Den klassiske farsen krever et scenebilde med mange dører. Gjennom disse springer skuespillerne inn og ut i et forrykende tempo. I de siste ukers farse om Kjell Inge Røkke, Aker, Aker Solutions og den rødgrønne regjeringen har det sannelig ikke vært lett å følge med i svingene.
Det var en gang, det vil si rett etter stortingsvalget i 2005, at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble enige om den rød-grønne regjeringsplattformen. En ting de var hjertens enige om da de møttes på Soria-Moria, var at nasjonalt eierskap i nøkkelbedrifter var et viktig mål.
Den som etterhvert fikk jobben med å børste støvet av svunne tiders industripolitiske verktøykasse var nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (Ap). Veien gikk til Kjell Inge Røkke og Aker-konsernet, som fiskeren fra Molde kontrollerte.
LO er med
Røkke fikk LO, Arbeiderpartiets ideologiske følgesvenn gjennom historien, med på laget da han ville selge en garanti om «å sikre nasjonale arbeidsplasser». Garantien fikk sin form i en selskapskonstruksjon som het Aker Holding AS. Og nå begynner scenebildet å bli uoversiktlig. Det blir mye Aker ditt og Aker datt og AS-er og ASA-er, men trøst deg med at selv de mest drevne forretningsadvokater, eller ministre for den saks skyld, kan gå i surr her. En liten nøkkel som kan være grei å ha med seg, er at selskaper som slutter på ASA, er børsnoterte.
Vi forsøker oss videre:
6,4 MRD. TIL RØKKE: Aker Holding AS ble etablert i juni 2007 med Røkke-kontrollerte Aker ASA som hovedaksjonær (se grafikk). Staten bladde opp 4,8 milliarder kroner for å få 30 prosent av selskapet, mens svenske Investor AB og Saab AB fikk 10 prosent for 1,6 milliarder. Pengene gikk til Røkkes Aker ASA.
Hovedformålet med statens investering var å sikre nasjonalt eierskap, og dermed trygge de rundt 23.000 arbeidsplassene i det som den gang het Aker Kværner ASA, de fleste arbeidsplassene i Norge. For et års tid siden skiftet selskapet navn til Aker Solutions ASA. Selskapet lever av å selge varer og tjenester til norsk offshorenæring.
Aker Holding AS skulle eie 40 prosent av Aker Solutions ASA, en eierandel som skulle være stor nok til å sikre en viss kontroll.
Én A4-side
I forretningslivet er gode kontrakter viktige. Som oftest når et nytt, stort selskap etableres, utarbeides gjerne et prospekt på 100 til 200 sider som dekker alle tenkelige usikkerheter og konflikter som kan oppstå. Avtalen mellom Aker og staten fra 2007 fyller ikke mer enn én A4-side, noe som vitner om stor tillit til Røkke.
Essensen av avtalen er at Aker ASA og staten er bundet til sameierskapet gjennom ti år og at Kjell Inge Røkke vil opprettholde majoritetseierskap i Aker ASA i disse årene. I tillegg ble styreplassene fordelt i Aker Holding AS med tre til Aker ASA, én til staten og én til de svenske investorene. Avtalen har også punkter som skulle sikre staten en større innflytelse i Aker Solutions ASA enn en indirekte eierpost på 12 prosent i datterselskapet tilsier.
Aprilsnarret?
Har du klart å henge med til nå? OK, da flytter vi oss til torsdag 2. april 2009. Det er dagen da vårens villeste farse har premiere. Vi kan ikke følge alle skuespillerne idet de fyker inn og ut av dører og avleverer sine replikker. Vi fryser noen scenebilder:
Denne torsdagen blir det kjent at Aker ASA har solgt fem selskap til Aker Solutions AS, et datterselskap av Aker Solutions ASA. Prisen på selskapene er 1,9 milliarder kroner. (Ok, vi kan trekke fra en halv milliard til innfrielse av aksjonærlån, som i en del regnestykker holdes utenom.)
Bra for Røkke
Reaksjonen fra aksjeanalytikere som kjenner Aker-selskapene, var nokså samstemt: Salget var like bra for Aker ASA, som det var dårlig for Aker Solutions ASA. Analytikerne mente at prisen Aker Solutions AS skulle betale for de fem selskapene, var for høy. Og to poeng til: For det første er Aker Solutions økonomi anstrengt nok som den er, om den ikke skal punge ut nesten to milliarder kroner for de fem selskapene. For det andre vil de fem nye medlemmene i Aker Solutions-familien, ifølge analytikere, trenge mellom tre og fem milliarder kroner i kortsiktig finansiering i løpet av få år. Det vil svekke Aker Solutions økonomi ytterligere. Og penger er ikke det som er lettest å finne i disse finanskrisetider.
For Røkke betyr det at Aker ASA, hvor han har en 67 prosents eierandel, får godt med kontanter, mens Aker Solutions-familien, hvor han bare eier vel 16 prosent, får en magrere kassabeholdning. Med andre ord: God butikk for Røkke å flytte selskaper ut av Aker ASA og penger inn.
Søvn eller smuglergods
Om det var statens representant i Aker Holding AS, Berit Kjøll, hadde sovet i timen eller om det var Kjell Inge Røkke og hans menn som hadde smuglet omstridt kontrabande under regjeringens radar, er det delte meninger om. Kan hende har det vært litt av begge deler.
Tre av fem styremedlemmer i Aker Holding er Røkke-folk. Av seks aksjonærvalgte styrerepresentanter i Aker Solutions ASA er fire å finne i roller innenfor Aker ASA-systemet eller i Røkke-eide selskap. Blant de fire er styreleder og nestleder. Daglig leder Simen Lieungh i Aker Solutions ASA har også Aker ASA-verv. Disse personene henter alle sitt levebrød ved å handle i samsvar med Kjell Inge Røkkes interesser. Deres fremtidige karrierer er langt på vei avhengig av den samme Røkke.
Kort sagt: Røkke eier alt som har navnet Aker klistret på seg.
Åtte år igjen
Kjell Inge Røkke er blitt mangemilliardær på egen hånd. For å klare det, må man være forretningsmann. Og forretningsmenn tjener først og fremst sine egne, økonomiske interesser. Det må staten lære seg å leve med. For samlivet skal vare i åtte år til.
Dette krever at verktøykassen suppleres med noen tommeskruer. Redskapen har næringsminister Sylvia Brustad øvet seg på å bruke de siste dagene. Det er nemlig bare slik man skaper klima for «konstruktive samtaler» med kompromissløse forretningsmenn.
Kommentarer