Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
FOTO: Fredrik Refvem
– Vi skal bli verdens beste forskningsmiljø på brønnboring, sier Anna Aabø hos IRIS og Aslaug Mikkelsen i UiS. Og forskningskompetansen skal gi ringvirkninger til å bygge nye kompetansemiljøer. Geotermisk energi ligger først i løypa.
AV: ellen kongsnes
– Vi har ambisjoner om å bli verdens beste, sa Kjell Arne Jacobsen, direktør i Sintef Petroleum da samarbeidet mellom IRIS, UiS, NTNU og Sintef ble gjort kjent under ONS.
–Dette er vi allerede best i Norge på. Nå skal vi bli verdensledende, sier Iris-direktør Anna Aabø og universitetsrektor Aslaug Mikkelsen.
Det er oljeselskapene som i hovedsak skal betale aktiviteten i det nye senteret; Senter for boring og brønnteknologiforbedring. Aktiviteten skal ligge på 100 millioner kroner årlig men finansieringen er ikke helt i mål, heller ikke fordelingen av kostnadene
UiS har samtidig etablert et mastergradsprogram med spesialisering innenfor boring og brønnteknologi
– Senteret markerer formaliseringen av et samarbeid mellom Trondheim g Stavanger som vi allerede har hatt ei stund og jeg har store forventninger til resultatene – både for oljeindustrien og for framtidige energiformer sa Anna Aabø fra forskningsinstituttet IRIS
– Å bli god på én ting vil også gjøre de andre miljøene gode, fastslår Aslaug Mikkelsen, rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Hun understreker at det er grunnforskningen innenfor matematikk og fysikk som er grunnpilaren innen all energiforskning, og denne fagdisiplinen får styrkede rammevilkår med det nye senteret.
– Når vi tiltrekker oss gode folk, genererer det også ressurser til andre områder. Vi må få til bredde for å kunne jobbe aktivt i spissen, sier Mikkelsen.
Å kutte borekostnadene er avgjørende for å hente ut mer av verdiene på norsk sokkel, det er både myndigheter, forskere og selskaper enige om. Tjue prosent reduksjon i boreutgiftene vil kunne kutte borekostnadene på norsk sokkel med anslagsvis 15 milliarder kroner årlig.
– Borekostnadene er den største kostnaden ved feltutbygginger, sier Aabø.
Samtidig vil bedre og bredere kunnskap om boring, brønner og reservoarer åpne nye muligheter innenfor andre energiformer, som geotermisk energi, som er jordvarme hentet ut fra 5000 til 7000 meters dyp.
–Vi har stor tro på strømproduksjon fra geotermisk varme, sier Aabø.
Oljeselskapene, blant andre Shell, Statoil, Total, Det norske og ConocoPhillips, håper også at det nyetablerte forskningssenteret skal øke mulighetene for å åpne nye blokker på norsk sokkel.
– Det snakkes mye om hva vi skal leve av etter oljen. Jeg vil heller spørre; hvordan skal vi få mer ut av oljen der vi fortsatt produserer, sa forskningsminister Tora Aasland da senteret ble presentert under ONS.
Forskningsministeren er også opptatt av at tusenvis av brønner på norsk sokkel skal forlates og etterlates på en forsvarlig måte for ettertiden når solnedgangen en gang kommer over norsk oljeindustri, enten det er om 50 eller 100 år.
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Bergen Group Rosenberg og leverandørindustrien forøvrig kniver om ingeniørene. I Statoil får de 200 CV-er i posten daglig og har så mange å velge i at de må holde den reneste Idol-audition.
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Scarabeo 8 skulle egentlig startet boringen på Goliat-feltet i Barentshavet i mai i fjor, men har hatt en lang og kronglete ferd frem mot dåpen som fant sted i påskeuken. Nå er riggen godkjent for innsats på norsk sokkel.
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
For ett år siden unngikk Norge kraftkrise takket være storstilt kraftimport.Første kvartal i år har vi eksportert nesten like mye.
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Hør de dramatiske historiene.
Kommentarer