– Tidevann blir aldri stort

Tidevannsenergi kommer aldri til å bli noen stor greie i Norge, mener Enova. Det forhindrer ikke utprøving av nye teknologier.

Ifølge det statlige grønne energiorganet Enova, er tidevann den minste av de aktuelle havenergi-kildene som nå vurderes og testes ut i Norge.

Gjennomgangen av aktuelle fjorder og sund langs den langstrakte norske kysten viser at det ikke er mulig å ta ut mer enn maksimalt 1 TWh tidevannskraft årlig, i praksis trolig mye mindre.

Det blir jo ganske snaut i forhold til bølgekraft hvor det teknisk sett er et utbyggingsbart potensial på 12-30 TWh.

Havmøller

Suverent på førsteplass kommer offshore vindkraft med et potensial på 14.000 TWh. Det er altså snakk om over 100 ganger mer grønn kraft enn det som kommer fra vannkraften i Norge. Som i sin tur er en av verdens største produsenter av nettopp vannkraft.

Forklaringen på at tidevannskraft aldri kommer til å bli stort her til lands, ligger i de små forskjellene det er mellom flo og fjære. Rogaland er i så måte i praksis uinteressant, men forskjellen øker nordover og kommer opp i 3,6 meter i Lofoten.

Nord-Norge

Ifølge Enova-studien er den sagnomsuste Moskenesstraumen utenfor Lofoten Norges største urørte tidevannskraftverk med et potensial på 0,76 TWh. Deretter følger Vargsundet (0,072 TWh) og Kvalsund (0,048 TWh) som begge ligger i Kvalsund kommune sør for Hammerfest.

Hammerfest Strøm har lenge hatt tidevannsmølle til uttesting i Kvalsundet, mens Hydra Tidal planlegger å teste ut et flytende havstrøms- og tidevannskraftverk i Moskenesstraumen.

Ny teknologi

Etter disse to prosjektene kan Haugesund-baserte Tidal Sails være det neste som testes ut i Norge. Det representerer et helt nytt konsept for utnytting av tidevannsenergien. Så langt har det dreid seg om former for bunnfaste undervannsmøller, som Hammerfest Strøm eller rotorblader som henger under en flytende installasjon.

Tidal Sails skal utvinne tidevannsenergien via plater (seil) som går langs vaiere som er spent på skrå over et sund. Tidevannet drar seilene over på andre siden. Når det snur, dras seilene tilbake igjen. Bevegelsene får et hjul i hver ende til å rotere. Denne energien overføres til turbiner som produserer strøm.

Ifølge Tidal Sail-gründer Are Børgesen vil dette systemet ha en høyere virkningsgrad enn andre teknologier og derfor gi verdens billigste fornybare energi.

Bygges ute

I mellomtiden gjør dårlige norske støtteordninger og større forskjell på flo og fjære at Hammerfest Strøm videreutvikler sitt prosjekt fra Kvalsundet i Skottland. Slik kan det gå med de andre prosjektene også: Ideene klekkes ut og teknologien utvikles i Norge. Mens de ferdige fullskala tidevannskraftverkene settes i produksjon utenfor landets grenser, der de naturlig og økonomiske forholdene er best.potensialet:

Det globale potensialet for tidevannsenergi er anslått til rundt 1000 TWh. I Europa er det på rundt 100 TWh, mer enn halvparten av dette ligger i Storbritannia.

Potensialet i Norge anslås til å være rundt 1 TWh. 1TWh tilsvarer en milliard kilowat- timer. Det er nok strøm til 50.000 husholdninger. Norges vannkraft- produksjon er på rundt 120 TWh årlig. Til sammen- likning er Alta- og Saudautbyggingene på rundt 0,5 TWh hver. Gasskraftverket på Kårstø gir 3,5 TWh, mens det godkjente vindkraftverket på Jæren vil gi 0,26 TWh årlig.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi