-
Hilde-Marit Rysst er overrasket over at Frisvold sier at da møtet ble konkludert var alle nordmennene, unntatt Rederiforbundets representanter, dradd hjem.FOTO: Pål Christensen
- Vi tok avskjed da møtet var slutt
Leder i fagforbundet Safe, Hilde-Marit Rysst, mener Bellonas Paal Frisvold ikke snakker sant når han påstår at den norske delegasjonen reiste hjem til matpakka.
- Når vi først reiser ned til Brussel, er vi selvfølgelig opptatt av å være igjen til det er ferdig. Det betyr noe for medlemmene våre også at vi er med til slutt, sier Rysst.
Hun er også overrasket over at Bellonas mann i Brussel Paal Frisvold sier at da møtet ble konkludert var alle nordmennene, unntatt Rederiforbundets representanter, dratt hjem.
Les også
Tok avskjed
- Frisvold stod vi og tok avskjed med da møtet var slutt, sier Rysst, som legger til at hun også var sammen med representanter for fagforbundet Industri Energi.
Til tross for kritikken fra Frisvold om måten saken ble lagt fram på, mener Rysst at møtet var positivt fordi det var en tydelig tilbakemelding fra ulike land om at dette forslaget ikke kan bli et lovverk.
Det nye regelverket vil, hvis det går igjennom i EU, være en forordning. Dette er en slags EU-lov, som i motsetning til et direktiv betyr at de gjelder i medlemslandene på lik linje med landets egne lover.
- Det er akkurat det vi er redde for, sier Rysst.
- Kom gjerne med et direktiv. For eksempel var de landene som ikke har gassproduksjon ennå, men ønsker å ha det, svært positive til det nye EU-regelverket. Hvis det derimot blir et direktiv, kan man jobbe ut fra nasjonale lover og regler.
EU-kommisjonen mener at dette ikke er et problem, og de får støtte fra Bellona.
De mener at landene kan fortsette med eksisterende forebyggende praksis. Dette er et minimumsregelverk fra EU og landene kan melde inn og gjennomføre regelverk og tiltak som styrker sikkerheten offshore utover EU-regelverket, mener EU.
To lovverk
- EU-kommisjonen påstod at dette ikke var et problem fordi man kunne ha et strengere lovverk enn det de trenger. Men det er sjelden disse tingene går seg til. Vi kan ikke ha to lovverk.
Selv om Safe selv har vært svært kritiske til selskaper på norsk sokkel, spesielt etter nestenulykker, mener Rysst likevel at vi må jobbe med å forbedre det vi har, og spesielt ta vare på trepartssamarbeidet og verneombudsordningen.
- EUs lovverk har ikke forankring i forskjellige land og forskjellige geografiske utfordringer, der du må reagere på ulike måter. Hvis du ikke kan prate med de ansatte, kan du fort gjøre feil.
Rysst sier at EU ba om mer informasjon og at de ville ha praktiske eksempler på hvordan dette virket i praksis for å forhindre ulykker.
- Dette er noe vi skal jobbe videre med, sier hun.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.EUs HMS-forslag
EU-kommisjonen med energikommisjonær Günther Oettinger i spissen la i oktober fram et forslag til en ny lov for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for oljeinstallasjoner i Europa.
I utkastet til den nye loven settes det klare regler som dekker hele livssyklusen for alle lete- og produksjonsaktiviteter, fra design til fjerning av olje- og gassinstallasjoner.
Den europeiske industrien skal, gjennom de nasjonale myndighetene, regelmessig vurdere og forbedre sikkerhetsstandarder for offshore-operasjoner.
En samlet oljeindustri reiste i Brussel den 30. januar for å protestere mot det nye forslaget.
Den norske oljeindustrien mener at EU har ekstremt liten kompetanse på offshorevirksomhet, og at dersom de skal forsøke å regulere sikkerhet på norsk sokkel kan dette få negative konsekvenser.
Spesielt det norske trepartssamarbeidet med arbeidstakermedvirkning har blitt trukket fram som en mangel i forslaget fra EU.
Bellona, derimot, støtter innføringen av et EU regelverk for offshore petroleumsvirksomhet. De mener at tilløp de siste par årene til storulykker på norsk sokkel bekrefter at norske myndigheter ikke klarer å kontrollere industrien.
Det nye regelverket vil være en forordning. Dette er en slags EU-lov, som i motsetning til et direktiv betyr at de gjelder i medlemslandene på lik linje med landets egne lover.
Meninger
På forsiden nå
Olje og gass
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
-
Statoil drukner i CV-er
Bergen Group Rosenberg og leverandørindustrien forøvrig kniver om ingeniørene. I Statoil får de 200 CV-er i posten daglig og har så mange å velge i at de må holde den reneste Idol-audition.
Oljeservice
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
-
Skandalerigg får endelig grønt lys
Scarabeo 8 skulle egentlig startet boringen på Goliat-feltet i Barentshavet i mai i fjor, men har hatt en lang og kronglete ferd frem mot dåpen som fant sted i påskeuken. Nå er riggen godkjent for innsats på norsk sokkel.
Fornybar energi
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
-
Mye regn, billig strøm
For ett år siden unngikk Norge kraftkrise takket være storstilt kraftimport.Første kvartal i år har vi eksportert nesten like mye.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer