Europeisk skepsis til CO2-lagring

I årevis har uttrykket «ikke i min bakgård» blitt brukt av aktivister som ikke vil ha belastende virksomhet lagt til sitt boområde. I Barendrecht har slagordet fått en ny vri. Årsaken er oljeselskapet Shell og den nederlandske regjeringens planer om å bruke tomme gassfelt under byen som lagringsplass for CO ₂ fra et Shell-anlegg noen kilometer unna.

Ler også. Frederick Hauge: Forstår skepsisen

–Her sier vi «ikke under min bakgård», smiler Corrie Righolt-Dam skjelmsk, når vi møter henne i hennes hjem i den nederlandske byen.

Enstemmig nei

Rundt 3 kilometer under det idylliske nabolaget til Righolt-Dam og hennes ektemann skal CO ₂-gassen pumpes ned, hvis de foreslåtte planene blir virkelighet. Rørene, som tidligere ble brukt til å hente naturgass ut, ligger klare og forsvinner ned i bakken noen få steinkast unna boligfeltene.

Men lokalbefolkningen har satt seg på bakbeina og et enstemmig kommunestyre, hvor Righolt-Dam er representant for kristendemokratene CDA, sa i sommer et ettertrykkelig nei til lagringen.

– Vi ønsker å vite mer om risikoen og vil ha mer forskning på den giftige gassen som skal lagres under oss, sier Righolt-Dam og understreker at beslutningen er basert på fakta, ikke følelser.

Shell har svart med å utstyre det lokale kjøpesentrert med et informasjonssenter for lagringsprosjektet, uten å overbevise lokalbefolkningen av den grunn.

Før jul

– Vi ønsker oss mer uavhengig forskning, men det har vi ikke sett noe til, så vi sier nei, fastslår Barendrecht-kvinnen, vel vitende om at en endelig avgjørelse uansett blir endelig tatt av den nederlandske regjeringen før jul.

Katastrofe

At CCS gir en bedre framtid, er Righolt-Dam sterkt uenig i. Hun frykter med gru følgene hvis gassen av en eller annen grunn skulle slippe ut av lageret under byen hennes. Som de fleste nederlandske byer ligger Barendrecht under havoverflaten og omgitt av diker. CO {-2} er tyngre enn luft, og med lite vind kan gassen bli liggende i nærmiljøet.

– Da vil det ikke være oksygen å puste i, og mange kan dø. Vi er redde for at det ikke er gjort god nok forskning på den lange tidsperioden for denne lagringen. Vil grunnen kunne holde på gassen? Vi har ikke nok svar, sier hun.

Klimatvil

Samtidig er hun, og flere andre vi treffer i Barendrecht, grunnleggende skeptiske til at CO ₂-rensing vil nytte i kampen mot klimaendringene. Kostnadene til utvikling og utplassering av teknologien globalt er også enorme. Det internasjonale energibyrået (IEA) anslo nylig behovet til å være enorme 3,9 billioner kroner.

– Jeg spør regjeringen om dette er veien å gå, og om vi ikke kan bruke disse pengene på fornybar energi isteden, sukker Righolt-Dam.