Kjell Aamots tanker under snøskredet
Leserne diskuterer saken
Bra, Omdal.
Bra analyse, det der, ja hva ville skjedd hvis papiravisen hadde oppstått i dag? Vi ville antagelig jublet og papiravisene ville blitt mye bedre enn dagens fordi de ville distansere seg helt fra nettavisene. Dagens papiraviser lever i et vakum hvor de på mange måter etteraper nettet, mens papiravisens fremtid ligger i kvalitetsjournalistikk: Gi oss de gode historiene, de gode pennene, de avslørende lokalt og nasjonalt, og de beste reportasjene fra verden ellers; de viktige kommentarene og de nye tankene. Men for å klare dette må avisene finne seg i å miste opplag, så får heller vi som er interessert i å lese betale mer for journalistikken, og eierne finne seg i å ta ut mye mindre utbytte for å bruke mye mer penger på redaksjonene. Journalistikk er ikke en vare på linje med andre varer, kvalitetsjournalistikk er en viktig bærebjelke i det opplyste demokratiet. Helst burde avisene vært drevet av stiftelser, slik mange danske aviser er, hvor overskuddene pløyes tilbake til driften... journalistikken.
I mellomtiden må myndighetene sørge for at aviser som gir eierne større utbytte enn bankenes innskuddsrente, mister momsfritaket.
Et Røde Kors-lag på Vestlandet inviterte for mange år siden til «en
hyggekveld» der medlemmene ville få høre en personlig beretning om «hvordan
det kjennes å ligge under et snøskred». Det var noenlunde samme opplegg BI
fulgte da de sist uke ba konsernsjef Kjell Aamot fortelle om situasjonen i
Schibsted.
Ut fra foredraget kom en melding om at Aamot hadde gitt de store
betalingsavisene max 20 år igjen å leve.
EN SLIK DYSTER diagnose medførte selvfølgelig noen hevete øyenbryn i de
store betalingsavisene som Schibstedkonsernet er bygget på. Aftenpostens
redaktør ga på lederplass sin eier en verbal ørefik: Det er «helt unødvendig
å varsle at nekrologen allerede ligger klar. I så fall stiller vi krav til
at den er mer velskrevet og bedre begrunnet», skrev avisen og fortsatte med
å kalle Aamot en kulturpessimist. Noe annet er det jo ikke lett å være for
en mann som bruker store deler av dagen til å lese avisregnskaper. Victor
Hugo skrev ikke mer gripende elendighetslitteratur.
Men først og fremst er Aamot en økonomisk darwinist. Han vil at de ansatte
nedover i rekkene skal skjønne at evolusjonen ikke stoppet med dannelsen av
Norsk Journalistlag. «Credoet i dette selskapet er at det ikke er de største
eller sterkeste som overlever, men de mest tilpasningsdyktige», sa han i
BI-foredraget.
OG HVA SKAL VI så tilpasse oss? I USA ser det virkelig ut til at
betalingsavisenes tid er på hell. Tribune-konsernet, som eier blant annet
Los Angeles Times og Chicago Tribune, har søkt konkursbeskyttelse, Miami
Herald er lagt ut for salg. The New York Times ble nylig reddet av et
milliardlån fra en meksikansk investor. The Christian Science Monitor, en av
USAs fremste kvalitetsaviser, har lagt ned papirutgaven og publiserer bare
på nett. Flere mellomstore aviser varsler at de vil gjøre det samme.
Kjell Aamot har lenge hevdet at det ikke er papiret det er noe i veien med,
selv om han liker nettet bedre. Både nisjeaviser og gratisaviser har
fremtiden foran seg, det er de store allmennavisene som kommer til å slite.
Han sier ikke noe annet enn at avismarkedet, som fjernsynsmarkedet,
radiomarkedet og nettmarkedet, kommer til å bli mer fragmentert, mens de
store regionavisenes forretningsmodell er basert på det motsatte; at et
flertall i et avgrenset marked hver dag leser samme avis.
DAGBLADET HAR for lengst innsett at Aamot har et poeng. Neste
omlegging, som kommer om to uker, vil derfor forsøke å drive avisen up
market. Færre allmenne nyheter, mer kultur og debatt - og høyere pris. Mange
har spådd at Dagbladet kommer til å bli gratisavis, eller ren nettavis.
De velger i første omgang den tredje vei: Å bli nisjeavis. Når opplagstallene
kommer i neste uke, vil Morgenbladets redaktør, Alf van der Hagen, nok en
gang smile så bredt som en intellektuell våger. Kombinasjonen av gode
intervjuer, aktuelle analyser, frisk debatt og krevende kulturstoff har
gjort Morgenbladet til opplagsvinneren i norsk presse de siste årene.
Dagbladet ser ut til å ville bevege seg inn på Morgenbladets marked, vel
vitende om at det på sikt betyr et liv med maksimum 40-50.000 i opplag. Men
alternativet er å dø rundt 70.000 et sted, fordi kostnadsstrukturen er helt
annerledes for en nyhetsavis enn en kommentaravis.
Mens direktørene strever med å puste under snøskredet, velger den avtroppende
redaktøren av USA Today et både muntert og optimistisk farvel, kanskje ut
fra den gamle lærdom at pessimistene ofte får rett til slutt, men
optimistene har det mye morsommere i mellomtiden. Ken Paulson sa i et
foredrag til presseklubben i Washington for to uker siden at hvis avisene
hadde vært oppfunnet i dag, ville Google følt seg enormt truet. Tenk deg at
noen faktisk tar på seg å hyre spesialister som finkjemmer lokalsamfunnet,
sjekker utallige kilder og gir deg en daglig rapport som velger ut det
viktigste fra den enorme informasjonsstrømmen. Denne nye oppfinnelsen -
avisen - ansetter også egne folk til å sjekke fakta, slik at du vet at du
kan stole på informasjonen. Og den kommer ferdig printet, slik at du slipper
å stå i kø ved printeren og banne over manglende fargekassetter. Du trenger
heller ikke slå den av på fly, eller lade batteriene annenhver time. Alle
ville sett et slikt produkt som en enorm nyvinning i forhold til det
uoversiktlige, upålitelige, teknisk kompliserte nettet. Avisen var det 17.
århundrets iPod, mente Poulson. Nå bør vi oppfinne den på ny.
KANSKJE. FOR ÅNDEN sitter ikke i cellulosen. Problemet i
amerikansk, europeisk og norsk presse er ikke at folk slutter å kjøpe papir,
men at det blir stadig mindre penger til å finansiere den journalistikken
som samfunnet trenger. Kjell Aamots gratisaviser er bare interessante hvis
de har råd til å avsløre lokalt maktmisbruk, eller økonomi til å rapportere
om internasjonale begivenheter som er vesentlige for leserne. Nisjeavisene
er bare interessante hvis det samtidig finnes et annet system som sørger for
at vi har et opplyst folk. Schibsted kan nok tjene penger på å selge
bruktbiler via nettet i Frankrike, men for utviklingen av det norske
demokratiet hadde det vært en fordel om selskapet også fant ut hvordan det
fortsatt går an å leve av den journalistikken som er demokratiets oksygen.
Diskuter denne saken
Bra, Omdal.
Bra analyse, det der, ja hva ville skjedd hvis papiravisen hadde oppstått i dag? Vi ville antagelig jublet og papiravisene ville blitt mye bedre enn dagens fordi de ville distansere seg helt fra nettavisene. Dagens papiraviser lever i et vakum hvor de på mange måter etteraper nettet, mens papiravisens fremtid ligger i kvalitetsjournalistikk: Gi oss de gode historiene, de gode pennene, de avslørende lokalt og nasjonalt, og de beste reportasjene fra verden ellers; de viktige kommentarene og de nye tankene. Men for å klare dette må avisene finne seg i å miste opplag, så får heller vi som er interessert i å lese betale mer for journalistikken, og eierne finne seg i å ta ut mye mindre utbytte for å bruke mye mer penger på redaksjonene. Journalistikk er ikke en vare på linje med andre varer, kvalitetsjournalistikk er en viktig bærebjelke i det opplyste demokratiet. Helst burde avisene vært drevet av stiftelser, slik mange danske aviser er, hvor overskuddene pløyes tilbake til driften... journalistikken.
I mellomtiden må myndighetene sørge for at aviser som gir eierne større utbytte enn bankenes innskuddsrente, mister momsfritaket. Svar på innlegg · Nytt innleggAvisen er død! Leve avisen!
Som så meget som skulle avgå ved en smertelig død når en ny oppfinnelse ble presentert, så er også meldingen om avisens himmelferd betydelig overdrevet.
Radioen, det beste av den, lever fremdeles, om enn litt i skyggen av fjernsynet. Og selv om det er aldri så mange fly i luften, ja så finnes det altså både busser, tog og båter som befordrer mennesker - mange mennesker, hver eneste dag.Det har noe med menneskets uforandrelighet å gjøre. Vi blir født, vi vokser opp, blir gamle og dør. Og hver periode i et menneskes liv har sine behov og sine vaner og uvaner.Når du er ung vil du helst unngå å gjøre det som de voksne gjør - du stoler ikke på dem og vil sjekke ut selv. Når du blir eldre vil du helst unngå å gjøre for mange feil - og du tyr derfor til noe du stoler på når du leter etter informasjon om dette og hint.Som Nrk og avisene. Som er fylt til randen av ekspertise og kompetanse, og som i tillegg syr sammen informasjonen til en helhet som informerer om det som et overveiende flertall mener seg tjent med å få vite litt om.Doven som jeg er, orker jeg rett og slett ikke å bruke timesvis hver dag på å lete frem mine egne nyheter fra de mest lugubre internettstedene, som du i tillegg ikke aner sannhetsgehalten av.Dette, ved siden av det rent nytelsesmessige i å la hvilen falle over et utslitt legeme mens man kviler seg godt nede i sofaens lune favntak, mens man lar seg informere av verdens billigste og mest lettleste trykksak som tenkes kan. Og når høneblunden melder sin ankomst, ja så siger avisen ned over den slumrende, til hygge og nytte, som et lunende teppe.Men avisene skal da forandre seg? Ja, selvfølgelig og det har de da også gjort til de grader. Ta en titt i en utgave av de gamle dagers "intelligenssedlene" og du skjønner fort hva jeg mener. Bla litt i avisenes innbundne årganger, og du vil se at både innholsdmessig og estetisk så har avisene utviklet seg til det bedre. Men ikke mer enn at vi kjenner oss igjen. Det er nemlig også viktig.Hva jeg prøver å si? Jo, at de som er unge i dag, og som hardnakket påstår at de aldri skal bli som sine foreldre, en vakker dag finner ut at de er blitt... ja rett og slett gamle. Og begynner å se seg om etter filttøflene, den varme ullkoften og pleddet. Samtidig som de ser seg om etter avisen for å se om noen flere av de de kjente er gått bort.Alt blir nemlig ved det gamle - inne i oss. Svar på innlegg · Nytt innleggDemokratiets oksygen...
... det er lærarane det : ) --- ikkje journalistane. Dei er/bør vel vera enda meir hydrogen (meir eksplosive) : )
Svar på innlegg · Nytt innleggSkriv din kommentar
Aftenbladet.no
Alle skolene i Stavanger må ta sin del av innsparingene på 5 millioner kroner.
Stavanger:
Les mer
Parksjef Torgeir Esig Sørensen i Stavanger synes det er trist, dumt og unødvendig at Eirill Bakketun klippet ned smokker fra smokketreet ved Mosvatnet. Men han vil ikke forfølge saken. Smokketreets venner har opprettet facebookgruppe.
Stavanger:
«Ikke lov å ta seg til rette,» sier parksjef. Men anmelder ikke saken
Programmet for årets Maijazz er klart. – Vi vil vise hvor sterk vokaltradisjon vi har her i Norden, sier festival Hasse Andersen.
Festival:
Les mer om programmet her!
I Sauda finn me fylkets einaste store skihoppbakke. Jostein Hylen Solberg (15) er ein av svært få i Rogaland som veit korleis ein ter seg i ein 65-meters bakke.
Ryfylke:
Les meir
1
Over 50 ansatte i Skagenfondene ligger med omgangssyke etter den årlige samlingen i helgen. Trolig har de smittet hverandre med noroviruset.
Stavanger:
Les mer
4
Siste Medieblikk
-
I hemmelighet
skal nettet strupes
Sjelden har hemmeligholdet fått seg en kraftigere smell enn da EU-parlamentet onsdag med 663 mot 13 stemmer vedtok å tvinge EU-kommisjonen ut i åpent lende.
Siste saker fra Aftenbladet.no
- 00:36 Alle skolene i Stavanger må kutte
- 23:19 Ny sokneprest på Ålgård
- 23:10 Kvinnesang og amorøse trekkspilltoner på Maijazz
- 22:46 Full tillitskrise i Stavanger
- 21:19 «Trist, dumt og unødvendig»
- 20:34 50 ansatte har omgangssyke
- 20:20 Skadberg slutter i Sola
- 19:50 Clinton forsikrer Israel om støtte
- 19:49 En til sykehus etter kollisjon med vogntog
- 19:48 Posh på plass i Finland
- 19:34 Må betale 160 millioner til Norwegian
- 18:22 Universitetet viste seg fram
- 17:27 Her måker han til Helle
- 16:51 Lange svev i Sauda
- 16:19 Fylket vil se på narkotester i skolen
- 15:38 – Umulig å være forberedt
- 14:06 Vi følger Bryne - Moss
- 14:02 Verdens korteste er død
- 13:53 Matjord forsvinner
- 13:47 Gasslekkasje i Tromsø stoppet
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · Hå · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · Hå · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira


Les hele innlegget












