Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
VIDEO: Jonas Haarr Friestad (foto)
FOTO: Jonas Haarr Friestad
Roboter som danser og snakker er blant de nyeste læringsmidlene for elektroingeniørstudentene ved UiS. Ved hjelp av robotteknologi håper oljeselskapene å få mer olje ut fra eksisterende felt i Nordsjøen.
AV: kine hult
Roberta heter hun, har 25 ledd, to kameraer, infrarød sensor og mottaker og taktile sensorer under fotsålene. Hun kan snakke, danse og motta enkle, muntlige instrukser fra professor Kjersti Engan. Humanoidroboten Roberta er en av flere roboter Institutt for data- og elektroteknikk ved Universitetet i Stavanger har kjøpt inn etter å ha mottatt 4,3 millioner kroner i støtte fra Shell. Støtten er gitt for at UiS skal videreutvikle sine studier innen automatiseringsteknikk ved satsing på robotteknikk. Samtidig legger instituttet om profilen i bachelor- og masterstudiene innen elektrofag for å imøtekomme nye industrielle behov. Et økende behov for automatisering av virksomheten på norsk sokkel er bakgrunnen for satsningen.
- Det er et anerkjent problem i oljeindustrien at vi ikke får gjort alt vi vil på grunn av mangel på folk og utstyr. Samtidig opplever realfagene dalende popularitet, mens behovet for kompetanse på dette feltet bare øker. I Norge bruker vi seks ganger så mye penger på å bore brønner i Nordsjøen som på å bygge veier, så å effektivisere denne prosessen har stort verdiskapingspotensial, sier Bernt Pedersen i Shell.
Han håper at universitetet kan være med på å styrke fylkets posisjon innenfor utvikling av boring og brønnteknologi.
- I tillegg til å styrke industrien nasjonalt, kan dette bli en attraktiv eksportvare, sier Pedersen.
Instituttleder og professor Sven Ole Aase setter stor pris på støtten.
- Vi har kjøpt utstyr som ingen andre læringssteder i Norge har. Dette kommer vi til å ta i bruk i undervisningen for både bachelor- og masterstudentene. Fornyelsen av studietilbudet har direkte utgangspunkt i endringer i petroleumsindustrien. Der er det en økende satsning på automatisering og robotisering i boreprosesser, og det skaper et stort behov for ingeniører med elektrofaglig kompetanse. Denne støtten sikrer oss topp relevans i undervisningen, sier Aase, og legger til at instituttet utdanner elektroingeniører som også kan brukes i mange andre automatiseringssammenhenger, deriblant velferdsteknologi.
- Oljeindustrien er helt i startgropen når det gjelder bruk av denne typen teknologi. At vi får muligheten til å kurse studenter i bruk av denne typen utstyr, gir regionen en god mulighet til å bli verdensledende på feltet, sier utviklingsdirekrør Christoffer Apneseth i ABB, som har levert robotene.
Bernt Pedersen i Shell avviser at overgang til robotteknologi vil utgjøre noen trussel mot arbeidsplasser offshore.
- Snarere tvert imot. Denne teknologien vil kunne hjelpe oss til å utvinne mer olje og gass fra eksisterende felt, og dermed skape mer aktivitet og flere arbeidsplasser, sier Pedersen.
- Robotene kan også brukes til andre ting enn brønnboring. Det handler blant annet om utbygging i ugjestmilde miljøer, for eksempel i Barentshavet, sier Apneseth.
- Man kan også bruke roboter til inspeksjoner og vedlikehold i omgivelser som er forbundet med høy risiko, legger Engan til.
- Er det greit om jeg setter meg ned litt? spør Roberta.
- Yes, svarer Engan.
Roboten setter seg på gulvet. Og leverer en av filmhistoriens mest kjente kommentarer ytret av en humanoid robot: "I'll be back".
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Bergen Group Rosenberg og leverandørindustrien forøvrig kniver om ingeniørene. I Statoil får de 200 CV-er i posten daglig og har så mange å velge i at de må holde den reneste Idol-audition.
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Scarabeo 8 skulle egentlig startet boringen på Goliat-feltet i Barentshavet i mai i fjor, men har hatt en lang og kronglete ferd frem mot dåpen som fant sted i påskeuken. Nå er riggen godkjent for innsats på norsk sokkel.
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
For ett år siden unngikk Norge kraftkrise takket være storstilt kraftimport.Første kvartal i år har vi eksportert nesten like mye.
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Hør de dramatiske historiene.
Kommentarer