• Forbruket av kull i Europa vil gå ned etter hvert på grunn av de store klimagassutslippene, mener eksperter. Bildet er fra et stort kullfyrt kraftverk ved Gelsenkirchen i Tyskland.

    FOTO: Martin Meissner, AP/Scanpix

Kullforbruket i Europa har nådd toppen

Kullforbruket i Europa øker på grunn av skyhøye gasspriser. Men snart snur det. Da overtar norsk gass fram til 2050.

- Vi tror at det er en topp nå på kullforbruket i Europa. Kullforbruket kommer til å gå ned fordi det begrenser seg selv, sier kommersiell rådgiver i Bayerngas Norge Lill Sandvik til Aftenbladet.

Les også

Bunnrekord for klimakvoter

EUs klimakvoter er billigere enn noen gang. De lave kvoteprisene gjør det vanskeligere å nå norske mål om utslippskutt på hjemmebane.

- Det er mange gamle kullkraftverk som må stenge, og det er ingen som vil bygge nye. Det er risikabelt å bygge et kullkraftverk. Det er stor usikkerhet på hvordan prisene på kull vil utvikle seg, og spesielt på hvordan CO2 prisen vil utvikle seg framover. Derfor vil det nok ikke komme flere kullkraftverk i Europa så lenge man ikke har tatt i bruk ny renseteknologi, legger Sandvik til.

Per Ove Eikeland, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt er enig i at kullforbruket nå er på topp, selv om en del kullkraftverk er i ferd med å bli oppgradert og effektivisert.

Under press

- Kullkraft er under press på grunn av klimapolitikken i Europa. Den lave prisen på kull akkurat nå handler om kvotesystemet. Karbonprisen er lav, og derfor blir kullprisen lavere. Men det er ingen signaler i EU for videre bruk av kull, sier Eikeland.

- Målsetningen om å kutte CO2-utslipp ligger fremdeles der. Prisene vil gå opp i karbonmarkedet igjen hvis det investeres i mer kullkraft, legger han til.

I Europa har kullforbruket gått opp de siste to årene, noe som har ført til høyere utslipp av drivhusgasser.

Bare i Storbritannia ble forbruket av gass halvert i perioden mellom 2010 og 2012, ifølge tall fra Bayerngas. Samtidig har kullforbruket gått opp med 35 prosent. Denne trenden er den samme i resten av Europa.

Etterspørselen etter gass har gått ned som følge av finanskrisen.

Siden etterspørselen etter gass har gått ned såpass mye, sier Sandvik at de hadde forventet å finne at prisene også skulle være lave.

- Men prisene er veldig høye, sier Sandvik.

I Storbritannia er prisene på det høyeste nivået på syv år på grunn av dårlig lagringskapasitet, samt økt etterspørsel etter LNG i Asia, der prisene på gass har vært opp mot dobbelt så høye som i Europa.

Økt kullforbruk

De høye prisene i gassmarkedet har ført til et økt kullforbruk, først og fremst fra kraftsektoren, forklarer Sandvik.

- Elektrisitetsforbruket i Europa har gått ned. Elprisene og CO2-prisene har falt. Mye av gassen i Europa er linket til oljepris, så det har vært mest lønnsomt for å bruke kullkraft så mye de kan.

- Kullprisene har gått kraftig ned. I USA har gassprisen falt på grunn av den økte tilgangen på skifergass. Det har ført til økt forbruk av gass, men også et fall i prisen på kull som nå eksporteres til Europa.

Eikeland sier at det har vært mye fokus på at nå flommer det inn av billig kull.

Les også

Gassprosessanlegg som Kårstø som også bu seg på konkurranse i framtida, hevdar Statoil-leiinga.

Usikkerhet rundt gass kan påvirke Statoils investeringer

Usikkerhet rundt gassens rolle i Europa kan få betydning for Statoils investeringer i ny produksjon.

- Kullet per i dag er mer lønnsomt enn gass. Men så lenge man har en klimapolitikk i grunnen, vil man ikke sitte og se på at dette skjer. Det å investere i kullkraftverk er i tillegg dyrt, sier Eikeland. Han legger til at store prosjekter for bygging av kullkraftverk ble lagt på is for noen år siden, og at det ikke er noen planer om å ta disse opp igjen.

Ifølge Eikeland er det kommet gode politiske signaler fra både Tyskland og Storbritannia på at de ønsker å bruke mer gass framover. Men dette er bare fram til 2050.

- Etter 2050 er planen at man må avkarbonisere. Det er bare 37 år til 2050. Slik som det ser ut nå er det litt blandet syn på gassens rolle etter dette i Europa.

Mer gass

Sandvik sier også at Europeerne vil sannsynligvis måtte bruke mer gass framover i tid, og at de ikke forventer at prisene kommer til å fortsette å stige, selv om prisen kan gå kraftig opp i perioder.

- Gass er mye billigere enn mye fornybar energi og det er en ren energi i forhold til kull.

- Jeg tror det er greit for Norge. I fjor hadde Norge en rekordeksport på gass. Men produksjonen på de gamle feltene er nedadgående, og det er ikke forventet vekst. Derfor er det nok bra at det satses på nye områder. Vi trenger gode priser for å investere i ny produksjon, men for høye gasspriser vil ikke være positivt for gassforbruket.

Den økte satsingen på fornybar energi gjør også at man ikke trenger de gamle kullkraftverkene mer, mener Sandvik.

Les også

Statoil bruker mye penger på reklame for norsk gass. Her er gaten på flyplassen i Brussel tapetsert med bannere fra oljeselskapet.

- Myndighetene må velge mellom gass og fornybart

Mens EU ønsker seg flere sjøkabler til Norge slik at norsk vannkraft skal hjelpe dem med å nå sine fornybarmål, er norske myndigheter mest opptatt av å selge gass.

- Satsingen på fornybar energi har gått fortere enn vi trodde, men det har blitt forferdelig dyrt. Den økonomiske situasjonen i Europa har gjort at mange land har begynt å kutte i subsidiene, så vi tror ikke at fornybarindustrien vil komme til å fortsette å vokse i samme takt som tidligere.

- Men det handler mye om hva EU-politikerne bestemmer seg for å gjøre. Det er mange om og men, sier Sandvik.

Eikeland mener at dersom gassen skal få en rolle etter 2050, må dette være sammen med karbonfangst- og lagring (CCS).

- Men hvis man også får kull med fangst og lagring vil det være en utfordring for gass, sier han.

Les også:

 

Les også

Fakta

EUs nåværende klimapolitikk er basert på de såkalte 20-20-20-målene som gjelder fram til 2020. Disse målene er:

- Utslippene av klimagasser skal reduseres med 20 prosent sammenliknet med 1990, og 30 prosent dersom andre land tar på seg sammenlignbare forpliktelser.

- Andelen fornybar energi av samlet energibruk skal øke til 20 prosent i 2020 (andelen i transportsektoren skal være minst 10 prosent).

- Energibruken i 2020 skal reduseres med 20 prosent sammenliknet med en antatt referansebane som beskriver utviklingen uten klimapolitikk.

Utslippsmålet skal nås dels gjennom et felles kvotemarked som omfatter kraft- og varmeproduksjon og utslippsintensiv industri og dels gjennom bindende nasjonale mål for utslipp fra andre sektorer. Norge deltar i kvotehandelssystemet.

 

Fakta

EUs kvotehandelssystem, EU ETS (Emissions Trading Scheme) ble innført i 2005. Den andre handelsperioden varer fra 2008-2012, mens den tredje handelsperioden går fra 2013 til 2020.

Én kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2, og kan omsettes i markedet. En installasjon kan slippe ut mer enn de kvotene installasjonen har fått tildelt ved å kjøpe kvoter. Hvis en installasjon reduserer sine utslipp, kan kvoten selges til en annen aktør som da kan øke sine utslipp.

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

Elproduksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.

Fornybarmålet nås ved at det er satt bindende krav om fornybarandel for hvert enkelt medlemsland.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi