Oljefunn kan bremse satsing på havvind

- Selv om mange bedriftsledere og eiere har en genuin interesse for å satse på vindkraft til havs, er det vanskelig å investere i morgendagen når dagen i dag betaler bedre, sier forsker Gard Hopsdal Hansen til Aftenbladet.

Flertallet av bedriftene som er engasjerer seg i vindkraft til havs, er også involvert i petroleumsindustrien. Den norske vindsatsingen baserer seg i stor grad på kunnskap og erfaringer herfra. Samtidig kan olje-oppsvinget med storfunnet Aldous/Avaldsnes altså medføre at tyngdefordelingen går mer tilbake mot petroleumsaktivitetene.

Vind mer usikkert

- Vind er nytt, usikkert, og dårligere betalt, for eksempel når det gjelder dagrater for skip, slår Hansen fast. Mange av de norske leverandørene sikter på oppdrag knyttet til installering av fundamenter.

I en fersk rapport påviser Hansen og forsker Markus Steen en rekke skjær i sjøen for de mange norske bedriftene som ønsker å satse inn mot store, kommende vindkraftutbygginger i Nordsjøen. Rapporten er gitt ut av CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies) og NTNU.

Mangler demoanlegg

- Den fremste barrieren mot en norsk, industriell satsing på offshore vind, er mangelen på hjemmemarked og demonstrasjonsanlegg. Dette er et hovedpoeng for de aller fleste bedriftslederne vi har snakket med. Særlig gjelder dette for de mindre og mest dedikerte bedriftene.

- Poenget med et hjemmemarked handler ikke først og fremst om stor omsetning, men om å skape en arena for læring og utvikling, hvor bedrifter, operatører, forskere, politikere og investorer kan samles om håndfaste oppgaver.

Satser friskt ute

Svake rammebetingelser på hjemmebane til tross er det uansett mange bedrifter, både innenfor og utenfor olje og gass-sektoren, som satser friskt mot markedene i Storbritannia og Tyskland, sier Gard Hopsdal Hansen.

Bedriftslederne trekker også fram at de politiske signalene har vært uklare – fra Riis-Johansens og Giskes utsagn om et "nytt industrieventyr" til Borten Moes nylige "det blir for dyrt".

Umoden bransje

Vindkraft til havs er en ny bransje i sterk vekst, men er samtidig umoden. Bedrifter må her navigere i forhold til usikre markeder, teknologivalg og rammebetingelser.

Det er 20 år siden de første vindturbinene ble montert på grunt vann i Danmark. I år 2000 fantes det 58 turbiner i europeisk farvann, mens det ti år senere var 1136 turbiner med en installert kapasitet på nær 3000 MW.

I dag er over 5000 MW under konstruksjon i Europa, det er gitt konsesjon til ytterligere 18.000 MW og godt over 100.000 MW vindkraft til havs er planlagt. I tillegg har Kina nylig lansert store ambisjoner.

Dårlig kontakt med forskningen

Norge har sprøytet betydelige midler inn i forskning og utvikling, men forskningmiljøene og mange av bedriftene mangler en kontaktflate og utfyller ikke hverandre. Det mener veldig mange av bedriftslederne i undersøkelsen.

- Her har de nok et poeng. Forskningen på havvind har fått mye penger, og det tror både jeg og de fleste av bedriftslederne er en god ting. Innvendingene er at mye av forskningen er lagt opp slik at universitetssektoren har for mye å si, og at resultatene er vanskelig å bruke i vind-industrien.

Trenger dialog

- Min forskerkommentar til dette er at suksessformelen for læring og utvikling ofte er å finne en god plattform for å integrere forskningsdrevet virksomhet med erfaringsbasert virksomhet, og ikke lene seg for mye til det ene eller det andre. Kommunikasjon begge veier er viktig å få til, sier Hansen.

Forskerne ved CenSES (Centre for Sustainable Energy Studies) har gjort dybdeintervjuer med 35 norske bedriftsledere og 12 andre aktører innen utvikling av teknologi og løsninger for vindkraft til havs. De har også gjort en undersøkelse blant en vesentlig del av aktørene innen offshore vind i Norge. Aktørene i bransjen uttaler seg anonymt.