Klimasvar fra verdensrommet

Etter ti år er ventetida endelig over. ESAs satellitt for klimaovervåking, gravitasjon og havsirkulasjonsmålinger, er endelig skutt opp i polarbane.

Oppskytingen skjedde utenfor Moskva 17. mars, og fram til nå har satellittinstrumentene gått gjennom testing og kvalifisering med tilsynelatende gode resultater. I august vil den såkalte GOCE-satellitten starte innsamlingsfasen fra sin posisjon 250 kilometer over jorda.

Ved årsskiftet kan norske og internasjonale klimaforskere få den første, etterlengtede informasjon fra verdensrommet.

Gir svar på klodens mysterier

– Satellittdataene, sammen med forskernes overvåkings- og klimamodeller, skal gi oss bedre svar på noen av klodens mysterier, sier Johnny Johannessen, forskningsdirektør ved Nansensenteret (NERSC).

– Spesielt er informasjonen viktig for å styrke overvåkingen av klimaendringene, sier han.

Johannessen er også leder i ESA sin vitenskapelige rådgivningskomité for jordobservasjoner.

For å styrke kunnskapen om endringer på kloden, må forskerne forstå hvordan klodens fire hovedelementer (hav, is, atmosfære og land) virker hver for seg og samspillet mellom dem.

– Satellitten vil hjelpe oss med dette, sier Johannessen.

200 satellitter i verdensrommet

I dag finnes mer enn 200 satellitter som samler data fra verdensrommet og leverer informasjon, blant annet til værvarsling, havovervåking, is og snøovervåking, skogkartlegging og til klimaforskere.

– GOCE-satellitten fra ESA har imidlertid et nytt og avansert måleinstrument om bord: et såkalt gradiometer.

Havstrømmene bestemmer

– Det er første gang en satellitt kan levere målinger av jordens gravitasjonsfelt med et slikt detaljnivå, sier Johnny Johannessen.

Gradiometeret i GOCE-satellitten vil kunne måle ørsmå endringer i jordas tyngdeakselerasjon. Slike små endringer gir store utslag på de store havstrømmene.

– Disse strømmene fordeler varmt og kaldt, salt og ferskt vann mellom jordens varme og kalde verdensdeler og har derfor stor betydning i klimasammenheng, sier Johannessen.

Norges til dels milde kystklima er et resultat av det varme vannet som transporteres inn i Norskehavet og Barentshavet med forlengelsen av Golfstrømmen.

Havstrømmene varierer

Havstrømmene varierer mye fra sted til sted, fra sesong til sesong og fra år til år. De påvirker igjen atmosfæren, noe som direkte virker inn på temperatur og nedbør der vi bor.

Og det er enorme vannmengder det er snakk om. Verdens mest vannførende elv heter Amazonas. Golfstrømmen og den Nord-Atlantiske strøm fører med seg 200 ganger mer vann per sekund, sammenlignet med Amazonas.

Men det er en usikkerhet på om lag fem prosent. Målingene med GOCE-satellitten vil imidlertid halvere denne usikkerheten.

Fisken er avhengig av havstrømmene

– Dette er spesielt viktig for vårt marine økosystem, sier Johannessen og forklarer: Havstrømmene er havets servitører som bringer fiskeegg fra gyteområder til næringsrike oppvekstområder for sild, lodde og torsk. Når torsken gyter i Lofoten, er det havstrømmene som frakter fiskeeggene nordover til Barentshavet, der yngelen skal vokse og leve.

– Vår oppgave som forskere er å øke forståelsen av det globale klimasystemet. Vi må stille riktige diagnoser på klimaets tilstand, blant annet om hva som er naturlige klimasvingninger og hva som er menneskeskapt. Da vil vi også kunne gi riktigere prognoser på klimaets utvikling på kort og lengre sikt, sier Johnny Johannessen.