Takk for kommentaren, Stenbekk.

Jeg er ingen fagmann på varmepumper, og hvis andre kan supplere, er det fint. Jeg vet at sjøvannsvarmepumper brukes i noen fjernvarmeprosjekter. Blant annet på utbyggingen på det gamle flyplassområdet Fornebu, levert av energiselskapet Fortum. De tallene jeg har sett derfra, overbeviste ikke meg om at dette var så veldig storartet. Sjøvannsvarmepumper sliter med å levere varme på noe særlig mer enn 70 grader (dvs virkningsgraden blir lav når man kommer opp der), og det gir noen begrensninger og ulemper i et fjervarmesystem. Det er ellers vanlig å operere fjernvarmesystemer på rundt 100 grader, noen ganger mer (med overtrykk), med tanke på at det skal sirkulere i lange rør og varmeveksles mot sekundærkretser i bl.a. boliger. Sjøvannsvarmepumper kan være bedre egnet direkte til privatboliger, der man slipper varmeveksling mot sekundærkrets, og der temperaturbegrensningen blir mindre av et problem. Min mor (ung til sinns) har en som hun skryter veldig av.

På Jåsund-utbyggingen synes jeg først og fremst boligene skal bygges for svært lavt oppvarmingsbehov, helst ned mot passivhus-standard. Det begynner å bli en del erfaring på området, og det ser ikke ut til å være så hinsides vanskelig eller dyrt. Antakelig vil det være krav om at det skal være en supplerende varmekilde (ikke bare el) for å dekke det resterende behovet. Hva som vil være tillatt, er litt uklart, da et forslag til revisjon av TEK-forskriften på dette området har vært på høring i 2009. Man kan diskutere hvor lurt det var å bygge Lyses gassnett. Men det er nå en gang bygget, og da synes jeg ikke det ville være galt om ut- og innbyggerne på Jåsund fikk tilbud om gass lagt inn i den enkelte bolig. Kondenserende gasskjeler i kombinasjon med gulvvarme gir mulighet for veldig høy virkningsgrad, antakelig bedre enn man kan få til med en gassfyrt fjernvarmesentral. Loven åpner heldigvis ikke for å kreve tilknytningsplikt for gass, slik den gjør for fjernvarme, så da måtte Lyse tilby noe som kjøperne fant attraktivt på fritt grunnlag.

Jeg er enig i at spart norsk strøm i prinsippet sparer kullkraft som må produseres på kontinentet. Men hvis vi klarer å redusere fremtidens boligers oppvarmingsbehov med f eks 3/4, synes jeg vi kan være litt mer avslappet til hvordan den siste 1/4 dekkes inn. Blant annet fordi all den sparte strømmen, sammen med en del andre forhold, kan medføre at Norge etter hvert vil utvikle et ganske formidabelt kraftoverskudd, som det kan bli krevende å håndtere på en god måte.

Stavangerregionen (og mange andre norske byer) er 40 år for sent ute med å bygge fjernvarme, særlig til boliger. Dette er i ferd med å bli gårsdagens løsning, som likevel skal påtvinges folk med tilknytningsplikt og andre tunge virkemidler.

Erfaringene som kommer frem i artiklene, både positive og negative, stemmer godt med det som er vanlig kjent om fjernvarme og vannbåren varme.

Idag har norske fjernvarmeleverandører lov til å ta like høy pris for fjernvarme som strømpris inklusive nettleie. I land der fjernvarme er vanlig, er fjernvarme langt billigere enn strøm. Det må den være for å oppveie ulempene. Lyse leverer fjernvarme til litt lavere pris enn strøm, men fjernvarmen burde vært adskillig billigere. Det blir for dumt når boliger tvangstilknyttes fjernvarme, med store investeringer både utendørs og innendørs, og så finner at de bør slå av fjernvarmen og heller bruke elektriske ovner eller luftvarmepumpe.

Dette problemet blir bare større når boligene blir bedre isolerte, jfr TEK-7-kravene og mulighetene for å bygge lavenergiboliger.

Avfalls- og forbrenningsanlegget på Forus er et fint anlegg på mange måter, men mangler en vesentlig ting: Jernbanespor. Det er bare å akseptere at avfall er en handelsvare som bør flyttes dit en kan få mest ut av ressursene.