Lofoten søker vernestatus

Muligheten for oljevirksomhet utenfor Lofoten og eventuelle behov for nye landanlegg på øyene er ett av argumentene som benyttes mot å sende søknaden til Unescos verdensarvkomité. Et argument for å søke, er at Lofoten kan få et internasjonalt kvalitetsstempel av betydning for turisme og annet næringsliv.

Les også: Lofot-oljen kan ha lekket ut

Det flate jordbruksområdet mellom Leknes og Borg på Vestvågøy er holdt utenfor grensene for det foreslåtte verdensarvområdet. Det samme gjelder den nordligste delen av Austvågøy.

Svolvær og Henningsvær

Men Svolvær, Henningsvær og alle de andre fiskeværene i kommunene Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan ligger innenfor grensene.

Begrunnelsen for å søke om verdensarvstatus er knyttet til flere av Unescos kriterier – Lofotens kulturtradisjon med minst 1.000 års sesongfiskerier og tørrfiskproduksjon, kulturlandskapet på øyene, naturskjønnhet og det biologiske mangfoldet på land og i havet.

På yttersiden av Lofoten går grensen for det foreslåtte verdensarvområdet ut til 12 nautiske mil. På innersiden er grensen trukket der havbunnen går mot dypet i Vestfjorden. (NTB)

Utkast til søknad

Arbeidet for å plassere Lofoten på Unescos verdensarvliste er kommet ett skritt videre ved at det nå er laget et utkast til søknad.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) sendte like før jul dette utkastet til Miljøverndepartementet, som må ta standpunkt til den videre behandling. I mellomtiden foregår en diskusjon der både politikere og andre debattanter i aviser og på nettet argumenterer for og imot at Lofoten skal få den samme status som sju andre norske verdensarvsteder allerede har.

Disse sju er Vestnorsk fjordlandskap med Geirangerfjorden og Nærøyfjorden, Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke, Bergstaden Røros, Vegaøyan, Bergkunsten i Alta og Struves meridianbue med Meridianstøtten i Hammerfest.