– Det er på ingen måte sikkert at Vestlandet får rollen som den ledende, miljøbaserte energileverandøren til Europa. Men det er gode muligheter hvis kortene spilles riktig, sier Torger Reve.
BI-professoren har vært faglig tilrettelegger for rapporten «Vestlandet som ledende miljøvennlig energiregion». Den er utarbeidet av IRIS (International Research Institute of Stavanger) og skal legges fram på Vestlandskonferansen neste uke.
– Allerede i dag er Vestlandet Europas energiregion. Norge leverer mer enn 60 prosent av oljen, 40 prosent av gassen og rundt 20 prosent av vannkraften i Europa. Regionen har nå mulighet til å spille en avgjørende rolle for å bidra til at EUs miljømål om reduksjon av CO2-utslipp og bruk av fornybar energi oppnås, sier han.
Energi-Vestlandet
IRIS-rapporten omtaler regionen som energileverandør og inneholder tre hovedsatsingsområder:
Den første delen går på å gjøre «svart energi» - altså olje - grønnere. Her er karbonfangstanlegg på Mongstad det store prosjektet.
– Dette er en stor satsing. Lykkes vi der, har vi kommet langt. Da kan vi bruke Nordsjøen til deponering av CO2. Men det er endel usikkerhet rundt om, når og hvor mye dette vil koste, sier Reve.
Et annet hovedområde handler om å gjøre den grønne energien mer effektiv.
– Det dreier seg spesielt om å oppgradere vannkraften og utnytte vannet bedre. Det betyr ikke nødvendigvis mye større utbygging av ny kraft, men det innebærer at vi må bruke de ressursene vi har i dag, mer effektivt. Det kan gjøres ved å oppgradere turbiner, kraftstasjoner og nettet slik at energitapet reduseres.
Det tredje området dreier seg om utvikling av ny og grønn energi som vind, havmøller og bølgekraft.
Havmøller
Her er vi bare i begynnelsen. Utvikling av havmøller er definitivt et satsingsområde. Spørsmålet er om vi har aktørene og rammebetingelsene som trengs. Politikerne sitter på den ene nøkkelen, den andre sitter de store selskapene på. Det hviler et utrolig stort ansvar på StatoilHydro som den største aktøren, påpeker Reve og legger til:
– Store oljeselskap som StatoilHydro bør også ha et ansvar for å utvikle fornybar energi. Derfor bør man forvente at selskapet spiller en rolle også her. Det kan også tenkes at forskning og utvikling av ny energi legges inn i konsesjonsvilkårene. Da blir de tvunget til å gjøre det, sier han.
Reve viser til at andre land har kommet lengre enn Norge i utvikling av nye energiformer. Dersom Norge skal henge med i konkurransen, må det satses på forskning, teknologiutvikling og nye prosjekter.
- Vi vet at de regionene som lykkes er de som forsker mest, som både har nasjonale og internasjonale bedrifter og utdanningsinstitusjoner. For Vestlandet er det et paradoks at de viktigste forskning- og utdanningsinstitusjonene ligger i Trondheim og til dels i Oslo, sier han.
Ny «oljeæra?»
Det er interessant å se at Norge har klart å hevde seg på solenergi, men resultatene er ikke like imponerende innen vind og bølgekraft. Det er nødvendig å stimulere både små og lokale initiativ og arbeide med større prosjekter som vindmøllesatsingen på Utsira, sier han.
Reve mener at dersom Vestlandet spiller kortene rett - som Stavanger gjorde da oljen kom - tror han regionen har en god industriell mulighet i framtiden.
«Stavangersuksessen»
– Det er ikke sikkert det er mulig å gjenta stavangersuksessen innen olje, men det er nødvendig å bygge videre på energikunnskapen. Det krever at de ulike aktørene begynner å samarbeide. Kunnskap om energi og miljø skaper det nye. At det ikke er regningssvarende på kort sikt, er det opp til myndighetene å gjøre noe med ved å innføre bedre rammebetingelser, sier Reve.
Kommentarer