CO2-lagring blir neste «oljeeventyr»

- CO ₂-lagring kan gi Norge en industri som er større enn petroleumsindustrien, sier sjefsforsker ved Sintef i Trondheim, Erik Lindeberg.

- «Lagringsindustrien» vil også vare mye lenger enn oljeeventyret, fordi CO2-en som lagres i undergrunnen vil komme fra bruk av kull som vil vare i flere hundre år mens mesteparten av oljen vil være slutt om 50 år, sier Lindeberg.

Les også: Lindebergs kronikk

Slik er regnestykket

Oljedirektoratet har anslått Norges resterende olje- og gassressurser til 13 milliarder kubikk oljeekvivalenter. Dette inkluderer en firedel uoppdagede ressurser. Gitt en oljepris på 50 dollar per fat, blir dette en verdi på 29.000 milliarder kroner.

En industri knyttet til lagring og transport av CO ₂ kan verdisettes til 50.000 milliarder kroner, ifølge Erik Lindebergs regnestykke:
Lagringskapasitet for CO ₂ i Nordsjøen er anslått til 500 milliarder tonn CO ₂. Kostnaden knyttet til CO ₂-fangst og -lagring vil trolig ligge rundt 400 kroner per tonn CO ₂. Hvis 25 prosent av kostnaden i dette er knyttet til transport og lagring, kan det gi en industriell aktivitet på 50.000 milliarder kroner.

En ny industri

- Den nye industrien kan på mange måter minne om dagens oljeindustri og vil bestå av kjente element som leting, utbygging av infrastruktur (rørledninger), boring av brønner for injeksjon og trykkontroll, sier Lindeberg.

Overvåking med geofysiske metoder vil være en viktig langtidsaktivitet. Forlatte faste plattformer kan muligens brukes i en overgangsfase, men i lengden vil undervannsinstallasjoner, boreplattformer og skip være mest aktuelle verktøy fordi det ikke vil være behov for offshore kraftproduksjon, prosessering, gasskompresjon, lasting og eksport.

Færre men mer langvarige arbeidsplasser

- Hvor mange arbeidsplasser vil en slik industri gi?

- I og med at havbunnen i Nordsjøen er en ressurs vi deler med blant andre England og Danmark, vil omkring halve aktiviteten være knyttet til norsk sokkel. Det innebærer noe færre årsverk enn dagens oljeindustri, men til gjengjeld vil den vare mye lengre.

- Vi må komme i gang i stor skala i løpet 20-30 år hvis vi skal rekke klimatoget, sier Lindeberg.

Men han registrerer at skepsisen mot CO ₂-lagring har fått næring etter StatoilHydros uhell fra mai i fjor. Da lekket produsert vann, som var lagret i havbunnen, ut - nettopp fra Utsiraformasjonen.

Uenige om månelanding

Peter M. Haugan ved Universitetet i Bergen har gått ut mot «Månelandingen, som kan bli en krasjlanding på en planet vi ikke ønsker å være» som Haugan formulerer det.

- I over ti år jobbet Haugan og jeg sammen med å utvikle løsninger for å lagre CO ₂ i stor skala, men nå er vi uenige, sier Sintef-forskeren
Lindeberg imøtegår Haugans synspunkter i en kronikk i dagens avis.

- Hvorfor skal denne teknologien strande på at StatoilHydro har gjort en tabbe på Tordis, spør Lindeberg.

Kan lære av feil underveis

- Selv om et fly styrter, avvikler vi ikke luftfarten. Det vil bli gjort feil i lagringsindustrien også, men det vil ikke forhindre at vi likevel kan realisere hovedformålet å holde CO ₂ i undergrunnen tilstrekkelig lenge, sier Erik Lindeberg som var den ene av to Sintef-forskere som allerede for 23 år siden viste at CO ₂-håndtering kunne bli en løsning av klimaproblemet
- Det er imidlertid svært viktig at dette blir en industri som har den største tillit fra publikum som er de som i framtiden må betale kostnadene for ren energi dersom trusselen om store klimaforandringer skal unngås, sier Lindeberg og fortsetter:
- Myndighetene må derfor ta et fast grep om reguleringen av denne viktige ressursen.Sitat:
Den nye industrien vil bestå av kjente element som leting, utbygging
av infrastruktur, boring av brønner
for injeksjon og trykkontroll.