Statoil starter skattejakten i Indonesia

Mens nordmenn pakket bort juletrær og nisser de første ukene av januar, kunne Statoil endelig sette boret i gang i det nyåpnede dypvannsområdet i Indonesia.

Boringen av den første brønnen skjer på feltet Karama i Makassa-stredet mellom Sulawesi og Kalimantan.

Tor Fjæran, Statoils landsjef i Indonesia

FOTO: Statoil

Dypvannsområdene øst i stredet ble åpnet for letevirksomhet først i 2006. De fleste internasjonale oljegigantene har meldt seg på i skattejakten. Noen brønner er allerede avsluttet men resultatene er ennå ikke offentliggjort. Letemodellen Statoil nå har valgt, er ikke prøvd før.

- Alle selskapene er i et tidlig stadium her og det blir litt prøving og feiling. Det eneste som er offentliggjort er et lite gassfunn lenger sør gjort av ExxonMobil. Ellers vet vi lite om hva som skjuler seg her, sier Fjæran.

Han er på en svipptur til Stavanger når Aftenbladet møter han.

- Vi har forpliktet oss til å bore tre brønner på feltet i år. I løpet av året vet vi litt mer om hva undergrunnen rommer i dette området, sier han.

Boreskipet Global Santa Fe Explorer

FOTO: Transocean

Ny letestrategi

Satsingen i Indonesia er et eksempel på retningen Statoil ønsker å ta internasjonalt. Konsernsjef Helge Lund vil satse kortene der ingen eller få har vært før ham. Håpet er storfunn i ukjente områder.

I 2007 sikret Statoil seg derfor to lisenser på dypt vann i Indonesia. I tre runder i fjor skaffet selskapet seg tilgang til mer dypvannsareal, og i dag har Fjæran ansvar for å utvikle åtte lisenser.

- Vi har i løpet av årene bygget opp en portefølje med god geografisk spredning. Det viktigste for oss nå er ikke enkeltbrønnene, men å skaffe oss så mye kunnskap som mulig om de ulike områdene. Nå får vi testet fire-fem letemodeller i ulike bassenger, sier Fjæran.

Sammen med rundt 45 kollegaer sitter han til daglig på Statoils fem år gamle kontorer i hovedstaden Jakarta.

- Jeg har vært med siden begynnelsen og det har vært utrolig spennende. I Indonesia ligger vi også midt i det asiatiske markedet med den veksten som skjer der, sier han.

Asia er i dag verdens hurtigst voksende energimarked. Ifølge Statoil utgjør asiatisk oljeetterspørsel 70 prosent av økningen i den globale etterspørselen, og med et forbruk på ni millioner fat per dag er nabolandet Kina verdens nest største oljemarked.

Voksende markedet

I Indonesia alene vokser økonomien med 6 prosent i året i snitt, flere kjører bil, og indonesiere flest har i dag betydelig bedre økonomi.

- En slik vekst krever energi og derfor er det sterkt fokus på olje og gass i området i dag. Asia er den drivende motoren i verden nå, og det merkes i dagliglivet, sier Fjæran.

Arbeidsledigheten i Indonesia er de siste årene redusert til syv prosent og inflasjonen er under kontroll. Landet er nå medlem av G20 som verdens 17. største økonomi.

- Dette er et land å regne med nå og ikke minst i fremtiden, sier Fjæran.

Selv om områdene Statoil nå er på skattejakt i er ukjente for de fleste, er Indonesia langt fra noen nykommer til oljen. Indonesisk oljeindustri har en over 140 år lang historie. I 2009 produserte Indonesia 2,2 millioner fat olje og gass per dag, mesteparten gass. Omtrent 70 prosent av produksjonen går i dag til innlands forbruk.

Lang oljehistorie

Inntil områdene på dypt vann ble åpnet i 2006 skjedde all oljevirksomhet på land eller på grunt vann. Indonesia regnes også som landet som oppfant LNG (flytende naturgass)

- Det var først da de store dypvannsopmrådene ble åpnet vi i Statoil følte vi hadde noe å bidra med. Vi kan bygge på den kompetansen og erfaringen vi har med dypt vann fra andre steder i verden og fra norsk sokkel, sier Tor Fjæren.

Den erfaringen ønsker også det statseide, indonesiske oljeselskapet Pertamina å skaffe seg. Selskapet er partner i den pågående boringen, og ser til operatør Statoil for læring.

- Vi jobber tett med Pertamina og ønsker å overføre den kunnskapen vi sitter på til dem. Det er en del av avtalen, og vi har for tiden fire ansatte i Pertamina som sitter hos oss, sier Fjæran.

Følg energiredaksjonen på Twitter.com/AenergiNO