Ich kan dohr not in the best of min egen mening andere sagen enn was is dass?

Will du itje so kan du nicht.

Or as bjorn k.maxwell netland så treffende sier det: I vil så fint put disse "what you say, norwegians" til ro, når eg snakke engelsk te di!

Jeg er klar over at min oppfatning i denne saken ikke er politisk korrekt, men det forhindrer meg ikke fra å hevde den. I min enfoldighet har jeg trodd at noe av poenget ved denne debattsiden var å utveksle meninger og meningsforskjeller. Jeg forstår nå jeg må ha tatt feil, for her er det altså menn som absolutt ikke tåler at andre har divergerende meninger, eller måten denne oppfatningen blir uttrykt på.

Nå det gjelder bruk av min opprinnelige dialekt velger jeg vel selv hvilket språk jeg vil bruke til enhver tid, både skriftlig og muntlig, på samme måte som jeg ifører meg de klærne jeg selv ønsker. Jeg foretrekker et normert språk både skriftlig og muntlig. Det skulle tatt seg ut om jeg f.eks i dette svaret brukte trøndersk!

Hva Lundbø har med dette å gjøre kan jeg ikke begripe.

Jeg tør nødig til idrettsmetaforer, men for å være sikker på at jeg blir forstått; Er det ikke noe som heter at man bør ta ballen og ikke mannen? Her synes jeg Lundbø gjør seg skyldig i ta "mannen", hvilket jeg ikke trodde var lovlig på debattsiden.

måten du uttrykker deg på?

Når du altså i full offentlighet, til og med i en debattspalte, høylytt uttrykker at du heller ville dø, enn å benytte din dialekt i offentlig sammenheng, og i tillegg kaller de som benytter dialekt for "knotere", ja så må det da være tillatt å få komme med en litt forsiktig kritikk i den anledning?

Selvfølgelig må du få lov å velge hvordan du selv skal frembære dine verbaler. Men når du gjør det på en til dels nedlatende måte overfor mennesker som også har tatt et valg i en slik sammenheng, så flyttes faktisk interessen seg litt fra ballen og over på mannen, eller i ditt tilfelle kvinnen.

At du finner det sjenerende bør oppmuntre deg til en smule ydmykhet overfor andeledes tenkende. Det hender faktisk at vanlige mennesker, i Frp kalt "folk flest", også besitter en del kunnskaper, uten å være hverken lektor eller translatør.

Og du, hvorfor i all verden kommer du trekkende med dette "politisk korrekt"-tøvet? Det høres jo rett og slett ut som om du tilhører Frp; der ynder de nemlig å referere til seg selv på den måten, når de fremfører det verste sprøytet sitt.

Og det var da vel ikke meningen?

Uttrykk som "jeg ville heller dø" finnes på flere språk og er spissformuleringer, dvs. grove overdrivelser, noe du nok er klar over. Det kan vel hende at man noen ganger peprer språket med overdrivelser som "jeg ville heller dø enn å bli funnet i det antrekket" osv. Kanskje kvinner tyr til det oftere enn menn. Det er selvsagt svært forkastelig og useriøst!

Jeg finner det ikke naturlig å bruke trøndersk, av den enkle grunn at det ikke kommuniserer særlig godt i Stavanger. Det er over 30 år siden jeg bodde i Trondheim. Jeg prioriterer kommunikasjonen i mitt samkvem med andre, og gir gladelig slipp på egne språklige særegenheter, selv om det hender jeg slår til med "det var artig".

Hvilket da bringer oss tilbake til saken, nemlig bruk av dialekt i nasjonale TV-sendinger. Jeg mener det forkludrer kommunikasjonen. Det skal sies at den aktuelle varianten ikke er så vanskelig å oppfatte, til forskjell fra enkelte vestlandsdialekter, som også Omdal forfekter. Jeg mener at man kan bli så opphengt i språket at man ikke lytter til innholdet. Dessuten fører det til språkforvirring, og dette er skadelig for grupper som har vanskeig nok allerede med å lære seg korrekt norsk.

Hva FrP har med dette å gjøre aner jeg ikke, jeg er likegyldig til partiet. Det er bare det, at det virker som det er politisk korrekt å stå fram for dialektbruk i alle sammenhenger.

Da var vi faktisk langt på vei enige Lilian Schmidt.

Selv har jeg den uvanen å skrive og snakke med alt for store bokstaver. Og selv om jeg både skriver og snakker et normert norsk vil jeg derfor ofte oppfattes som arrogant.

Og ikke helt uten grunn!

En gang i tiden hadde jeg en skolekamerat fra Nordtrøndelag på besøk i Stavanger. Foreldrene var på hytta så alt lå vel til rette for en trivelig kveld med to damer og det hele.

Men hva hjalp vel det? Halve kvelden ble brukt til å tolke "hainhoin i bain" for den ene av Stavangerjentene, som påsto hun ikke forsto et eneste ord. Om det var evnen eller vilje det skortet på er jeg neimen ikke sikker på - for noen vakker mann var han jo ikke...heller.

Etter at en tid var henrunnen på denne måten reiste trønderen seg i raseri og forlot oss - med hainhoinen og det hele.

Og da ville ikke "trønderjenta" være alene med oss to, som altså til en viss grad forsto hverandre, og dermed gikk de begge to.

Så meget for ukontrollert bruk av dialekt.

Gjenpart til Jon Gelius.

:-)

Sier utrykket "som translatør og lektor" deg noe?

Hva med dette:

"De har kun interesse for å føre sin egne, ensidige oppfatninger til torgs. De gjør meg rett og slett kvalm."

Du tenker aldri på at en slik fordømmelse av folk med et annet syn på språk og dialekter enn det du har, også kan medføre angrep av sterke kvalmefornemmelser hos dem?

Tidligere leder Roger Lockertsen i Noregs Mållag ser ut til å holde fast på Mållagets slagord fra 1970-tallet: Tal dialekt - skriv nynorsk, og vil åpenbart innføre det også i Dagsreven.

Dagens ledelse i Mållaget har innsett at nynorsk som skriftspråk er avhengig av at det også finnes et normert talemål, og at dette må holdes i hevd spesielt på teatrene og i NRK.

De færreste har problem med å forstå de fleste norske dialekter. Like selvfølgelig er det at det finnes dialekter som er svært vanskelige å forstå for andre enn de som bruker dem.Skal skillet da gå et sted mellom Hamar og Lom, Larvik og Bykle, Knarvik og Luster for hvilke dialekter som kan brukes i NRK. Og siden selv Målselvdialekten skal normeres, hvem bestemmer hvilke uttrykk det norske folk ikke skjønner? Jon Gelius, Ingerid Stenvold, kveldens produsent?

Jeg trodde dessuten at Bærum-trickset var foreldet i norsk språkdebatt, viktigere prosesser enn dannelsesformingen vest for Oslo preger utviklingen av norsk, både skriftlig og muntlig, både bokmål og nynorsk.

Det er det de "progressive" tyr til når de skal rakke ned på andre oppfatninger enn sine egne.

Det er banalt å tro at dette vil føre til noen tverregional språklig forståelse - det vil føre til irritasjon, og dernest til at man unngår det. Iallfall skal jeg det, gretten og gammel som jeg er.

Jon Gelius kaller meg vekselvis Omland og Omdal, og er noe ambivalent også til de språkreglene han har ansvar for å praktisere.

Så mye til harsellas var vel ikke dagens Medieblikk, spesielt ikke siden Gelius ikke gjør forsøk på å avkrefte at han har sagt til Aftenposten at de som er uenige med ham, er "ekstremt konservative". Det er faktisk oppsiktsvekkende at NRKs nyhetsredaktør slik karakteriserer de som mener at hovedprinsippet i den aller første bestemmelsen i språkreglene skal følges.

Forvirringen er det nok han selv som har skapt, når han både gir Ingerid Stenvold unntak fra regelen, men samtidig sier at hun skal unngå "dialektuttrykk og uttaleformer" som vil kunne oppfattes som vanskelig tilgjengelige for seerne. Hvem skal avgjøre hvilke uttrykk som faller innenfor eller utenfor? Hvor mange seere må ha problem med forståelsen før et uttrykk faller utenfor den utvidete normen?

Jon Gelius har åpnet Pandoras eske, jeg synes han skulle sette lokket på igjen.

forstår ikke hvor liten han og resten av mediene utenfor Oslo fremstår for Gelius.

Det dreier seg ikke om dialekter eller dets like, men om hvor i landet meningene fremføres. Vil man nå frem til Gelius sjel, så bør man søke om audiens i Vålerenga kirke.

Det spiller ingen rolle hvor betydnigsfull en sak reelt sett er - blir den ikke fremført i Oslo, så har Nrk sjelden eller aldri plass nok i Dagsrevyen.

Kan man derimot fremføre saken i en trikk i Oslo så....

Og legg merke til hvor lite medlemmer av riksmediene mener de skylder å stå til ansvar for resten av nasjonen. Som altså betaler lønne deres!

Nrk bør etter hvert ta seg tid til å se på hvordan andre lands nasjonale media behandler sine regioner.

Knot er det når de "pene" på Våland og Egenes forvrenger den fine Stavangerdialekten.

Jeg hadde en kaptein i militæret som skulle si at noe hadde gått i stykker.

"Den er sund", knotet han. Øslendingene forstod ingenting. Jeg, som selv er jærbu, var sannsynligvis den eneste i kompaniet som forstod hva han snakket om...

at Lilian Schmidt ikke har større problemer i sin tilværelse, enn at hun klarer å gjøre seg forstått i hverdagens babelske forvirring. At hun blir forstyrret har kanskje andre grunner enn de rent språklige.

Kan det tenkes at hun hun er påvirket av traumatiske samfunnsopplevelser fra da det ble slutt på å si De, samt å kreve slips for å komme inn på en restauranter?

Det aller viktigste må da være hvilke meniger man står for. Og her synes jeg at Lilian Schmidt har en lengre vei å gå enn den rent språklige.

som forlangte at Lilian Schmidt skulle gå med slips for å slippe inn...

Og derfor har jeg da heller ikke skrevet noe slikt.

Som translatør og lektor i språk har jeg ikke noe problem med å gjøre meg forstått, jeg lever faktisk av det.

Men jeg ville heller dø enn å knote på min egen dialekt, dvs. trøndersk, i skrift eller muntlig offentlig sammenheng.

Må jeg betakke meg for slike belærende oven-fra-ned-meldinger som fra denne personen, med eller uten slips.