Kina gjer meir enn USA

- Frykta er at USA og Kina går saman i ein koalisjon av «dei som ikkje vil noko særleg». Men Kina sine nasjonale klimatiltak gir litt grunn til optimisme, seier klimarådgjevar Bård Lahn i Naturvernforbundet. Han kom til Durban i går, på opningsdagen for årets internasjonale klimatoppmøte.

Til saman står dei to største utsleppsnasjonane for 40 prosent av verda sine klimagassutslepp: Kina med 22 prosent og USA med 18 prosent.

Landa som har forplikta seg til kutt i Kyoto-avtalen representerer til samanlikning 30 prosent av verda sine CO₂-utslepp. Dei av landa som er klare for å gå vidare med avtalen står berre for 15 prosent av klimautsleppa.

- USA gjer minimalt

- Felles for Kina og USA er at dei har låge ambisjonar i forhandlingane og ønskjer mest mogleg nasjonal kontroll, seier Lahn.

Han meiner ein ny, bindande klimaavtale er urealistisk, så lenge den amerikanske presidenten er låst av det republikanske fleirtalet i Kongressen.

- Kina har skjønt at USA ikkje kjem til å gjera noko. Heile verda har gitt opp USA fram til neste presidentperiode, seier Lahn.

USA har lova å kutta utsleppa sine med 17 prosent innan 2020, i forhold til 2005-nivå, og med 80 prosent innan 2050.

- Men så langt har USA knapt nok gjort noko på heimebane, slår Lahn fast.

Lysglimt i aust

Kina vil kutta utsleppa ved å gjera produksjonen meir energieffektiv. Målet er å redusera klimaintensiteten med 40-45 prosent per produserte eining i BNP (brutto nasjonalprodukt) innan 2020.

- Kina sine klimamål kunne godt ha vore meir ambisiøse, men landet er alt i full gang med å nå måla sine, sektor for sektor. Dette er eit paradoks som gir litt grunn til optimisme, seier Lahn. Andre lyspunkt er land som Indonesia og Mexico sine tiltak for å kutta utslepp.

Kuttar 2 milliardar tonn

- Omfanget og ambisjonane for Kina si klimasatsing er eineståande. Dei vil redusera utsleppa med 2 milliardar tonn i forhold til kva dei elles ville ha sleppt ut i 2020, seier forskingsdirektør Knut H. Alfsen ved Cicero senter for klimaforskning. Han er også rådgjevar for den kinesiske regjeringa innan miljø og utvikling.

2 milliardar tonn er meir enn Storbritannia sine utslepp i dag. Men sidan den økonomiske veksten held fram i Kina, vil ikkje dei totale klimautsleppa gå ned.

Grøn satsing - og kolkraft

- Kina satsar ikkje primært av klimaårsaker. Andre grunnar er at dei ikkje vil bli avhengige av import av energi frå andre land; fordi dei vil redusera lokal forureining og fordi dei vil modernisera industrien sin. Kina skaper ein ny lågkarbon-industri som produserer vindmøller, solceller og batteri til elbilar.

Samtidig opnar fire nye kinesiske kolkraftverk kvar veke. 

- Det er den mørke sida av dette lysglimtet. Sjølv det Kina gjer, er ikkje nok. For å nå målet om å avgrensa den globale oppvarminga til to grader, må utsleppa betydeleg ned også i Kina, seier Alfsen.

Utsleppsveksten må snu

- Reelle utsleppskutt er det store, vanskelege spørsmålet som verkeleg hastar, men som i for liten grad er på dagsorden under klimatoppmøta. Kven som skal gjera noko, kor mykje, og når, seier Lahn i Naturvernforbundet.

- FN sitt klimapanel seier at toppen må vera nådd, og at utsleppa må gå nedover alt om 3-4 år for å nå togradersmålet, legg Bård Lahn til.