Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
FOTO: Knut Snare
Sol og vulkanutbrudd er viktige forklaringer på klimavariasjoner i Nord-Atlanteren. Men de kan ikke forklare den globale temperaturøkningen vi opplever nå, viser ny norsk studie.
AV: ellen kongsnes
Studien fra Bjerknessenteret i Bergen viser at den observerte oppvarmingen i Nord-Atlanteren på 1900-tallet ikke kan forklares av sol og vulkaner, men av menneskeskapte utslipp av CO 2 og andre drivhusgasser til atmosfæren.
Siden 1880 har den gjennomsnittlige globale temperaturen på kloden steget med 0,8 grader.
Med en utvikling som nå, kan temperaturen stige med så mye som 2,5 grader celsius på 50 år, og opp til 5,8 grader på 100 år på global basis.
De siste 30 årene har temperaturen i snitt steget 0,2 grader hvert tiår.
En ny studie som offentliggjøres i dag, mandag i det prestisjefylte tidsskriftet Nature Geoscience, viser at påvirkningen fra sol og vulkanutbrudd er viktige årsaker til variasjoner i det nordatlantiske klimaet.
Bak studien står en forskergruppe fra Bjerknessenteret i Bergen som har sammenlignet observerte og simulerte variasjoner i klimaet i Nord-Atlanteren for de siste 600 årene.
En rekke regionale klimavariasjoner, som for eksempel den langvarige tørkeperioden i USA på 1930-tallet, har blitt knyttet til slike temperaturvariasjoner i Atlanterhavet.
De bakenforliggende årsakene til disse langsiktige temperaturvariasjonene er imidlertid dårlig kjent.
Tørkeperioder i USA, hetebølger i Europa, endringer i den østasiatiske monsunen og styrken på tropiske orkaner er koblet til klimavariasjoner i Atlanterhavet.
Blant forskere er den vanlige oppfatningen at klimavariasjoner i Nord-Atlanteren med varighet på mer en ett tiår er drevet av de storstilte havstrømmene.
- Men vår studie viser at effekten av eksplosive vulkanutbrudd og variasjoner i solinnstrålingen virker som et pendelmål på temperatursvingninger i Atlanteren, sier Odd Helge Otterå ved Uni Bjerknessenteret, hovedforfatter av Nature Geoscience artikkelen i en melding.
Han forklarer at kraftige vulkanutbrudd er spesielt viktige både gjennom den kraftige avkjølende effekten slike utbrudd har, men også gjennom deres direkte innvirkning på vindene og havstrømmene.
Studien bidrar også til muligheten om å varsle klimaet i Nord-Atlanteren 10-20 år fram i tid.
- Dersom vi i det hele tatt skal være i stand til å gi fornuftige anslag om hvordan klimaet i våre nærområder vil utvikle seg de neste tiårene er vi helt avhengig av at klimamodellene er i stand til å simulere havtemperaturen i Atlanteren på en realistisk måte, sier Otterå.
- For at dette skal være mulig, understreker han, må vi forstå de grunnleggende mekanismene og årsakssammenhengene som styrer slike variasjoner. Arbeidet som presenteres i Nature Geoscience bidrar til å øke denne forståelsen.
Studien viser videre at den observerte oppvarmingen i Nord-Atlanteren på 1900-tallet ikke kan forklares av sol og vulkaner, men av menneskeskapte utslipp av CO 2 og andre drivhusgasser til atmosfæren.
Artikkelen det refereres til står på trykk i oktoberutgaven av Nature Geoscience.
Etter vulkanutbrudd blir solas stråler reflektert av askepartiklene og temperaturen synker. Men det er bare kortvarig. FOTO: Pål Christensen
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Bergen Group Rosenberg og leverandørindustrien forøvrig kniver om ingeniørene. I Statoil får de 200 CV-er i posten daglig og har så mange å velge i at de må holde den reneste Idol-audition.
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Scarabeo 8 skulle egentlig startet boringen på Goliat-feltet i Barentshavet i mai i fjor, men har hatt en lang og kronglete ferd frem mot dåpen som fant sted i påskeuken. Nå er riggen godkjent for innsats på norsk sokkel.
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
For ett år siden unngikk Norge kraftkrise takket være storstilt kraftimport.Første kvartal i år har vi eksportert nesten like mye.
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Hør de dramatiske historiene.
Kommentarer