• Den lokale motstanden mot Shell og Statoils prosjekt utenfor Rossport i Irland har vært stor lenge. Corrib-utbygningen er blitt en irsk verkebyll.

    FOTO: Hans Petter Jacobsen

  • Utenriksminister Espen Barth Eide utelukker ikke oljehjelp til Irland.

    FOTO: NTB scanpix

Irsk bønn om norsk oljehjelp

Enorme olje- og gassreserver kan redde Irlands økonomi, men innbyggere protesterer. Nå har irene bedt om norsk hjelp.

- Vi er i en tidlig fase og har ikke noen formell dialog, men det kan vi kanskje få, sier utenriksminister Espen Barth Eide på besøk i Irland.

I dag, tirsdag, møter han parlamentarikeren som har stått i spissen for å skaffe den irske staten skarpere tenner i forhandlinger med olje- og gassgiganter. Selskapsskatten i det gjeldstyngete landet er blant de laveste i Europa. Oljeselskap som betaler 78 prosent skatt av det de tjener på olje- og gassproduksjon på norsk sokkel, kan slippe med 25 prosent i Irland hvis det blir fart i utvinningen av det som kan være enorme olje- og gassforekomster utenfor irskekysten.

Giftig konflikt

Irland kan stå foran sitt oljeeventyr, men det har latt vente på seg. Gassfeltet som ble funnet i 1996, er fortsatt ikke satt i produksjon.

Situasjonen for irske lokalsamfunn er derimot som i Ogoniland i Nigeria - oljen er en forbannelse.

Det skyldes ikke minst sterke protester fra lokalsamfunn. Shell eier 45,5 prosent og Statoil 36,5 prosent i Corrib-utbyggingen, som i prosessen er blitt navnet på en irsk verkebyll.

- Det som har skjedd her, ville aldri ha blitt tålt i Norge, sier Maura Harrington, talskvinne for Shell to Sea, en av gruppene som slåss mot Corrib-utbyggingen, til Aftenbladet.

Føler seg overkjørt

Aktivistene mener utbyggingen er en gave til oljeselskapene og - bortsett fra noen arbeidsplasser - ikke vil tilføre verken Irland eller lokalsamfunnet stort annet enn skader og utgifter. Den 60 år gamle pensjonerte læreren har både sultestreiket og sittet i fengsel for å hindre prosjektet, som ifølge Shell to Sea fører gassrørledninger nær folks hjem og som legger raffineri og rør gjennom sårbar og formelt EU-beskyttet natur.

Irland er i gjeldskrise. Landet måtte søke EU om kriselån etter at finanskrisen veltet en bankkrise over på staten. Det skjedde i november 2010. To år med nedgangstider og radikale offentlige budsjettkutt har særlig rammet de sårbare i samfunnet. Nå er en svak vekst tilbake, men gjelden ruver fortsatt, og kreditorenes krav til sparing er harde.

Les også

Foreslår å gi Norge halve oljeformuen

Fremtredende irsk kommentator vil ha byttehandel.

Mange tror at en mer attraktiv redning kan ligge i havbunnen: I fjor høst ble det gjort funn på felt som kan inneholde til sammen 2,8 milliarder fat olje. En studie fra 2006 anslo 10 milliarder fat olje og gass. Men en rapport fra i fjor høst tippet reservene til 21 milliarder fat, ifølge Irish Examiner.

Maura Harrington har mistet tilliten til myndighetene. Norsk hjelp vil ikke være noe mer enn staffasje før krav og vilkår til oljeindustrien blir drastisk endret, mener hun.

- Det er for seint. Myndighetene har gitt fra seg kontrollen over offshore-områdene våre til industrien. Norge var tøffe i møte med oljeselskapene fra starten av. Nå har dere et nesten pinlig stort pensjonsfond. Situasjonen for irske lokalsamfunn er derimot som i Ogoniland i Nigeria - oljen er en forbannelse, hevder hun.

Ba om norske råd

I dag møter utenriksminister Barth Eide kristeligdemokraten Andrew Doyle. Han er folkevalgt for regjeringspartiet Fine Gael, og sto i spissen for rapporten som energikomiteen i nasjonalforsamlingen la fram i fjor vår - med forslag til grep Irland bør ta for å sikre nasjonal kontroll over olje- og gassutvinningen i møter med oljeselskapene. De 11 punktene var tungt inspirert av Norge.

Corrib har splittet lokalsamfunnet på en måte som vil ta mange år å reparere, og den konkrete økonomiske gevinsten er blitt så svertet at den nesten ikke har verdi.

De folkevalgte var orientert av den norske ambassadøren og fagfolk fra Olje- og energidepartementet om hvordan Norge har svart på avgjørende spørsmål om skattlegging, eierskap til kunnskap om havbunnen, tildelingsprosesser og åpenhet.

Komiteens hovedmål var å finne en balanse som gir staten langt større inntekter uten å skremme vekk offshore-industrien. Doyle-rapporten anbefaler at skattenivået blir hevet til minimum 40 prosent og med en glideskala opp til 80 prosent for «svært store kommersielle funn».

Lære av feil

Doyle sier han kan forstå kynismen til Maura Harrington, men er uenig med henne.

- Corrib har splittet lokalsamfunnet på en måte som vil ta mange år å reparere, og den konkrete økonomiske gevinsten er blitt så svertet at den nesten ikke har verdi. Jeg skulle ønske vi kunne endre historien. Det kan vi ikke, men vi kan lære av den. Og den viktigste lærdommen, som vi også har fra Norge, er at vi må involvere lokalsamfunnet fra første dag, sier Doyle til Aftenbladet.

Foreløpig er verken skattenivå eller andre lover skjerpet. Men det håper Doyle at det skal bli før en neste tildelingsrunde.

- Noen steder i Afrika er myndighetene ikke sterke nok til å stå imot og blir utnyttet av oljeselskapene. Men i Norge er selskapene fornøyd med å jobbe etter norsk lovverk. Dere har hatt en sterkere forhandlingsposisjon enn oss. Men vi trenger heller ikke å selge oss billig, mener Andrew Doyle.

Les også

Siste fra Aenergi

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi