Forsker angriper klimaskeptikere

I en kronikk i Aftenposten tirsdag, fillerister han argumentasjonen og framgangsmåten til navngitte norske akademikere.

- Grunnen er at de farer med faglig tull og tøys som ikke hører hjemme i klimadebatten. Vi har mye som skal diskuteres når det gjelder usikkerhet og mangler ved klimavitenskapen, men de folkene representerer ikke faglighet i debatten, sier Pål Prestrud på telefon til Aftenbladet.

- Det jeg reagerer mest på, at de blander rent faglige feil om en del ting som klimavitenskapen er sikre på, med stadige beskyldninger om konspirasjoner og juks, legger han til.

Virkelig debatt forsvinner i støy

Prestrud mener skeptikerne skaper et høyt støynivå gjennom å angripe alle deler av klimaforskningen, og ofte på et sviktende grunnlag. Dermed kommer ikke den vitenskaplige diskusjonen og usikkerheten folk burde høre om, fram, sier han.

- Hva er det klimaforskerne er mest usikre på?

- Den største usikkerheten er hvor stor oppvarmingen vil bli, på grunn av at vi ikke vet hvordan de forsterkende mekanismene vil virke inn når CO_2-innholdet i atmosfæren øker. Slike mekanismer er for eksempel metanutslipp fra smeltende tundra, og smeltende snø og is som fører til at svart hav og landområder absorberer mer varme.

- I tillegg går diskusjonen om oppvarmingen er menneskeskapt fortsatt, selv om stadig nye resultater ikke kan forklare endringene uten å ta med den menneskeskapte biten, sier han.

I kronikken i Aftenposten navngir Prestrud tre av de mest aktive klimaskeptikerne i Norge: Ole Humlum (naturgeograf ved Universitetet i Oslo), Ole-Henrik Ellestad (kjemiprofessor ved UiO) og Jan-Erik Solheim Solheim (professor innen teoretisk astrofysikk ved UiO).

Prestrud tilbakeviser påstander om juks og svindel. En rekke uavhengige granskninger har entydig konkludert med at påstandene ikke er holdbare. Til nå har bare én vitenskaplig publikasjon relatert til klimaforskning blitt trukket tilbake som følge av uregelmessigheter, skriver han.

Trakassering av klimaforskere

Svindelpåstandene har i USA, Australia og Storbritannia ført til trakassering av enkeltforskere og forskningsmiljø, som har toppet seg det siste året.

Selv om vi i Norge har unngått de verste utslagene, fant Prestrud grunn til å synge ut. Det som trigget han var en brosjyre utgitt av de mest aktive klimaskeptikerne.

- Er det ikke bra med debatt rundt klimaforskningen? Den skal vel tåle dagens lys?

- Jeg vil ikke legge lokk på diskusjonen og er for ytringsfrihet. Skeptikerne skal få si sitt, men spørsmålet er hvor mye de skal slippe til, ofte uten at noen imøtegår det de sier. Dette har jeg sett skje ganske lenge, uten at det er tatt skikkelig tak i, sier han til Aftenbladet.

Flere blir usikre

Prestrud hevder klimaskeptikerne ofte ignorerer store mengder vitenskapelige resultater som er forsket fram gjennom mange år, og velger ut det ene resultatet som stemmer med egne oppfatninger, selv om dette er korrigert. Denne framgangsmåten mer forskningsetisk tvilsom, mener Cicero-direktøren.

- Vi ser samme tendenser og samme argumentasjon i flere land, som er plukket opp i erkekonservative tenketanker i USA. Vi ser at mange blir usikre, og at andelen som tror klimaendringene er menneskeskapte synker. Debatten bidrar til å skape usikkerhet også om det klimaforskerne er ganske sikre på, understreker Pål Prestrud.