Aker skal bygge for havmøller
Offshoreverftet i Verdal har fått sin første havmøllekontrakt. Nå satser Aker Kværner på å utvikle egne understell til det nye, lovende markedet.
AV: arnt even bøe
Etter å ha bygget understell til oljebransjen i 37 år, har Aker Kværner Verdal nå vunnet sin første kontrakt på understell til havmøller. Det tyske energiselskapet Alpha Ventus beskriver prosjektet som en ny tidsalder for vindenergien.
Vindkraftanlegget skal stå på tysk og fransk sektor i Nordsjøen. Verdals kontrakt dreier seg om bygging av 13 stålstrukturer som skal plasseres på rundt 40 meters havdyp.
Eget design
– Vi har fulgt dette markedet i tre år og ser store muligheter for vekst. Kontrakten på de 13 understellene gjelder fabrikasjon etter oppdragsgivers design.
Målet er å kunne påta oss EPC-kontrakter, som omfatter både engineering, innkjøp og fabrikasjon, sier administrerende direktør Nina Udnes Tronstad i Aker Kværner Verdal til Aftenbladet. Verftet vil bruke på sin mangeårige kompetansen innen bygging av stålunderstell til oljeplattformer når det nå også skal satse på havmøller.
Målet er å designe en type understell som er sterk med bruk av minst mulig stål og som kan masseproduseres, forteller Udnes Tronstad.
Tar av
Mens utbygging av flytende vindmøller ligger noen år fram i tid, er bunnfaste vindmøller på inntil 70-80 meters dyp i ferd med å ta av.
Hittil har det dreid seg om kystnære vindmøller på grunt vann. De står på såkalte monopoler, det vil si store stålrør som er pælet fast i havbunnen. På dyp over 10-15 meter må det mer robuste konstruksjoner til.
Tripod
Den kontrakten Verdal-verftet har vunnet går ut på bygging av 13 trebente ståljackets, kalt tripod. Leveransene skal begynne i år. Seks av understellene skal stå på tysk sektor i Nordsjøen og sju på fransk. De siste leveres til det franske selskapet Côte d'Albtre. Understellene blir 50 meter høye og veier 800 tonn.
Vindmøllene oppå understellene består av et 116 meters høye tårn med tre 45 meter lange rotorblader. Alpha Ventus eies av energigiganten E. on, det tyske energiselskapet EWE og svenske Vattenfall.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: Egil Eriksson
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer