• FOTO: Thor Nielsen

Vind i propellene for NTNU-studenter

Ane Christophersen fra Tananger er én av fem Petter-Smart-studenter fra NTNU som kan revolusjonere havvind- mølleindustrien med sin framtidsbåt. Nå gjenstår bare finansieringen.

Hvordan frakte en 160 meter lang og 6000 tonn tung vindturbin fra verftet og ut til vindkraftparkene?

Svaret er et ufo-lignende fartøy med ubåtegenskaper, som heter Windflip og er designet av fem NTNU-studenter.

Nå jakter Ane Christophersen, opprinnelig fra Tananger og hennes medstudentene på penger, partnere og premie hos «Skaperen».

Jakter penger

- Vi trenger en million kroner til en pilot som vi kan teste ut, sier Ane Christophersen.

Skipet skal frakte vindturbinene liggende og går tre ganger fortere enn andre fraktfartøy. Windflip kan også frakte to turbiner samtidig. Arbeidsgruppen har definert markedspotensialet til 6,1 milliarder kroner for tre skip på verdensbasis.

Oppfinnerne har allerede hatt møter med Hywind, som allerede er i gang med en flytende testturbin i havet utenfor Karmøy, og selskapet er svært interessert.

- Full versjon av det avanserte transportfartøyet vil koste om lag én milliard kroner per skip, sier Christophersen.


Potensialet

Vindkraft er den fornybare energikilden som har hatt høyest vekst i produksjonen i Europa de siste årene.

Vindkraftanlegg til havs er fortsatt på utviklingsstadiet og ligger trolig 10-20 år fram i tid. Men få nasjoner har mer velegnet kystlinje og større havvindpotensial enn Norge. Hywind, som eies av StatoilHydro, og Lyse har kommet lengt i utviklingen av havvindkraft.

Og nå serverer trondheimsstudentene løsningen på det som hittil har vært flaksehalsen, nemlig hensiktsmessig transport ut i havet.

Se animasjonen på wwww.windflip.com

Ane Christophersen og fire medstudenter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har allerede gått til topps i en amerikansk konkurranse med designet sitt.

Nå har de også nådd semifinalen i fjernsynsserien «Skaperen» på TV2 med spesialskipet «Windflip».


Mangler penger

I forrige uke fikk de skryt av energiminister Terje Riis-Johansen (Sp), men han hadde ingen penger eller partnerskap å tilby, verken til piloten eller fullskalaversjonen.

Dermed sitter Windflip-gjengen i samme pengeknipe som Met-senteret på Karmøy:
Senteret for marin energiteknologi ser ut bli kvalt i fødselen av at staten sier nei til å bidra finansielt med 30 millioner kroner. Lyse og Fred. Olsen har trukket seg, og StatoilHydro/Hywind går videre alene.

Det betyr at Hywind tar arbeidet med å legge strømkabelen for havenergi alene, og andre aktører mister muligheten til å koble seg til kabelen.

Kritikk

- Det er ikke rimelig at private aktører skal fullfinansiere noe som er så viktig for Norge, sier Tore Gulli i Fred. Olsen som nå vurderer å ta prosjektet sitt til Storbritannia.

- Det er en avgrunn mellom intensjonene i klimaforliket og realpolitikken, sier Gulli.

Han synes det er underlig at regjeringen har 6 milliarder ekstra til CO2-rensetesting på Mongstad men de har ikke 30 millioner kroner til marin, fornybar energiutvikling.

Siden høsten 2006 har det vært arbeidet for etablering av et såkalt METSenter, et nasjonalt kompetansesenter for utvikling av ny marin energi, i Karmøy. Initiativet ble tatt da det ble klart at både StatoilHydro, Fred. Olsen og Lyse søkte om konsesjon for testkonseptene Hywind, Fobox og Sway.




Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

FOTO: NTNU

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi