Elefant-feltet blir forsinket

Han mener at de tre plattformene som trengs på gigantfeltet ikke kan stå ferdig før i 2018 - 2022.

– Vi står foran en større utbyggingsutfordring på norsk sokkel enn noensinne, sier oljeanalytiker Jarand Rystad. Han mener derfor at det er urealistisk at det nye elefantfunnet vil være i produksjon så tidlig som 2017.

- Det blir vanskelig å få fullført alt sammen. Det kommer til å koste, sier Rystad.

Ifølge nye beregninger fra Rystad Energy har feltutviklingskostnadene økt i løpet av den siste tiden. Han forteller at tall fra i sommer viste at feltutviklingskostnadene lå på 16 dollar per fat. Nå har dette økt til nærmere 19 dollar per fat, og er i ferd med å øke enda mer.

Må bygge i utlandet

- For å få bygget dette ut, må vi spille på utlandet. Men i land som Australia og Brasil er situasjonen enda verre enn på norsk sokkel. Både i Kina og Midtøsten er det en brå læringskurve, og leverandørindustrien i Norge kan komme til å tjene gode penger på modifikasjoner av rigger som kommer fra disse landene.

På grunn av den økte aktiviteten tror Rystad at det er urealistisk å tro at Statoils elefantfunn Johan Sverdrup (tidligere Aldous/Avaldsnes) skal komme i produksjon så tidlig som i 2017.

- Jeg tror at det kommer tre nye plattformer på feltet, og at disse kan stå ferdige i perioden mellom 2018 og 2022, sier Rystad.

Dersom Johan Sverdrup klarer å få ned utbyggingskostnadene til rundt 14 dollar per fat, vil de totale utbyggingskostnadene for prosjektet komme på rundt 28 milliarder dollar, eller omtrent 150 milliarder kroner, mener han.I 2000 startet Grane-feltet produksjonen. Det førte til en økning i produksjonen på 200 millioner fat per år. I 2007 kom Snøhvit og Ormen Lange, før det gikk langsommere i perioden mellom 2008 og 2011. Men også da ble det bygget ut prosjekter som tilførte markedet mellom 500 millioner og 780 millioner fat per år.

Nå skal vi, ifølge Rystad, bygge ut felt som vil tilføre markedet 1,1 milliarder fat i året.

Må doble innsatsen

- Hvis vi har hatt mye å gjøre fram til nå, skal vi gjøre mer enn dobbelt så mye på utbyggingssiden fra nå av. Det ser ut til at det skal bygges mellom 15 og 20 nye plattformer på norsk sokkel, sier han.

- I tillegg til nye plattformer kommer nye undervannsutbygginger og drifting av felt.

Vedlikeholdstjenester og ingeniørtjenester kommer også til å vokse. Nesten alle nye investeringer er i undervannsinstallasjoner. Ifølge Rystad skal dette mer enn tredoble seg framover. Riggratene i 2005 var ekstremt lave. Nå har det vokst kraftig. I fjor var det 28 flyttbare rigger på norsk sokkel. Dette kommer til å øke til mer enn 43 fra 2015.

Gass og olje kysser

Produksjonsprofilen i 2005 viste en jevnt synkende kurve. Nå er denne kurven snudd. Rystad tror antallet letebrønner kommer til å ligge på rundt 50 i året framover. Han mener at vi også kan komme til å se nye gjennombruddsfunn.

Men et av problemene på norsk sokkel er at de nye funnene stort sett er olje, og lite gass, sier Rystad.

- Den store skuffelsen i Norge har vært gass. Alle har sagt de siste årene at Norge går fra å være en oljenasjon til en gassnasjon. Men det tror vi ikke nå. De kommer ikke til å krysse hverandre, de kommer bare til å kysse hverandre, sier han.

Det han mener er at produksjonen av olje og gass, som i dag ligger på omtrent samme nivå, ikke vil ende med at gass overtar for olje.

- De kommer til å være på samme nivå de neste 7-8 årene. Men så kommer de til å skille lag igjen når Johan Sverdrup kommer opp i produksjon. Gass er veldig viktig for en klimavennlig energibalanse i Europa, så vi trenger flere store gassfunn. Kanskje man derfor skulle fokusert debatten om åpning av områdene bare rundt Senja, og ikke hele Lofoten og Vesterålen, sier Rystad.

Følg oss på Twitter.com/AenergiNO