Skretting halverte CO2-utsleppa

Ei rekkje norske verksemder kjøper i dag straum med opphavsgaranti for å få eit betre CO₂-fotavtrykk.

- Ved å bruka fornybar straum framstår bedriftene betre og tiltrekkjer seg nye tilsette, investorar, og kundar, seier marknadsdirektør John Ravlo i Ecohz AS, som driv med kjøp og sal av opphavsgarantiar. Det å velja fornybart påverkar omdømme, konkurransekraft og verdiar, meiner Ravlo.

Utan opphavsgarantiar er nemleg straumen som blir levert til norske kundar like "skitten" som den europeiske energimiksen. Det vil at kolkraft utgjer 50 prosent, kjernekraft 27 prosent, medan fornybardelen er nede i 23 prosent.

Skretting går på grønt

I fjor gjekk fiskefôrprodusenten Skretting over til berre å bruka straum frå fornybare kjelder på fabrikkane sine. Det resulterte i halverte CO₂-utslepp på klimarekneskapen for 2011.

- Me ønskjer på forsiktig vis å bidra til det verda treng meir av: Fornybar energi. Det trengst økonomiske insentiv for å gjera fornybar energi meir konkurransedyktig i forhold til den billege fossile energien, seier driftsdirektør Erlend Sødal i Skretting.

- Berekraft har me drive på med i 30 år, gjennom å utvikla løysingar for korleis utnytta havet utan å utarma det. Det nye er at me utvidar tankegangen til også å gjelda korleis me framstiller fôret, legg han til.

Stavanger kommune har kjøpt opphavsgarantiar i fem år.

- Me ønskjer å vera ein pådrivar for fornybar energi. Me vil gå føre og ta kostnadene som dette betyr, seier miljøvernsjef Olav Stav.

Privatpersonar pressar på

Salet av opphavsgarantiar her i landet tilsvarte i 22 TWh (milliardar kilowattimar) i 2010, av ein total fornybarproduksjon på 119 TWh. Brorparten av garantiane gjekk likevel ut av landet: Tilsvarande 60 prosent av fornybarproduksjonen vår.

Miljørådgjevar Ingvald Erga i Grønn Hverdag seier mange nordmenn trur straumen dei kjøper er fornybar.

- Men det er den dessverre ikkje, sidan fornybardelen for det meste blir selt til utlandet. Dersom alle i Norge hadde sagt at me ikkje finn oss i dette og hadde kjøpt opphavsgarantiar, ville det ha stimulert til bygging av fleire vindmøller, solkraft i ulike former, vasskraft og biogassanlegg, seier han.

- Forbrukaren er med og stimulerer til investeringar i den typen kraft dei ønskjer meir av, legg Ravlo til. Han seier mange forbrukarar lengre sør i Europa er opptekne av å pressa produsentane i fornybar retning.

- WWF tilrår straumkundar å kjøpa straum med opphavsgarantiar spesielt frå nye kraftverk. På kontinentet har dei miljømerking også på straum, tilsvarande vår Svane-merking, og visse deler av straumen må komma frå nye utbyggingar, seier han.

- Lyse tar feil

Grønn Hverdag hjelper bedrifter som vil bli miljøfyrtårn. At CO₂-utsleppet frå straum blir så stort, kjem som ei overrasking på mange.

Konserndirektør for energi i Lyse, Ole Gabrielsen meiner krafta me nordmenn betaler for er meir eller mindre heilt rein, sjølv utan opphavsgarantiar. Han forklarer dette med at kraftsalet er delt inn i to ulike system der salet av opphavsgarantiar skjer på ein virtuell marknad som er heilt skilt frå den fysiske produksjonen.

- Lyse tar feil. Utan kjøp av opphavsgarantiar er krafta skitten. 50 prosent av straumen vår kjem frå fossile kjelder med høgt CO₂-utslepp, seier Erga.

Følg oss på Twitter.com/AenergiNO