Fremtiden er til leie
Leserne diskuterer saken
E-bøker, bokhandlere og det norske språk
Digitale bøker (e-bøker) er kommet for å bli. Det er bare snakk om tid før store deler av omsetninger skjer på en slik måte. Dette vil også internasjonalisere markedet.
Engelskspråklige bøker, med tøff priskonkurranse, vil få så store fordeler at små språk, som norsk, vil få problemer med å overleve som noe annet enn en kuriositet. Særlig med tanke på at markedet er lite og forfatteres lønnsforventninger er høye, så kan det fort bli snakk om når, og ikke om, slike språk dør ut. Ved å skrive på engelsk vil norske forfattere kunne nå et helt annet marked, og tåle en helt annen pris. Mye av diskusjonen dreier seg om bokhandlernes problemer. Bokhandleren er ikke et hellig ledd i kjeden. De enste leddene som er absolutte er forfatteren og bokleseren. Så blir det snakk om hvilke ledd som behøves for å få bøkene ut. Se gjerne på platebransjen, som nesten er borte. Det samme kan skje med bokhandleren. Forlagene behøver ikke være så veldig optimistiske de heller.I Petter Schjervens program Typisk norsk på Nrk, var det flere tungvektere som uttalte at vi vil ha engelsk som hovedspråk om 50 år. Kanskje går det til og med enda fortere.Bokbransjen er allerede i gang med diskusjonen om hvordan i all verden man kan lage en attraktiv gave av en liten samling binære tall som overføres trådløst fra en server til en liten mottaker. Det blir som å pakke inn en mail.
I siste utgave av «Bok og Samfunn» drøfter bokhandlerne hvordan de kan skape et fysisk uttrykk for en ebok, noe som fortsatt får gavekjøperne til å fylle butikkene i desember, til å stille seg i kø foran pakkedisken, og fornøyd forlate lokalet med pent innpakket lesestoff. Kan man selge ebøker som man selger kontantkort til mobiltelefonen, med et skrapefelt og en kode som gir adgang til å laste ned Dag Solstads siste? Hvordan bytter man i så fall en slik bok?
Det er spådd, blant andre av professor Anne-Britt Gran ved BI, at i løpet av fem år kommer hver femte bok som selges, til å være en elektronisk bok, uten vekt og omslag, uten den tunge gode følelsen av å ha fått noe fysisk for de 349 kronene. 20 prosent er forskjellen mellom liv og død for de fleste bokhandler, klarer de ikke å få tak i også denne omsetningen, blir det takkekort, tegnesaker og kosedyr også i resten av hyllene.
Bokhandlerne kan se seg rundt etter platebutikkene for å få et fysisk inntrykk av hvordan framtiden kan arte seg. I de største byene holder Platekompaniet ennå stand, men også hos dem er en stadig større del av arealet fylt med filmer, ikke musikk. Ennå kjøper vi dvd-er, men tendensen er den samme: Filmleie via den digitale dekoderen øker raskere enn noe annet medieforbruk. Altibox doblet antallet utleide filmer fra 2008 til 2009 – fra 250.000 til en halv million. Systemet er bare et drøyt år gammelt hos de fleste operatørene, som Get og Viasat, men brukerne tilpasser seg raskt.
For bokbransjen er alt dette bare rumlingen fra et jordskjelv som ennå ikke har fått grunnmuren til å slå sprekker. Men for platebransjen, som først og sterkest har fått erfare digitaliseringens uendelige letthet, er det store skjelvet over, nå gjenstår det å finne ut hvordan man kan reise noe trygt på ruinene. Svaret ligger antakelig i det gamle slagordet til Thorn: «Leie, ikke eie». Hvorfor skal vi ha hyllene fulle av filmer vi i beste fall ser hvert fjerde år, hvis de samme filmene ligger like lett tilgjengelig via dekoderen? Hvorfor skal vi fylle vegg etter vegg med cd-er hvis Spotify gir all musikk mye raskere enn vi kan finne fram til akkurat det Dire Straits-albumet som vi plutselig fikk lyst til å høre igjen?
Bi har et pågående prosjekt som måler publikums kulturkonsum i krisetider. Ett av de mest interessante funnene i den siste undersøkelsen, var at hver tredje person under 30 år hadde brukt musikktjenesten Spotify det siste halve året. Tallet er oppsiktsvekkende fordi Spotify bare var et halvt år gammelt da undersøkelsen ble foretatt. Fra null til 30 prosent markedsdekning på seks måneder er eksepsjonelt, selv på et område hvor veksten kan være eksplosiv.
Spotify er ikke en nedlastingstjeneste. Du eier ikke musikken, selv om du betaler de 99 kronene i måneden som et abonnement koster (du kan lytte gratis, men da er det reklame etter hver femte låt, og du kan ikke lytte på mobiltelefonen). Men som leietaker har du umiddelbar tilgang til et musikkbibliotek som kan måle seg med NRKs. Jeg skriver dette til tonene fra Schuberts strykekvartett «Døden og piken». Spotify kunne tilby 113 forskjellige innspillinger.
I løpet av det siste døgnet har jeg sett to filmer leid fra Get, hørt timevis med musikk leid fra Spotify, og lest en ebok og nyårets første utgave av The New York Times, begge kjøpt fra Amazon. Men trengte jeg egentlig kjøpe boken og avisen? Alt jeg var ute etter, var å lese dem. Elektroniske produkter har ingen samlerverdi, en fyldig bokhylle i eleseren gir heller ikke den sosiale status som vegger dekket av bokrygger gir.
Kulturbransjen og mediebransjen går inn i det nye tiåret med akkurat den samme utfordringen: Hvordan skal forbrukerne inspireres, overtales eller tvinges til å betale for produkter som ikke har noen fysisk kvalitet, og som i tillegg lar seg skaffe gratis for den som har samvittighet til det.
Stadig flere aviser eksperimenterer med digital distribusjon også av papirutgavene. Amazon tilbyr foreløpig 88 aviser fra 15 land til selskapets eleser, Kindle. Jeg kan lese dagens utgave av min egen avis på iPhone eller pc hvis den ikke ligger i postkassen. Hvorfor skal jeg eie dette eksemplaret når jeg har lest det, hvis jeg kan leie retten til å lese det?
45-åringene får flakkende blikk og små angstutslett hvis noen foreslår at han skal kvitte seg med cd-samlingen som han har brukt hele sitt voksne liv på å bygge opp. 20-åringen har alt på en harddisk, og engasjerer ikke følelsesapparatet i om det er 7500 eller 12.300 låter der. Hun vet at hun lett kan erstatte alt som blir borte, og at musikkens lagringsmedium ikke har noen verdi i seg selv. Hvis hun fortsetter å tenke slik når hun nærmer seg de 45, vil kulturprodukt i stadig mindre grad bli noe vi kjøper og eier, men i stedet noe vi leier så lenge vi har glede av det.
Sant å si høres det ut som en bedre løsning.
sven.egil.omdal@aftenbladet.no
Følg på twitter.com/svelle
Diskuter denne saken
Hva med Nook?
Er det noen av vennene dine som har skaffet seg Nook i stedet for Kindle? Nook ser jo langt mer spennende ut en Kindle ut fra det jeg leser på nettet.
Svar på innlegg · Nytt innleggE-bøker, bokhandlere og det norske språk
Digitale bøker (e-bøker) er kommet for å bli. Det er bare snakk om tid før store deler av omsetninger skjer på en slik måte. Dette vil også internasjonalisere markedet.
Engelskspråklige bøker, med tøff priskonkurranse, vil få så store fordeler at små språk, som norsk, vil få problemer med å overleve som noe annet enn en kuriositet. Særlig med tanke på at markedet er lite og forfatteres lønnsforventninger er høye, så kan det fort bli snakk om når, og ikke om, slike språk dør ut. Ved å skrive på engelsk vil norske forfattere kunne nå et helt annet marked, og tåle en helt annen pris. Mye av diskusjonen dreier seg om bokhandlernes problemer. Bokhandleren er ikke et hellig ledd i kjeden. De enste leddene som er absolutte er forfatteren og bokleseren. Så blir det snakk om hvilke ledd som behøves for å få bøkene ut. Se gjerne på platebransjen, som nesten er borte. Det samme kan skje med bokhandleren. Forlagene behøver ikke være så veldig optimistiske de heller.I Petter Schjervens program Typisk norsk på Nrk, var det flere tungvektere som uttalte at vi vil ha engelsk som hovedspråk om 50 år. Kanskje går det til og med enda fortere. Svar på innlegg · Nytt innleggDystopiske toner fra Omdal
Femårsperspektivet fra BI er interessant, men dette må være under en god del forutsetninger.
1. En god del av markedet, spesielt storforbrukere av bøker, må gå til anskaffelse av e-boklesere2. utvalget av digitale bøker, i dette tilfelle Norske titler, må ha eksplodert3. Prisen på e-bøker må være tilpasset markedet, noe som vanskeliggjøres av bransjeavtalens fastpris samt det faktum at e-bøker ikke sidestilles med fysiske bøker med tanke på moms.Digital lagring og distribusjon er absolutt veien det kommer til å gå, men dette behøver ikke nødvendigvis ende i rene e-bøker. Ser en til utlandet er det en stadig økende tendens til å ta i bruk såkalt Print-On-Demand(POD) teknologi, hvor bøkene trykkes lokalt, men ikke eksisterer som annet enn en digital fil før det punktet. Fremtidens bokhandler vil kunne ha et gigantisk utvalg, og faktisk konkurrere på et helt annet nivå med internettløsninger. Dette vil absolutt ikke løse mine problemer med stadig økende behov for hyllemeter i hjemmet, men det gjør meg ingenting. Papir er tross alt god isolasjon. Svar på innlegg · Nytt innleggSkriv din kommentar
Aftenbladet.no
Det var under barn og unges kommunemøte i Klepp at Martin Nese (16) kom med spørsmålet: Kan foggelen i rundkjøringen få unger?
Jæren:
Les mer
En lastebil ble natt til fredag totalt utbrent på E39 ved Saglandsvatnet i Bjerkreim. Ingen personer kom til skade.
Dalane:
- Kan ha startet i et dekk
telefon på grensa til svindel
Arnfinn Nilsen betalte 87 kroner for å sitte i kø hos Lyses feilmeldingstelefon. Etter 17 minutter var kontantkortet tomt, og han hadde fremdeles ikke fått noen hjelp.
Lokalt:
Les mer
44
Boforhold
Bør mer gjøres for å sikre asylsøkere gode boforhold?
190 asylsøkere i Stavanger er plassert i leiligheter. De skal være nøkterne, men forsvarlige, sier Hero. Men ikke alle beboerne føler seg trygge i sine små krypinn.
Lokalt:
Se TV Aftenbladet
Det er ingen grunn til å bekymre seg: Statsmeteorologene har endret mening og varsler langt mindre regn enn tidligere i uken.
Sirdal og Agder:
Les mer
Siste Medieblikk
-
I hemmelighet
skal nettet strupes
Sjelden har hemmeligholdet fått seg en kraftigere smell enn da EU-parlamentet onsdag med 663 mot 13 stemmer vedtok å tvinge EU-kommisjonen ut i åpent lende.
Siste saker fra Aftenbladet.no
- 09:50 Vil du ha flere rundkjøringsfugler?
- 09:50 Midtøsten-møte åpnet i Moskva
- 09:49 Hangeland: - Min største kveld
- 09:44 Bjerkreim og Carola samarbeider
- 09:44 Tog innstilt fredag morgen
- 08:59 Netanyahu tilbyr USA tiltak for å bygge tillit
- 08:57 Bombe mot greske høyreekstremister
- 08:55 Boikotter avis grunnet Muhammed-tegning
- 08:42 Kina prøver å dempe valutastrid med USA
- 08:41 Flere veier åpnet igjen i Møre og Romsdal
- 08:41 Sju år gammel jente truffet av isras
- 08:30 Ser du hvem som er hvem?
- 08:21 Tsjekkisk miljøvernminister trekker seg i protest
- 08:13 Inngår milliardavtale med Kina
- 08:13 Forsvarssjefen vil ha kun én kampflybase
- 08:07 Kårstø har snart brukt opp gratiskvotene
- 08:02 Klimatoppmøte i feriebyen Cancun
- 07:39 En halv milliard til kirkebygg
- 07:36 - Ny Haiti-katastrofe uunngåelig
- 07:28 Mer å kjempe om på Ekofisk
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · Hå · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · Hå · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira


Les hele innlegget












