Maks 400 vindmøller i Rogaland

Miljøverndepartementet er i hovedsak enig i at vindutbyggingen i Rogaland bør konsentreres i såkalte ja- og kanskje-områder som er utpekt i Fylkesdelplan for vindkraft.

Godkjennes

Fylkesdelplanen er ennå ikke formelt godkjent av Miljøverndepartementet. Men Aftenbladet har fått tilgang til et fem siders utkast til godkjenningsbrev som fortsatt er på regjeringsintern høring.

FOTO: Pål Christensen

3 TWh tilsvarer det gjennomsnittlige strømforbruket til 150.000 husstander og krever omtrent 400 av dagens mest benyttede vindmøller, med totalhøyder på opptil 140 meter.

Usikkert anslag

Til sammenlikning skal det godkjente vindkraftverket på Høg-Jæren omfatte 32 møller.

Departementet stiller imidlertid spørsmål ved realismen i 3 TWh- anslaget. Det gjør også utbyggere, som mener planen utelater for mange gode områder. Politisk rådgiver Morten Wasstøl (SV) vil ikke kommentere dette eller andre spørsmål, så lenge planen ennå ikke er ferdigbehandlet.

Men Wasstøl understreker:

– Dette er en regionalplan som bidrar til å rydde opp i hvilke områder som er egnet og ikke egnet for vindkraftutbygging – og slik sett gjøre konsesjonsbehandling mer effektiv og forutsigbar.

Nybrottsarbeid

Planen er behandlet i samråd med Olje- og energidepartementet (OED). Sju andre departementer har uttalt seg. Miljøverndepartementet kaller fylkesdelplanen et nybrottsarbeide. Den skal inngå i beslutningsgrunnlaget for NVEs konsesjonsbehandling av enkeltprosjekter i Rogaland.

Heller ikke avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) vil uttale seg om godkjenningsbrevet Aftenbladet sitter på, så lenge han ikke kjenner innholdet.

Men Flatby bekrefter at en ferdigstemplet fylkesdelplan vil bli lagt til grunn i den samordnede konsesjonsbehandlingen av 10 vindkraftverk i Jæren/Dalane-området som nå pågår.

Usikre konflikter

Miljøverndepartementet støtter i hovedsak vurderingene i det 170 sider tykke plandokumentet. Men stiller spørsmål ved bedømmelsen av konfliktnivået i enkelte analyseområder. En nærmere vurdering av kvaliteten på datagrunnlaget som er benyttet i de enkelte områdene blir også etterlyst.

– Dette må følges opp i enkeltsaker og ved revisjon av planen, heter det i godkjenningsutkastet.

Ifølge det kommende godkjenningsbrevet bør det legges til rette for konsentrerte utbygginger i tilnytning til fylkesdelplanen ja- og kanskje-områder. Prosjekter i kanskje-soner vil kreve grundigere behandlinger enn i ja-sonene. Avklaringer bør skje i nær dialog med berørte kommuner. Så langt det er mulig må konflikter med miljøverdier, særlig knyttet til biologisk mangfold, unngås.

Store Jolifjellet i Gjesdal og Kvesfjellet i Bjerkreim og Gjesdal trekkes fram som eksempler.

Ni ja-områder

Fylkesdelplanen viser til ni såkalte ja-områder med et totalareal på størrelse med Time kommune og et 20-talls mindre kanskje-områder.

Her er ja-sonene:

• Titania-området i Sokndal og Lund.
• Spjodevatn-området i Eigersund/Sokndal.
• Gyadalen sør i Eigersund.
• Øvre Ognedal i Bjerkreim.
• Indre låghei i Bjerkreiom/Gjesdal.
• Seldalsheia i Sandnes.
• Haugaland næringspark i Tysvær.
• Årvikfjellet i Tysvær.
• Døldarheia i Vindafjord.

Miljøverndepartementet mener at utbyggings-søknader i «områder som vurderes å ha et akseptabelt konfliktpotensiale har et godt utgangspunkt for å bli imøtekommet». Mens søknader som «ut fra foreliggende kunnskaper og regionale prioriteringer er vurdert å være spesielt konfliktfylte, normalt ikke imøtekommes».

16 ja-planer

Til nå er det fremmet 16 vindkraftplaner, inklusiv utbygde og konsesjonsgitte prosjekter, innenfor de ni ja-områdene fylkesdelplanen har utpekt. Planene representerer en produksjonskapasitet på 2,1 TWh.

I tillegg har NVE mottatt seks søknader og meldinger i kanskje-områder. Disse omfatter cirka 0,6 TWh.

Blant ja-prosjektene som nå blir konsesjonsbehandlet er Steinsland og Eikeland (Dalane Vind AS) i Bjerkreim, Helleheia (Norsk Vind Energi AS) og Tellenes (Norsk Hydro Produksjon AS), begge i Titania-området.

Lyses store Ulvarudla-plan i Gjesdal, Time og Bjerkreim og Brusali er fortsatt i hovedsak et nei-prosjekt.