• Regionleder Camilla Andersson samlet inn underskrifter på Arneageren onsdag ettermiddag.

    FOTO: Marie von Krogh

Amnesty demonstrerer for menneskerettigheter

Norsk næringsliv har lite fokus på menneskerettigheter i land de opererer i. Samtidig finnes det ikke en eneste lov for hvordan selskapene skal unngå å krenke menneskerettighetene.

Det må det nå bli slutt på. Derfor aksjonerer nå Amnesty International, Norge, over hele landet – også på Arneageren i Stavanger med appeller og gateteater.

Trond Giske må på banen

Målet for Amnesty er å få Nærings- og handelsminister Trond Giske og de folkevalgte på banen.  Det kan ikke lenger være opp til selskapene selv hvordan de vil operere i andre land når det gjelder menneskerettigheter.  Derfor må vi få bindende retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar nå.

Statseide selskaper er selvgode

De siste årene har Amnesty gjennomført flere næringslivsundersøkelser der de har hatt fokus på nettopp selskapenes prioritering av menneskerettigheter.  I begynnelsen av september i år publiserte de en større rapport som slo fast at et økende antall selskaper har større bevissthet rundt menneskerettigheter enn tidligere. Men samtidig er det en nedgang i antallet selskaper som overvåker egen virksomhet og som foretar faktiske risikoanalyser når det gjelder å unngå brudd på menneskerettighetene. Særlig statseide selskaper viser en overdreven tro på at skrivebordsarbeidet er tilstrekkelig.

Blodfersk undersøkelse

I dag lanserte dessuten Amnesty en ny undersøkelse om prioritering av menneskerettigheter i mellomstore og små olje- og gasselskaper. Den viser at de har samme overdrevne tro på egen policy og skrivebordsarbeid på samme måte som flere andre i den første undersøkelsen.

Oljemyggene med størst selvbilde

Ingen er så selvsikre som de minste i bransjen, populært kalt oljemygger.  De har en overdreven tro på at de ikke krenker menneskerettighetene i de land de opererer i. Amnesty punkterer selvbildet i den nye rapporten.

Bare 63 prosent av oljemyggene tror at det er noen alvorlig risiko for at de kommer til å bryte menneskerettighetene. De mellomstore selskapene derimot er en smule mer nøktern.  Blant dem er det bare 22 prosent som tror at det er mulig.

Et urealistisk selvbilde

Oljemyggene har et urealistisk selvbilde. Mange av dem operer i land hvor myndighetene har liten respekt for menneskerettigheter, og hvor folk blir undertrygt og utnyttet. Hvordan kan disse selskapene da være så sikre på at de operer etisk riktig?

Det er Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, som stiller dette spørsmålet.

Liten vurdering av risiko

Hun er spesielt kritisk til bransjens positive selvbildet når hun tenker på at bare 21 prosent av oljemyggene gjennomfører en risikovurdering av mulige brudd på menneskerettighetene før de begynner å bore, utvinne og tjene penger i slike problemland. Eller sagt på en annen måte: Bare 2 av 10 bedrifter svarte ja på at de foretok en risikovurdering før de tok det første spade-taket.

 Heller ikke de mellomstore bedriftene har mye å skryte av, ifølge Amnesty. Av dem er det ikke mer enn 39 prosent som foretar slike vurderinger.

- Dette kolliderer med selvbildet om at det er liten risiko for at de bryter menneskerettighetene. Når de knapt vurderer risikoen, hvordan kan de da vite når tid det skjer, undrer Ekeløve-Slydal. Hun minner om at flere av selskapene opererer i noen av verdenes mest sårbare regioner og land, preget av konflikt, fattigdom og korrupsjon

Krav til underleverandørene

 Bare 45 prosent av oljemyggene hadde en klar policy på hvordan de skulle unngå å krenke menneskerettighetene i de land de opererte i mot 83 prosent for de mellomstore bedriftene.

Men på ett punkt slår myggene de mellomstore selskapene. Og det er på underleverandørsida.  Hele 64 prosent av dem som har en menneskerettighets-policy, har krevd dette innlemmet i kontraktene med underleverandørene. Bare 53 av de mellomstore med en lignende policy, har gjennomført det samme.

Det er en stor utfordring for begge typer selskap, nemlig at få av bedriftene har en klar ansvarsfordeling i egen ledelse. Det er få som har klarlagt hvem i selskapet som skal ha det overordnede og det operasjonelle ansvaret for menneskerettighetene ute i felten.

Statseide selskap

Det nedslående resultatet fra denne siste undersøkelsen og den større næringslivsundersøkelse som ble lansert i september i år, viser at menneskerettighets-perspektivet både i olja og i andre deler av næringslivet står lavt i kurs.

Ifølge Amnesty er det en nedgang i antall selskaper som overvåker egen virksomhet og som foretar faktisk risikoanalyse, særlig gjelder dette statseide selskap som viser en overdreven tro på at skrivebordsarbeid er tilstrekkelig.

Trond Giske må på banen

- De tar ikke menneskerettighetene alvorlig nok, verken hjemme eller i utlandet. Derfor må nærings- og handelsminister Trond Giske og de folkevalgte på banen.

- Det finnes ikke en eneste lov for hvordan selskapene skal unngå å krenke menneskerettighetene. Det er nå opp til selskapene selv.  Nå må vi få bindende retningslinjer for bedriftenes samfunnsansvar, sier Amnesty og Beate Ekeløve-Slydal.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Relaterte bilder

I en ideell verden deler Trond Giske ut løpesedler med oppfordring til næringslivet om å ta mer samfunnsansvar. Denne gangen var det Amnestys Esben Revsbech som hadde gjemt seg bak Giske-masken.

I en ideell verden deler Trond Giske ut løpesedler med oppfordring til næringslivet om å ta mer samfunnsansvar. Denne gangen var det Amnestys Esben Revsbech som hadde gjemt seg bak Giske-masken. FOTO: Marie von Krogh

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

  • Motvind for Statoil sin havvindpark

    Kostnadssprekk og forsinkingar gjer at Statkraft nå set ned verdien av havvindparken Sheringham Shoal med 338 millionar kroner. Partnaren Statoil har ikkje gjort den same vurderinga av prosjektet, som har ein prislapp på 10 milliardar kroner.

Klima og miljø

Meninger

På forsiden nå

Alexander Kielland-ulykken

Oljeservice

Energibilaget

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet