Strid om vannkraft ved Prekestolen

Fem kraftutbygginger planlegges i det som er foreslått som Preikestolen Nasjonalpark.

Jørpeland Kraft, som eies av Lyse og Scana, er i full gang med utbyggingen av Jørpelandselva. Nå vil selskapet også bygge ut en elv som renner inn i Jørpelandselva og ligger i utkanten av den fremtidige Preikestolen Nasjonalpark.

Det er snakk om å utnytte fallet mellom Svortingsvatnet og Dalavatnet, den såkalte Lågaliåna. Med hjelp av ny teknologi ser utbygger for seg å bore en tunnel som skal føre vannet til et nytt kraftverk ved Dalavatnet. Utbyggingen har en anslått kostnad på 40 millioner kroner og vil gi 12 GWh, tilsvarende strømforbruket til 500 husstander.

Fem prosjekter

Dette er det siste av fem kraftutbyggingsprosjekter som planlegges inne i den fremtidige Preikestolen Nasjonalpark. Fra før er Sandvatnet i Årdal, Solheimsåna ved Jørpeland, samt Skurvedalsåna og Daladalen i Songesand lagt på kraftutbyggernes tegnebrett. De planlagte utbyggingene vil gi 150-200 GWh, det vil si fornybar energi til 7500-10.000 husstander.

I går ble Strand kommune orientert om de nye planene for Lågalia, etterpå skal grunneiere og andre myndigheter informeres.

Etter at utbyggingen av Jørpelandselva ble godkjent, har kraftselskapet først søkt om å få utnytte Solheimsåna nær Preikestolen Fjellstue, en søknad som NVE har innstilt positivt. Dette kalte Fylkesmannen i Rogaland en «bit-for-bit» utbygging. Og nå kommer en ny bit: Lågaliåna. Jørpeland Kraft er i ferd med å utarbeide en melding til NVE.

Argumentene «for»:

Selskapet mener å ha gode argumenter: Lågaliåna renner mellom to regulerte vann. Elvestrekning er allerede tilnærmet uten vannføring store deler av året siden vannet utnyttes til kraftproduksjon. Prosjektet ble nevnt som en mulighet i forbindelse med søknaden om konsesjon for utbygging av Jørpelandselva. Det er en opprustning av en eksisterende konsesjon. Dessuten er det skjedd en teknologisk utvikling som gjør utbyggingen av Lågaliåna miljøvennlig og mer lønnsom. Den nye, retningsstyrte boreteknologien til selskapet Norhard, hvor Lyse er medeier, sparer prosjektet for om lag 10 millioner kroner i utbyggingskostnader. I stedet for anleggsvei i dagen opp Lågalia vil det bli tunnel under bakken.

– Dette er et prosjekt mellom to regulerte magasiner i et allerede utbygd vassdrag, og slik sett riktig å utnytte. Vi ser at det kan oppfattes som bit-for-bit og vil derfor i dialog med Fylkesmannen som har brukt begrepet. Vi regner med at fylkesmannen kjenner igjen prosjektet fra den opprinnelige søknaden. Ny teknologi gjør at tidligere marginale prosjekter nå blir skånsomme og kan fremmes, argumenterer prosjektleder Bjørn Roger Otterdal i Lyse.

Argumentene «mot»:

Likevel liker ikke ordfører Helge Steinsvåg planene.

– Jeg er grunnleggende skeptisk. Lågalia ligger innenfor området som er foreslått som nasjonalpark. Dette er et særdeles attraktivt aktivitetsområde for Jørpelands befolkning. Elva er veldig tydelig og markant store deler av året, ikke tørrlagt som utbygger hevder. De er veldig flinke til å bagatellisere. Det handler også mye om prosessen. Utbyggingen av Jørpelandselva er politisk ferdigbehandlet. Da vi innvilget planene ble det fremholdt at det ikke skulle bli mer omfattende, sier Steinsvåg.

Nasjonalpark

Preikestolen Nasjonalpark skal hindre nye kraftutbygginger.

– Det er hovedhensikten. Området utsettes fra press fra alle kanter, uttaler Ove Førland i Jørpelandselvas venner.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

En nasjonalpark er et større områdevern som en stat iverksetter for å ta vare på viktige naturverdier. Innenfor en nasjonalpark kan det videre finnes strengere former for områdevern, for eksempel et eller flere naturreservater eller naturminner. Jakt og friluftsliv er som regel tillatt på bestemte vilkår i en nasjonalpark, men generelt gjelder det at man ikke skal forstyrre dyrelivet der unødig.

I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. I følge norsk lov skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.

Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. For tiden har Fastlands-Norge 29 nasjonalparker med et samla areal på 22.000 kvadratmeter, mens Svalbard har sju nasjonalparker på til sammen 14. kvadratmeter. Dermed er 7 prosent av fastlandet og 24 prosent av Svalbard verna som nasjonalpark.

Hardangervidda nasjonalpark er størst med om lag 3422 kvadratkilometer.

Kilde: Wikipedia

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

Meninger

På forsiden nå

Alexander Kielland-ulykken

Oljeservice

Energibilaget

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet