Det var bra med vind, seilene var perfekt trimmet og spinnakeren sto fint. Men den smekre regattabåten sto helt stille i over en time. Fordi den befant seg i et sund og hadde tidevannsstrømmen mot seg.
Are Børgesen hadde det taktiske ansvaret om bord. Han skjønte fort at de bare måtte gi opp alt håp om å vinne Ryfylke-regattaen. Ergrelsen gikk over i tankebaner rundt hvor sterke krefter det er i havet. Etter flere netter med dårlig søvn, var ideen klar:
– Vi kan fange energien fra tidevannsstrømmene ved å snu seilbåten på hodet: tidevannsseil.
Slik fikk Are Børgesen i Haugesund ideen til Tidal Sails. Ifølge ham selv den enkleste og billigste måten å ta energi ut av havet på. Prosessen er helt usynlig og gir ingen lyd. Så langt er den største utfordringen å få teknologien til å virke. Etter et halvt års uttesting av en prototyp i Skjoldastraumen, har ikke tidevannsseilene produsert en eneste kilowattime.
Nye tester i april
– Det har heller ikke vært hensikten. Hittil har målet vært å bli våte på hendene, det vil si lære tidevanns-energien bedre å kjenne gjennom eksperimenter, sier doktor i energiteknologi fra UiS, Jan Erik Hanssen. Han er nestleder i Tidal Sails og driver til daglig som uavhengig energiekspert i Brussel etter å ha jobbet fire år i Europakommisjonen med utvelgelse og ledelse av store energiprosjekter.
Nå har Børgesen tatt prototypen i tørrdokk på verkstedet Høgskolen Stord Haugesund, for å løse problemene. Det handler mest om hvorledes seilene, som fanger opp tidevannsenergien, skal festes og slippes.
I april er det klart for nye tester. Da er den 44-årige gründeren og oppfinneren helt sikker på at alt virker.
– Vi holder fortsatt tidsskjemaet. Målet er å ha det første kommersielle fullskala tidevannskraftverket i produksjon i 2011, sier Børgesen som i tillegg til Skjoldastraumen også skal teste patentet i Lokksundet øst for Tysnes i Hardanger. På grunn av samspillet mellom Hardangerfjorden og avstikkeren Bjørnefjorden er det dobbelt så mange tidevannsskifter her som ellers, åtte mot fire.
– Det betyr at vi vinner to års erfaring etter ett år med forsøk, sier Børgesen som til daglig er flykaptein i Widerøe. En bakgrunn han kan bruke i Tidal Sails.
– Vind og vann oppfører seg nokså likt. Fra før vet vi at en tradisjonell rund fallskjerm holder på luften mye kortere og faller rett ned, mens de firkantede fallskjermene gir løft og utnytter luftstrømmene mye bedre. Derfor kopierer vi dem i våre tidevannsseil, forklarer piloten som har alliert seg med en rekke vitenskapsfolk, potensielle leverandørbedrifter og flygerkolleger. Den siste gruppen står for mye av kreativiteten og innspill mens vitenskapsfolkene tester dette ut.
Strøm til 15.000
Prinsippet er enkelt: Når tidevannet kommer, tar det seilene med seg langs vaierne på skrå over til den andre siden av sundet. På ferden under havoverflaten får seilene hjul til å rotere. Fra hjulene videreføres bevegelsesenergien til en generator hvor strømmen produseres.
Omtrent som en skiheis hvor setene er seil og hjulene i hver ende av trekket ikke bruker strøm, men lager. Når seilene når den ene siden, er det bare å vente et par timer til tidevannsstrømmen snur og tar dem med tilbake igjen.
Et fullt utbygd Tidal Sails-anlegg kan godt komme til å bli bygd i Norge selv om potensialet i Storbritannia er mye større. På et gunstig sted kan det da gi rundt 0,3 TWh, nok strøm til 15.000 husstander - eller et halvt Alta-kraftverk.
– Tidevannsstrømmen snur hver sjette time. Det betyr at vi kan produsere strøm i 4-5 timer av denne tiden, noe som gir tidevannsseilene er virkningsgrad på 67 prosent som er svært høyt for ny fornybar energi. Dermed får tidevannsstrøm en regularitet som bare overgås av vannkraft fra magasiner og energi fra jordvarme, sier Børgesen som legger til at Tidal Sails i produksjon vil klare seg godt med støtteordninger på dagens nivå, i motsetning til de andre formene for ny fornybar energi.
– Med et tilskudd på rundt 10 øre per kilowattime, vil vi gå med overskudd når markedsprisen på strøm er over 30 øre, sier Børgesen.
Kommentarer