Norge har jumboplass på solenergi

Tenk deg at du kommer hjem til huset ditt en solrik ettermiddag, og du må åpne alle vinduer for å lufte ut solvarmen. Tenk deg at varmen i stedet ble fanget av solfangere på taket ditt og omdannet til varmt vann som senere kan varme opp rommene når kvelden kommer.

Tanken er fremmed i Norge, men i Spania er solfangere allerede utbredt på privatboliger og næringsbygg. Potensialet er stort, også i Norge, ifølge fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo, John Rekstad.

Eget hus som utstillingsvindu

– Jeg installerte solfangere på huset mitt i 1977, og får en energiproduksjon på 7500 kilowattimer årlig, sier Rekstad.

Siden da har professorens eget hjem på Lørenskog vært et utstillingsvindu for at solenergi kan nyttes også i Norge, selv med lite sol og lange vintre.

Den eneste utgiften han har hatt i de siste 32 årene, er 1000 kroner til reparasjon. Utover dette er solenergien gratis: Ingen nettleie, ingen kraftleverandør.

– Det er kun en kontrakt mellom deg og sola, sier professor Rekstad.

Solfangerne på Rekstads hus dekker en tredel av energibehovet i huset hans. Siden solenergi er gratis, og investeringen for lengst er nedbetalt, har Rekstad kuttet strømregningen med 30 prosent.

Kjempestort potensiale

– Sol kan fylle 30 til 50 prosent av verdens energibehov, sier John Rekstad, som besøker Stavanger tirsdag.

40 prosent av Europas energibehov er knyttet til bygninger. Nå innfører stadig flere land nasjonale mål for å utnytte solenergien.

Potensialet er utømmelig, ifølge fysikkprofessoren: Privatboliger, næringsbygg, sykehus og skoler. Forutsetningen er vannbåren varme. Men også uten vannvarme kan solfangere gi billig, miljøvennlig energi til oppvarming av varmtvannstanken.

– I et fremtidig perspektiv er solenergi den klart viktigste energikilden i global sammenheng. Men det virker som om det er uinteressant i norsk sammenheng, sier professoren.

– Gratis varmtvann vil spare folk for 2000 til 3000 kilowattimer årlig, sier Rekstad.

Kan spare 1800 kroner

– Hvis kilowattimeprisen er 60 øre, gir dette alene en innsparing på 1800 kroner per år.

– Norge er desidert dårligst i verden på å utnytte energien i sola, sier John Rekstad.

Ifølge professoren har det ingenting med tilfanget av sol å gjøre.

– Det soltermiske potensialet i Norge er helt på høyde med store land i Europa, sier Rekstad.

Likevel har landene i Sentral-Europa, som Spania og Portugal, lysår foran Norge i utbygging og utnytting av soltermisk varme.

• Norge har bygget 2 kvadratmeter solfangere pr 1000 innbyggere.
• Sverige har 35 kvm solfangere per 1000 innbyggere og Danmark har 70 kvm pr. 1000 innbyggere.
• Kina har 70 kvadratmeter solfangere per 1000 innbyggere.
• De største landene i Sentral-Europa har mellom 100 og 200 kvadratmeter solfangere per 1000 innbyggere.

– Hvorfor er det slik?

Forklaringen er sannsynligvis todelt: Norge har lang tradisjon for å tenke vannkraft og elektrisitet. Kraftleverandørene har liten interesse av løsningen, siden den ikke gir inntekter og ikke gjør bruk av det etablerte kabelnettet for strømleveranse.

– Utnyttelsen av solenergi bryter med måten samfunnet er organisert på, det vil si fellesløsninger folk kan koble seg til. Sol involverer ingen kraftleverandør og ingen tjener penger på selve energiproduksjonen. Dermed er det opp til den enkelte å installere denne energiformen, sier Rekstad.

– Derfor er det folket som må mobiliseres, sier han.

I dag produseres solfangerne i hovedsak i USA, Belgia, Tyskland og Frankrike, men kunne like godt vært produsert i Norge.

– Mye av utstyret lønner det seg å produsere lokalt. Her kan det være grunnlag for mange arbeidsplasser hvis man ønsker det, sier John Rekstad.