Skjebnemøte for UiS

Torsdag møtes styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) klokka ni i møterommet «Steinalderen» hos Arkeologisk museum. Etter all sannsynlighet kommer styret da til å behandle det som kanskje er den vanskeligste saken i det unge universitetets historie:

Topplederen ved Teknisk-naturvitenskapelig fakultet, dekan Per Arne Bjørkum, mener seg trakassert av direktør Per Ramvi og rektor Aslaug Mikkelsen. Alle instituttlederne ved Bjørkums fakultet har sammen skrevet et brev der de slår ring rundt dekanen og uttrykker bekymring over behandlingen av ham.

Varsling

På sakskartet til styremøtet torsdag er dette omtalt som en varslingssak. Det var hovedverneombudet som varslet ledelsen ved UiS om den angivelige trakasseringen. Til Aftenbladet har hovedverneombudet kalt dette en «uønsket hendelse» som ser ut til å være i strid med arbeidsmiljøloven.

De to styrerepresentantene Gunnar Berge og Kjetil Clementsen er av rektor bedt om å ha samtaler med de tre hovedpersonene i denne saken, inkludert henne selv.

Informasjon fra rektor, direktør og dekan danner grunnlaget for den saken styret nå har fått på bordet.

Unntatt offentligheten

Ledelsen ved UiS sier den ønsker åpenhet, men har her lagt fullstendig lokk over saken, også om hvilke vurderinger de to styrerepresentantene har gjort.

Ledelsen vil heller ikke at offentligheten skal få kjennskap til diskusjonene i styret – og ikke om hvilke alternative forslag til vedtak som eventuelt foreligger.

Personvern? Denne framgangsmåten er kritisert av flere i Aftenbladets spalter. Sist ute var Kari Breirem som er kjent som varsler i den såkalte Tore Tønne-saken. Hun reagerer på flere forhold; blant annet at det er rektor som har valgt ut de to som har forberedt saken for styret, men hun sier også at det er naturlig at offentligheten får tilgang til informasjon.

Begrunnelsen for hemmeligholdet fra UiS er at dette er taushetsbelagt av personvernhensyn og at dokumentene inneholder informasjon om ansatte som det ikke er ønskelig blir gjort offentlig.

Ønskelig? Offentlige virksomheter i Norge er underlagt offentlighetsloven og er som hovedregel pliktige til å holde møter i sine besluttende organer åpne slik at hvem som helst kan komme og høre på. Hensikten er å sikre deg og meg retten til å få vite.

Men ledelsen ved Universitetet har hittil svart nei på Aftenbladets forespørsler om åpenhet og den vil i tillegg at avisens klage på avslaget skal behandles av universitetsstyret. I så fall vil styret behandle en sak der de selv er part.

Sikre åpenhet

Offentlighetsreglene i Norge er til for å styrke blant annet informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettsvernet til den enkelte og tilliten til det offentlige.

Aftenbladet har klaget på alt hemmeligholdet i denne saken. Dette handler om hvordan offentlig ansatte utfører sitt arbeid - i dette tilfellet toppledelsen ved UiS - og da skal det mye til å holde slike dokumenter eller behandlingen av dem hemmelige.