Annonse
Annonse
Annonse

Kjell Aamots tanker under snøskredet

Når krybben er tom, biter konsernsjefene. Men Schibsteds mektige sjef ble nok litt forbløffet da Aftenposten glefset tilbake.
FRAMTID: Konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted gir de store betalingsavisene max 20 år igjen å leve. (Foto: Scanpix)
Sven Egil Omdal
multimedie- og kulturredaktør
Publisert 14.02.2009 08:50 - Oppdatert 14.02.2009 08:56
Sven Egil Omdal, multimedie- og kulturredaktør.

Leserne diskuterer saken

Til debatten (4 innlegg)

geir dahle, 19.02.2009:

Bra, Omdal.

Bra analyse, det der, ja hva ville skjedd hvis papiravisen hadde oppstått i dag? Vi ville antagelig jublet og papiravisene ville blitt mye bedre enn dagens fordi de ville distansere seg helt fra nettavisene. Dagens papiraviser lever i et vakum hvor de på mange måter etteraper nettet, mens papiravisens fremtid ligger i kvalitetsjournalistikk: Gi oss de gode historiene, de gode pennene, de avslørende lokalt og nasjonalt, og de beste reportasjene fra verden ellers; de viktige kommentarene og de nye tankene. Men for å klare dette må avisene finne seg i å miste opplag, så får heller vi som er interessert i å lese betale mer for journalistikken, og eierne finne seg i å ta ut mye mindre utbytte for å bruke mye mer penger på redaksjonene. Journalistikk er ikke en vare på linje med andre varer, kvalitetsjournalistikk er en viktig bærebjelke i det opplyste demokratiet. Helst burde avisene vært drevet av stiftelser, slik mange danske aviser er, hvor overskuddene pløyes tilbake til driften... journalistikken.

I mellomtiden må myndighetene sørge for at aviser som gir eierne større utbytte enn bankenes innskuddsrente, mister momsfritaket.

Les hele innlegget

Skriv nytt innlegg

Et Røde Kors-lag på Vestlandet inviterte for mange år siden til «en hyggekveld» der medlemmene ville få høre en personlig beretning om «hvordan det kjennes å ligge under et snøskred». Det var noenlunde samme opplegg BI fulgte da de sist uke ba konsernsjef Kjell Aamot fortelle om situasjonen i Schibsted.

Ut fra foredraget kom en melding om at Aamot hadde gitt de store betalingsavisene max 20 år igjen å leve.


EN SLIK DYSTER diagnose medførte selvfølgelig noen hevete øyenbryn i de store betalingsavisene som Schibstedkonsernet er bygget på. Aftenpostens redaktør ga på lederplass sin eier en verbal ørefik: Det er «helt unødvendig å varsle at nekrologen allerede ligger klar. I så fall stiller vi krav til at den er mer velskrevet og bedre begrunnet», skrev avisen og fortsatte med å kalle Aamot en kulturpessimist. Noe annet er det jo ikke lett å være for en mann som bruker store deler av dagen til å lese avisregnskaper. Victor Hugo skrev ikke mer gripende elendighetslitteratur.

Men først og fremst er Aamot en økonomisk darwinist. Han vil at de ansatte nedover i rekkene skal skjønne at evolusjonen ikke stoppet med dannelsen av Norsk Journalistlag. «Credoet i dette selskapet er at det ikke er de største eller sterkeste som overlever, men de mest tilpasningsdyktige», sa han i BI-foredraget.

OG HVA SKAL VI så tilpasse oss? I USA ser det virkelig ut til at betalingsavisenes tid er på hell. Tribune-konsernet, som eier blant annet Los Angeles Times og Chicago Tribune, har søkt konkursbeskyttelse, Miami Herald er lagt ut for salg. The New York Times ble nylig reddet av et milliardlån fra en meksikansk investor. The Christian Science Monitor, en av USAs fremste kvalitetsaviser, har lagt ned papirutgaven og publiserer bare på nett. Flere mellomstore aviser varsler at de vil gjøre det samme.

Kjell Aamot har lenge hevdet at det ikke er papiret det er noe i veien med, selv om han liker nettet bedre. Både nisjeaviser og gratisaviser har fremtiden foran seg, det er de store allmennavisene som kommer til å slite. Han sier ikke noe annet enn at avismarkedet, som fjernsynsmarkedet, radiomarkedet og nettmarkedet, kommer til å bli mer fragmentert, mens de store regionavisenes forretningsmodell er basert på det motsatte; at et flertall i et avgrenset marked hver dag leser samme avis.

DAGBLADET HAR for lengst innsett at Aamot har et poeng. Neste omlegging, som kommer om to uker, vil derfor forsøke å drive avisen up market. Færre allmenne nyheter, mer kultur og debatt - og høyere pris. Mange har spådd at Dagbladet kommer til å bli gratisavis, eller ren nettavis.

De velger i første omgang den tredje vei: Å bli nisjeavis. Når opplagstallene kommer i neste uke, vil Morgenbladets redaktør, Alf van der Hagen, nok en gang smile så bredt som en intellektuell våger. Kombinasjonen av gode intervjuer, aktuelle analyser, frisk debatt og krevende kulturstoff har gjort Morgenbladet til opplagsvinneren i norsk presse de siste årene. Dagbladet ser ut til å ville bevege seg inn på Morgenbladets marked, vel vitende om at det på sikt betyr et liv med maksimum 40-50.000 i opplag. Men alternativet er å dø rundt 70.000 et sted, fordi kostnadsstrukturen er helt annerledes for en nyhetsavis enn en kommentaravis.

Mens direktørene strever med å puste under snøskredet, velger den avtroppende redaktøren av USA Today et både muntert og optimistisk farvel, kanskje ut fra den gamle lærdom at pessimistene ofte får rett til slutt, men optimistene har det mye morsommere i mellomtiden. Ken Paulson sa i et foredrag til presseklubben i Washington for to uker siden at hvis avisene hadde vært oppfunnet i dag, ville Google følt seg enormt truet. Tenk deg at noen faktisk tar på seg å hyre spesialister som finkjemmer lokalsamfunnet, sjekker utallige kilder og gir deg en daglig rapport som velger ut det viktigste fra den enorme informasjonsstrømmen. Denne nye oppfinnelsen - avisen - ansetter også egne folk til å sjekke fakta, slik at du vet at du kan stole på informasjonen. Og den kommer ferdig printet, slik at du slipper å stå i kø ved printeren og banne over manglende fargekassetter. Du trenger heller ikke slå den av på fly, eller lade batteriene annenhver time. Alle ville sett et slikt produkt som en enorm nyvinning i forhold til det uoversiktlige, upålitelige, teknisk kompliserte nettet. Avisen var det 17. århundrets iPod, mente Poulson. Nå bør vi oppfinne den på ny.

KANSKJE. FOR ÅNDEN sitter ikke i cellulosen. Problemet i amerikansk, europeisk og norsk presse er ikke at folk slutter å kjøpe papir, men at det blir stadig mindre penger til å finansiere den journalistikken som samfunnet trenger. Kjell Aamots gratisaviser er bare interessante hvis de har råd til å avsløre lokalt maktmisbruk, eller økonomi til å rapportere om internasjonale begivenheter som er vesentlige for leserne. Nisjeavisene er bare interessante hvis det samtidig finnes et annet system som sørger for at vi har et opplyst folk. Schibsted kan nok tjene penger på å selge bruktbiler via nettet i Frankrike, men for utviklingen av det norske demokratiet hadde det vært en fordel om selskapet også fant ut hvordan det fortsatt går an å leve av den journalistikken som er demokratiets oksygen.



Del:

Mer

Annonse

Diskuter denne saken

4 antall innlegg
4
innlegg

Bra, Omdal.

Innsendt av geir dahle, 19.02.2009 14:14:37

Bra analyse, det der, ja hva ville skjedd hvis papiravisen hadde oppstått i dag? Vi ville antagelig jublet og papiravisene ville blitt mye bedre enn dagens fordi de ville distansere seg helt fra nettavisene. Dagens papiraviser lever i et vakum hvor de på mange måter etteraper nettet, mens papiravisens fremtid ligger i kvalitetsjournalistikk: Gi oss de gode historiene, de gode pennene, de avslørende lokalt og nasjonalt, og de beste reportasjene fra verden ellers; de viktige kommentarene og de nye tankene. Men for å klare dette må avisene finne seg i å miste opplag, så får heller vi som er interessert i å lese betale mer for journalistikken, og eierne finne seg i å ta ut mye mindre utbytte for å bruke mye mer penger på redaksjonene. Journalistikk er ikke en vare på linje med andre varer, kvalitetsjournalistikk er en viktig bærebjelke i det opplyste demokratiet. Helst burde avisene vært drevet av stiftelser, slik mange danske aviser er, hvor overskuddene pløyes tilbake til driften... journalistikken.

I mellomtiden må myndighetene sørge for at aviser som gir eierne større utbytte enn bankenes innskuddsrente, mister momsfritaket.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

SV: Et scenario

Avisen er død! Leve avisen!

Innsendt av Odd Martin Lundbø, 14.02.2009 20:39:37

Som så meget som skulle avgå ved en smertelig død når en ny oppfinnelse ble presentert, så er også meldingen om avisens himmelferd betydelig overdrevet.

Radioen, det beste av den, lever fremdeles, om enn litt i skyggen av fjernsynet. Og selv om det er aldri så mange fly i luften, ja så finnes det altså både busser, tog og båter som befordrer mennesker - mange mennesker, hver eneste dag.

Det har noe med menneskets uforandrelighet å gjøre. Vi blir født, vi vokser opp, blir gamle og dør. Og hver periode i et menneskes liv har sine behov og sine vaner og uvaner.

Når du er ung vil du helst unngå å gjøre det som de voksne gjør - du stoler ikke på dem og vil sjekke ut selv. Når du blir eldre vil du helst unngå å gjøre for mange feil - og du tyr derfor til noe du stoler på når du leter etter informasjon om dette og hint.

Som Nrk og avisene. Som er fylt til randen av ekspertise og kompetanse, og som i tillegg syr sammen informasjonen til en helhet som informerer om det som et overveiende flertall mener seg tjent med å få vite litt om.

Doven som jeg er, orker jeg rett og slett ikke å bruke timesvis hver dag på å lete frem mine egne nyheter fra de mest lugubre internettstedene, som du i tillegg ikke aner sannhetsgehalten av.

Dette, ved siden av det rent nytelsesmessige i å la hvilen falle over et utslitt legeme mens man kviler seg godt nede i sofaens lune favntak, mens man lar seg informere av verdens billigste og mest lettleste trykksak som tenkes kan. Og når høneblunden melder sin ankomst, ja så siger avisen ned over den slumrende, til hygge og nytte, som et lunende teppe.

Men avisene skal da forandre seg? Ja, selvfølgelig og det har de da også gjort til de grader. Ta en titt i en utgave av de gamle dagers "intelligenssedlene" og du skjønner fort hva jeg mener. Bla litt i avisenes innbundne årganger, og du vil se at både innholsdmessig og estetisk så har avisene utviklet seg til det bedre. Men ikke mer enn at vi kjenner oss igjen. Det er nemlig også viktig.

Hva jeg prøver å si? Jo, at de som er unge i dag, og som hardnakket påstår at de aldri skal bli som sine foreldre, en vakker dag finner ut at de er blitt... ja rett og slett gamle. Og begynner å se seg om etter filttøflene, den varme ullkoften og pleddet. Samtidig som de ser seg om etter avisen for å se om noen flere av de de kjente er gått bort.

Alt blir nemlig ved det gamle - inne i oss.

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Demokratiets oksygen...

Innsendt av Tore Grødem, 14.02.2009 15:01:10

... det er lærarane det : ) --- ikkje journalistane. Dei er/bør vel vera enda meir hydrogen (meir eksplosive) : )

Svar på innlegg · Nytt innlegg

Skriv din kommentar

Tittel *

KommentarMaks 2000 tegn

Fornavn *
Etternavn *
E-post *


Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.

Aftenbladet.no

Alle skolene i Stavanger må kutte

Alle skolene i Stavanger må ta sin del av innsparingene på 5 millioner kroner.
Stavanger: Les mer

«Trist, dumt og unødvendig»

Parksjef Torgeir Esig Sørensen i Stavanger synes det er trist, dumt og unødvendig at Eirill Bakketun klippet ned smokker fra smokketreet ved Mosvatnet. Men han vil ikke forfølge saken. Smokketreets venner har opprettet facebookgruppe.
Stavanger: «Ikke lov å ta seg til rette,» sier parksjef. Men anmelder ikke saken

Kvinnesang og amorøse trekkspilltoner

Programmet for årets Maijazz er klart. – Vi vil vise hvor sterk vokaltradisjon vi har her i Norden, sier festival Hasse Andersen.
Festival: Les mer om programmet her!

Lange svev i Sauda

I Sauda finn me fylkets einaste store skihoppbakke. Jostein Hylen Solberg (15) er ein av svært få i Rogaland som veit korleis ein ter seg i ein 65-meters bakke.
Ryfylke: Les meir 1

50 ansatte har omgangssyke

Over 50 ansatte i Skagenfondene ligger med omgangssyke etter den årlige samlingen i helgen. Trolig har de smittet hverandre med noroviruset.
Stavanger: Les mer 4

Annonse
Annonse
Annonse

Siste Medieblikk

  • I hemmelighet skal nettet strupes

    Sjelden har hemmeligholdet fått seg en kraftigere smell enn da EU-parlamentet onsdag med 663 mot 13 stemmer vedtok å tvinge EU-kommisjonen ut i åpent lende.

Kundesenter

Siste saker fra Aftenbladet.no

Skatt

Fornavn:

Etternavn:

Formuetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Inntektstoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Skattetoppene: Stavanger · Sandnes · Eigersund · Haugesund · Karmøy · Bjerkreim · Bokn · Finnøy · Forsand · Gjesdal · · Hjelmeland · Klepp · Rennesøy · Kvitsøy · Lund · Randaberg · Sauda · Sokndal · Sola · Strand · Suldal · Time · Utsira
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse