• Forskningsdirektør Lars Høier, til venstre og overingeniør Lars Rennan kjører kjerneprøver gjennom CT-maskinen til Statoil i Trondheim.

    FOTO: Thor Nielsen

På oljejakt med røntgen

Én milliard forskningskroner ga Statoil nesten 300 milliarder i gevinst i fjor. Nå vil oljeselskapet ha mer.

Nede i underetasjen i Statoil-bygget på Rotvoll i Trondheim står noen småflasker med oljeprøver på en benk. Avanserte apparater fyller rommene. Her er hovedsetet for hvordan Statoil skal få mer olje og gass ut av feltene sine.

Les også

De er svært fornøyd med å ha fått Smørbukk Nordøst kjapt i produksjon; Vidar Skjerdingstad, til venstre, Mette Rian og Runar Nyberg.

Statoil fant ny vei til flere oljemilliarder

De bruker gamle installasjoner for å bygge ut nye områder. Resultatet er at milliardene renner inn i Statoil-kassa.

I et av rommene står en CT-maskin. På sykehus verden over blir mennesker kjørt gjennom slike for at røntgenlegen skal få ta en nærmere kikk på de indre organene deres.

På Rotvoll gir maskinen snittbilder av kjerneprøver fra havbunnen. I høyrehånden holder Høier en sirkelformet feltprøve, løfter den litt opp mot lyset.

- Vi må helt inn i kjernen av prøvene, helt ned i den fineste skala. Når vi kommer helt inn dit, kan vi forstå hvordan oljen og gassen oppfører seg i de ulike feltene, sier Høier.

Mange milliarder

Røntgenstrålene på Rotvoll er en del av Statoils satsing på økt utvinning. Av forskningsbudsjettet på 2,8 milliarder kroner i 2012, går halvparten til forskning på å få mer olje og gass ut av feltene.

Nå øker Statoil innsatsen. De siste to årene har forskningsbevilgningene økt med 800 millioner.

- At økt utvinning er et nøkkelområde for hele Statoil, viste vi i fjor. Da klarte vi å få fram volum av olje og gass tilsvarende Skrugard og Havis.

Tvillingfunnet Skrugard/Havis (to funn innenfor samme lisens i Barentshavet) er foreløpig anslått å inneholde rundt 500 millioner fat olje. Ta en oljepris på 100 dollar for fatet (dagens kurs er høyere) og en dollarpris på 5,7 kroner, så tilsvarer det 285 milliarder kroner.

Kompressorhjelp

Da blir et budsjett på litt over én milliard kroner småpenger. Så går det med noen milliarder på investeringer for å få til den økte utvinningen. For eksempel var de største prosjektene i fjor knyttet til Åsgard og Troll. Kompressorer gjør at Statoil får ut olje og gass tilsvarende 350 millioner fat fra de to feltene. Her kommer investeringene på 26 milliarder kroner.

- Vi har sett mange ganger at utvikling av ny teknologi kan få store konsekvenser, og derfor bruker vi mye penger på det, sier Høier. 

Bygge på

Men målet er å få ut enda mer. Innen 2020 skal forskningsdirektøren og de andre bidra til å øke Statoil-reservene med 1,5 millioner fat. Det skal skje gjennom teknologiutvikling for å få ut mer fra eksisterende felt og bidra til løsinger som øker utvinningen fra nye funn.

For å nå dette målet, har Statoil planer om ytterligere å utvide satsingen på økt utvinning. Planen er blant annet å bygge Norges største senter for økt utvinning på 1.800 kvadratmeter på forskningssenteret på Rotvoll. Endelig beslutning skal tas før sommeren.

Andre vannbaner

Økt utvinning er både ekstremt kompleks og ganske enkelt. For eksempel kan det rett og slett handle om å bore brønnene raskere og med bedre plassering. Men det kan også handle om 4D-seismikk, hvor tid tas inn i vurderingen, avansert geologisk modellering og å få vann og gass til å fortrenge olje på best mulig måte.

Som regel blir det injisert vann som tilsvarer den mengden olje man tar ut av reservoarene. Men siden vannet helst vil følge etter i de etablerte banene i reservoaret, betyr det at rester av olje og gass kan bli liggende igjen. Derfor forsker Statoil på hvordan man kan tilføre vannet kjemikalier, for å få det til å oppføre seg annerledes og velge andre baner.

Mindre salt

Ofte er det saltvann som injiseres inn i feltene for å øke utvinningen. Nå holder Statoil på med å prøve ut om et litt mindre salt i injeksjonsvannet kan være like godt egnet. Metoden prøves nå ut på Heidrun-feltet i Norskehavet.

- Så langt virker det som vann med mindre salt gjør at reservoaret slipper oljen lettere. En slik løsning vil også være mer miljøvennlig, fordi ingen kjemikalier blir brukt. Vi bruker denne kunnskapen til å skreddersy framtidens løsninger for økt utvinning for feltene våre, sier Høier.

Følg Aenergi.no på Twitter.com/AenergiNO

News in English? Click here!

Les også

Siste fra Aenergi

Statoil-forskning

Statoil-forskning

Hvem: Har 700 forskere. Samarbeider også med universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet.

Hvor: Plassert verden over. Halvparten på Rotvoll i Trondheim.

Hvordan: Budsjett på 2,8 milliarder kroner i 2012. Bruker mest penger på økt utvinning (IOR). Planlegger å bygge på 1.800 kvadratmeter på Rotvoll.

Meninger

På forsiden nå