De gjorde norsk sokkel større

Arbeidet med å utvide den norske kontinentalsokkelen har vært drevet fra Ullandhaug siden 1995. Harald Brekke og Morten Sand som begge er seniorgeologer i Oljedirektoratet i Stavanger, har siden den gang brukt nesten all arbeidstid på å lage dokumentasjonen om yttergrensene for sokkelen utenfor den norske, økonomiske sonen på 200 nautiske mil.

- Vi føler lettelse og tilfredshet over å ha nådd fram med arbeidet. Resultatet av sokkelutvidelsen er stort sett blitt som anbefalt, sier Harald Brekke og Morten Sand, til Aftenbladet.

Etter at de norske kravene er anbefalt av Kontinentalsokkelkommisjonen i FN, har de to seniorgeologene fått anerkjennelse for arbeidet fra både Utenriksdepartementet og andre nasjonale og internasjonale fora. Anbefalingen fra FN betyr at Norge er sikret rettigheter og ansvar til ressursene på og under havbunnen i et nytt havområde i vest og nord på 235.000 kvadratkilometer.

Totalt er det norske sokkelarealet på 2,5 millioner kvadratkilometer eller sju ganger så stort som fastlands-Norge.

- Det nye området er også enormt. Det tilsvarer halvparten av størrelsen til fastlands-Norge, sier de to seniorgeologene i OD.

På farten

Brekke pendler til OD fra Kristiansand. Han har vært prosjektleder for det norske sokkelutvidelseprogrammet. Samtidig er han valgt representant av FNs kontinentalsokkelkommisjon med 21 internasjonale medlemmer.

For å kunne strekke grensene har Brekke siden starten på arbeidet for 14 år siden vært på farten over storparten av kloden. Utenom arbeidsplassen på Ullandhaug har han til stadighet vært i New York, på Madagaskar, i andre land i Øst- og Vest-Afrika, Sri Lanka, på konferanser eller isbryter i Polhavet. Selv Somalia har han hjulpet med å kartlegge egen sokkel.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Nye områder

Norges nye kontinentalsokkel strekker seg utover grensen på 200 nautiske mil i Smutthavet i Norskehavet mellom norskekysten og Jan Mayen, i Nansenbassenget i Polhavet nord for Svalbard, og i Smutthullet på grensen mot Russland i Barentshavet.

- I det omstridte området mellom Norge og Russland lenger sør i Barentshavet har det vært forhandlinger mellom de to nabolandene siden 1974. Grensedelingen er fortsatt uløst, og partene er enig om å være uenige, sier Brekke og Sand.

Avklaringen om den øvrige kontinentalsokkelen setter også sluttstrek for diskusjonen om hvorvidt Svalbard har egen sokkel. Undersøkelsene som Ojedirektoratet har utført viser at den norske kontinentalsokkelen fortsetter nordover forbi øygruppen.

Fjellkjede

I motsetning til Russland, Canada og Danmark med Grønland som krever rett til sokkelen like til Nordpolen, stanser det norske kravet på rundt 4000 meters dyp omkring 600 kilometer fra polpunktet. Årsaken er en undersjøisk fjellkjede som hindrer det geologiske grunnlaget for å kreve mer, påpeker de to geologene.

Utenom innsatsen fra Oljedirektoratet er kartleggelsen av yttergrensene for den norske sokkelen gjort med deltakelse fra Utenriksdepartementet, Statens kartverk og universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø. For å drive kartleggingen helt i nord har Norge to ganger, i 2001 og 2005, måttet leie den store, svenske isbryteren Oden. Selv har ikke Norge isbrytere til å seile i områdene nær Nordpolen.

Hensikten med det omfattende arbeidet er å sikre kyststatene kontroll over kjente og ukjente resursser på sokkelen. Områdene er for ferske geologisk til å inneholde olje og gass, men ingen vet hva framtiden vil gi av nye og ukjente verdier, sier Harald Brekke og Morten Sand.