Snø forsinker helikoptertrafikken
Det er ikke bare bilister som har problemer i morgenrushet etter snøfallet. På Sola flyplass venter både helikopter og fly på at snøen skal ryddes bort.
FOTO: Geir Sveen
Vi er akkurat like lykkelige i dag som for 25 år siden. Hva kan gjøre oss lykkeligere de neste hundre årene? spør initiativtakerne bak folkebevegelsen «Hundreårsmålene».
AV: ellen kongsnes
– Målene vi setter oss skal være noe positivt, noe bra, noe å glede seg til, sier Dag Andersen som er primus motor bak folkeaksjonen «100-årsmålene».
Andersen skal bruke de neste to årene på en temmelig vill idé etter manges mening. Han vil at alle nordmenn skal gå i tenkeboksen. Først inn er rogalendingene.
Med oss ut igjen fra tenkeboksen skal vi ha tanker om hvor vi vil at samfunnsutviklingen skal gå.
Andersen snakker om målene for de neste hundre år, intet mindre.
Å kalle det miljøkamp er en avsporing. Han vil ikke snakke om sparedusj, ullsokker eller søppelsortering. Dette er større.
Samfunnsforskeren Ottar Hellevik har sammenlignet nordmenns lykkefølelse i 1985 og 2001. Den ligger helt stabilt, selv om inntekten vår har økt med 40 prosent i samme tidsrom.
Med Helleviks konklusjoner i sekken, har Dag Andersen startet jakten på framtidsverdiene. Og turnéen begynte i Rogaland, i lokalene hos Grønn Hverdag, sammen kommuneplanleggerne.
Andersen tror folk her er modne for de dype tanker etter flere tiår med oljerikdom.
– Lokalsamfunn i Rogaland kan bli gode eksempler på hvordan det er mulig å utvikle seg etter økonomisk materialisme, sier Andersen.
– Tenk om vi kan få alle sjuendeklassingene i Rogaland til å intervjue sine foreldre om hvordan de ønsker at samfunnet skal se ut om hundre år, sier han.
Sivilisasjonen har tatt store skritt tidligere i historien også. Nå går utviklingen går raskere enn noen gang og fire-femårsplaner oppfattes som dristige.
Skal vi forlenge en kulturhistorie som har vart i 10.000 år med ett hundre år, må vi sørge for å kjenne historiens fire kulturelle grunntrinn:
Da vi begynte å kultivere – å dyrke jorden - da vi ble bofaste og flyttet i hus. I Europa begynte dette etter siste istid.
Oldtiden. Språk, kultur, arkitektur og teknologi utviklet seg og gjorde store fremskritt.
Middelalderen, er igjen en kontrast til den foregående perioden. Samfunnet er hierarkisk føydalt. Nå er idealet lov og orden.
Den moderne epoke, er en kontrast til det foregående. Nå råder materialismen som virkelighetsoppfatning også som verdisystem.
Overgangen fra den materialistiske epoken og inn i «transformasjonen», tilsvarende renessansen for 500 år siden. Vi er allerede i gang med å utvide vårt paradigme, den delen av virkeligheten vi har et bevisst forhold til. Og vi har så vidt begynt å utvikle teknikker for å beherske dette. Vi har startet arbeidet med å forstå og beherske det ikke-fysiske.
– Det tok bare 60 år fra verdens første fly var i lufta til den første mannen var på månen. Så stort må vi tenke, sier Andersen.
Vi har alltid hatt langsiktige mål for samfunnsutviklingen: selvstendighet, demokratisering, industrialisering. Men hvor vil vi nå?
Andersen tror spørsmål og svar kan bli en snakkis ved middagsbordene – og da har dugnadsgjengen bak 100-årsmålene langt på vei nådd målet sitt.
Ingvald Erga i Grønn Hverdag er folkebevegelsens kontaktperson i Rogaland. Han vil at vi skal finne vår egen formel for hva som er det gode liv.
Sju av ti nordmenn har bil, og vi bruker stadig mer tid i den: I 2000 brukte hver nordmann 1,23 timer på reise hver dag. Om hundre år bruker vi to og en halv time på å reise hver dag.
– Vil vi det?
I Rogaland bor det 1800 innbyggere per kvadratkilometer i gjennomsnitt, mens 4000 oslofolk pakker seg sammen på samme område. Møre og Romsdalingene tar tredjeplassen etter Akershus. Rogaland ligger på fjerdeplass.
Statistikken minner arealplanleggerne i Stavanger kommune om at det må tenkes annerledes i framtida når bolig- og næringsbygging skal planlegges.
Dobbeltspor og bybane blir smått i et hundreårsperspektiv. Hva mer må til?
Miljøvernsjef i Stavanger kommune, Olav Stav, tror flere høyhus er uunngåelig. Tettere samarbeid mellom kommunene likeså.
FOTO: Grafikk: Dag Andersen
Se mer på www.hundrearsmalene.no
Aftenbladet ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg.
Regler for debatt her på Aftenbladet.no:
Innlegg blir slettet eller redigert dersom de bryter med våre grunnregler.
Vi forbeholder oss retten til å stenge ute debattanter som ikke overholder reglene.
BEFOLKNING: Mennesker på !kloden har økt fra 2,8 mrd. !til 6,5 mrd.
URBANITET: Antall personer !som bor i byer har økt fra 0,9 mrd. til 3,2 mrd.
TRANSPORT: Antall flypassasjerer har økt fra 70 millioner til 1700 millioner. For hundre år siden var tallet null.
FORBRUK: Oljeforbruket har økt !fra 5 mrd. til 31 mrd.
CO2: Partikkeltettheten av !atmosfærisk karbondioksid !har økt fra 312 ppm til 381 ppm.
KLIMA: Global gjennomsnitts-!temperatur har økt fra 13,9 grader celsius til 14,6 grader.
BIL: Antallet biler har økt fra 90 millioner til 580 millioner – !og fortsatt mangler flertallet !i verden bil.
(Kilde: Øystein Dahle, World Watch Institute)
Initiativtaker Dag Andersen, Imme Dirks Eskeland fra Grønn Hverdag, kommuneplansjef Thommas Bjerga, miljøvernsjef Olav Stav og Ingvalg Erga i Grønn Hverdag er med på første tenketank. FOTO: Ellen Kongsnes
Ingvald Erga noterer framtidsverdier under brainstormen. FOTO: Ellen Kongsnes
Det er ikke bare bilister som har problemer i morgenrushet etter snøfallet. På Sola flyplass venter både helikopter og fly på at snøen skal ryddes bort.
Thina Hagen misliker flink pike-syndromet som brer seg i arbeidslivet, men vil likevel ha flere kvinner inn i oljå.
Stavanger-bedriften i-Tec vant prisen for beste nye venture under Rystad Energys Gullkronen 2012.
Aker Solutions vokser videre i nord når selskapet nå kjøper Sandessjøen Engineering.
Han kaller seg «Green Warrior», Jon Bakke fra Norges Miljøforbund. Men i Sokndal møtte han liten forståelse for kampen mot vindturbiner.
Stavanger har lenge hatt som mål å bli den beste elbil-byen, men så langt har det vært få el-biler å skimte i kommunen.
Stavanger har lenge hatt som mål å bli den beste elbil-byen, men så langt har det vært få el-biler å skimte i kommunen.
Me har betalt for CO2-utslepp i 20 år. Me har gjort alt me kan for å kutta utsleppa, seier industrien sjølv.
Hør de dramatiske historiene.
Kommentarer