• Elgin PUQ og Elgin boreplattform, med Rowan Viking ved siden av. Bildet er tatt 52 timer etter at gasslekkasjen startet.

    FOTO: Total

Gasslekkasje i Nordsjøen

Statoil borer lignende brønn

Flammen brenner ennå bare 100 meter fra gassen som fortsetter å lekke ut fra Totals plattform i Nordsjøen. Statoil borer en brønn der forholdene er lignende.

Søndag mistet Total kontroll over en brønn på Elgin/Franklin-feltet, som er kjent for å være et av de største feltene i verden med høyt trykk og temperatur.

Torsdag morgen var det franske oljeselskapet fremdeles i tankeboksen for å finne ut hva de skal gjøre for å få slutt på gasslekkasjen som har ført til at over 300 personer på to plattformer i området har blitt evakuert.

Den franske energiselskapet Total har funnet ut at gasslekkasjen ved en plattform i Nordsjøen kommer fra en forseglet brønn som ligger 4.000 meter under havbunnen. De har tidligere sagt at det kan ta så mye som seks måneder før de klarer å stanse utslippene.

Det brenner ennå i flammetårnet, bare 100 meter fra der den eksplosive gassen lekker ut.

En talsmann fra Total sier til nyhetsbyrået Reuters at selskapet har sendt brannmannskaper i båt så langt de kan inntil eksklusjonssonen i tilfelle flammen kommer så nært gassen at det blir en eksplosjon.  Det blir regnet som altfor farlig for mannskap å nærme seg plattformen for å prøve å slukke flammen på grunn av eksplosjonsfaren.

Selv om Total sier i en melding at det ikke er noen fare for at flammen kan nå gassen, skal det ifølge eksperter sitert i britiske medier ikke mer til enn at vinden snur retning.

Representanter for fagforeninger frykter at denne lekkasjen kan føre til en eksplosjon som er like stor som under Piper Alpha-ulykken i 1988.

Likheter med King Lear

Brønnen, som Bellona-leder Frederic Hauge kaller for helvetesbrønnen, har mange likheter med Statoils King Lear-brønn på norsk sokkel.

Eksperter Teknisk Ukeblad har snakket med sier det er store utfordringer knyttet til nettopp dette området i Nordsjøen.

– Dette er svært dype brønner med en kombinasjon av høyt trykk og høy temperatur. Det er mange operatører som har hatt store utfordringer i disse områdene, og på denne dybden. Saga-utblåsningen i 1988 i blokk 2/4 var et eksempel, sier Thorleif «Totte» Lager, direktør for bore- og brønnteknologi i Acona.

King Lear er ikke en ny brønn. I januar 1989 mistet Saga Petroleum kontroll i letebrønn 2/4-14 på King Lear da boremannskapet ble overrasket av høyt trykk. Resultatet ble en kraftig undergrunnsutblåsning. Først etter 14 måneder klarte Saga å få kontroll over brønnen.

Statoil borer igjen i King Lear, men selskapet mener at de har god tid til å gjøre eventuelle endringer før King Lear-brønnen når reservoaret.

Mye erfaring med slike brønner

– Vi har planlagt brønnen godt, og vi har opparbeidet oss mye erfaring med brønner med høyt trykk og høy temperatur. Men det er naturlig at vi ser på alle faktorer som kan ha bidratt til hendelsen, og at vi undersøker om det er noe vi kan lære. Foreløpig er det vanskelig å trekke noen konklusjoner om hva som har skjedd, men vi vil følge dette tett, sier pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil til Teknisk Ukeblad.

Inger Anda sier til fagbladet at deres første vurdering var om gassutslippet på britisk sokkel ville ha en innvirkning på norsk sokkel i form av drift av gasskyen.

–Det vil det ikke ha. Nå er vi opptatt av å finne ut hva som har forårsaket hendelsen og ta det inn som vurdering, sier pressetalskvinne Inger Anda.

– Følger dere ekstra nøye med på boringen av King Lear nå?

– Vi er trygge på at det regelverket og forutsetningene vi har i dag er gode nok til å fange opp risikovurderinger. Det må være helt etter boken, spesielt i forhold til boring av brønner med høyt trykk blir det stilt krav til operatøren i forhold til de utfordringene de skal håndtere, sier Anda.

Følg Aenergi.no på Twitter.com/AenergiNO

News in English? Click here!

Les også

Siste fra Aenergi

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi