Lyse vil bygge nytt i Lysebotn

– Innføring av grønne sertifikater betyr ikke all verden for Lyse, men det kan bli avgjørende for Lysebotn hvor vi vurderer oppgradering eller helt nytt anlegg, sier konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard til Aftenbladet.

Det 50 år gamle kraftverket innerst i Lysefjorden må snart moderniseres. Med dagens vannsystem og oppgradering av maskineriet, vil kraftproduksjonen fortsette på dagens nivå, som normalt er rundt 1,2 TWh årlig. Dersom Lyse beslutter å bore nye tunneler og installere nye turbiner, vil strømproduksjonen øke med 0,170 TWh, som tilsvarer forbruket i nærmere 10.000 husholdninger.

Inngrepsfritt

– Et nytt anlegg i Lysebotn vil resultere i at vi utnytter dagens vann bedre. Det vil i praksis ikke bety noen nye demninger eller andre inngrep i naturen, sier Nygaard som slår fast at det hele blir et kostnadsspørsmål.

– Mens oppgradering trolig vil komme på rundt 500 millioner kroner, vil et nytt anlegg koste 1–2 milliarder. Da kan ekstrabetaling som følge av de grønne sertifikatene bli avgjørende, sier Nygård som regner med at en byggestart for nytt anlegg kan bli i 2013 med produksjonsstart i 2015–2016.

– Mange mener større vannkraftutbygginger er lønnsomme uansett og at subsidier via sertifikater er å kaste penger etter rike kraftselskap?

Ulønnsomt

– De som mener det, bør spørre seg selv hvorfor det da ikke pågår flere oppgraderinger eller bygging av nye anlegg. Sannheten er at nye kraftutbygginger er så kostbare at de færreste er lønnsomme med dagens normalpriser, sier Nygaard som legger til at Lyse for tiden ikke har planer om småkraftutbygginger som kan utløse sertifikatstøtte.

Energikonsernet har fått nei til sine to store vindkraftverk på Høg-Jæren, Ulvarudla og Brusali-karten. Det arbeider videre for å fremme konsesjonssøknad på et nedskalert Ulvarudla-prosjekt, Måkaknuten. Når dette vindkraftverket eventuelt måtte få klarsignal, vil det kunne nyte godt av den nye sertifikatordningen.

Høyt mål

Nygaard er glad for at sertifikatsamarbeidet med Sverige omsider er på plass, og mener det gir nødvendige avklaringer. Men han tror det kan bli vanskelig å få hele 13,2 TWh ny grønn energi opp å gå innen 2020, slik målet er.

– Tatt i betraktning hvor lang tid det tar å få tillatelse og til å bygge ut nye vind- og vannkraft, kan tiden bli knapp. Det er også et spørsmål om hvor mye ny energi Norge har. Vårt Lysebotn-prosjekt, som så vidt jeg vet er en av de større aktuelle vannkraftutbyggingene, vil ikke bidra mer enn 0,17 TWh, mens målet fram til 2020 er 13,2.

Jeg har ikke sett noen oversikter over hvilke vind- eller vannkraftprosjekter som skal bidra med resten. Det tror jeg ikke så mange andre har heller, sier Nygaard som mener sertifikatvyene er helt avhengige av at det bygges nye kraftkabler til utlandet.

– Norden er allerede selvforsynt med kraft i normalår. Økes dette overskuddet mens eksportkapasiteten forblir som nå, vil prisene synke. Det gir mindre ny kraft inn i systemet. Noe som ikke vil gjøre det lettere å nå målene.

Billig strøm

– Til gjengjeld kan folk i Norge glede seg over billig strøm?

– Isolert sett kan det være bra for mange, mens stat og kommuner ville gått glipp av store inntekter. Billig strøm fører dessuten til sløsing av en verdifull ressurs. Men den viktigste grunnen til at vi bør øke eksporten av grønn kraft, er at den vil erstatte forurensende kullkraft i Europa. Det kan bli et av våre viktigste bidrag i klimakampen, sier konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse.