• På Island ligger varmen fra jorden nært overflaten Geotermisk energi på Island står for ca 5,5 prosent av verdens produksjon av elektrisitet fra geotermiske kilder. På Island skjer 85 prosent av husoppvarmingen ved utnyttelse av geotermisk energi.

    FOTO: Scanpix

Får støtte for å bore etter varme

Norges Forskningsråd har gitt støtte til et samarbeidsprosjekt mellom forskningsinstitusjoner i Stavanger og Trondheim, der målet er å bruke kompetanse fra oljeindustrien til å bore etter varme fra jordens indre.

Et samarbeidsprosjekt for utvikling av teknologi og verktøy for å bore etter geotermisk varme mellom Sintef, NTNU, Iris og Universitetet i Stavanger har fått støtte fra Norges Forskningsråd. Prosjektet har en økonomisk ramme på 24 millioner kroner.

Sintef, NTNU, Iris og Universitetet i Stavanger formaliserte et strategisk samarbeid om dette temaet i 2011, og har nå altså etablert det første store prosjektet som binder miljøene sammen på denne tematikken. Visjonen er at denne gruppen skal bli et globalt ekspertsenter innen boring og brønn for konvensjonell og dyp geotermisk energi.

Sintef er prosjektkoordinator for NEXT-Drill, som er et kompetanseprosjekt for næringslivet.

Industrikonsortiet involverer Statoil og Statnett, den svenske utstyrsprodusenten for boring i hardt fjell, Atlas Copco Scoroc og en rekke norske gründer- og teknologibedrifter, som Resonator, Norhard, Pen-Rock og Rock Energy.

Viktig rolle

- Geotermisk varme er noe som kan utvinnes og nyttiggjøres overalt. Vi tror at det kommer til å spille en viktig rolle i verdens fremtidige grønne energimiks, men da må vi løfte fram ny og revolusjonerende boreteknologi. Målet er derfor å utvikle strategisk kunnskap og teknologi på dette området, sier Odd-Geir Lademo fra Sintef.

Geotermisk energi relaterer seg til jordens indre varme. I jordens sentrum er temperaturen rundt 3.000°C. Temperaturen økes gjennomsnittlig med 30-35°C per km nedover i jordskorpen. Temperaturen varierer sterkt med ulike geologiske strukturer. Målet er å hente ut varme fra jordens indre.

Geotermisk varme er allerede i bruk i områder der avstanden til varmt fjell er liten, for eksempel på Island og deler av USA.

Dersom denne energiformen skal brukes i Norge, må det bores relativt dypt for å hente ut varme. Så langt hentes denne varmen ut på relativt lave temperaturer og grunne brønner.

Ifølge Lademo er det derfor ikke nødvendigvis i Norge denne teknologien kommer til å anvendes først. Men det er likevel viktig å satse på denne teknologien.

Særstilling

- Det vi har her i landet er en høyteknologisk industri med mye borekompetanse. Vi mener at Norge er i en særstilling for å utvikle denne teknologien. Gründerselskapene har poppet opp i Norge fordi vi har folk her som har jobbet med olje og gass tidligere, sier Lademo.

Forskningsinstitusjonene bak NEXT-drill prosjektet mener at med en sterk og innovativ oljevirksomhet, er Norge i en særstilling for å utvikle teknologi for å hente opp geotermisk varme, spesielt siden boreteknologien har utviklet seg betydelig de siste ti årene etter at olje- og gassforekomster blir stadig mer utilgjengelig.

- I dette prosjektet retter vi fokuset mot mer effektiv boring og nye boremetoder i hardt fjell. Vi fokuserer med andre ord ikke direkte på dyp boring, men vi skal danne grunnlaget for å bore dypt i nær fremtid, sier Lademo.

- NEXT-Drill vil med andre ord bidra til å utvikle boreteknikker for å bore i hardt fjell på en mye mer kostnadseffektiv måte. Generisk kunnskap rundt denne type boreteknologi vil også kunne gi synergieffekter til andre former for boring – som vannkraft, ulik infrastruktur og olje/gass.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

  • Motvind for Statoil sin havvindpark

    Kostnadssprekk og forsinkingar gjer at Statkraft nå set ned verdien av havvindparken Sheringham Shoal med 338 millionar kroner. Partnaren Statoil har ikkje gjort den same vurderinga av prosjektet, som har ein prislapp på 10 milliardar kroner.

Klima og miljø

Meninger

På forsiden nå

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet