Havmøller på vent

For å unngå kaos til havs, skal vindmølleprodusentene i framtida få tildelt blokker hvor offshoremøllene kan stå. Modellen er oljeindustriens blokk- og lisenstildeling.

Offshorevind har et potensial på gigantiske 14.000 TWh, hundre ganger mer enn dagens vannkraftproduksjon i hele Norge. Til sammenligning er hele den norske vannkraftproduksjonen på 120 TWh i et år med normal nedbør.

Eu vil ha grønn kraft

– Hvis vi bygger ut en brøkdel av potensialet, er det likevel store energimengder, sier statssekretær Geir Pollestad i Olje- og energidepartementet.

EU er svært interessert i denne kraften, siden mange europeiske land er i ferd med å gå tom for areal til vindkraftutbygging, men trenger mer kraft. Framfor alt ønsker de å erstatte kull med fornybart.

Må vente på ny lov

Men norske myndigheter vil ikke forhaste seg og har stoppet saksbehandlingen av alle offshore vindprosjekter. Søknadene er satt på vent til loven er på plass. Det skjer sannsynligvis ikke før etter valget.

– Unntaket er pilotprosjekter, for vi vil ikke bremse den teknologiske utviklingen, sier Pollestad.

Han mener det er stor forskjell på å sette opp én havvindmølle og 250 havvindmøller.

Både Lyse Energi og StatoilHydro planlegger offshore vindkraftanlegg. Sistnevnte planlegger en pilot utenfor Utsira neste år.

Møller på land

Loven skal gjelde vindmølleanlegg utenfor den såkalte grunnlinja, i dagligtale omtalt som offshore eller utaskjærs. Men for vindmøller på land og på grunt vann, gjelder fortsatt energiloven og Plan- og byggeloven.

– 95 prosent av alle vindkraftprosjekter blir klaget inn, opplyser statssekretær Geir Pollestad.

Men slett ikke alle klagene blir tatt til følge.

Til sjuende og sist er det samfunnsnytte opp mot den samfunnsmessige ulempe som skal vurderes ved konsesjonstildeling og ankebehandling.

Men vindkraftutbyggingen har vært kjennetegnet av tilfeldigheter og mangel på helhetlig tenkning.

Derfor har OED bedt fylkene lage en plan på tvers av kommunegrenser over hvor det egner seg med vindmølleanlegg.

Trenger helhetlig plan

Hittil har hver kommune stått fritt til å si ja eller nei til vindkraftutbygging. Ingen riks- eller fylkespolitikere har turt å overprøve lokaldemokratiet.

– NVE merket også at det kunne bli stor total belastning i enkelte områder og det var behov for å se helheten, sier Pollestad.

Nå har NVE fått beskjed om at de skal vurdere vindkraftprosjektene ut fra fylkesplanene.

Unnviker problemet

– Politikerne tror de kan unnvike konfliktene på land ved å flytte møllene langt til havs, men det er heller ikke problemfritt. Da møter de interessene til fiskere og oljeindustrien, sier Sverre Gotaas i Energi21.

Den største frykten hos Sverre Gotaas nå, er at politikerne henger fast i halmstrået sitt, nemlig offshore vindkraft.

– Og energipolitisk er det slett ingen løsning, for offshorevind er ikke lønnsomt før om 10-15 år.

Kan bli storeksportør

Det offentlige utvalget Energi21 la fram sluttrapporten sin i vår. De slo fast at Norge kan bli storeksportør av grønn kraft til Europa.

Derfor må veien gå via landbaserte vindmøller og vindkraftanlegg i fjæresteinene, mener Gotaas.

– Politikerne må ta ubehaget med å bestemme at her skal det bygges vindmøller, sier Sverre Gotaas.