• Rogaland, Norge og Europa har opplevd den kaldeste vinteren på mange tiår. Men kloden generelt har hatt sitt nest varmeste år siden 1880, i følge analyser fra forskningsinstituttet NASA.

    FOTO: Jonas Haar Friestad

1 av 10 har skiftet mening om klima

Den kaldeste vinteren i Europa og Nord-Amerika har fått 1 av 10 til å skifte mening om årsaken til klimaendringene.

– Jeg tror nok at den kalde vinteren vi har hatt i år kan ha gitt fem til ti prosent utslag på en meningsmåling, sier Helge Drange, professor i geologi ved Universitetet i Bergen.

I løpet av tre år har nemlig 12 prosent av befolkningen sluttet å tro at klima- endringene skyldes menneskeskapt aktivitet. Iallfall i Rogaland.

Spørreundersøkelse

En fersk spørreundersøkelse utført blant rogalendinger viser at flertallet ikke tror klimaendringene er menneskeskapte. Det er flere som tror den globale temperaturøkningen på kloden skyldes naturlige variasjoner.

– Inntrykket er det samme fra andre undersøkelser blant nordmenn de siste månedene, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

En landsomfattende spørreundersøkelse som Mandag Morgen har gjort viser at 45 prosent av nordmenn mener at klimatrusselen er overdrevet.

Begge undersøkelsene beskriver en annen holdning blant folk flest enn den som dominerte i 2007, samme år som FNs klimapanel la fram sin nyeste rapport og Al Gore fikk Nobels fredspris sammen Rajendra Pachauri, leder av klimapanelet.

I 2007

For tre år siden mente 55 prosent av nordmenn at klimaendringene er menneskeskapte. På tre år er antallet redusert med 12 prosent.

Det er hendelser det siste halve året som forklarer hvorfor mange har skiftet mening i klimaspørsmålet, mener geologiprofessor Helge Drange og Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund:

  • Den massive mobiliseringen blant aktører og næringer som er skeptiske til klimapanelets konklusjoner i forkant av Københavnmøtet.
  • Utfallet av klimatoppmøtet i København, der landene ikke ble enige om noen ny avtale.
  • Avsløringene av feil og mangler i FNs klimapanels underrapport om konsekvenser av klimaendringene.
  • Årets kalde vinter i Europa og deler av Nord-Amerika.

– Jeg tror nok at den kalde vinteren vi har hatt i år kan ha gitt fem til ti prosent utslag på en slik meningsmåling, sier Helge Drange, professor ved Universitetet i Bergen.

Skiftet mening

Fra 2007 til 2010 har 12 prosent av befolkningen skiftet mening. Iallfall i Rogaland. Nå er det bare 43 prosent av de som svarer på undersøkelsen som tror klimaendringene skyldes menneskeskapt aktivitet. I 2007 var tallet 55 prosent.

Både Lars Haltbrekken og Helge Drange legger hovedansvaret for dreiningen i befolkningen på politikerne:

– Klima har vært høyt på agendaen lenge, men samtidig ser folk at ingenting skjer, ingen tiltak blir iverksatt. Da faller mange til ro og tenker at det ikke kan være så akutt likevel, sier Helge Drange ved Universitetet i Bergen.

– Hadde finanskrisen blitt møtt med samme handlingslammelse som klimakrisen, ville nok folk flest heller ikke trodd at det var en finanskrise, sier Lars Haltbrekken. I 2007 kom FNs klimapanel (IPCC) med sin hittil ferskeste klimarapport. Der konkluderte forskerne med at det er mer enn 90 prosent sannsynlig at hovedårsaken til den globale oppvarmingen på kloden, er menneskeskapt aktivitet.

Mer redd terror

Tre år senere viser en internasjonal spørreundersøkelse, som Aftenposten har gjengitt, at både amerikanere og briter rangerer klimatrusselen nede på tiendeplass på lista over hva som bekymrer dem mest. I Norge plasserer vi klimatrusselen på femteplass. Øverst hos alle ligger redselen for krig og terror, fattigdom og ressursmangel.

– Lenger sør i verden er nok bekymringen for klimaendringene større. Det er fordi folk i sør allerede ser konsekvenser av den globale oppvarmingen, sier Drange.

Helge Drange tror rogalendingen er mer skeptiske til konklusjonen i FNs klimapanel enn nordmenn flest. Han mener forklaringen er den sterke tilknytningen til oljeindustrien – og mangel på fjell. Drange tror litt mer regn ville åpnet øynene til flere på Sørvestlandet.

– Min oppfatning er at folk i Stavanger og Sandnes er mindre bekymret for klimaendringene enn folk i Bergen, sier Drange. Han tror det skyldes at bergenserne har fått merkbart mer regn de siste årene, mens rogalendingene har gått klar av nedbørsøkningen fordi Rogaland ikke har like mye fjell, som åpner regnskyene.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

RESPONS:Meningsmålingen er gjennomført av Respons Analyse på

oppdrag fra Stavanger Aftenblad.

UTFØRT:Den er gjennomført i mars i 2010 gjennom telefonintervju

av 601 personer i et representativt utvalg.

SPØRSMÅL:Slik var spørsmålet formulert: Det er påvist at det i gjennomsnitt er blitt varmere klima på jorden i forhold til tidligere. Tror du disse endringene er menneskeskapte eller tror du dette først og fremst

er naturlige variasjoner.

SV-FRP:SV-velgerne svarer i størst grad at de tror på menneskeskapte

klimaendringer (71 prosent), mens det er Frp-velgerne som tror mest

på naturlige variasjoner som årsak til klimaendringene (63 prosent).

ANDRE PARTI:Blant Arbeiderpartivelgerne tror 61 prosent at global

oppvarming skyldes menneskeskapt aktivitet, mens blant Venstres

velgere er tallet 69 prosent. Senterparti-velgerne er mest delt på midten, sammen KrF og Høyre. I Sp sier 49 prosent at tror på menneskeskape

årsaker, mens 37 tror på naturlige variasjoner. KrF deler seg

i forholdstallet 37/46 prosent og Høyrevelgerne deler seg i forholdstallet 39/51 prosent. Blant Frps velgere sier 30 prosent at klimaendringene er menneskeskapt. I SV svarer bare 4 prosent at de ikke vet hva de tror, mens i KrF er tvilen størst: 16 prosent.

Relaterte bilder

Klimaforsker Helge Drange FOTO: Turid Furdal

Olje og gass

Oljeservice

  • Meir opphogging i Vats

    AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.

  • Skandalerigg får endelig grønt lys

    Scarabeo 8 skulle egentlig startet boringen på Goliat-feltet i Barentshavet i mai i fjor, men har hatt en lang og kronglete ferd frem mot dåpen som fant sted i påskeuken. Nå er riggen godkjent for innsats på norsk sokkel.

Fornybar energi

  • 60 kraftselskap kan bli til 3

    60 sørnorske kraftselskaper må tredoble investeringene for å fase inn masse ny fornybar energi innen 2020. Thema Consulting Group mener selskapene må slå seg sammen for å spare penger.

Klima og miljø

Meninger

På forsiden nå

Alexander Kielland-ulykken

Ebilag

Energibilaget

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi