I 2010 bygger vi fundamentet for en ny energisatsing. Fornybare, miljøvennlige, CO
2 nøytrale og bærekraftige energibærere er mantraet i vår tid, en nødvendighet de fleste politikere i landet vårt ser behovet for å ta tak i – en næringsmulighet post-oljå og en måte å gjøre noe viktig geopolitisk.
Hvorfor går det ikke fortere da?
– Kanskje finner vi forklaringen i historien:
Vannkraften hadde 100 års perspektiv
For omtrentlig 100 år siden startet utbyggingen av fossefallene våre; et enormt naturinngrep som la grunnlaget for industrialiseringen og utviklingen av landet vårt. Vannkraften ble bygget ut i et 100 års perspektiv og nå 100 år etter har det mer betydning for kraftproduksjonen i Norge og Europa enn noensinne.
Oljeepoken:
60 år senere fant vi Ekofisk og grunnlaget for en ny langsiktig industrisatsing var lagt. Ekofisk har produsert olje siden. Operatørselskapet, amerikanske ConocoPhillips legger planer for drift til 2050 – nye 40 år til.
Myndighetene utarbeidet regelverk, skatteregler og konsesjonskrav som sørget for at vi beholdt mesteparten av verdiskapningen i Norge og at vi utviklet kompetansen som i dag bidrar til 120 milliarder i året i inntekter fra salg av oljeteknologi til andre provinser.
Forberedelsen var enormt grundige – vi var så visjonære og framtidsrettet at nye oljenasjoner kommer til oss for å lære den dag i dag.
Vindkraft, bølgekraft og i mindre grad geotermisk energi er avhengige av politisk vilje for å løftes fra startblokken; på samme måte som utbyggingen av fossefallene og oljeforekomstene i Nordsjøen var det.
Langsiktighet og bedriftsøkonomi
Forskjellen er at vind- og bølgekraft ikke er økonomisk regningssvarende i et bedriftsøkonomisk perspektiv. Man er avhengig av subsidier og støtteordninger ikke bare til grunninvesteringen i anleggene men også subsidier av selve kraftsalget – gjerne i et minimum 30 års perspektiv.
Det kalibrerer dårlig med et system der man først lagde støtteordning for biodiesel og så med et trylleslag tok de vekk igjen to år etter. Tror noen at investorene som tapte 300 millioner på biodieselanlegg sier – jippi vindmøller – med det første?
Langsiktighet
På Karmøy avlyste Hydro en ti milliarders investering i et moderne aluminiumsanlegg for fordi man i nød kunne strekke seg til å garantere at de fikk tilgang på kraft i 15 år mens Hydro måtte ha 20 – aller helst 30 år. 40 års industrihistorie endte i en trist plingefest rundt kølappsystemet på NAV kontoret i Kopervik. Er 30 år lenge?
Hvem vet når man endrer mening rundt vindkraft eller bølgekraft. Hvem tør å satse på å utvikle teknologi og investere i store anlegg med den horisonten man har tilkjennegitt i disse tilfellene?
Et relativt enkelt kompromiss kan være en storstilt utbygging av geotermisk energi. En geotermisk brønn kan produsere energi til <10 øre/kwh ekvivalent når den flyr – nok til å få det til å gå rundt hvis bare grunninvesteringene er fornuftig forankret.
Krav fra myndighetene?
Eller kanskje skulle man krevd at offentlig eide vannkraftleverandører skulle foregripe oppgraderingen og effektiviseringen av sine anlegg. Moderne turbinteknologi kan øke effektiviteten med mange ti-talls prosent og relativt lett øke tilgangen på vannkraft totalt sett med et Alta Kraftverk, et par gasskraftverk eller erstatte europeisk brunkull tilsvarende.
Lille, strålende Wave Energy på Ålgård/Tananger har utviklet en helt ny og effektiv turbinteknologi. Den, og sikkert mange andre løsninger, vil gjøre mirakler for produksjonen fra norske og internasjonale vannkraftverk.
Nei, det er kanskje ikke bedriftsøkonomisk ideelt fordi de eksisterende anleggene kanskje har en levetid på ytterligere 10-15 år, men det ville uansett være mer fornuftig enn for eksempel elektrifisering av olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen, som jo er en absurditet i fornybarhet: Gass på Troll blir til strøm i Holland, som vi kjøper tilbake og sender i ledningsnettet til Troll slik at de kan lage mer gass.
Tverrpolitisk samhandling og guts
Vi har alle muligheter til å kjøre i tet på fornybar teknologi, slik vi i dag gjør det innen oljeteknologi og slik vi er Europas batteripakke med vannkraften vår, men det krever tverrpolitisk samhandling og guts til å ta en beslutning som skal skrives i stein og gjelde de neste 50 årene. Da fornyer vi energipolitikken vår og gjør den faktisk bærekraftig.
Kommentarer