset står det Stavanger Aftenblad. I markedsføringen har vi altså brukt begge varemerkene om hverandre. Det vanligste i dagligtalen i Rogaland er jo å si Aftenbladet. Stavanger Aftenblad er mer formelt og brukes oftere av innflyttere og tilreisende enn innfødte. Men utenfor Rogaland er bruken av Stavanger Aftenblad dominerende. Vi bruker bare Aftenbladet på datterselskaper og nye produkter, som Aftenbladet.no, Aftenbladet Mobil, Aftenbladet Multimedia, Aftenbladet Trykk, Aftenbladet Distribusjon, og fra nyttår av: TV Aftenbladet i stedet for TV Vest. Er dette et problem? Ikke slik vi ser det. Vi er i den heldige posisjon av vi har to sterke navn som brukes om hverandre, og som så godt som aldri skaper noen misforståelser.

Lode:

SKOLE

Ved året skolestart viser det seg at flere klasser i TIP faget er lagt ned, selvom arbeidslivet skriker etter fagfolk. Videre er det stor søkning til linjen. Hvorfor er ikke dette omtalt i avisen?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei! Dette oppfatter jeg mer som et tips enn som et spørsmål. Har du mer informasjon, er du velkommen til å sende det til tarald.aano@aftenbladet.no

Larsen:

Film

Jeg har tidligere sett leser innlegg som har komentert Arild Abrahamsen sine film anmeldeser . Disse har iritert seg stort over hans tøvete , flåsete og intetsigende formuleringer . Går det ikke an å ha en som forteller litt om filmen og kanskje si om den er verd å se eller ikke . Subjektivt vil det alltid være , men slik det er nå med Abrahamsen frister det aldri å lese anmeldeser. Jeg har for min del sluttet å lese dem for lenge siden .

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei! Ofte hører vi at Aftenbladet er kjedelig, at vi ikke våger mene sterkt. De som hevder dette, har neppe lest Arild Abrahamsens filmkritikker. Han har en personlig stemme som er sjelden i norske medier, og har definitivt sine meningers mot. Noen elsker det han skriver, andre hater det, og atter andre rister oppgitt på hodet. Antakelig er Abrahamsens filmkritikker noe av det som diskuteres mest rundt omkring - og det er vi stolte av!

Lauvåsvåg:

KULTUR, SPORT, REKLAMEINNSTIKK og leserundersøkelser.

1. Subjektivt: Kultursidene har daglig overforbruk av spalteplass til å "anmelde" film,video,spill og musikk som utgis. Hva er avisens visjoner her? Hjelpe til med markedsføringen? 2. Sportssidene er det enkelt å hoppe over. Begrunnes som ovenfor, stor spalteplass og tvilsom betydning for leseren. 3. Som deltaker av leserundersøkelse via nett, er jeg blitt klar over hvor lite av dagens avisinnhold som er viktig nok til å lese. Volumet er blitt formidabelt, også fysisk. Det blir fort skumlesing eller "ikke lagt merke til" 4. Reklameinnstikk går rett i papiravfallet. ( har NEI til uadressert reklame på postkassen) Konstruktivt: Ønsker mer spalteplass til lokal kultur med ballanse mht sport, barne- og ungdomsarbeid, med tanke på å vise et utvalg aktiviteter som kan trekke barn, unge og voksne folk bort fra skjermen , det være seg PC, TV , mobiltelefon eller andre duppeditter. Friluftsliv er mer enn sport og turistforeningstilbud. Store overskrifter på positive nyheter ville være helt vidunderlig og sette avisen i nytt lys!Kan vi vente det?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei, og takk for ryddige spørsmål. Jeg skal forsøke å svare like ryddig: 1: Anmeldelser har lenge vært en viktig del av vårt kulturtilbud, og det vil det fortsatt være. Vi forsøker å få med oss det viktigste lokalt og regionalt, innen enkelte områder også nasjonalt og internasjonalt. Her har vi selvagt ikke som mål å hjelpe noen med markedsføring, men vi forsøker å vurdere bøker, plater, filmer, spill, konserter og annet når de er ferske - slik at leserne får en mest mulig aktuell avis. 2: Sporten har stor interesse for mange, men er nok et enten-eller-område: De som liker sport, er svært engasjert mens de som ikke liker sport, ofte er svært negative både til sporten og dekningen av den. Våre lesermålinger tyder på at unge ofte starter sin avislesing i sportseksjonen, noe som selvsagt er viktig for oss. Samtidig er idrett en stor del av samfunnet, noe som gjør det naturlig å bruke plass og ressurser både på papir, nett og tv. 3: Avisens volum er en utfordring både for leserne og for oss. Samtidig er det kanskje slik at pkt 1 og 2 blir et slags svar: Hele avisen er tydelig merket slik at leserne lett kan finne fram til tema og områder som engasjerer - så får heller noen hoppe over sporten (eller andre deler). 4: Færre reklameinnstikk vil nok ikke gi mer spalteplass til lokal kultur, tvert imot er det faktisk slik at innstikkene gir inntekter vi kan bruke på å lage en best mulig avis. Men ett ønske og mål deler jeg med deg: Jeg mener også vi bør bli flinkere til å finne, formidle og slå opp de gode nyhetene.

Hansen:

Kristne verdier

Hvorfor er dekningen av de små kristne miljøene på Jæren så massiv i Aftenbladet, og hvorfor skinner kristne verdier så godt i gjennom i avisen? Skyldes det en overrepresentasjon av kristne medarbeidere i redaksjonen, eller er det et bevisst verdivalg i profilen til Aftenbladet?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei! Dette er et interessant spørsmål, fordi det veldig godt illustrerer hvordan verden forandrer seg utfra hvor vi står: Du er ikke alene om at vi er for kristelige - men like ofte får vi klare synspunkter på at vi ikke speiler det kristne mangfoldet godt nok og bare er opptatt av kirkens og bedehusets forhold til homofili. Når det er sagt, er det ingen tvil om at det religiøse - både det som er rotfestet i en kristen kultur og andre retninger - står sterkt i vår region. Det må selvsagt vise igjen i våre medier. Hovedutfordringen blir å informere om aktiviteten samtidig som vi klarer å trenge inn de endringene som pågår, på politisk og samfunnsmessig, på en måte som gjør det religiøse spennende uansett hva den enkelte leser mener og tror.

Hundseid:

Stavanger Aftenblads samfunnsansvar

I forbindelse med at Stavanger Aftenbladet skrev om "gullpakkene" i StatoilHydro tok jeg kontakt med Ellen Kongsnes som dekket saken. Jeg tok opp en del kritiske spørsmål som jeg mente at Stavanger Aftenblad burde dekke. Hun var tydeligvis enig med mine spørsmål for hun skrev blant annet: "Jeg følger tankerekken din fullt ut og vi diskuterer mye og ofte rundt disse problemstillingene". Senere kom det en ny mail der hun skrev at uansett hva Stavanger Aftenblad gjorde med saken kunne jeg skrive et leserinnlegg. Til tross for at SA diskuterte spørsmålene internt kom de aldri på trykk. Jeg har også fått tilsvarende respons i andre saker. SAs dekning av gullpakkene var etter min mening mer politisk korrekt enn kritisk, siden de virkelig kritiske spørsmålene aldri nådde ut av redaksjonslokalene. Hvis jeg husker rett stilte ikke engang SA et så opplagt spørsmål som hvorfor en gir pakker når en har over 1000 konsulenter innleid som de kan sende på dør på dagen. Mener dere at det er rimelig at SA overlater til leserne å stille de mest kritiske spørsmålene i en så viktig samfunnsdebatt som f. eks. "gullpakkene"? Er det ikke en del av SAs samfunnsansvar å ta seg av det selv?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Me har sikkert ikkje stilt alle kritiske spørsmål som tenkjast kan, men eg vil påstå at Aftenbladet har hatt ei klart kritisk tilnærming til desse pakkane både på reportasje- og leiarplass.

Hennig:

Kultur

Hvorfor satser Aftenbladet så lite på den kassiske kulturen, og på den klassike musikkaktiviteten som foregår, også på amatørplan. Det sendes reportere hit og dit for å dekke pop-evenementer og revyer av alle slag. Når skal Aftenbladet ansette flere kulurjournalister som dekker de klassiske aktiviteter?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei, og takk for et spørsmål som inneholder en god del kritikk. Derfor: Vi er heldigvis i en region med et enormt riktig og aktivt kulturliv. Vår kulturreporter Jan Zahl hadde nylig en kommentar der han definerte Rogaland som kulturelt sentrum og Oslo som periferi, det var både fornøyelig og presist! Det betyr samtidig at kulturlivets mange aktører ønsker oppmerksomhet, og at vi hver eneste dag må velge ganske brutalt mellom ulike arrangementer, tips og ideer. Rockefolket synes vi er for svake på rocken (og vi har nesten ikke anmeldt lokale pop- og rockekonserter det siste året!), bokleserne mener vi svikter litteraturen, bildekunsten mener vi er for svake på deres felt, osv. Dessverre kan vi ikke tilfredsstille alle, men forsøker å balansere så godt som mulig. Når det gjelder klassisk musikk, følger vi SSO og dekker Kammermusikkfestivalen tett. I tillegg har vi regelmessige omtaler av klassiske utgivelser - selv om det ikke er så hyppig som popanmeldelser. Amatørplanet har vi nok ikke vært flinke nok på, og tar gjerne imot tips og informasjon om hvem som kan være interessante å se (og høre) nærmere på.

Vigesdal:

Sandnes Ulf

Jeg har forsøkt i snart 4 år å få Aftenbladet til å skrive Sandnes Ulf helt ut i tabelloversiktene. Sandn.Ulf holder ikke. Når det er plass til Vedavåg Karmøy er det også plass til Sandnes Ulf 3. Nå må dette ordnes før Norunn Østråt Koksvik blir "satt på saken"

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei! Denne sender jeg videre til sporten som en oppfordring.

Folgerø:

Skitne triks

Er det umulig å dekke informasjonsbehovet rundt feks Acta-grundere og Bjarne Baasland uten å ty til store bilder av privat eiendom ( ACTA) og i Baaslands anledning fremstille biskopen som synderen. Riktignok nevner dere konas og sønnens navn, men her er det ingen tvil om at dere spekulerer i å utnytte en 3.person for å fremme en sak som strengt tatt ikke er biskopens skyld. Hvorfor dette bhovet for å blåse opp og manipulere i en lokalavis. Og hvorfor liste opp Bjarne Baaslands betalingsanmerkninger og referere anonyme personer før vi har sikre bevis. Menneskene er nå allerede brennmerket før de har fått en objektiv vurdering.

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei, og takk for godt innspill. Baasland-saken, eller like korrekt Baasland-sakene, skaper stort engasjement blant mange av våre lesere. Jeg ser du har et godt poeng når du mener vi må skille mellom biskop Ernst Baasland og sønnens aktiviteteter, og jeg mener selv at merkelapper av typen "bispesønn" blir uheldige ettersom Bjarte Baasland ikke først og fremst er sønn av en biskop - men en mann som må stå for sine egne handlinger. Samtidig er bildet svært uoversiktelig, og det vil være vår oppgave å forsøke å få fram korrekt informasjon slik at leserne klarere ser hva saken(e) handler om.

Langøen:

USA-valg.

En internettvenn i USA sa at den nærmest ensidige dekningen i vest-europeisk media av demokratene kan slå tilbake på Obama Baracks sjanser til å bli USAs neste president. Begrunnelse: Synet blant amerikanere flest på Vest-Europa er delte. For å si det mildt. Han poengterte at det gjelder Vest-Europa, ikke de tidligere østblokkstatene som ble frie etter Sovjets fall. De har et helt annet syn på USA. Hva sier dere til dette?

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Jeg tror din internettvenn tar feil. Det er helt andre faktorer som styrer amerikanernes valg enn hva omverdenen måtte mene. Kunnskapen om hvordan Europa oppfatter de to kandidatene er uansett begrenset til en liten elite. Denne gruppen er vanligvis den sterkest politisk mobiliserte, og foretar sine valg på et langt bredere utvalg av saker. Selvfølgelig kan det være et innslag av trass, at amerikanerne sannelig ikke skal la Obama Baracks popularitet i resten av verden avgjøre, det var vel denne følelsen McCain forsøkte å spille på i den famøse Britney Spears/Paris Hilton/Obama-reklamen, men jeg tror at slike oppfatninger vil ha en helt marginal betydning for valget.

Moen:

Høflighet?

Det er regelen og ikke unntaket at vi ikke får svar når vi skriver til journalistene. Det er ofte en link under artikkelen. Vi kan der sende inn kommentarer og tips. Det er uhyre skjeldent at journalisten gidder å trykke på svar-knappen og sende en takk. Kan dere ikke lære journalistene folkeskikk? Jeg gidder ikke kommentere eller komme med tips grunnet dette.

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei, og takk for klar melding! Og du har rett: Vanligvis bør vi svare på eposter og brev, og dette skal vi forsøke å bli flinkere til. Vennlig hilsen

Solberg:

Likestilling

Hei Hvor er likestillingen i SA? 3 menn kan svare

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Godt poeng. Me får satsa på større likestilling over tid.

Medhus:

Ryfast til halv pris

Hei - det kommer stadig flere motforestillinger til Ryfast, og forslag til andre/endrede løsninger. Dere bør ta opp igjen den alternative traseen over Sør-Hidle til Åmøy og videre i dagens Rennfast. Det blir bare halvparten så lang tunnel, og dermed halve prisen. Hundvåg løses for seg.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Ryfast-saka har vore ein gjengangar i spaltene våre dei siste åra, både på nyhets- og lesarbrevplass, og siste ord er utan tvil ikkje sagt. Eg noterer meg tipset, og du er uansett velkommen til å argumentera for ei slik løysing i eit innlegg.

Westergård:

Innstikk del 2

Jeg ser at en annen nevner innstikk og blir litt forbauset over mangelen på selvkritisk sans hos SA her. Dere er en NYHETSformidler, en ressurs som skal spre kunnskap og debatt til folket. Dere skal være et gode i samfunnet. Hva med klimaspørsmålet? Forbrukerpress? Dere gikk med solid overskudd - hvorfor ikke leve med et redusert overskudd, men ren samvittighet? Regn selv da! 2-3 innstikk pr. dag, ca. 10 ark i hvert til sikkert 100 000 aviser - HVER DAG ÅRET RUNDT ÅR ETTER ÅR! Regn på dette! Synes dere må ta ansvar her, ikke gjemme dere bak det patetiske at det "for mange er interessant forbrukarinformasjon, det viser responsen hos annonsørane". Lager dere avis for annonsørene? Nei takk, det er nok av reklame og forbrukspress og forsøpling ellers i verden...

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Annonsar, inkludert innstikk, er også nyttig og verdifull informasjon for mange av våre lesarar. Og med den høgkonjunkturen som har vore dei siste åra har etterspørselen etter annonseplass vore stor. Over tid er norma at det redaksjonelle stoffet skal utgjera 55 prosent av plassen i avisa, annonsane 45, men dette vil sjølvsagt variera frå dag til dag. Når det gjeld forholdet til miljøet, betyr det vel mindre om annonsane kjem som vanlege avisannonsar eller som innstikk. Og i alle tilfelle er papir resirkulerbart.

Viste:

Diverse

1. Thor Bjarne Bore sa at Aftenbladet skulle være nyttig hver dag. Synes dere at dere klarer dette? 2. Etter min mening er dere tannløse og for lite kritiske. Er det et mål for Aftenbladet å være venner med alle? 3. Hva er årsaken til at dere bruker så mye plass p å ONS - tror dere virkelig at mannen i gata bryr seg, eller skriver dere for "oljefolket"? 4. Mye tyder på at det ikke lenger er korrekturavdeling i Aftenbladet ? jfr. alle skrivefeilene og en del dårlige formuleringer. Hvorfor er korrektur nedprioritert? 5. Når får vi Aftenbladets svar på Ekstra Bladets side 9-piken?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

1. Ja. Men me vil aldri kunna vera like nyttige for alle kvar dag. 2. Nei. Aftenbladet får praktisk talt kvar dag reaksjonar frå personar som er kritiske til ting som har stått i avisa eller på nettet. 3. Stavanger er Norges oljehovudstad, og to av tre arbeidsplassar i næringslivet i Stavanger er direkte eller indirekte avhengige av "oljå". Derfor er det svært mange av våre lesarar som er interesserte i nytt frå olje- og energibransjen, langt fleire enn dei som går på ONS. 4. Våre journalistar bør vera i stand til å formulera seg på korrekt og feilfritt norsk, eventuelt ved hjelp av retteprogram. 5. Ikkje i mi redaktørtid, i alle fall.

Olsen:

Savner pågåenhet i pengespillpolitikken

Jeg er skuffet over at det er så få aviser som ikke begynner å stille spørsmålstegn ved tidenes mest aggressive og liberale statlige holdning til pengespill. Aldri har det vært så store premier/lokkemat. Aldri vært så mye reklame. Aldri vært så mange spilleformer og spillemuligheter. Og aldri har statskanalen NRK pushet så hardt på for å få folk til å gamble. Og aldri vært så mye statlig hykleri. F.eks. så nektes utenlandske selskaper å operere i Norge, mens Rikstoto selv formilder utenlandsspill hver eneste dag, hele året. Mange tusen nordmenn blir hektet på pengespill og liberal spillepolitikk er en pådriver for å dytte enkeltmennesker og familier inn i fattigdom.Skulle vi ikke fjerne fattigdom ? Pengespill som inndrivingsmetode for hovedmidlene til kultur og idrett må det snart stilles spørsmålstegn ved. Pengespill har alltid vært sosialt urettferdig, siden fakta viser at de med minst spiller mest.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Hei, Jeg er ikke enig med deg i at dette området er neglisjert i norsk presse. Det går ikke mange dagene mellom hver gang en norsk avis skriver om Trond Giskes politikk på dette området, og de fleste kommentarene er negative, mens reportasjene stort sett er kritisk vinklet. Aftenbladet har også jevnlig dekket dette temaet, senest i forrige uke. Vi har gitt plass til mange leserinnlegg, rapporter om protestene fra Blå Kors og andre som arbeider med spilleavhengige. Selv skrev jeg et Medieblikk om Norsk Tippings aggressive markedsføring i november i fjor. Der skrev jeg blant annet: "Trond Giske har altså overlatt oppgaven med å redusere spilleavhengigheten til to instanser som har sterk egeninteresse av å øke den. Det er kanskje god politikk, men særlig imponerende logikk er det vel ikke."

Pinzon:

ONS innlegg

Jeg sendte med god tid i forveien et innlegg om oljepolitikk og BP´s aktiviteter i Latin-Amerika, jeg vil spørre dere hvorfor innlegget ble ikke publisert?. Jeg ble overrasket over at SA har valgt i hele perioden etter oljemessen kun en side av saken.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Aftenbladet får kvar dag mange innsendte bidrag som av ulike grunnar ikkje får plass i avisa. Det blir feil å bruka denne spalta til individuelle grunngivingar for at innlegg ikkje kjem på trykk. Slike spørsmål må tas opp direkte med debattredaktør Øystein Røiseland eller politisk redaktør Torbjørn Kindingstad.

Faltinsen:

Savner fokus på lokale nystartede bedrifter

hvorfor fokuserer dere så lite på små lokale nystartede bedrifter? dere som lokalavis burde være med og dra igang lokale bedrifter iform av og gi lokalmiljøet informasjon om hva, hvor, når og hvorfor..

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Nyskaping i næringslivet er godt stoff, men det blir stifta hundrevis av nye bedrifter i regionen kvart år, og me klarer ikkje å fortelja om alle. Me håpar likevel å kunna gi meir plass til stoff frå nærings- og arbeidsliv i løpet av hausten. Og uansett er me avhengige av tips frå deg og andre for å få fram dei beste eksempla!

Steinhovden:

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund,

Per Edgar Kokkvold oppfordrer journalister til å fortelle hvor de står politisk. Han mener leserne har krav på å vite det. Derfor er det enkle spørsmålet til Aftenbladets tre redaktører: Hva stemte dere ved siste valg? Hvor står dere politisk? Videre, kan avisen lage en undersøkelse som forteller leserne hvor journalistene i avisen har sin politiske tilhørlighet? (gjerne anonymisert) Hvis dette ikke blir gjort, så må dere fortelle hva dere er redde for. (Han som spør, vingler mellom Høyre, Frp og Venstre) Jeg vil legge til at spørsmålene over her ikke hadde vært relevante dersom regionen hadde hatt 5 aviser til med samme opplagsstall som Aftenbladet. For øvrig stor skryt til nettredaksjonen som aldri sensurer saklig kritikk av avisens artikler i nettdebattene. Slik sett er nettdebatten det viktigste tilskuddet til ?et åpnere Aftenblad?.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Eg er usamd i at redaktørar og journalistar skal måtta avleggja rekneskap for sitt partipolitiske standpunkt. Det er hemmeleg val i Norge, også for denne gruppa. Det finst anonyme undersøkingar, den siste vart laga til Mediedagane i Bergen, som viser at SV, Venstre og RV er overrepresenterte blant journalistar, mens Frp, KrF og Sp er underrepresenterte. Ap og Høgre er om lag på gjennomsnittet (men Ap står relativt litt sterkare blant redaktørane enn SV). Tendensen er ikkje utypisk for grupper med høg gjennomsnittsutdanning (helst i filologi og samfunnsfag) og med ein urban livsstil. Det er for så vidt interessant kunnskap, men det avgjerande er neppe kva ein journalist stemmer på, men heller viljen til objektivitet og til å la alle stemmer koma til orde. Dessutan har me i fleire år hatt ein debatt om det er slik at moderne media fungerer på ein slik måte at det eigentleg er til fordel for eit parti som Frp, sjølv om få journalistar stemmer på det. Det får eg ikkje tid til å gå inn på her.

Skogerbø:

Avis uten tillit

Hvordan kan Aftenbladet stå inne for framsideoverskriften "Siddiser betaler mest i bompenger" når de egentlig betaler nærmere 50 % for lite i forhold til folkrtallet? Hvem bestemte i dette tilfellet overskriften? Journalist? Redaktør?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Den tittelen burde ikkje ha stått på trykk. Rett nok betaler stavangerfolk mest totalt, men i forhold til folketalet betaler både Sandnes og andre kommunar meir, og det er det som er det interessante. Same kven som bestemte det, er ansvaret i siste instans mitt.

Skoge:

Er Aftenbladet en sosialistisk avis?

Hei I gjentatte Ledere skinner det tydelig gjennom at sjefredaktøren har sterke sypmatier for de Rød-Grønne sammenlignet med Høyre/FrP. Er dette et offisielt ståsted?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Aftenbladet er ei partipolitisk uavhengig avis, og slår fritt til alle kantar. Eg vil ikkje bli overraska om ein grundig analyse av standpunkta i leiarartiklane skulle visa at me alt i alt står nærmast sentrumspartia, kanskje ikkje uventa med tanke på vår fortid som Venstre-avis. Men elles vil nok profilen vår variera med saksområde - me har tradisjonelt vore meir radikale i fordelings- og miljøspørsmål enn i verdispørsmål.

Andreassen:

Identifisering ?

Hvorfor identifiserer Aftenbladet stort sett alltid i pengesaker ,men skjelden i voldssaker ? Er det fordi man mener pengekriminalitet er mer alvorlig enn vold og sågar drap ?I Acta-saken ble alle aktørene identifisert,mens ingen ennå kjenner navnet til "lommemannen " eller advokaten som skjøt mot asylmottaket.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Takk for spørsmålet, Identifisering er ett av de vanskeligste områdene i presseetikken. I norsk tradisjon er terskelen lavere for identifikasjon ved anklager om økonomiske forbrytelser enn ved voldskriminalitet. Bakgrunnen er blant annet at det er vanskelig å unngå identifikasjon fordi den anklagede er så kjent fra før, slik tilfellet var i Acta-saken. Økonomisaker dreier seg ofte om betrodde mennesker og kravet til disse vil være høyere enn til andre. Men den norske presseetikken er ikke uproblematisk på dette området, noe denne ukens oppslag om fotballspilleren Myggen viser. Det er svært sjelden at siktede i denne type saker blir identifisert. Ved den siste revisjonen av Vær Varsom-plakaen, som jeg ledet, ble paragrafen som omhandler identifisering i kriminalskaer endret, slik at det nå er opp til den enkelte redaktør å avgjøre om man skal identifisere. Aftenbladet skal føre en restriktiv linje på dette området, men i noen saker velger vi likevel å identifisere, ut fra vurderingen av hvilke opplysninger allmennheten har krav på, eller et legitimt behov for å kjenne.

Otnes:

Bompengesaken

På nettsidene til SA hagler det nå inn med sterke meninger/protester mot økte priser, utvidet betalingstid etc. Hele 6230 har sendt inn sin mening. 82 % er mot. SA har hele tiden gitt sin velsignelse til økte priser etc, Hvorfor trykker ikke SA noen av de meget sterke meninger mot bompenger etc, som kommer fram i nettdebattene. Her lever de jo bare sitt virituelle liv. Det kunne være OK med litt mer balansert syn i papirutgaven.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Det er ikkje vår meining å underslå motstanden mot bompengar, sjølv om Aftenbladet på leiarplass meiner det er nødvendig med brukarbetaling for å få realisert viktige samferdselsprosjekt. Eg har ikkje undersøkt dekninga vår av bompengedebatten systematisk, men over tid må sjølvsagt alle syn i denne saka koma fram. Med vennleg helsing

Hundseid:

11. september terror handlingen

Hvorfor stoppet Stavanger Aftenblad dekningen av 911 saken i papirutgaven?

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Aftenbladet har hatt fleire artiklar omkring 11.september-aksjonane, og nye vil koma. Men her som elles handlar det om å visa kjeldekritikk og seriøsitet. Det verserer ein del konspirasjonsteoriar, ikkje minst på internett, som eg ikkje ser nokon grunn til å bruka spalteplass på. Med vennleg helsing

Hansen:

Reklame

Det irriterer meg at Aftenbladet pøser på med reklamebilag i avisa - hvor mye mer ville et abonnement koste om dere sluttet å sende med dette søppelet? Kan godt være at noen av oss med "uaddressert reklame - nei takk" på postkassa- ville foretrukket å betale litt mer for å slippe reklamen.

Tom Hetland, sjefredaktør Aftenbladet svarer:

Vanskeleg å seia - kanskje mellom 500 og 1000 kroner, avhengig av kor mykje av innstikka som i staden ville gått som vanlege avisannonsar. I forhold til "nei takk"-reservasjonen på postkassen har Aftenbladet sitt på det tørre, fordi innstikk formidla i aviser ikkje er omfatta av reservasjonsretten. Me ser likevel at dette irriterer ein del lesarar, og har sett ei grense på tre innstikk per nummer, i tillegg til maksimalvekt. Omfanget av innstikk har vore ganske stabilt dei siste åra. Og det er nok slik at innstikka for mange er interessant forbrukarinformasjon, det viser responsen hos annonsørane.

Nadie:

USA og Aftenbladet

Hvorfor er dere så glad i USA?...bodde mange år i USA og de vet ikke engang hvor Norge ligger i kartet...og det finnes mange andre land i verden å skrive om , hver eneste dag skriver dere om USA.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Tja, hvorfor skriver vi så mye om USA? Det er jo ikke til å komme forbi at så mye av vår politikk, vår økonomi og vår kultur blir påvirket av USA, at vi ikke kan oppfylle vår informasjonsoppgave uten å gi en bred dekning av amerikanske forhold. At amerikanerne vet lite om Norge, gjør det ikke mindre viktig for oss å vite mye om USA. Men du har rett i at det finnes mange andre land i verden som vi burde skrevet mer om. Vi har en utenriksavdeling som forsøker å etterleve formuleringen om at det skal være fire hjørner i Aftenbladets univers, sør-nord skal være like viktig som øst-vest. Men i en valgkamp hvor mulighetene for endring er så store som i år, og hvor interessen for presidentvalget er uvanlig høy både i og utenfor USA, er det ikke unaturlig at også Aftenbladets spalter blir preget.

førland:

BARNEHJEM I BRASIL

Hei, Kan Dere ikke skrive mer om Barnehjem i BRASIL ? Hvordan de har det og om utviklingen ? Du vet "Gatebarna i Brasil", alle kjenner dem, ikke sant ? Kjekkt å vite.. Jorunn

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Hei, og takk for innspillet. Alle tips som kommer her, og på andre måter, blir vurdert av redaksjonen. Vi har ingen umiddelbare planer om reportasjer fra barnehjem i Brasil, men hvis du har opplysninger som du mener kan danne grunnlag for en slik artikkel, kan du bare ta kontakt med redaksjonen.

Larsen:

Politikernes pensjoner

Hørte på TV i kveld at saken skal ferdigstilles før Jul!Hva med vår sak til staten om billighetserstattning for at staten ikke fulgte Barnevernsloven.Vi som er blitt mishandlet hele barndommen og oppveksten og fortsatt blir mishandlet som voksne.Politikerne kan vente de også og føle smerten.

Sven Egil Omdal, sjefredaktør Aftenbladet Multimedia svarer:

Ditt spørsmål er jo ikke rettet til Aftenbladet, men til myndighetene. Vi registrerer det som et innspill til redaksjonen om å undersøke hvorfor denne saken tar slik tid. Takk for tipset.

Hundseid:

Sensur i nettdebatten

Når man leser de forskjellige nettdebattene klages det av og til på sensur fra aftenbladet.nos side. Det er også dokumentert at sensur pågår. Hva har aftenbladet.no tenkt å gjøre med dette?

Sven Egil Omdal svarer:

Aftenbladet sensurerer ikke, vi redigerer. Sensur er en virksomhet som drives av myndighetsorganer, og har både gode og dårlige sider. Det samme har den redigering som mediene utøver. Noen ganger er vi for liberale, andre ganger redigerer vi bort meninger eller påstander som burde sluppet til i offentligheten. Stadig flere nettaviser innfører forhåndsredigering av den type som Aftenbladet utøver. Alle innlegg blir lest og vurdert før de eventuelt blir publisert. Innlegg som bryter med norsk lov eller norsk presses og Aftenbladets etiske regler skal ikke publiseres. Noen ganger håndheves disse reglene for strengt, og det hender at vi publiserer innlegg etter klage. Andre ganger håndheves de for slapt, og vi fjerner innlegg som har har vært publisert. Det pågår en heftig debatt i norsk offentlighet om redigering av nettdebatter, vi føler oss nokså trygge på at standarden i norsk presse vil gå i retning av sterkere kontroll og bedre redigering, for å forhindre at det som kan bli en viktig demokratisk arena forfaller til en offentlig søppelkasse. Send en mail til sven.egil.omdal@aftenbladet.no hvis du mener at innlegg som burde vært publisert, er blitt urettmessig stoppet.

K. Jansen:

Pedell

Savner Pedells lørdagstanker. Er han pensjonert for godt?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Vi er mange som savner Pedell, men han har det så travelt for tiden at vi har innvilget ham permisjon fra spaltene på ubestemt tid. Så får vi se om vi klarer å lokke ham fram igjen - kryss fingre!

Berg:

Båsland-saken

Hvorfor er det interessant for allmenheten at biskopens kone har lånt penger, bak sin manns rygg, til sønnen som har komt i et økonomisk uføre? Hvorfor er det slik at biskopen har vært avbildet på framsida av avisa dag ut og inn, mens sønnen først er avbildet i dagens avis? Og kona - som har lånt pengene - har (så vidt jeg har fått med meg) ikke vært avbildet i det hele tatt? Syng Aftenbladet har vært urimelige mot biskopen i denne saken.

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Gode Anne Berg! Takk for et godt og relevant spørsmål som vi tror mange lesere har stilt seg. Men før jeg svarer på selve spørsmålet vil jeg presisere et par forhold: Det er ikke riktig at biskopens ansikt har vært avbildet på framsida dag ut og dag inn - vi har hatt to hovedoppslag på Baasland-saken. Det første var dagen da han fortalte sin versjon av saken under overskriften "- Jeg har vært i god tro" (21. august), den andre fem dager senere under tittel "Baasland kreves for 3,8 millioner kroner". Det betyr at begge hovedoppslagene våre om Baasland har handlet om forhold direkte knyttet til ham selv. Dernest til spørsmålet: Det kan være ubehagelig og føles urimelig, men biskopen er i en helt spesiell og høyt profilert posisjon som gir stor allmenn tillit. Han har nå havnet i en vanskelig situasjon, og vår oppgave er å finne og formidle relevant informasjon. Vi har forsøkt å være balanserte i framstillingen rundt dette, og har derfor gjort helt klart hvilke beløp som er lånt av de ulike aktørene - så langt vi har hatt oversikt. Derfor har de fleste innsideoppslagene hatt større fokus på kone og sønn, og deres økonomi. Men dette er en sak der offentligheten ikke har full oversikt, kanskje heller ikke aktørene. Likevel er det en offentlig sak - dels fordi biskopen er formelt involvert i og med et lån og et konkurskrav, dels fordi det er uklart i hvor stor grad han har vært informert om situasjonen underveis. Samtidig er det viktig å stille de spørsmålene du stiller, for å sikre at saken dimensjoneres og vinkles riktig. Disse debattene fører vi internt i redaksjonen hver eneste dag, og jobber virkelig for å trø riktig. Alt godt!

iftikhar:

Integrasjon i Rog.

Undrer på hva redaktørene har i sine tanker når det kommer til integrasjon og mangfold. Føler dere at minoriteter i Rogaland er synlige nok og hva vil dere råde med til institusjoner/befolkning. Fredelig ramadan!

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei, og takk for godt spørsmål! Stavanger-regionen og Rogaland er blant de aller mest internasjonale i landet, med innbyggere som kommer fra 179 forskjellige land! Dette bidrar til et spennende og flerkulturelt samfunn. Aftenbladet, som andre norske medier, har nok ikke vært flinke nok til å speile dette mangfoldet, selv om vi mener at vi er blitt flinkere de siste årene. I sommer hadde vi for eksempel en stor serie om rogalandinger som kommer fra andre land og kulturer - en serie vi har fått veldig god tilbakemelding på. Også framover vil vi forsøke å gi leserne og seerne våre innsikt og kunnskap om bredden i befolkningen, både i nyheter og reportasjer. Alt godt!

Nesviken:

Nært, men fjernt?

Glimrende at Stavanger Aftenblad skriver både om det nære og det fjerne. Men er dere lokale nok? Nå skal dere i sporten i Aftenbladet TV kaste dere på tippeligaen. Men hva med å heller overføre lokale fotballkamper, håndballkamper og lignende? Er det for dyrt å være lokal?

Sven Egil Omdal svarer:

Ja, det er dyrt å være alene om å produsere idrettsarrangementer og andre store begivenheter for fjernsyn, enten det er vanlig tv eller nett-tv. En skilleig produksjon som gir seerne noe som likner på de opplevelsene de er vant til, involverer raskt 30-40 personer.Vi arbeider imidlertid med planer for enklere produksjoner, som ikke vil gi samme tekniske standard og innslag som repetisjoner og grafikk, men dette er ikke nært forestående. Samarbeidet i Media Norge gjør det imidlertid mulig å tilby leserne på Aftenbladet.no overføringer i topp kvalitet fra Eliteserien, 1. divisjon og Toppserien for kvinner, samt landskampene. Vi har andre, konkrete planer for hvordan vi kan dekke lokal breddeidrett bedre, uten å overføre hele kamper. Her kommer vi tilbake i løpet av vinteren.

Solstad:

Bydelsforskjeller

Hvorfor tar ikke SA tak i levekårsundersøkelsene på en skikkelig måte. Jeg spør meg selv: Hvorfor har Storhaug én kunstgressbane i fotball, mens Hundvåg har TRE. Hvorfor har Storhaug én idrettshall, mens Hundvåg har TO. Og hvorfor har Tasta fem haller - og fire kunstgressbaner i fotball? Politikerne skaper taperbydeler hvor ungdom ikke får drevet med idrett - men dette gidder ikke SA å se på, ei heller stille kritiske spørsmål rundt. Er det rart kriminaliteten er høy på Storhaug når det ikke gis tilbud til ungdommen - som ikke får treningstid i idrettslagene?

Tarald Aano, avis- og kulturredaktør svarer:

Hei Morten Solstad! Dette er ikke bare et synspunkt - men også et godt tips som vi skal notere oss. Vi er opptatt av forholdene i Stavanger, og har ved flere anledninger dekket ulike undersøkelser som dokumenterer forskjeller, og det skal vi selvsagt fortsette med. Store ulikheter i fritidstilbud og idrettsanlegg er interessant, og absolutt aktuelt å se nærmere på. Alt godt!