Den internasjonalt anerkjente menneskerettighetsadvokaten, amerikanske Mitra N. Forouhar, er nå sykemeldt fra jobben sin ved Statoil sitt hovedkvarter i Stavanger der hun ble ansatt i mars 2008. Hun har saksøkt Statoil fordi hun mener hun bevisst er ført bak lyset da hun takket ja til jobben og fikk en stilling med et annet innhold enn det hun var lovet. Hun mener hun er blitt syk som følge av dette og lider fortsatt av de følelsesmessige belastningene dette har påført henne. Dessuten mener hun at hun at har fått skadet sitt profesjonelle rykte og har i tillegg tapt hundretusener av dollar i tapt lønn og framtidige inntekter.
Kraftige anklager
Det var den 17. august i år at det kaliforniske rettsapparatet, nærmere bestemt United States District Court Northern District of California, mottok stevningen. Det er kraftige anklagepunkter som listes opp i den.
Hun anklager Statoil for å ha villedet henne til ta jobben som selskapets menneskerettighetsrådgiver.
Det var i desember 2007 at hun ble kontaktet i California av Willy Egset, leder for Samfunnsansvar i Statoil, og forespeilet en jobb som menneskerettighetsrådgiver med store karrieremessige muligheter i Statoil. Da hun fikk forsikringer om at dette ikke var en ren PR-jobb – noe hun ikke ville ha, takket hun nei til en annen attraktiv stilling i California som ville ha betydd 100.000 dollar mer i inntekt, for å flytte til Statoil og Stavanger.
Her skulle hun, ifølge stevningen, ha ansvaret for å implementere Statoils menneskerettighetsstrategier i selskapets internasjonale operasjoner. Hun skal ha fått forsikringer om at hun skulle få tilgang til all nødvendig informasjon om alle internasjonale operasjoner i land der det var fare for menneskerettighetsbrudd.
Men hun oppdaget snart, ifølge stevningen, at dette ikke stemte med virkeligheten. Tvert imot skal hun ha blitt motarbeidet, blant annet av Willy Egset og seniorleder-nivået.
Les også: Statoil tilbakeviser alle påstander
Fikk ikke innsyn i dokumenter
Selskapsledelsen skal, ifølge stevningen, ha holdt viktige dokumenter skjult for henne. Hun fikk kun begrenset tilgang til de oversjøiske operasjonene. Faktisk fikk hun, som menneskerettighetsrådgiver, ikke tillatelse til å besøke mer enn to av Statoils utenlandske operasjoner (Nigeria og Algerie). Hun skal gjentatte ganger ha blitt nektet adgang til selskapets Angola-operasjoner til tross for at landet er et såkalt postkonflikt-samfunn etter borgerkrigen.
Og da hun ønsket å utarbeide en «manual» for å hjelpe personell ute i felten til å gjenkjenne tegn på barnearbeid, tvangsarbeid og trafficking, skal hun ha opplevd at ledelsen omarbeidet utkastet hennes på en slik måte at det endte opp med å bli vagt og ineffektivt.
«Vanntette» skott
Mitra N. Forouhar mener også å ha oppdaget at selve selskapsstrukturen i Statoil hindret fri flyt når det gjaldt implementeringen av menneskerettighets- strategien. Hun fant ut at det var meget vanskelig for henne som del av avdelingen for samfunnsansvar å få noen innflytelse over strategi og prosedyrer i selskapets operative enhet. Da hun foreslo at hun kunne flytte over til operativ enhet, fikk hun blankt avslag. Alt dette gjorde at hun ikke kunne utføre jobben sin som menneskerettighetsrådgiver i Statoil. Ifølge stevningen oppdaget hun også at det ikke var videre karrieremuligheter i Statoil slik hun var lovet. Hun ble sykemeldt tidligere i vår, og har vært det siden.
Kommentarer