Utholdende vindpionerer mot myrsniper

Anleggsstart for de 32 vindmøllene i Rogalands første vindkraftverk er rett rundt hjørnet.

Dermed får Lars Helge Helvig og Jan W. Ruud bekreftet sin status som fylkets fremste vindkraftpionerer. Det er ikke nødvendigvis en hederstittel over alt. I alle fall ikke blant fuglevennene.

Første bøygen var en ukjent liten fugl

Den første store bøygen for Jæren Energi var en ukjent liten fugl, den utryddingstruede sørlige myrsnipa. Både Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Norsk ornitologisk forening og Naturvernforbundet protesterte mot vindmøllene på myrsnipas vegne. Dette sto i sterk kontrast til konsekvensutredningen fra Origo der ulempene for natur, miljø og fugle- og dyreliv, ble karakterisert som små, «ingen» eller «ubetydelig».

Hvor mange myrsniper trusselen gjaldt, kom aldri fram. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) overhørte i alle fall suverent fugleekspertisen og ga konsesjon til vindkraftverket som ifølge direktoratet var ett av de beste vindenergiprosjektene i landet.

Andre bøygen var lønnsomhet

Den andre store bøygen var å få lønnsomhet i prosjektet. Som kjent har Norge en av Europas dårligste støtteordninger for vindkraft. Det gjorde ikke saken bedre at prosjektet ble lansert midt i en heftig utbyggingsperiode for vindkraft ellers i Europa med kraftig prisstigning på alt fra generatorer til tårn som resultat. Floken løste seg da Enova bladde opp et rekordstort støttebeløp på ikke mindre enn 511 millioner kroner, eller 16 millioner per mølle.

Jæren Energi har også i løpet av disse ni årene hatt sine runder med ankebehandling fra organisasjoner og personer som av ulike grunner er imot prosjektet. Det har imidlertid vært liten oppmerksomhet rundt at selskapets største aksjonær er japanske Eurus Energy (66 prosent). At et asiatisk selskap vil tjene penger på Norges klimapolitikk, er gledelig. Men det er verdt å merke seg at mens utlendinger og/eller private ikke kan eie mer enn 33 prosent av norske vannkraftverk, er det fritt fram for vindkraft. Til tross for at begge er konsesjonsbelagt og at også vind med rette kan karakteriseres som folkets evigvarende arvesølv.

- At vindmøllene kan fjernes er tull

Et viktig argument for vindmøller er at de bare kan fjernes «etter bruk» slik at naturen blir som før. Det er bare tull. I det forholdsvis begrensede området på Høg-Jæren, må det for eksempel opparbeides ikke mindre enn 25 kilometer anleggsveier og tilkjøres store mengder fjell og grusmasser. At det under torvene også vil ligge kilometervis med strømkabler, medvirker til at natur som engang er tatt i bruk til vindkraft, aldri vil bli den samme igjen.

Snart starter byggingen av fire nye vindkraftverk på Høg-Jæren. På Moi/Laksesvela, Skinansfjellet, Gravdal og Eikeland-Steinsland er det gitt klarsignal for inntil 150 nye vindmøller. Da blir deler av Bjerkreim og Hå et nærmest sammenhengende vindkraftverk som blir Norges desidert største. Tre andre i omtrent samme områder har fått avslag - som er anket.

Positive innbyggere

Den gode nyheten er at folk liker vindmøller når de blir kjent med dem. Ifølge en undersøkelse fra TNS Gallup er 72 prosent av befolkningen i kommuner som har eller skal få vindmøller, positive. Innbyggerne i kommuner som har fått vindmøller er faktisk mer positive enn dem som skal få. Mens de mest innbitte motstanderne antagelig finns blant dem som bor lengst vekke.

Hva myrsnipene mener, sier undersøkelsen ingenting om. Men det spiller jo ingen rolle heller.