De oljerelaterte industribedriftene har vekstplaner på rundt 15 prosent både til salg hjemme og internasjonalt. Mange av disse bedriftene har sterke ambisjoner om å skaffe nye ansatte for å ta unna veksten i 2012 og årene framover.
Men samtidig er det en del av industrien som ikke får være med på denne positive utviklingen.
Industrien utenom oljeklyngen forventer bare én til to prosent omsetningsvekst, og uendret omsetning på eksportmarkedet. Det går frem av Norsk Industris konjunkturrapport for 2012 som ble lagt frem i dag, torsdag.
Stort sprik
- Disse bedriftene antas å sysselsette færre om et år. Her er det stort sprik, fra bedrifter som vokser jevnt og trutt til bedrifter som sliter med å overleve på kort sikt. Derfor snakker vi nå om tredeling av norsk industri, heter det i rapporten.
Norsk Industri mener at i bedriftene utenom oljeklyngen er det stor spredning, på tvers av bransjer.
På den ene siden er det innovative, omstillingsdyktige og solide bedrifter med ambisiøse planer. Disse er i stand til å vinne markedsandeler og vokse selv i markeder som går nedover.
På den andre siden er det bedrifter som sliter kraftig med kostnadsutviklingen og konkurransen med lavkostland. I tillegg er det fortsatt ledig produksjonskapasitet internasjonalt. Noen av disse bedriftene må konsentrere seg om å overleve på kort sikt og har ikke kapital eller handlingsrom til å gjøre store investeringer i verken produksjonsutstyr eller kompetanse.
I 2012 vil todelingen og til dels tredelingen av norsk industri utvikle seg ytterligere, mener næringsorganisasjonen.
Særlig i arbeidsmarkedet gir dette seg store utslag.
Skriker etter ingeniører
Det er en skrikende etterspørsel etter ingeniører, operatører og annen kvalifisert arbeidskraft fra oljeindustrien. Dette betyr igjen at offentlige arbeidsgivere sliter med at ingeniørene forlater dem til fordel for høyere lønninger i oljenæringen.
- Det skrikes etter flere tusen ansatte. Men de får ikke tak i de tusener de trenger. Dermed bygger de seg opp med ingeniørkapasitet i andre land. Så vil man hente inn det man får til av arbeidskraft til Norge, sier Knut E. Sunde, direktør i Norsk Industri.
Det er slutt på den tiden der det var snakk om et begrenset, norsk arbeidsmarked, mener administrerende direktør Stein Lier-Hansen.
- Jeg regner med vi er i starten av en sterk høykonjunktur som vil vare i mange år. Arbeidskraft er ikke noen begrensning. Vi må få et samfunn rundt oss som forstår at det er et globalt marked, sier han.
Men norske bedrifter bygger også opp store organisasjoner med ingeniører i utlandet.
Lier-Hansen sier at de 4-5 største bedriftene alene vil sitte med opp mot 10.000 ingeniører i utlandet knyttet til norske prosjekter.
Da vil konkurransekraften svekkes fordi det vil ramme den delen av industrien som ikke har like lyse utsikter som oljenæringen.
Tapt konkurransekraft
- Vi konstaterer at utviklingstrekkene har gått i feil retning for internasjonalt konkurranseutsatt industri. Løftene og prognosene fra begynnelsen av 2000-tallet har vist seg ikke å holde mål. Vi har fått betydelig høyerer lønninger, på tross av at Norge formelt har holdt seg til fireprosents-målet i handlingsregelen.
Lier-Hansen mener at Norge har tapt opp mot 20 prosent i tapt konkurransekraft som følge av den høye lønnsveksten.
- Vi trenger et stramt sentralt lønnsoppgjør, så får heller forhandlingene gå mer lokalt, hvor man kan tilpasse lønnsveksten til hver enkelt bransje, sier Lier-Hansen.
Han mener moderasjon i lønnsoppgjørene vil være viktig for hele samfunnet. Dette er fordi en stor stigning i lønninger i industrien, og spesielt oljeindustrien, vil også føre til at andre sektorer vil følge etter.
- Jeg er ikke bekymret for lønnsveksten i oljeklynga. Jeg er bekymret for den andre delen av industrien. Men vi trenger også å ha industriarbeidere i denne delen av industrien. Derfor må vi klare å få fram behovet for moderasjon over hele linja, sier han.
Følg oss på Twitter.com/AenergiNO
Gå til forsiden av Aenergi.no
Kommentarer