• FOTO: Hammerfest Strøm

Skottene vil ha norsk tidevannspatent

Innen et par år kan 100 tidevannskraftverk basert på det norske patentet til Hammerfest Strøm være i drift på Skottlands havbunn.

En av eierne i Hammerfest Strøm, er Statoil, som tror dette bare er toppen av isfjellet for industrielle muligheter i tidevannskraft.

Da den skotske første ministeren Alex Salmond besøkte Stavanger og Oslo denne uka, lanserte han også nyheten om at det første tidevannskraftverket fra Hammerfest Strøm skal bygges i Skottland neste år.

Anlegget er en pilot, basert på testmodellen som har stått og blitt testet i Kvalsund i Finnmark siden 2003.

Se også: Slik virker tidevannsverket

Store planer i Skottland

– Etter installeringen av piloten neste år åpnes det fro kommersiell utbygging i Skottland, sier Anne Lycke, direktør i Ny Energi i Statoil.

Blant eierne i Hammerfest Strøm er Statoil, Hammerfest Energi, samt Scottish Power, og det er sistnevnte som nå er i gang med konsesjonssøknader til lisenser på britisk sokkel for tidevannskraftverk.

– Scottish Power hart søkt om ti lisenser og deretter har de konkrete planer om å søke om 100 til, opplyser Lycke.

– Dette er bare toppen av isfjellet, sier Lycke.

Glad fødselshjelper

På vegne av Statoil er Lycke stolt av å være fødselshjelper for en spennende og banebrytende teknologi som kan få stor industriell betydning for Norge og internasjonalt.

Statoil gikk inn på eiersiden i gründerbedriften i 2002. Bakgrunnen var Snøhvitprosjektet utenfor Hammerfest der Statoil forpliktet seg til også å bidra til utvikling av knoppskyting i det lokale næringslivet i regionen.

Senere kom Scottish power med på eiersiden og i dag, tirsdag ble det kjent at Andritz Hydro også går inn i tidevannselskapet, med 10 millioner pund, som tilsvarer 93 millioner kroner, mot 30 prosent eierandel.

Ny eier

– Andritz kan serieproduksjon og salg, derfor er det veldig nyttig å få dem med på laget, sier Lycke.

Hun synes eiersammensetningen, fra gründerne til det norske statsoljeselskapet til to internasjonale storheter er spennende.

– Dette er en solskinnshistorie.

– Vi har stor tro på denne teknologien, sier Lycke.

Vind eller vann

Tidevannskraft har noen fordeler som vindkraft ikke har, det er aldri vindstille på havbunnen, siden tidevannet aldri stanser. Dermed er produksjonssikkerheten høyere.

Likevel tror Lycke at bunnfast vindkraft fortsatt er større enn tidevann om ti år i skotske farvann.

– Når det gjelder Norge, venter vi på å få på plass et regime rundt Havenergiloven som kan tildele områder for utvinning av vindkraft og tidevannskraft. Det kommer til å komme, sier Anne Lycke i Statoil.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

FOTO: Scanpix

Meninger

På forsiden nå

Olje og gass

  • Statoil drukner i CV-er

    Bergen Group Rosenberg og leverandørindustrien forøvrig kniver om ingeniørene. I Statoil får de 200 CV-er i posten daglig og har så mange å velge i at de må holde den reneste Idol-audition.

Oljeservice

  • Meir opphogging i Vats

    AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.

  • Skandalerigg får endelig grønt lys

    Scarabeo 8 skulle egentlig startet boringen på Goliat-feltet i Barentshavet i mai i fjor, men har hatt en lang og kronglete ferd frem mot dåpen som fant sted i påskeuken. Nå er riggen godkjent for innsats på norsk sokkel.

Ebilag

Energibilaget

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Alexander Kielland-ulykken

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi